Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver (fire av seks skal besvares), mens i del 2 skal du velge én langsvarsoppgave. De to delene tillegges i utgangspunktet lik vekt, men ved tvil vil langsvarsoppgaven veie tyngst. Hjelpemidler: Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven. Tilgjengelig fra http://www.lovdata.no Utdanningsdirektoratet: Utdrag av Læreplanverket for kunnskapsløftet: Generell del og Læringsplakaten. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/lareplaner/ Timer: 6 Det vises også til de generelle, kvalitative karakterbeskrivelsene: http://www.uhr.no/documents/karaktersystemet_generelle_kvalitative_beskrivelser.pdf DEL 1 Kortsvarsoppgaver Velg fire av disse oppgavene og besvar med maks én håndskreven side per oppgave 1. Forklar begrepet prestasjonsmotivasjon, og beskriv kort hvordan læreren kan bidra til elevenes utvikling av mestringsmotiv. Her ønskes en beskrivelse av begrepet prestasjonsmotivasjon, som handler om «en trang vi har til å utføre noe som er bra i forhold til en eller annen kvalitetsstandard», eller en «spontan opptatthet av å gjøre ting bedre». Studentene bør trekke frem Atkinsons prestasjonsmotivasjonsmodell, samt beskrive viktige aspekter og konsekvenser av denne teorien. Studenter som presiserer at McClellands forskning var utgangspunkt for begrepet prestasjonsmotivasjon, skal få uttelling for det.
Videre bør besvarelsene inneholde korte praktiske beskrivelser av hvordan læreren med utgangspunkt i prestasjonsmotivasjon kan få elever til å bli motivert til å ville mestre. Besvarelsen bør også inneholde noe om hvorfor mestringsmotiv er viktig i skolesammenheng. Studenter som trekker frem sammenhengen mellom prestasjonsmotivasjon og forventninger om å lykkes (Bandura), samt attribusjonsteori, skal honoreres for dette. Aktuelt pensum: Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Manger, T. (2013). Motivasjon og læring. I S. Lillejord, T. Manger, & T. Nordahl (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (2. utg., s. 133-166). Bergen: Fagbokforlaget. 2 Gjør rede for hva LK06 mener med grunnleggende ferdigheter, og forklar den teoretiske begrunnelsen for å arbeide med disse i skolen. Her ønskes det at studenten redegjør for hva som menes med at disse ferdighetene er grunnleggende, og beskriver hvordan de er gjeldende i alle fag og på alle trinn i grunnskolen. Besvarelsen bør få frem at dette er ferdigheter som er viktig for læring både i skolen og senere i livet. En teoretisk begrunnelse for de grunnleggende ferdighetene tar utgangspunkt i Vygotsky sin vektlegging av språket som medierende verktøy, og peker på utviklingen av diskurs og literacy. Aktuell pensumlitteratur: Traavik, H., Hallås, O., & Ørvig, A. (red.). (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. 3 Forklar kort hva attribusjonsteori innebærer. Beskriv ut fra attribusjonsteori hvordan et godt resultat kan påvirke forventninger om mestring.
Her ønskes det først en faglig redegjørelse for begrepet attribusjonsteori. Studenten bør også beskrive Weiners dimensjoner, hvor han deler inn årsaksforklaringene i indre/ytre forhold, samt ukontrollerbare/kontrollerbare. Indre og ytre er igjen delt inn i stabile og ustabile forhold. Det er også viktig å få frem at det antas at det er et indre behov at mennesker vil forklare hendelser i tilværelsen. Studentene kan også komme inn på hvordan selvoppfatningen har konsekvenser for attribusjonen, samt at det er forskjell mellom gutter og jenter. I besvarelsen kan man også trekke inn hvilke attribusjonsmønster som er mest hensiktsmessige, og at attribusjon til evner kan være skadelig og føre til lært hjelpesløshet Kandidaten må forklare hvordan gode resultater fører til større tro på at vi kommer til å mestre lignende situasjoner, og at mestringsforventninger er viktig for innsats og motivasjon, i tråd med Banduras teori. Aktuelt pensum: Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Manger, T. (2013). Motivasjon og læring. I S. Lillejord, T. Manger, & T. Nordahl (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (2. utg., s. 133-166). Bergen: Fagbokforlaget. 4 Forklar begrepene assimilasjon og akkomodasjon. Gi et eksempel på hvordan du som lærer kan ta hensyn til dette i undervisningen. Her ønskes en forklaring av Piagets begreper assimilasjon og akkomodasjon. Studentene bør trekke frem at dette er iboende ønsker hos individene, og at vi søker likevekt. Dette kan med fordel knyttes til Piagets biologiske utgangspunkt om å mestre omgivelsene rundt oss. En lærer som tar hensyn til dette i undervisningen, legger til rette for at elevene er aktive og at de hele tiden får utfordret sin forståelse for å komme videre i læringsprosessen. Læreren må tilrettelegge for at elevene kan konstruere sin egen kunnskap. Hvis elevene ikke blir utfordret,
og for eksempel kun jobber med samme vanskegrad på matematikkoppgavene, vil ikke dette føre til akkomodasjon. Studenter som trekker frem at dette krever en indre motivasjon, skal honoreres for dette. Man kan også trekke inn begrepsparet figurativ og operativ kunnskap som forståelsesramme. Aktuelt pensum: Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 5 Forklar begrepet autoritativ klasseledelse og pek på konsekvenser denne typen ledelse kan ha for elevenes læringsmiljø. Her ønskes en beskrivelse av hva som ligger i autoritativ klasseledelse, gjerne i kontrast til den autoritære. Klasseledelse som integrert kompetanse kommer best til uttrykk gjennom den autoritative lærerrollen der læreren både har nødvendig kontroll, samtidig som han eller hun utvikler en god og støttende relasjon til hver enkelt elev. Læreren balanserer her forholdet mellom kontroll, struktur og tydelighet i undervisning og ledelse, og makter å kombinere dette med varme og gode relasjoner til elevene. Det er viktig å få frem at graden av kontroll vil variere ut fra undervisningssituasjonen og elevene, og er noe som må justeres kontinuerlig. En autoritativ type lærer vil kunne være proaktiv, og stiller tydelige krav og forventninger til elevene. Læringsmiljøet vil også bli preget av åpenhet, stor takhøyde og gode relasjoner mellom både lærer-elev og elev-elev. Elevene vil også bli mer motiverte og engasjerte i skolearbeidet med en autoritativ lære Aktuelt pensum: Drugli, M og Nordahl, T.(2010). Læreren og eleven. I S. Lillejord, T. Manger & T. Nordahl, Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: 2. Lærerprofesjonalitet (s. 137-167). Bergen: Fagbokforlaget.
