DET NYE UNIVERSITETET

NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NR. 13, 30. APRIL 2012 2 INFORMASJON 3 NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET 4 LØSNING FOR OBDUKSJON OG DISSEKSJON 5 NY RUNDE MED ORGANISERING 6 ET FELLES BYGG FOR STUDENTER, ANSATTE OG BESØKENDE 8 GODE SØKERTALL 9 FORSKNINGSDAGENE HENTET INSPIRASJON I EDINBURGH 10 UMBS VÅRKONFERANSE 2012 INFORMASJON OM FUSJONSPROSESSEN LEGGES UT SUKSESSIVT PÅ: www.lifesciences.no. www.nvh.no www.umb.no Utgiver: Sekretariatet Redaksjon: Finn-Hugo Markussen (leder), sekretariatet, Birgitte Bye, NVH og Kai Einar Tilley, UMB Grafisk design: Lars Hopland, Åslaug Borgan

INFORMASJON: FINN BERGESEN JR. TREKKER SEG SOM FØLGE AV SYKDOM Som følge av sykdom ser styreleder for fellesstyret, Finn Bergesen jr. seg nødt til å trekke seg fra vervet som styreleder. Det var beskjeden fellesstyret fikk under styremøtet den 24. april 2012. Bergesen jr. er kommet til at han i denne situasjonen ikke kan gjennomføre arbeidet med den energi som er nødvendig for å drive prosessen framover i det tempo som er nødvendig for å overholde de tidsfrister som er satt. Kunnskapsdepartementet er orientert og arbeider med å finne ny styreleder for fellesstyret. Vi kommer tilbake med mer informasjon om saken. Finn Bergesen jr. trekker seg som leder for fellesstyret. Foto: Håkon Sparre. NY PROSJEKTDIREKTØR FOR CAMPUS ÅS Statsbygg har ansatt Erik Antonsen (54) som ny prosjektdirektør for Campus Ås. Han er uteksaminert fra Maskinavdelingen på NTH 1982 med hovedfag innen energiteknikk. Han har lang erfaring fra Norsk Hydro hvor han stort sett i hele sin karriere har arbeidet med planlegging og utbygging av store byggeprosjekter både på land og til havs. Han har således lang erfaring som byggherre i store utbyggingsprosjekter. Den siste jobben var i Qatar hvor han i en årrekke var prosjektleder for kraftverket som var del av Hydros store satsing for å anlegge et av verdens største anlegg for produksjon av aluminium. Antonsen er født og oppvokst i Drøbak. Han bor nå i Ås med kone og to gutter i tenårene. Jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med dette nye prosjektet som er så viktig for lokalsamfunnet i hjemkommunen, sier Erik Antonsen, Statsbyggs nye prosjektdirektør for Campus Ås. Foto: Statsbygg. BIM-PRESENTASJON HOS STATSBYGG 3. MAI 3. mai får brukergruppene en BIM-presentasjon av de nye byggene hos Statsbygg. BIM står for bygnings- informasjonsmodell. Modellen gir brukerne en tredimensjonal presentasjon av byggene, eller for å si det på en annen måte; en reise gjennom byggene nærmest som i et dataspill. KOMMENDE STYREMØTER Tirsdag 19. juni (på UMB) Tirsdag 4. september (på NVH) Tirsdag - onsdag 16. - 17. oktober (sted ikke bestemt) FOR YTTERLIGERE INFORMASJON: Knut Moksnes, sekretariatsleder: knut.moksnes@nvh.no Telefon: 22 59 71 25 Mobil: 901 04 329 Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 dep. 0033 Oslo 2

NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Et enstemmig fellestyre anbefaler at Kunnskapsdepartementet kaller det nye universitetet for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Fellesstyret var også samstemt i at Kunnskapsdepartementet må gi universitetet et nytt navn, og at det ikke er aktuelt å videreføre navnet til dagens UMB i sin nåværende form. Anbefalingen vil bli oversendt Kunnskapsdepartementet med anmodning om en rask avklaring. På møtet 24. april vedtok også fellesstyret at visjonen skal være Kunnskap for livet. Visjonen er kort og slagordspreget og må sees i sammenheng med samfunnsoppdraget som ble vedtatt i 2011. Navn, visjon og samfunnsoppdrag svarer på regjeringens og Stortingets forutsetning om å skape et nytt universitet med et særpreget samfunnsoppdrag. Totaliteten av disse vedtakene viser på en tydelig måte den profilen som det nye universitetet er i ferd med å meisle ut. Dertil kommer navnene på de tre fakultetene og instituttene som vil bli vedtatt senere i år. Når så strategien for det nye universitetet blir vedtatt i oktober 2012, er den faglige plattformen langt på vei klar. Da starter for alvor arbeidet med å befeste det nye universitetets posisjon i det norske og internasjonale utdannings- og forskningslandskapet. Det var overveiende enighet i fellesstyret om at et tematisk navn som NMBU er å foretrekke framfor et geografisk navn som for eksempel Universitetet på Ås. Et tematisk navn kommuniserer den faglige profilen, noe som kan brukes i rekruttering, forskningsfinansiering, samarbeid og oppdrag, og gjøre det lettere å etablere universitetet som merkevare. Fellesstyrets debatt og vedtak tok utgangspunkt i rapporten fra navneutvalget som ble nedsatt 13. mars. Rapporten diskuterer fordeler og ulemper med fire navneforslag. Rapporten kan leses under sak FS-27/12 i saksdokumentene til styremøtet. Fellesstyret hadde ikke merknader til navneutvalgets forslag til engelsk navn. De anbefaler at Kunnskapsdepartementet fastsetter Norwegian University of Life Sciences (NMBU) som det engelske navnet på det nye universitetet. 3

LØSNING FOR OBDUKSJON OG DISSEKSJON Etter et konstruktivt samarbeid med prosjektgruppen Campus Ås og NVH er brukergruppen for obduksjon og disseksjon godt fornøyd med resultatet etter arealjusteringene. I byggeprosjektet har brukergruppene hatt som utgangspunkt at nødvendige arealjusteringer kan gjøres så lenge de ikke går utover de funksjonene som skal foregå i byningene. I månedsskiftet februar-mars måtte byggeprosjektet i gang med en slik prosess. De fleste fagområdene kom fram til akseptable løsninger, men brukerne av obduksjons- og disseksjonsarealene var ikke fornøyde. Arealjusteringene ble omtalt i forrige nyhetsbrev i artikkelen «Går tidsfristen på bekostning av funksjon?». Der uttalte Gjermund Gunnes, som er leder for brukergruppen obduksjon og disseksjon, at forslaget som da forelå, gikk utover funksjonene i morforlogi-delen av bygningsmassen, og at løsningene var svært uhensiktsmessige. NØDVENDIG Å REDUSERE AREALET Prosjektdirektør i Statsbygg, Erik Antonsen, forteller at bearbeidingen av forprosjektet, som pågikk i perioden rundt årsskiftet 2011/2012, medførte en økning av arealet ut over det som Kunnskapsdepartementet hadde fastsatt. Det var derfor nødvendig å redusere arealet. Et forslag til redusert løsning ble først utarbeidet av arkitektene, men det ble tidlig klart at morfologifunksjonen ikke ville ivareta brukernes behov i tilstrekkelig grad. Det ble da umiddelbart iverksatt et samarbeid med brukerne for å bearbeide funksjonen, innenfor den nye arealrammen, sier han, og fortsetter: Prosjektgruppen Campus Ås er svært fornøyd med samarbeidet, samt de kreative innspillene som kom fra brukerorganisasjonene. Etter det avsluttende møtet torsdag 29. mars kunne brukere og prosjektgruppen dermed ta påskeferie med god samvittighet. Prosjektet takker de impliserte brukerne for svært godt samarbeid gjennom en krevende periode med stort tidspress. NVH SLUTTER SEG TIL STATSBYGGS OPPSUMMERING Etter en del innspill frem og tilbake og med god støtte fra NVH sentralt, særlig fra prosjektleder Hans Jørgen Larsen og rektor Yngvild Wasteson, har vi nå kommet frem til et utkast som langt på vei ser ut til å kunne tilfredsstille behovene for morfologifunksjonene i basen, forteller Gjermund Gunnes. Det gjenstår noen behov for justeringer og vi er på et minimum hva gjelder arealer, men vi mener at tegningene som ligger på bordet nå kan danne et brukbart grunnlag for det videre arbeidet i forprosjektet. 4

