DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland



Like dokumenter
Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Vannkilden som hygienisk barriere

vannverk under en krise (NBVK)

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Drikkevannsforskriften etter

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Hva betyr ny drikkevannsforskrift for vannverkseier? Anna Walde Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune

Driftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Godkjenning kommunale vannverk

KILDESIKRING I PRAKSIS

Parasitter i drikkevannet

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

DIHVA Konferanse 21. november 2018

Drikkevannsforskriften

Ny drikkevannsforskrift

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS ÅR BAKGRUNN

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

DIHVA Konferanse 15. og 16.mars 2016

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Nødvann. Bla bla bla

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Sikkerhet og beredskap i sammenheng - hva kan forebygges og hva må man ha beredskap for? Kjetil Furuberg, Bodø

Nødvann-samarbeid Vil vi få bruk for nødvannsforsyning utover ved større ledningsbrudd?

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

God desinfeksjonspraksis

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Hygieniske utfordringer ved felles drift av vann og avløpsanlegg.

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED VANNFORSYNINGSSYSTEM

KRAVPUNKT 1: INTERNKONTROLL OG ANSVAR FOR VANN SOM LEVERES

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

Drikkevannsforskriften. Myndighetenes forventinger til nødvann i sammenheng med reservevann og krisevann.

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

FylkesROS Hordaland 2009 Arbeidsgruppe Drikkevassforsyning. Anna Walde Seniorinspektør Mattilsynet, DK Bergen og omland

Sikkerhet i driftskontrollsystemer. Mattilsynets spørreundersøkelse i desember 2014

Drikkevannsforskriften ledningsnett og ROS-analyse

Sørum kommune har noen innspill til høringsutkastet:

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Drikkevann om bord i skip

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen

Drikkevannsforskriften, farekartlegging og ROS-analyser

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Anlegg Type anlegg: Grunnvannsanlegg Revidert: INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING...

Ny drikkevannsforskrift

Drikkevannsforskriften

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

Drikkevannsforskriften, farekartlegging og ROS-analyser

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

BEREDSKAPSPLAN FIMLAND VASSLAG

Workshop om vannbehandling: Myndighetenes forventninger til vannverkseierne

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Ny drikkevassforskrift

Asker og Bærum Vannverk IKS

ROS og beredskap erfaringer og eksempler

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet

Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Transkript:

Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende.

DVF 5 Ansvar for vann som leveres og internkontroll Vannverkseier skal påse at det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av denne forskriften. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art og omfang. Vannverkseier skal kartlegge mulige farer forbundet med drikkevannets helsemessige trygghet og ha styring med punkter og prosesser som er kritiske.

DVF 11. Leveringssikkerhet og beredskap Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig.

Galway, Irland mars 2007 - Cryptosporidiumutbrudd Ca 100 000 innbyggere i Galway, flere vannverk Minst 242 syke Stikkord: Flomregn Forurenset råvann Utilstrekkelig vannbehandling Filtrering og klorering Koagulering/filtrering (felling)

Nokia, Finland november 2007 bakterier, virus og parasitter 28 000 personer i Nokia er koplet til VA-systemet 2500 syke: Campylobacter, Norovirus, Giardia intestinalis, Salmonella enteritidis, rotavirus og Cl. difficile I et avløpsrenseanlegget ble renset avløpsvann trykket inn på ledningsnettet for drikkevann Systemene for renset avløpsvann og drikkevann var sammenkoblet med en avstengningsventil mellom systemene Hendelsen skyldtes den menneskelige faktoren

Østersund, Sverige, nov 2010 - Cryptosporidium Minnesgjärde vattenverk forsyner ca 50 000 personer Ca 12 000 personer meldt om sykdom Råvannskilde Storsjön Inntak 40 m, 350 m fra land Avløpsutslipp ca 3 km nedstrøms Behandling Alkalisering, ozonering, filtrering og klordesinfisering

Nya rekommendationer för Cryptosporidium och Giardia, 2011-02-15 Livsmedelsverket, Smittskyddsinstitutet och Svenskt Vatten har gemensamt tagit fram nya rekommendationer för Cryptosporidium och Giardia. Huvudbudskapet i dessa är "Känn ditt råvatten och känn ditt vattenverk!"

