Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2014-147 27.3.2014 SpareBank 1 Skadeforsikring AS Bygning - innbo (kombinert) Sprekker i murhus følgeskader av setninger eller spenninger i murverket? Det oppsto store sprekkdannelser på de ytre veggene i sikredes hus. Selskapet tilkjente erstatning for sprekkskadene på et tilbygg som følgeskader av setninger, men avviste ansvar for sprekkskadene på hovedhuset under henvisning til at de skyldtes egenskaper i konstruksjonen (siporexen) og ikke setninger. Sikrede hevdet også sprekkene i hovedbygget skyldtes setninger. Spørsmålet er om sprekkene i hovedbygget er dekningsmessige. Nemnda kom til at skadene ikke var dekningsmessige. Finansklagenemnda Skade bemerker: Spørsmålet er om selskapet er ansvarlig for sprekkdannelser i murhus. Sikrede krever erstatning for sprekkdannelser i murhus og tilbygg. Selskapet erkjente ansvar for følgeskadene på tilbygget under dekningen "Annen skade på bygning", og la til grunn at skadene på tilbygget skyldtes setninger i grunnen ved at bygningen var for dårlig fundamentert. Selskapet avslo imidlertid dekning av skadene på hovedhuset under henvisning til at skadene skyldes spenninger i siporexen som hadde utviklet seg over tid og oppsto kontinuerlig. Forsikring omfatter "Tilfeldig og plutselig annen skade" på bygning, men unntar: - Skade som følge av svinn, svinnsprekker, flekker, riper og avskallinger. - Kostnader utover følgeskadene til utbedring av de svakheter som forårsaket skade ved utilstrekkelig eller viktende fundamentering, setninger, jordtrykk, frost, tele, materialfeil, svak eller feil konstruksjon eller uriktig montering. Nemnda tar ikke stilling til dekningen for følgeskader på tilbygget, men peker på at selskapet ved dårlig fundamentering ikke er ansvarlig for utbedringen av selve fundamenteringen. Skaden på murhuset er omtalt i flere takster. Sikredes takst konkluderer med at årsaken er manglende fundamentering. Det er grove sprekker i murverket, spesielt mot hjørnet mot tilbygget. Det er også en horisontal sprekk i murverket. Puss har løsnet i flak mot vest. Grunnen er i leire, og det er tydelig setning mot den sydøstre delen. Det er også en bekk i øst, som er lukket. Det er kraftig oppsprekking av murverket. Sprekkene er størst i og mot tilbygget. Årsaken er manglende god nok fundamentering, idet grunnen har leire. Det er ikke tatt nok nødvendig hensyn til ustabil grunn. Selskapets takstmann konkluderer med at sprekkene har utviklet seg over flere år og skyldes spenninger i bygningsmaterialet: Sprekkene har utviklet seg over flere år. (Sikrede) hevder imidlertid at noen av sprekkene kan ha oppstått i forbindelse med graving ute i gata ved omlegging av vann og avløp. Bygningen står på ustabile masser av blåleire iflg. (sikrede), og det har vært mye rystelser i grunnen under tilbygget. Side 1 av 6
Årsaken til oppsprekkingen i veggene på hovedhuset skyldes etter min mening et kjent fenomen på siporex at det oppstår spenninger i siporexen slik at denne og pussen sprekker. P.g.a. spenninger mellom selve pussen og siporexen oppstår det også masse små sprekker i pussen. P.g.a. denne oppsprekkingen trenger det inn vann, og fuktighet og frost bevirker at sprekkene stadig blir større. Det oppstår også gjennomgående sprekker i siporexen og dette har også skjedd på denne bygningen. (Sikrede) hevder at noe av sprekkene kan ha oppstått i forbindelse med graving i gata. Det kan godt hende at noen av sprekkene har blitt større, og det kan ha oppstått nye, men denne oppsprekkingen er noe som skjer kontinuerlig ut i fra tidligere beskrevet. Ved befaring nå ble jeg forevist at puss hadde falt av deler av ytterveggen, og dette skyldes det samme med fuktighet som trenger inn på baksiden av pussen, slik at denne løsner. AL fra firma R var på befaring 10.10.2006 for å kartlegge sprekkene i bygningen i forbindelse med at det skulle graves ute i gata. Jeg har fått oversendt bildene fra AL, og det er de samme sprekkene som går igjen den gangen som nå. Flere av sprekkene er pusset og malt, men sprekker opp igjen på nytt. Årsaken til sprekkene i den tilbygde delene