Inkludering i en samisk-norsk kontekst Av Mirjam Harkestad Olsen, Seniorrådgiver Statped nord
Identitetsdannelse Relasjon mellom msk Det sosiale selvet Roller - delidentiteter Ætt, kjønn, fødested Ætt, kjønn, fødested Yrke Etnisk gruppe Religion Livsstil Språk mv Yrke Etnisk gruppe Religion Livsstil Språk mv Etnisk identitet: Felles opphavsmyter (Hylland Eriksen -97)
Mål for barnehagen Regjeringens mål for framtidens barnehage Regjeringen fastholder sitt overordnede mål om å sikre høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager for å bidra til at alle barn får en god start i livet. Prisen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å ha barn i barnehage. Hensynet til barnets beste skal tillegges vekt. Regjeringen mener at tidlig innsats og tilpasning av tilbudet til hvert enkelt barns behov, skal stå sentralt i barnehagen. Gjennom meldingen gir regjeringen en tydelig retning for framtidens barnehagepolitikk, både når det gjelder kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og styringen av sektoren. Mangfoldsperspektivet, det å inkludere og verdsette kulturelle variasjoner, står sentralt for å videreutvikle barnehagens rolle som arena for forebygging, inkludering og sosial utjevning. Barnehageloven 2 «ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.» 8 kommunen «har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.» Kilde: Meld. St. 24 (2012 2013) Framtidas barnehage
Hvilke diskurser fremmes?(sætveit, 2012) Rammeplan for barnehagen: Urfolk språk og kultur Dobbel kulturtilhørighet Temahefte for samisk språk og kultur (Juuso og Eira 2006): «Turistsamen» (Viken, 2002) Reinsdyr, uteliv, vidda, kofte «I barnehager som har samiske barn utenfor de samiske distriktene, har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens personell her kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold.» Kunnskapsdepartementet 2011:24. «sette en trang grense for hva som defineres som samisk eller ikke samisk» (Sætveit, 2012, i Rønbeck (red.) «Inspirert av Foucault») Bildekilde: rasisme.wordpress.com
Inkludering: UNESCOs beskrivelse Inclusive education is based on the right of all learners to a quality education that meets basic learning needs and enriches lives. Focusing particularly on vulnerable and marginalized groups, it seeks to develop the full potential of every individual. The ultimate goal of inclusive quality education is to end all forms of discrimination and foster social cohesion. (UNESCO, u.å.)
Overordnede skoleprinsipper Faglig, sosialt, kulturelt Mer enn tilstedeværelse Inkludering Positiv diskriminering Likeverd er ikke likhet Likeverd Til evner og forutsetninger Kunnskap, potensial, læringsstil Tilpasning Grunnloven 110a: «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.» Olsen og Skogen, 2014
Kilde: Olsen, 2016 Fire inkluderingsdimensjoner
Om inkludering Flernivåperspektiv (Mitchell, 2014) Visjon Plassering Tilpasning Støtte Ressurser Ledelse Inkluderende opplæring V P 5T S R L Systemisk ansvar (Booth og Ainscow, 2001) Skape en inkluderende skolekultur Utvikle inkluderende strategier Utvikle en inkluderende praksis Kilde inkl.figuren: www.prosjekt.hihm.no
Søyler for inkludering Universell utforming Psykososialt miljø Tilpasset opplæring Kilde: Olsen, 2015. Bildekilder: bandageer.info/sodahead.com/uwosh.edu
TPO - Lovgrunnlaget Politisk konstruert begrep innhold? Tilpasset opplæring Opplæringsloven 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring ha realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for evaluering i spesialundervisningen Kilde: Mld. St. 18 (2010-2011) side 68
Tilpasset opplæring Håstein/Werner 2003 Tilpasset opplæring skal være opplæring på det enkelte barns premisser både hva angår å lære fag å utvikle seg som menneske å delta i et fellesskap St.meld. nr. 30, 2003-2004 - Kultur for læring: Retten til tilpasset opplæring ivaretas innenfor opplæringens ordinære rammer eller i form av spesialundervisning
Samordning av begrepene Spesialundervisning Opplæringsloven 5-1. Handlingsrom i definisjonene (Mld. St. 18) Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.
TPO og spesialundervisning Bacmann/Haug 2006: Kategoriell forståelse diagnostisering spesielle individrettede tiltak organisatorisk differensiering Segregering Fasting m.fl -11 Skoleskapte vansker Relasjonell forståelse spesielle behov konsekvens av ulike sosiale konstruksjoner pedagogisk differensiering innen fellesskapet hvordan endre bhg/skole for å tilpasse til barnet?
Modellprosjektet (Fylling -07): Mer tilpasning, mindre SU Individorienterte aktiviteter Metodeorienterte aktiviteter Organisasjons- og systemorienterte aktiviteter Evaluering: Tiltak for elever i ordinær opplæring Økt fokus på den enkelte også jenter Forholdet SU/TPO ikke omvendt proposjonalt
Forutsetninger for gode resultater Kompetanse Hver elev er unik Vurdering av resultater Ordinær opplæring Kilde: Mld. St. 18 (2010-2011) Behov for spesielle og individuelle tiltak. lite mye dårlig Opplæring av fellesskapet god
Tre arbeidsområder (Skogen, 2008) Bygge på elevens kunnskapsnivå Bygge på elevens læringspotensial Bygge på elevens læringsstil
Flow zone (Csíkszentmihályi, 1990)
TPO i samisk kontekst Forskr. ang kompetanse (60 stp) Tilgjengelige fagpersoner Oppl.lov 9-3 ang læremidler Variasjon, mulighet for alternative valg Språk, særlig lule- og sørsamiske læremidler Oversetninger Oppl.lov 9-3a ang psykososialt miljø Kultursensitivitet Språk 10-elevs-regelen Samarbeid med hjemmet Leksehjelp - språk
Ressursorientert Foreldrene en ressurs Myndiggjøring av foreldrene Grunnleggende tillit Reell innflytelse Grunnholdning: mange ulike måter å være foreldre på Hvor kan du plassere deg selv? problemorientert Oppfatter samarbeidet som vanskelig Foreldrene «ressurssvake» Foreldre lite i stand til å ta hånd om barnet Foreldre mangler kunnskap om majoritetskultur Fokus på manglende norsk Hovedfokus: det foreldrene ikke forstår, ser eller gjør Tilnærming til samarbeid Kilde: Sand, 2008, «Ulikhet og fellesskap»
Noe å tenke på Semiotiske tegn oppfattes ofte ikke av tredjepart kan være ubevisste maktfordeling negative minnebilder Samfunnsmessig gevinst