NY RUNDE MED ORGANISERING Fellesstyret sendte saken om faglig organisering tilbake til rektorene for om mulig å få et forslag som innebærer færre institutter enn de ti i forslagene som ble presentert på fellesstyrets møte 24. april. Innspillet om faglig organisering fra institusjonene foreslo ti institutter ved det nye universitetet. I dag har NVH og UMB tolv institutter til sammen. Institusjonene foreslo at NVH blir ett institutt i det nye universitetet, mens UMBs åtte øker til ni institutter. Årsaken til en økning innen UMBs fagområder kom som en følge av fakultetsinndelingen. Fagområdene ved Institutt for plante og miljøvitenskap (IPM) hører hjemme både innen det miljøvitenskaplige og biovitenskaplige fakultetet. Instituttlederne foreslo derfor en deling av IPM, men fant det mest hensiktsmessig at de to delene fortsetter som hver sine institutter. GODT ARBEID FOR FAGLIG INNDELING Fellesstyret har tidligere signalisert at de forventer er reduksjon i antall institutter. Instituttlederne fikk skryt for å ha kommet med et godt og svært velbegrunnet forslag til faglig organisering av det nye universitetet, men fellesstyret ønsket en ny vurdering, blant annet med tanke på å få ned antall institutter. Utfordringen ligger i første rekke hos UMB som har økt antallet, men oppdraget gikk til begge rektorene. UTFORDRING FOR UMB Vi jobber nå med å planlegge prosessen som skal gjennomføres rundt faglig organisering. Vi hadde møte i koordineringsgruppa onsdag, og tar sikte på å begynne å orientere i organisasjonen om hvordan prosessen skal gjennomføres mandag 30. april. Vi vil orientere om framdriftsplan, hvordan vi skal sikre god involvering og samarbeide med tjenestemannsorganisasjonene, instituttene og fagmiljøene, og så videre. Målet er å gjennomføre prosessen i løpet av mai måned, sier Hans Fredrik Hoen. ARBEIDSFORDELING MELLOM NIVÅER Fellesstyret ba også om at ledelsen ved NVH og UMB sammen med sekretariatet lager en grovskisse over arbeidsfordelingen mellom universitetsstyret, fakultetene og instituttene ved det nye universitetet. Bedre forståelse av arbeidsfordelingen mellom nivåene vil gjøre det lettere å se hvordan forskjellige alternativer til organisering vil fungere. 5

ET FELLES BYGG FOR STUDENTER, ANSATTE OG BESØKENDE Fellesbygget begynner å ta form, og det arbeides med å utvikle et framtidsrettet bibliotek og få på plass nødvendige fasiliteter. Fellesbyggets inngangsparti mot Urbygningen. Illustrasjon: PG Campus Ås. AREALEFFEKTIVE LØSNINGER Planene med fellesbygget ved det nye universitetet begynner å ta form. Bygget blir på 2500 kvadratmeter og skal romme auditorier, gruppe- og kollokvierom, lesesalsplasser, deler av anatomiske samling, veterinærfaglig bibliotek og en stor kantine. Det legges vekt på at bygget, som er plassert mellom Urbygningen og de nye veterinærbyggene, skal fungere som et bindeledd mellom det eksisterende og det nye. Hovedinnkjøringen til universitetet legges forbi fellesbygget, og det legges opp til at besøksinformasjon får en sentral plass. Prorektor ved NVH, Halvor Hektoen, og leder for fellesbyggets brukergruppe, påpeker at planleggingen har vært relativt krevende fordi Fellesbygget for et år siden var tenkt dobbelt så stort, og skulle gi plass til et større bibliotek og flere studentaktiviteter. Det har derfor vært en utfordring å krympe bygget samtidig som funksjonene har kunnet opprettholdes. Arkitektene har imidlertid funnet funksjonelle løsninger som vi mener vil skape god aktivitet i bygget. Ikke alt er på plass enda, og blant annet gjenstår det en del arbeid med å få rom for nok garderober og toaletter til det antall mennesker som bygget skal romme. Det arbeides også videre med å utvikle et funksjonelt bibliotek som har fleksibilitet til å møte utviklingen innen bibliotekdriften, sier han. Fellesbyggets kantine med utsikt i retning Urbygningen. Illustrasjon: PG Campus Ås. 6