skyldes nok setninger i grunnen ved at bygningen er for dårlig fundamentert på de ustabile massene. SKADEOMFANG: Det er flere sprekker i veggene på bygningen både i pussen og i selve siporexen. Flere av sprekkene er gjennomgående. Det er også noen sprekker i grunnmuren, men dette er også gamle sprekker. Innvendig er det noen sprekker i ytterveggen i trapp opp til 2.etasje, og her er det klare indikasjoner på saltutslag p.g.a. gjennomgang av fuktighet. Oppe på loftet er det tydelig gjennomgående sprekker, da man kan se ut gjennom sprekkene. Taksten tilsier at skadene på hovedhuset skyldtes spenninger i siporexen som hadde utviklet seg over tid og oppsto kontinuerlig. De er i så fall ikke dekningsmessige som plutselig skade. Ny takst fra sikrede peker på at det ikke bare var sprekker i pussen, men sprekker i sammenkoblingen mellom opprinnelig hovedbygg og tilbygg. Videre bemerket han at sprekkene noen steder var tydelig gjennomgående, og at sprekkene var størst i og mot tilbygget. Om årsak uttalte han følgende: Årsaken kan være manglende god nok fundamentering, idet grunnen har leire, men det er nok ikke hele sannheten. Ved utførelse av kommunalt ledningsanlegg i 2005 og 2006, ble det iflg. eier benyttet store maskiner, som gjennom kjøring og lasting, ga relativt store påkjenninger gjennom rystelser og vibrasjoner på grunnen. Da grunnen er leire som har ligget urørt i mange år, så kan lett leirepartikklene falle sammen, og gi setninger i grunn og derpå også bygningsmasser. Dette forhold synes ganske godt i forkant, der eier opplyste og påviste at grunnen på tomten har sunket og fallt ned, mot retning hekken i øst. Det samme har skjedd med hekken. Det opplyses at nabo også har hatt problemer med endringer på flislagte flater. Årsakene angis til sviktende fundamentering og setninger i grunnen. Dette er årsaker som typisk utvikler seg over tid, og derfor ikke er dekningsmessig som plutselig skade. Dette bekreftes av en senere takst fremlagt av sikrede. Sikrede bekrefter for øvrig skadeutviklingen selv ved å vise til at sprekkene forverrer seg. Selv om skadeårsaken er sviktende fundamentering og setninger og ikke spenninger i materialet, mener nemnda derfor det ikke er dokumentert at skadene har inntruffet plutselig. De faller i så fall utenfor dekningen. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Side 2 av 6
Ved behandlingen deltok Trine-Lise Wilhelmsen (leder), Wenche Flavik, Line Merete Lileng, Elisabet Okkenhaug, Anne Glæsel, Paal Bjønness og Helga Skofteland. Saken gjelder erstatningskrav for sprekkdannelser under SpareBank 1 Skadeforsikrings husforsikring. Fra aktuelle vilkår for husforsikringen hitsettes: Annen skade på bygning Skader som erstattes: - Tilfeldig og plutselig annen skade enn de skader som er nevnt i punktene ovenfor. Unntakene og begrensningene som nevnt der gjelder også for dette punkt. Unntatt: - Skade som følge av svinn, svinnsprekker, flekker, riper og avskallinger. - Kostnader utover følgeskadene til utbedring av de svakheter som forårsaket skade ved utilstrekkelig eller viktende fundamentering, setninger, jordtrykk, frost, tele, materialfeil, svak eller feil konstruksjon eller uriktig montering. Sommeren 2010 oppdaget sikrede sprekkdannelser i de ytre husveggene i hennes murhus fra 1952, og innhentet en bygningsvurdering fra takstmann B som befarte eiendommen i august 2010. Fra hans vurdering hitsettes: Det er grove sprekker i murverket, spesielt mot hjørnet mot tilbygget. Det er også en horisontal sprekk i murverket. Puss har løsnet i flak mot vest. Grunnen er i leire, og det er tydelig setning mot den sydøstre delen. Det er også en bekk i øst, som er lukket. Det er kraftig oppsprekking av murverket. Sprekkene er størst i og mot tilbygget. Årsaken er manglende god nok fundamentering, idet grunnen har leire. Det er ikke tatt nok nødvendig hensyn til ustabil grunn. Sikrede meldte krav under sin husforsikring, og selskapet innhentet takstrapport fra takstmann E som besiktiget eiendommen i oktober 2010. Av denne rapporten fremkom følgende: Sprekkene har utviklet seg over flere år. (Sikrede) hevder imidlertid at noen