Sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag

Transkript

1 Sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag Emnekode: MSO112_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Liv Schjelderup (Emneansvarlig) - Unn Cecilie Omre (Emneansvarlig) Introduksjon Emnet tematiserer sosialt arbeid som vitenskap og praksis. Fokus vil være rettet mot skjæringsfeltet mellom forskning og praksis samt dagens utfordringer og krav til det sosiale arbeidet. Emnet vil inneholde kritisk refleksjon over sosialt arbeids ulike eksisterende og potensielle praksiser, med vekt på innovativ tenking. Studiet vil være rettet mot dagens mangfold i det sosiale arbeidets virkefelt, - herunder barnevernet. Det vil bidra med analyseredskap, kunnskap og ferdigheter som kan styrke de sosiale tjenester og barnevernet for å imøtekomme brukeres behov. Læringsutbytte Studentene skal etter å ha gjennomført dette emnet ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Fordypet innsikt i utviklingen av sosialt arbeid som vitenskap, forskningsfelt og praksis. Økt forståelse for nødvendigheten av vitenskapelig forankring av teoretisk, verdimessig og erfaringsbasert kunnskap i sosialt arbeid. Utvidet kunnskap om nyere forskning, teoriutvikling, analytiske tenke- og arbeidsmåter på det sosialfaglige feltet, herunder barnevern. Selvstendig kunnskap om inkluderende og ekskluderende prosesser i det sosiale arbeidet generelt og med barn og familier spesielt Økt kompetanse i en kritisk tilnærming til hvordan ulike faglige perspektiver reflekteres i sosialt arbeids praksis. Ferdigheter: Selvstendige ferdigheter knyttet til verdighetsperspektiv Etisk refleksjonskompetanse knyttet til profesjonens - samt egen praksis, holdninger og side 1

2 MSO112_1 - Sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag verdier Selvstendige ferdigheter knyttet til iverksetting av idealer om inkludering til praktisk yrkesutøvelse Ferdigheter i identifisering av barn og voksnes sosiale kapital, styrker og kompetanser. Generell kompetanse: Analytisk og forskningsforankret tenkemåte og forståelse for sosialt arbeids kunnskaps- og verdigrunnlag Innsikt i betydningen av demokratiske prosesser i det sosiale arbeidets praksis Evne til en selvstendig kritisk tilnærming til hvordan nyere forskning og ulike faglige perspektiver reflekteres i sosialt arbeids praksis og kunne formidle dette både til spesialister og til allmennheten. Innsikt i behovet for generering av ny kunnskap for å møte sosiale og samfunnsmessige utfordringer. Innhold Emnet tematiserer sosialt arbeid som vitenskap og praksis. Fokus vil være rettet mot skjæringsfeltet mellom forskning og praksis samt dagens utfordringer og krav til det sosiale arbeidet. Emnet vil inneholde kritisk refleksjon over sosialt arbeids ulike eksisterende og potensielle praksiser, med vekt på innovativ tenking. Studiet vil være rettet mot dagens mangfold i det sosiale arbeidets virkefelt, herunder barnevernet. Det vil bidra med analyseredskap, kunnskap og ferdigheter som kan styrke de sosiale tjenester og barnevernet for å imøtekomme brukeres behov. Faglige perspektiver vil bl.a. være knyttet til; konstruktivistiske perspektiver, symbolsk interaksjonisme, etnometodologi, samhandling, styrkeperspektiver, sosial kapital, kritisk sosialt arbeid, maktperspektiver, flerkulturelt perspektiv og betydning av kjønn. Arbeidsformer Forelesninger, seminararbeid, gruppearbeid og studentpresentasjoner. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Hjemmeeksamen 1/1 1 uke A - F side 2