Nordahl, T. (2010). Klasseledelse og relasjonen mellom lærer og elev. I T. Nordahl, Eleven som aktør: fokus på elevens læring og handlinger i skolen (2. utg., kap.6). Oslo: Universitetsforlaget. 6) Forklar hvordan læreren kan bruke differensiering i arbeidet med å legge til rette for tilpasset opplæring Kandidaten bør her trekke frem prinsippet om tilpasset opplæring, og hvordan ulike typer differensiering kan benyttes i lærerens arbeid med TPO. Samtidig trekker kandidaten frem relevante eksempler fra skolen for å belyse begrepet differensiering. DEL 2 - Langsvarsoppgave Generelt: Begge langsvarsoppgavene er åpne i den forstand at kandidaten kan velge ulike vektlegginger og fokusområder. Kandidater som begrunner sine valg (og bortvalg) vil honoreres for dette. Videre vil kandidater som viser selvstendighet og kreativitet honoreres, i kontrast til å bare reprodusere kunnskap uten refleksjoner og drøftinger. Besvarelser som er kritiske og evner å presentere praktiske eksempler fra undervisning og skole vil også honoreres. I vurderingen vektlegges det også i hvilken grad, og hvor presist, kandidatene definerer og benytter aktuelle fagbegreper. Kandidatene må altså underbygge innhold og synspunkter, slik at de ikke kommer med unyanserte og ukritiske påstander. Oppgaven bør også ha en logisk struktur og fremstilling med en hensiktsmessig innledning og avslutning. Svar på én av de to langsvarsoppgavene 1. Diskuter hvordan lærerens læringsteoretiske forankring kan få konsekvenser for elevens motivasjon for skolearbeidet
Studenten forklarer hvordan læringsteoretisk forankring kan få konsekvenser for undervisningen og elevenes motivasjon. I en diskusjon bør de ulike læringsteoriene sine konsekvenser for motivasjon vær sentral. Studenten viser forståelse for sentrale begreper og praktiske konsekvenser av aktuell teori. Her åpnes det for at studentene kan velge å ta utgangspunkt i én eller flere læringsteorier. Oppgaven åpner også for at studenten kan trekke inn andre motivasjonteorier, som f.eks Deci & Ryans teori om selvbestemmelse. Studenten bør vise kunnskap fra flere av følgende fagområder: Behavioristisk læringsteori Sosiokulturell læringsteori Kognitiv-konstruktivistisk læringsteori Didaktisk tenkning Indre og ytre motivasjon Motivasjonsteorier Aktuelt pensum: Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Manger, T. (2013). Motivasjon og læring. I S. Lillejord, T. Manger, & T. Nordahl (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (2. utg., s. 133-166). Bergen: Fagbokforlaget Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. (2. utg.). Oslo: Gyldendal. 2. Gjør rede for begrepet vurdering for læring. Drøft hvordan vurderingsprosesser kan sette i gang læring hos elever. Kandidaten bør beskrive hvordan vurdering bør benyttes i tråd med læreplanen og opplæringsloven. I forskrift til oppl.l 3.3 står det for eksempel at underveisvurderingen skal bli gitt løpende i opplæringa som veiledning til eleven. Den skal fremme læring, utvikle
kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring (Engh m.fl 2011). Det ønskes således en fyldig beskrivelse av hva vurdering for læring innebærer. Videre bør kandidaten presentere ulike prinsipper og positive konsekvenser av formativ vurdering/ vurdering for læring (jf. Engh m.fl 2011). Oppgaven åpner for at kandidaten kan beskrive hvordan vurdering kan begrunnes ut fra læringsteorier. Oppgaven åpner også for at studentene kan presentere ulike praktiske eksempler på vurdering for læring, og deretter forankre disse til læringsteori. Uavhengig av hvilken vinkling studenten velger, er det viktig at det kommer tydelig frem hvordan vurdering har sammenheng med læring. Aktuelt pensum: Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget Engh m.fl, (2011). Vurdering for læring i skolen. På vei mot en bærekraftig vurderingskultur. Høyskoleforlaget, Kristiansand