Sosialpedagogikkens kunnskapsgrunnlag Emnekode: MSO113_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Åse Elisabeth Vagli (Faglærer) - Paul Stephens (Emneansvarlig) Introduksjon Sosialpedagogikk er studiet av de sosiale aspektene ved utdanning innenfor og utenfor institusjoner som f. eks. barnehager og skoler, samt de pedagogiske aspektene ved sosialt liv. Den vesentlige ideen er at sosial læring øker potensialet for individuelle og kollektive beslutninger som bringer fordeler til samfunnet. Selv om sosialpedagoger prioriterer dristig handling for og med undertrykte grupper i samfunnet, er sosialpedagogisk tenkemåte og praksis nyttig for alle. I Norge er sosialpedagogisk praksis gjennomført på ulike arenaer og med ulike aldersgrupper. For eksempel, arbeider sosial lærere og andre pedagoger i barnehager og skoler med små barn og unge; barnevernspedagoger og sosionomer arbeider i barnevern med barn og deres familier; vernepleier arbeider med funksjonshemmede barn og voksne i tilpasset boliger og i hverdagslivssituasjoner. I slike settinger, er det institusjonelle føringer som utgjør relasjoner og maktforhold som yrkesutøveren må utvikle en kritisk forståelse for. Sosialpedagoger legger vekt på potensialet som folk har til å ta mer kontroll over sine liv. Et slikt potensiale utvikles best gjennom dialogisk og demokratisk samtykke. Selv om sosialpedagogisk praksis ofte opererer på mikronivået av mellommenneskelige relasjoner (for eksempel, mellom en barnevernspedagog og en tjenestebruker), arbeider sosialpedagoger også for å fjerne makro-nivå årsakene til sosial lidelse. De gjør dette gjennom bestemt arbeid for inkludering og sosial rettferdighet. Læringsutbytte Studentene skal etter å ha gjennomført emnet ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper avansert kunnskap innenfor historisk utvikling, sentrale teorier og begrep i sosialpedagogikk inngående kunnskap om sosialpedagogikkens vitenskapelige praksis og verdier, særlig side 1
MSO113_1 - Sosialpedagogikkens kunnskapsgrunnlag med hensyn til konkrete tiltak god kunnskap om sosialpedagogiske former for kommunikasjon solid kunnskap om institusjonelle føringer og maktforhold Ferdigheter evne til å reflektere kritisk over historiske og aktuelle sosialpedagogiske ideer og praksisutøvelse evne til å analysere hvordan samfunnsmessig ulikhet og maktforhold påvirker sosialpedagogisk praksis evne til å forholde seg kritisk over hvordan dominerende samfunnsmessige tenkemåter preger forståelser av avvik og endringsarbeid evne til å arbeide selvstendig på grunnlag av sosialpedagogiske prinsipper evne til å utveksle ideer gjennom demokratisk kommunikasjon i en felles søk etter de beste løsningene for enkeltindivid og for samfunn Generell kompetanse å kunne identifisere viktige faglige problemstillinger i det sosialpedagogiske feltet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver å kunne drive selvstendig men avgrenset vitenskapelig forskning på navngitt felt og formidle funnene både til allmenheten og til spesialister å kunne, i faglige og / eller andre hensiktsmessige sammenhenger, forstå og anvende teori, forskning og reflekterende praksis i sosialpedagogisk arbeid Innhold Sosialpedagogisk teori (historisk og aktuell) Sosialpedagogisk praksis (spesielt rettet mot barn, unge og deres foresatte/familier samt voksne som befinner seg i sosiale og / eller pedagogiske problemsituasjoner) Sosialpedagogiske verdier Sosialpedagogisk kommunikasjon Refleksjon over konkrete eksempler fra praksis Arbeidsformer Forelesninger, seminararbeid, gruppearbeid og selvstudium. side 2
Studentaktive, dialogiske og problembaserte læringsformer med fokus på refleksjon, vil særlig bli vektlagt. Dette innebærer arbeid over tid i samarbeid med andre studenter. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Skriftlig eksamen 1/1 6 timer A - F I løpet av undervisningssemesteret i emnet skal studentene skrive en hjemmeoppgave (6-8 sider) i form av et essay om et relevant sosialpedagogisk tema. Denne obligatoriske undervisningasaktiviteten må være bestått før studentene kan gå opp til eksamen innenfor emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Godkjent hjemmeoppgave Åpen for Sosialfag - Masterstudium Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i pensum. Eventuelle justeringer publiseres på Its learning senest innen semesterstart. NB. Tekster merket med * finnes i et kompendium: Sosialpedagogiske tekster. Kompendium kan kjøpes hos INVIVO ved studiestart. Botnen Eide,S. (2010). The Professional Conversation and Verbal Annexing. In H-G. Heimbroch & T. Wyller (Eds.). Perceiving the Other: Case Studies and Theories of Respectful Action. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht [Sider 77-90 = 14 Christoffersen, S. Aa. (1999). Etikk, eksistens og modernitet. Innføring i Løgstrups tenking. Oslo: Tano Aschehoug. [Sider 27-30 = 4 sider]* Dale, E. L. (1980). Hva er oppdragelse? Oslo: Gyldendal. [Sider 9-17, 79-84 = 15 sider.]* De Montigny, G. (1995). The Power of Being Professional. In M. Campell & A. Manicom (Eds.). Knowledge, Experience, and Ruling Relations: Studies in the Social Organization of Knowledge. Toronto: University of Toronto Press [Sider 209-220 = 12 Eichsteller, G. & Holthoff, S. (2012). The Art of Being a Social Pedagogue: Developing Cultural side 3