3 Åpen for Sosialfag - Masterstudium Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om mindre endringer. Eventuelle justeringer i pensum vil bli informert om på It`s learning ved semesterstart. Addams, J. (1964). Charitable Effort. In: Addams, J. Democracy and social ethics. (s.13-70). Cambridge, Massachusetts The Belknap Press of Harvard University Press. * 58 Anderson, E.(2004). Welfare, Work Requirements, and Dependant-Care. Journal of Applied Philosophy, 21(3), * 14 Bourdieu, P. (1998). The left Hand and the Right Hand of the State. In Acts of Resistance. (s.1-10). Great Britain, Polity Press, 11 * Collin, (2000) Black Feminist Thought. Knowledge, Consciousness and the Politics of Empowerment, Chap. 11 % 12, Routhledge * (pp ) FO Yrkesetisk grunnlagsdokument. Hentet 2.april 2009, fra * 9 Førre, E. (2006). Hvordan bruker sosionomer kunnskap om menneskers personlige ressurser i arbeidet i sosialtjeneste? (s )I Omre, C., Schjelderup, L. og Østerhaug R (red) Fasetter av sosialt arbeid. Trondheim: Tapir Akademiske forlag. 13 Furman, B. (2000) Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom, Pedagogisk Forum, Oslo, 125 Goffman, E. (1975 ) Stigma - Om afvigerens sociale identitet, København: Gyldendal. 285 Hydén L. -C. (1995). Det sociale misslyckandet som berättelse. Socialvetenskapelig tidsskrift, 3, * 14 Jacobsen, M. H., & Kristiansen, S. (2005). Hverdagslivssociologiens variationer I M. H. Jacobsen & S. Kristiansen (red.), Hverdagslivet. Sociologier om det upåagtede. København: Hans Reitzels forlag* 24 Jacobsen, R. (2009) Vidunderbarn, Cappelen Damm, Oslo, 250 Järvinen, M., Larsen, J.E. og Mortensen, N. (red.) (2005). Det magtfulde møde mellem system og klient. Århus: Aarhus Universitetsforlag. 189 Järvinen, M. og Mik-Meyer, N. (2003). At skabe en klient. Institusjonelle identiteter i socialt side 3

4 MSO112_1 - Sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag arbejde, København: Hans Reitzels Forlag. 236 Kjørstad, M. (2005) "Mellom profesjonsetikk og byråkratisk rasjonalitet: Sosialarbeideres utfordrende etiske posisjon ved iverksetting av arbeidslinjen" I: European Journal of Social Work Vol. 8, No. 4.* 18 Kristiansen, S. (2005). Erving Goffman- hverdagslivets rollespill. I M. H. Jacobsen & S. Kristiansen (red.), Hverdagslivet. Sociologier om det upåagtede. København: Hans Reitzels forlag* 37 Levin, I og Trost, J. (2005). Hverdagsliv og samhandling. Et symbolsk interaksjonistisk perspektiv. (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 181 Moe, S. (2006). Konstruktivistisk sosialarbeid. I Omre, C., Schjelderup, L. og Østerhaug R (red) Fasetter av sosialt arbeid. (s ). Trondheim: Tapir Akademiske forlag, Trondheim. 14 Nysæther, L.A. (2005). Sosial kapital i samfunnsorientert sosialt arbeid, I. Oltedal, S. (Red) Kritisk sosialt arbeid. Å analysere i lys av teori og erfaringer. (s ). Oslo: Gyldendal Akademiske.* 24 Saleeby, D. (2006). Chapter One. Introduction: Power in the People.Chapter five: The strengths Approach to Practice. Chapter fifteen: The Strengths Perspective: Possibilities and Problems.In Saleeby, D. (Ed.). The Strengths Perspective in Social Work Practice. Fourth Edition. (s.2-23, 77-91, ).Boston: Pearson Education. 68 Schjelderup, L. og Omre, C. (2006). Et essay om kunnskapsproduksjon og kunnskapsdebatter i barnevern og sosialt arbeid, i Omre, C., Schjelderup, L. og Østerhaug R (red) (2006). Fasetter av sosialt arbeid. (s ). Trondheim:Tapir Akademiske forlag. 14 Schjelderup, L. og Omre, C. (2002). Fra sympati til empati til demokrati I; Fauerholm, J. og Pedersen K. Demokratisering af det sociale arbeidet med familier.(s.45-54) København: * 12 Sernhede, O. ( 2000). Föreställda egenskaper och nya etniciteter. Nordisk Sosialt Arbeid, * 10 Skatvedt, A. (2006). Det vakre i det alminnelige. Sosiologi i dag, 36(1), * 21 Skytte, M. (2008). Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid.2.utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske. 265 Willumsen, E. og Severinsson, E. (2005). Parent s collaboration and participation in a residential child care setting, International Journal of Child & Family Welfare, 8, * 13 Ytterhus, B. (2001). Hvordan går det med Mead, Blumer, Goffman og barna? En diskusjon av symbolsk interaksjonisme som utgangspunkt for forskning og forståelse for barn. Barn, 1, 29-45* 17 side 4

5 Ørvig, K. (2010). Lost in Translation i møte med det offentlige. Sosiologisk tidsskrift, 17, (Tekster market med * finnes i et eget kompendium: Sosialt arbeid kunnskapsgrunnlag. Tekster. Kompendiet kan kjøpes hos INVIVO). Tilsammen ca side 5