UTFLUKT TIL BIBLIOTEKET PÅ HØGSKOLEN I VESTFOLD For å få inspirasjon og ideer til det biblioteket som skal inn i fellesbygget, dro bibliotekansatte på Ås og Adamstua den 20. april på utflukt til biblioteket på Høgskolen i Vestfold. Biblioteket ligger i de nye lokalene på Campus Bakkenteigen utenfor Horten. Vi brukte mye tid på å utveksle erfaringer, og vi fikk mange nyttige råd for vår planlegging. De ansatte ved HiVe har opplevd mange av de samme problemstillingene vi nå har, fra de første tegningene forelå og til det ferdige resultatet, forteller Anne Catrine Munthe som er biblioteksjef på NVH, og fortsetter: Høgskolens bibliotek er på 2400 kvadratmeter, lyst og luftig og går i likhet med vårt planlagte delvis over to etasjer. Det er godt med grupperom, ulike typer av rene lesesalsplasser og plasser for arbeid i mindre grupper. Nesten alt inventar var nyanskaffet og gav et gjennomført inntrykk av hele høgskolen. Prosjekteringen av fellesbygget er altså i rute, og de siste funksjonene er nå i ferd med å bli utformet. Det mest spennende blir utviklingen av et nyskapende bibliotek som kan lose forskere og studenter gjennom de enorme datamengdene som nå skyller inn over mange vitenskapsområder. Biblioteket slik vi kjenner det, her fra Høgskolen i Vestfold. Spørsmålet er hvordan framtidens bibliotek, fellesbyggets bibliotek, blir seende ut. Foto: Anne Cathrine Munthe. 7

GODE SØKERTALL Norges veterinærhøgskole er det studiestedet i Norge med flest søkere per studieplass. UMB har hatt vekst i søkertallene siden 2005, og økningen fra 2011 er på 12 prosent. NVH ER NORGES MEST POPULÆRE HØGSKOLE I år er det 1178 (1005 kvinner) som har søkt på veterinærstudiet og 1508 (1426 kvinner) på dyrepleierstudiet. 558 har veterinærstudiet som 1. prioritet og 504 på dyrepleierstudiet. Det betyr at NVH har nærmere 11 søkere per plass som førstevalg. Jeg ser at søkertallene på NVH holder seg på et stabilt høyt nivå. Vi er i år Norges mest populære høgskole med flest søkere per studieplass, men vi skulle ønske vi hadde flere mannlige søkere grunnet læringsmiljøet, påpeker rektor Yngvild Wasteson. REKTOR HOEN FORNØYD UMBs rektor Hans Fredrik Hoen er godt fornøyd med de foreløpige opptakstallene. Det ser ut til at vi fortsetter å øke i samme takt som foregående år. Vi har flere søknader til praktisk talt alle studier. Det er veldig positivt, sier Hoen. Han understreker at det fortsatt er ledige plasser på fremtidsrettede studier som gir gode arbeidsmuligheter på viktige områder. De høye søkertallene reflekterer at studietilbudet ved UMB er i takt med de interesser og prioriteringer studiesøkende ungdom har, og derfor skal vi fortsette å synliggjøre de viktige og interessante studietilbudene ved UMB i tiden som kommer, avslutter Hans Fredrik Hoen. FAG MED STØRST ØKNING VED UMB Matvitenskap og ernæring (+ 131 prosent) Kjemi og bioteknologi (+100 prosent) Industriell økonomi (+ 65 prosent ) Eiendomsfag (+ 46 prosent) Bachelor geomatikk (+ 43 prosent ) Samfunnsøkonomi (+ 29 prosent) By- og regionalplanlegging (+ 25,5 prosent) ETTERSPURTE UTDANNINGER Prorektor for utdanning, Mari Sundli Tveit mener den positive trenden er en god bekreftelse på at universitetet er en viktig utdanningsaktør. Dette er en bekreftelse på at stadig flere ungdommer ser de mange gode utdanningsmulighetene ved UMB. Jeg synes også at dette er en fin bekreftelse på at vi tilbyr fremtidens mest etterspurte utdanninger, sier prorektor for utdanning Mari Sundli Tveit. DE NASJONALE TALLENE Ved søknadsfristen i 2011 var det registrert rundt 108 600 søkere til høyere utdanning. I år var det registrert 115 764 søkere, en vekst på nesten 6,6 prosent. I 2012 er 59,2 % av søkerne kvinner, mot 59,4 % i 2011. Mer om tallene se: Samordna opptak 8