MSO113_1 - Sosialpedagogikkens kunnskapsgrunnlag Change in Children s Homes in Essex. International Journal of Social Pedagogy, 1(1). Available online at: http://www.internationaljournalofsocialpedagogy.com [pp. 30-46 =17 Forsberg, H., & Vagli, Å. (2006). The Social Construction of Emotions in Child Protection Case Talk. Qualitative Social Work: Research and Practice, 5, 1 [Sider 9-31 = 23 Freire, P. (2003). De undertryktes pedagogikk. Oslo: De norske bokklubbene. [182 sider]. Jordheim, H. (2008). 6 artikler fra Morgenbladet. [21 Hellesnes, J. (1975). Sosialisering og teknokrati. Oslo: Gyldendal. [Sider 13-61 = 48 Hämäläinen, J. (2012). Social Pedagogical Eyes in the Midst of Diverse Understandings, Conceptualisations and Activities. International Journal of Social Pedagogy, 1(1). Available online at: http://www.internationaljournalofsocialpedagogy.com [pp. 3-16 =14 Kyriacou, C., Ellingsen, I.T., Stephens, P. & Sundaram, V. (2009). Social pedagogy and the teacher: England and Norway compared. Pedagogy, Culture and Society, 17, 1 [pp. 75-87 = 13 Løvlie, L. (1990). Omsorgsperspektiver. I Jensen, K. (Red.). Moderne omsorgsbilder. Oslo: Gyldendal. [Sider 34-60 = 27 sider]* Madsen, B. (2006). Sosialpedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. [Sider 21-53 = 32 Mathiesen, R. (2008). Sosialpedagogisk perspektiv på individ og fellesskap. Oslo: Universitetsforlaget. [179 sider]. Opdal, P.M. (2008). Pedagogisk-filosofiske analyser. Kapittel 2. Hva er danning? Oslo: Fagbokforlaget. [Sider 29-47 = 19 Petrie, P. (2003). Social pedagogy: an historical account of care and education as social control. In J. Brennan & P. Moss (Eds.). Rethinking children's care. Buckingham: Open University Press. [Sider 61-78 = 18 Petrie, P. & Eichsteller, G. (2012). Editorial: Developing the International Social Pedagogy Discourse. International Journal of Social Pedagogy, 1(1). Available online at http://www.internationaljournalofsocialpedagogy.com [pp. 1-2 = 2 Ruyter, K.W. & Vetlesen, A.J. (2001). Innledning. I K.W. Ruyter og A.J. Vetlesen (Red.). Omsorgens tvetydighet - egenart, historie og praksis. Oslo: Gyldendal. [Sider 15-24 = 10 Skjervheim, H. (2002). Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. I H. Skjervheim. Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget. [Sider 103-117 = 15 Smith, D. (1990). K is mentally ill: The Anatomy of a Factual Account. Sociology, 12 [pp. 23-53 = 31 Sommer, D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten - nye perspektiver. I J-B. Johansen, og D. Sommer (Red.). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget. [Sider 23-55 = 33 side 4
Stephens, P. (2006). Å utvikle og å fremme barns prososiale atferd. I J-B. Johansen og D. Sommer (Red.). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget. [Sider 73-86 = 14 Stephens, P. (2009). The nature of social pedagogy: an excursion in Norwegian territory. Child and Family Social Work. 14 [pp. 343-351 = 9 Stephens, P. (2011). Social pedagogic values in the education of child welfare pedagogues in Norway. I J. Kornbeck og N. Rosendal Jensen (Eds.). Social Pedagogy for the Entire Lifespan, Vol. I. Bremen: Europaischer Hochschulverlag. [pp.179-198 = 20 Stephens, P. (2013). SOCIAL PEDAGOGY: Heart and Head. Bremen: ehv/academicpress. [172 sider]. Vagli, Å. (2003). The Social Organisation of Legitimate Risk Assessments in Child Protection: A study of Backstage Talk and Interaction in a Local Child Protection Agency in Norway. In M. Seltzer (Red.), Listen to the Welfare State. Aldershot: Ashgate Publishing Ltd. [sider 77-100 = 25 Vagli, Å. (2013). Ubehaget i barnevernsarbeid. I A. Ohnstad, M. Rugkåsa og S. Ylvisakser (Red.) Ubehaget i sosialt arbeid. Boka publiseres i sommer (2013). Oslo: Gyldendal Akademisk [ca. 22 Vetlesen, A. J. (2001). Omsorg - mellom avhengighet og autonomi. I K.W. Ruyter og A.J. Vetlesen (Red.). Omsorgens tvetydighet - egenart, historie og praksis. Oslo: Gyldendal. [Sider 27-40 = 14 sider.].* Øksnes, M. & Steinsholt, K. (2004). Nel Noddings: Pedagogikk er et spørsmål om å gi naturlig omsorg. I K. Steinsholt og L. Løvlie (Red.). Pedagogikkens mange ansikter. Oslo: Universitetsforlaget. [Sider 654-668 = 15 Anbefalt støttelitteratur: Dewey, J. (1916). Chapter 7, Democracy in Education. New York: Macmillan. [16 sider]. Noddings, N. (2003). Caring: A Feminine Approach to Ethics and Moral Education. (2nd. Edition). Berkeley: University of California Press. [220 sider]. Sveen, K. (2012). Klassereise. Et livshistorisk essay. Oslo: Oktober Forlag. [245 sider]. Referanse litteratur: Rammeplan for barnevernspedagogutdanningen. (2005). Rammeplan for sosionomutdanningen. (2005). Rammeplan for vernpleierutdanningen. (2005). side 5