Grunnvann fra øy i Hittersjøen, Trøndelag 2007 Campylobacterutbrudd (Fhi, Truls Krogh) 2000 syke Stikkord Fugl Dårlig sikret brønntopp

Risiko- og sårbarhetsanalysene må omfatte hele vannforsyningssystemet Vannkilde og nedbørfelt Inntaksledning Vannbehandlingsposessene Overføringsledninger Ledningsnettet Høydebasseng Trykkøkningsstasjoner Med mer

Forurensingsfarer i nedbørfeltet Bosetning Industri Trafikk Jordbruk Skogbruk Fyllinger/deponier Fiske Turisme Rekreasjon/friluftsliv/ stevner o.l. Forsvarsaktiviteter Masseuttak Dyre og fugleliv

Minimum 2 hygieniske barrierer multiple barrierer

Hygieniske barrierer i vannbehandlingen - internkontroll Dagens krav - Dokumentasjon på tilstrekkelig kapasitet (og reserve) - Kontinuerlig overvåking av egnede parametere - Alarm - Regelmessig kontroll/kalibrering - Batteriback-up/UPS/nødstrøm Utvikling - Varighetskurver - Grenseverdier (hva er godt nok?)

Kontroll med hygieniske barrierer

Hygieniske barrierer - internkontroll Eks. Membranfiltrering - Prøvetaking etter membranfiltrering, før desinfeksjon - Prøvetaking fra hvert rør - Valg av kontrollparameter - Mikrobiologiske, UV-transmisjon, fargetall, turbiditet, partikkeltelling Eks. Koagulering/filtrering - Måling av turbiditet ut fra hvert filter - Varighetskurver, jobbes med i f.eks Bergen - Norsk Vann prosjekt: "Veileder i drift og optimalisering av koagulerings-/filtreringsanlegg for drikkevann"

Hygieniske barrierer Norsk vann 1. Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann rapport 147/2006 2. Optimal desinfeksjonspraksis II Norsk Vann rapport 169/2009 3. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis - Norsk Vann rapport 170/2009 Beregningsmodell i excel for ODP 170 (161,00 kb) Skotsk modell for risikoanalyse

Er klimaendringer og sårbarhet i vannforsyningen vurdert? Hyppigere flom, tørke, skred, kulde Flom Dårlig mikrobiologisk kvalitet Endret vannkvalitet i vannkilder pga erosjon (turbiditet, næringssalter med mer) Oversvømmelse av inntaksanlegg (og ledningsnett) Risiko for korte oppholdstider i grunnvannsfasen og/eller redusert umettet sone ved infiltrasjon (mikrobiologisk risiko)

Klimaendringer og sårbarhet forts. Økt temperatur Oppblomstring av (toksinproduserende-)alger Oksygenmangel Grunnvann økende Fe og Mn innhold Forhøyet ammoniuminnhold Lukt/-smak-problemer Tordenvær med svikt i strømforsyningen Midlertidig strømutfall og/eller ødelegge elektroniske komponenter Råvannspumpestans (utjevningsbasseng)

Risikoreduserende tiltak Lede kloakken ut av nedbørfeltet Sikre veier mot utforkjøring, nedsette fartsgrense Sikring av tanker (avløp og olje) Oppsamlingstanker Nivåmålere med alarmer System for tømming Logging Overvåking av råvannskvalitet, tilførselsbekker

Risikoreduserende tiltak forts. Optimalisering av vanninntaket Under sprangsjiktet 2 vanninntak Alternerende vanninntak Fysisk utforming/robusthet i vanninntaket

Risikoreduserende tiltak forts. Flere vannkilder Alternativ hovedkilde Overføring av vann fra annet vannverk Reservevannkilde (m/vba, desinfeksjon) Vannforsyning fra annen kommune = reservevannforsyning Krisekilde Nødvannforsyning Sikring mot strømsvikt Spenningsvern/ Nødstrøm til pumper

Utarbeidelse av beredskapsplaner Fastlegge ønsket sikkerhetsnivå (Kost- /effektanalyser) Rangere uønskede hendelser (risikomatrise) Terroranslag hører også med Vurdere forebyggende tiltak og beredskapstiltak

ROS-analyse forts. Begrunnet utvalg av hendelser som beredskapen skal være dimensjonert for (dimensjonerende hendelser) Utarbeide scenarier som beskriver et mest mulig realistisk forløp Utarbeide konkrete aksjonsplaner Beredskapen må øves!

Internkontroll og beredskap God skriftlighet Klar ansvarsplassering Logg Rutiner for avvik og korrigerende tiltak Årlig revisjon (revisjonsplaner) LEVENDE DOKUMENT!