av sprekkene kan ha oppstått i forbindelse med graving ute i gata ved omlegging av vann og avløp. Bygningen står på ustabile masser av blåleire iflg. (sikrede), og det har vært mye rystelser i grunnen under tilbygget. Årsaken til oppsprekkingen i veggene på hovedhuset skyldes etter min mening et kjent fenomen på siporex at det oppstår spenninger i siporexen slik at denne og pussen sprekker. P.g.a. spenninger mellom selve pussen og siporexen oppstår det også masse små sprekker i pussen. P.g.a. denne oppsprekkingen trenger det inn vann, og fuktighet og frost bevirker at sprekkene stadig blir større. Det oppstår også gjennomgående sprekker i siporexen og dette har også skjedd på denne bygningen. (Sikrede) hevder at noe av sprekkene kan ha oppstått i forbindelse med graving i gata. Det kan godt hende at noen av sprekkene har blitt større, og det kan ha oppstått nye, men denne oppsprekkingen er noe som skjer kontinuerlig ut i fra tidligere beskrevet. Ved befaring nå ble jeg forevist at puss hadde falt av deler av ytterveggen, og dette skyldes det samme med fuktighet som trenger inn på baksiden av pussen, slik at denne løsner. AL fra firma R var på befaring 10.10.2006 for å kartlegge sprekkene i bygningen i forbindelse med at det skulle graves ute i gata. Jeg har fått oversendt bildene fra AL, og det er de samme sprekkene som går igjen den gangen som nå. Flere av sprekkene er pusset og malt, men sprekker opp igjen på nytt. Årsaken til sprekkene i den tilbygde delene skyldes nok setninger i grunnen ved at bygningen er for dårlig fundamentert på de ustabile massene. Side 3 av 6
SKADEOMFANG: Det er flere sprekker i veggene på bygningen både i pussen og i selve siporexen. Flere av sprekkene er gjennomgående. Det er også noen sprekker i grunnmuren, men dette er også gamle sprekker. Innvendig er det noen sprekker i ytterveggen i trapp opp til 2. etasje, og her er det klare indikasjoner på saltutslag p.g.a. gjennomgang av fuktighet. Oppe på loftet er det tydelig gjennomgående sprekker, da man kan se ut gjennom sprekkene. Selskapet erkjente ansvar for følgeskadene på tilbygget under dekningen "Annen skade på bygning", og la til grunn at skadene på tilbygget skyldtes setninger i grunnen ved at bygningen var for dårlig fundamentert på de ustabile massene slik det fremkom av rapporten fra takstmann B som sikrede hadde innhentet. Selskapet avslo imidlertid dekning av skadene på hovedhuset under henvisning til at skadene, ifølge takstrapport fra takstmann E, skyldtes spenninger i siporexen som hadde utviklet seg over tid og oppsto kontinuerlig. Det ble også vist til unntaket for skaden som består i svinn, svinnsprekker, flekker, riper og avskallinger. Videre avslo selskapet dekning av utbedring av selve feilen/mangelen. Sikrede engasjerte advokat som ba om å få oversendt bildene fra befaringen i 2006 som takstmann E var i besittelse av. Sikrede opplyste at de angjeldende sprekkene var nye store sprekker som hadde oppstått etter 2006 og som var lyse i pussen og ikke overmalte. Videre opplyste sikrede at hun hadde hatt forskjellige håndverkere på befaring som alle sa at dette ikke var normale sprekker, men bekymringsverdige etter huset på sørsiden "spjæret" på midten fra takvindu og nedover. Sikrede fremskaffet ny bygningsvurdering fra takstmann B som bekreftet at det ikke bare var sprekker i pussen, men sprekker i sammenkoblingen mellom opprinnelig hovedbygg og tilbygg. Videre bemerket han at sprekkene noen steder var tydelig gjennomgående, og at sprekkene var størst i og mot tilbygget. Om årsak uttalte han følgende: Årsaken kan være manglende god nok fundamentering, idet grunnen har leire, men det er nok ikke hele sannheten. Ved utførelse av kommunalt ledningsanlegg i 2005 og 2006, ble det iflg. eier benyttet store maskiner, som gjennom kjøring og lasting, ga relativt store påkjenninger gjennom rystelser og vibrasjoner på grunnen. Da grunnen er leire som har ligget urørt i mange år, så kan lett leirepartikklene falle sammen, og gi setninger i grunn og derpå også bygningsmasser. Dette forhold synes ganske godt i forkant, der eier opplyste og påviste at grunnen