FORSKNINGSDAGENE HENTET INSPIRASJON I EDINBURGH Kommunikasjonsavdelingen på UMB og NVH var med på Forskningsrådets årlige kick-off 11. 13. april som markerer starten på Forskningsdagene. Begge institusjonene vil også i år være representert på forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo. Fotoutstillingen på St. Andrews Square under Edinburgh International Science Festival 2012. Foto: Eivind Norum. Hvert år arrangerer Forskningsrådet kick-off i forbindelse med Forskningsdagene, som i år arrangeres 19. 30. september. Denne gangen gikk turen til Edinburgh og byens International Science Festival, som er Europas eldste forskningsfestival. Siden oppstarten i 1989 har den rukket å bli en av Europas største forskningsfestivaler. Festivalen varer i to uker og har mellom 70.000 80.000 besøkende. Edinburgh har satset på festivaler for å profilere byen. I august er det kultur og i april vitenskap. Disse to festivalene kan sees i sammenheng. Den første dagen var det møte med Simon Gage, som er direktør, og Fiona Louge, som er programansvarlig for festivalen. Tema for Forskningsdagene 2012 er samfunn. Forskningsrådet hadde derfor tatt med seg professor i sosialantropologi, Tian Sørhaug, fra UiO for å snakke om tilnærminger og tolkninger av begrepet. Etter forelesningen gikk de 77 deltakerne rundt på National Museum of Scotland og så på de interaktive aktivitene. Senere på dagen fikk gruppen en omvisning på City Art Centre som var gjort om til seks etasjer med interaktive arrangementer, workshops og show med vitenskapelige tema. Fredagen begynte med et innslag fra festivalen ved en biolog som sang ut sin vitenskap, og som opptrer på puber rundt omkring i Skottland. Kick-off ble avsluttet med et stort BBC-produsert vitenshow «Bang goes the Theory Live» i Usher Hall. På City Art Centre fikk de 77 deltakerne fra Norge en introduksjon i hvordan formidle vitenskap på en enkel og morsom måte. Foto: Eivind Norum. 9

UMBS VÅRKONFERANSE 2012 Bioøkonomi 2012 - verdiskaping krever nye ideer Bioøkonomi omfatter bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat-, helse- og fiberprodukter, industrielle produkter og energi. Målet med all bioøkonomi er at verdikjedene skal bli komplette kretsløp. Hva er bioøkonomi, og kan bioøkonomien redde verden? Hva kan norsk forskning gjøre for å bli bedre i denne nye økonomien? Hva kan næringsaktører gjøre? Hva gjør UMB? På konferansen vil noen av våre fremste forskere og inviterte gjester bidra til å belyse disse temaene. I pausene vil det være mulig å besøke Innovasjonstorget. Her kan private virksomheter vinne en dag med et innovasjonsteam fra UMB. Forskere kan få mulighet til idésparring og veiledning rundt kommersialisering. Det er ingen påmeldingsavgift, men alle som ønsker å delta må være forhåndspåmeldt. Program Registrer din påmelding her DEFINISJON AV BIOØKONOMI EU definerer bioøkonomien som bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat-, helse- og fiberprodukter, industrielle prosesser og produkter og energi. Fornybar biomasse inkluderer alt biologisk materiale (marin, landbruks-, skog- og dyrebasert) som produkt i seg selv og som råvare til ulike anvendelser. Visjonen er bærekraftig og komplett kretsløpstankegang og totalutnyttelse av råvarer og restråstoff. Les mer om bioøkonomi i artikkel på Forskningsrådets nettsider. 10