på tomten har sunket og fallt ned, mot retning hekken i øst. Det samme har skjedd med hekken. Det opplyses at nabo også har hatt problemer med endringer på flislagte flater. Takstmannen tok også bilder av noe han betegnet som "typisk setningssprekk" i grunnmuren av Leca samt langsgående sprekker i hovedbygg og mellom hovedbygg og tilbygg. Selskapet fastholdt sitt standpunkt vedrørende hovedbygget, og viste til sikredes tapsbegrensningsplikt etter fal. 4-10 og anførte at skadene ville utvikle seg dersom hun ikke gjorde noe med årsaken til skadene. Selskapets standpunkt ble innklaget til selskapets interne klagenemnd som opprettholdt selskapets standpunkt og vektla rapporten fra takstmann E begrunnet med at denne syntes å ha foretatt en mer omfattende undersøkelse av skader og skade årsak ettersom det var registrert ulikheter i hovedbygg og tilbygg. Det ble videre vist til at rapportene fra B ikke omtalte siporex, hvilket kunne tilsi at dette forhold ikke var vurdert av B. Uansett fant ikke klagesekretariatet sprekkene på hovedbygget som plutselige og uforutsette. Klagesekretariatet stilte også spørsmål ved om skadene på tilbygget var dekningsmessige da de også syntes å ha utviklet seg over tid, men gikk ikke nærmere inn på dette ettersom selskapet hadde erkjent ansvar for disse. Side 4 av 6
Sikrede innhentet tilleggsuttalelse fra takstmann B som uttalte at han var uenig med takstmann E om at det var spenninger i murverket og siporexens egenskap som var årsaken til aktuelle sprekker. Det ble vist til at siporex hadde blitt benyttet i mange år over store deler av Østlandet, og at ingen ville ha benyttet denne gassbetongblokken dersom den hadde den egenskap at murverket ville sprekke opp. Fra uttalelsen hitsettes: Da det er bygget mange Siporexhus i vårt område her i regionen, så har jeg som takstmann vært innom en hel rekke med Siporex-hus. Derfor virker det meget søkt å si at det er en generell egenskap til Siporexmurverk at det det sprekker opp slik. Det kan jeg ikke være med på, da jeg har sett mange, og kanskje majoriteten, som ikke sprekker. Og er det sprekker, ja så er det ikke disse betydelig setningen, men mest svinnsprekker. De sprekkene som har oppstått på bygningen (til sikrede), har som årsak setninger. Jeg har ikke gravet vekk masser for å kontrollere utførelse av fundamenter, men det er altså to forhold som har årsakssammenheng med at sprekker oppstår, og det er: - Feil ved prosjektering og utførelser av fundamenteringen, - eller at grunnvannstanden har blitt forrykket, grunnet endringer i grunnen, som har drenert bort nivået med grunnvannstanden. Dette kan være at en annen kilde har utført denne dreneringen, og at massene derved har klappet sammen. Således konkludrer jeg med at svært få av sprekkene skyldes spenninger i murverket. De vesentlige sprekkene, skyldes setninger av grunnen, med årsak i en av de to ovennevnte forhold, eller en sammenvirkning av disse to. Saken ble klaget inn til Sekretariatet for Finansklagenemnda. Tidligere anførsler og grunnlag ble i hovedsak gjort gjeldende. Herunder ble det fremhevet at det fremsto underlig at sprekkene skulle ha forskjellig årsak på hoved- og tilbygg, og med henvisning til den siste uttalelsen fra takstmann B ble det anført at det ikke var sannsynlig at de angjeldende sprekker i hovedbygget hadde sammenheng med spenninger i siporexen. På anmodning fra sekretariatet vurderte selskapet den siste uttalelsen fra takstmann B, og forela denne for takstmann E som fastholdt sin tidligere konklusjon. Fra hans uttalelse hitsettes: Det er en kjensgjerning at alle materialer, være seg siporex, leca, betong hvor det er utsparinger i konstruksjonen som vinduer, dører, ventiler har det lett for å oppstå spenninger med oppsprekking i hjørner ut fra åpningene. Hvis ikke disse sprekkene vedlikeholdes kommer det til vann, og sprekkene vil forverres. Noe som var litt spesielt på siporexen, og som jeg har sett på mange siporexhus, er at spenninger mellom pussen og siporexmaterialet bevirket at pussen sprakk opp som et spindelvevmønster. Her er da også samme forhold at hvis det ikke dette ble vedlikeholdt trenger det vann inn og skadene forverres. Det var denne type skade på mange boliger oppført av siporex på 1950 tallet, Jeg har opp gjennom årene helt fra 1960vært med på å både bygge og reparere bygninger oppført av siporex. Flere av disse måtte lektes ut og kles med trepanel pga. oppsprekking. B hevder i sin konklusjon at sprekkene skyldes setninger pga. feil prosjektering og utførelse av fundamenteringen el at grunnvannstand er forrykket, og at massene har klappet sammen Hvordan B kan hevde dette uten å ha sjekket ved ev. oppgraving skjønner jeg lite av. Flere av sprekkene er sammenlignbare på bilder tatt av L i 2006 og av meg i 2010. Hadde det vart setninger i bygningen slik B hevder, ville disse sprekkene hatt en helt annen utvikling. det bør bemerkes at bygningen står i leirholdige masser. Det er sikkert en del bevegelser/rystelser i grunnen pga dette, og det kan være med på at sprekkene statid åpner seg etter at de er pusset og overmalt. Dette har imidlertid ingen sammenheng med setninger som B hevder. Side 5 av 6
Sikrede advokat opplyste at tilbygget ikke var oppført i siporex, men leca, og påpekte at begge bygg hadde sprekkdannelser til tross for at de var oppført i forskjellige materialer hvilket ble anført å styrke sannsynligheten for at setningsproblematikken på tomta var årsaken til skadene på begge byggene. Det ble anført at sikrede hadde oppfylt sin bevisbyrde for at skadeårsaken var setninger, og vist til at selskapet kunne ha dokumentert at siporex var et materiale med en slik svakhet som ble hevdet, men at dette ikke var gjort. Det ble også fremhevet at typiske sprekker i siporex var svinnsprekker, altså tynne riss/streker i pussen, mens det de aktuelle sprekkene i denne saken var betydelige større. Sekretariatet tok saken opp med selskapet, og viste til at det var uomtvistet at både hovedbygg og tilbygg var utsatt for sprekkdannelser og at skadene på tilbygget skyldtes setninger i grunnen. Sekretariatet forsto det slik at sprekkene på tilbygget og hovedbygget var av samme karakter, og viste til at det fremkom av rapporten til E at det på den tilbygde delen var store sprekker i overgang mellom tilbygg og gamme del, samt flere store sprekker i veggene og at sprekkene utforming tydet på at det var setninger i grunnen under tilbygget. Sekretariatet bemerket at det ikke innehadde byggteknisk kompetanse, men kunne se at den omtalte sprekken mellom tilbygget og hovedbygget fortsatte oppover veggen helt opp til taket på hovedbygget slik det fremgikk av bilde med kommentar i rapporten til B. Sekretariatet kunne ikke se annet enn at denne sprekken dermed også måtte skyldes setninger basert på hva takstmann E beskrev, og ba selskapet kommentere dette. Videre viste sekretariatet til takstmann Es beskrivelse av det karakteristiske ved siporex var at det sprakk opp som et spindelvevsmønster. Etter hva sekretariatet kunne se harmonerte ikke denne beskrivelsen med sprekkenes utforming i foreliggende sak, og ba også om selskapets kommentar til dette. Sekretariatet ba også selskapet oversende rapporten og bildene fra 2006 som takstmann E la til grunn for sin vurdering, særlig med henvisning til sikredes opplysning om nye sprekker i etterkant av denne rapporten og bildene. Sikredes advokat oversendte nye bilder av huset, og opplyste at sprekkene hadde forverret seg. Det ble fremhevet at sprekkene også fortsatte gjennom grunnmuren som var i betong og dermed et annet materiale enn siporex. Selskapet fastholdt sitt standpunkt. Sekretariatet etterlyste rapporten og bildene fra 2006. Sikredes advokat orienterte sekretariatet om at rapporten fra 2006 aldri var mottatt, og at sikrede hadde avdekket at de fleste av bildene som skulle vært tatt i 2006 faktisk var tatt under takstmann Es befaring i 2010. Det ble også opplyst at sikrede nå hadde oppdaget innvendige sprekker i pipeløp. Selskapet opplyste at de hadde oversendt alle dokumenter de hadde. Finansklagenemnda Skade bes etter dette ta stilling til om de angjeldende skader på sikredes hovedbygg er dekningsmessige. Ingen tidligere uttalelser av helt konkret interesse for saken. Side 6 av 6