Forbedring av forskerutdanningen fra et institusjonsperspektiv hva er særlig viktig å ta fatt i? Inga Bostad, UiO
Strategi 2020 «Forskerutdanningen skal videreutvikles og være fremtidsrettet. Den skal være internasjonalt attraktiv, og stipendiatene skal være integrert i aktive forskningsmiljøer.» «De viktigste innsatsområdene er form og kvalitet på veiledningen, god faglig og sosial integrasjon og et faglig og arbeidslivsrelevant kurstilbud.» 3
Utgangspunktet Dobling av antallet kandidater, men veilederkapasiteten har ikke økt tilsvarende Forventninger om redusert frafall og kortere gjennomføring Økt internasjonal konkurranse: UiO ønsker å konkurrere med de beste 4
Humanities Law Mathematics and Natural Science Medicin Dentistry Theology Social Science Educational Science 5
Arbeidsgruppens aktiviteter Kandidatundersøkelse Studietur Storbritania (UCL, Bristol, Cardiff, Vitae, Research Councils UK) Pilot: Kom i gang med din ph.d.! Kommunikasjon og egenledelse Pilot: Intensivt dagskurs for ph.d.-veiledere Dialog med ressurspersoner internt og eksternt, innog utland Rapport ferdig juni 2012 Intern høring før utkast til handlingsplan legges frem for styret desember 2012 6
Situasjonen Fakultetene prioriterer ph.d.- utdanningen Ph.d.-kandidatene er generelt tilfredse De fleste er tilfredse med veiledningen Blandede erfaringer med opplæringsdelen Ønske om bedre generisk kurstilbud: Akademisk skriving publisering, kommunikasjon, prosjektledelse 7
Men det er behov for Bedre sammenheng mellom de ulike elementene i ph.d.-utdanningen og noen nye oppgaver Sterkere kopling til strategi 2020: Mer tverrfaglighet, innovasjon og internasjonalisering Mer helhetlig, institusjonell tilnærming til kvalitet og ressursbruk Bedre samfunnskontakt og ekstern synlighet 8
UiOs plattform for ph.d.-utdanning UiO skal legge til rette for at doktorkandidatene tar ansvaret for sin egen faglige, profesjonelle og personlige utvikling som er forankret i et forskningsmiljø av tilstrekkelig kvalitet og størrelse i samspill med andre forskningsområder i en internasjonal/global kontekst med relasjoner til relevante samfunnssektorer og -institusjoner. Vedtatt av UiOs styre 24. april 2012 9
Anbefales: Kandidatens utvikling Alle kandidater skal være tilknyttet et miljø med tilstrekkelig kvalitet og størrelse De ulike læringselementene i kandidatens individuelle studieplan må knyttes bedre sammen Styrke eget kurstilbud, flere nasjonale kurs Tettere oppfølging av den enkelte kandidat Eksponering for andre fag og miljøer Legge til rette for flere kandidatdrevne aktiviteter Klargjøre verdien av ph.d.-utdanningen for videre karriereutvikling og legge til rette for kompetanseutvikling ihht. individuelle karrieremål Ph.d.-håndbok 10
Anbefales: Veiledningen Klargjøre veileders rolle som medansvarlig for kandidatens samlede utvikling (ikke bare forskningsoppgaven) Bedre og mer systematisk bruk av eksterne veiledere og ressurser Kompetansetiltak for veiledere: Kurstilbud, arenaer for erfaringsutveksling og input Håndbok for veiledning (kandidat og veileder) Mentorordning for veiledere 11
Anbefales: Relevans og synlighet Flere partnerskap med eksterne institusjoner, herunder flere II-stillinger Klargjøre og kommunisere verdien av doktorgradsutdanning til potensielle arbeidsgivere Utvikle kandidatens ferdigheter gjennom et helhetlig generisk kurstilbud Utvikle en kunnskapsbase for kandidatenes karriereutvikling 12
Oppgaver som bør koordineres Generisk kurstilbud Informasjon til fremtidige kandidater og andre interessenter (felles webløsninger) Internasjonalisering også «hjemme» Kompetansetiltak for veiledere Kandidatdrevne aktiviteter Kunnskapsbase for ph.d.-utdanningen, god praksis Karriereveiledning 13
Kriterier for vurdering av alternative løsninger Realiserer ambisjonene i Strategi 2020 og UiOs plattform for forskerutdanning Bidrar til tverrfaglighet Nærhet til fagmiljøene Effektiv ressursutnyttelse 14
Anbefales: Koordinering Koordinering nødvendig Arbeidsgruppe foreslår et faglig ressursog kompetansesenter Må diskuteres: Løs vs. stram organisering (virtuell eller fysisk enhet) Faglig vs. administrativt tyngdepunkt 15
Nasjonalt samarbeid Dokumentasjonsgrunnlaget Regelmessige kandidatundersøkelser Kartlegging av kandidatenes karriereveier Spesialiserte kurs Utfordring: godkjenning og innpassing Kandidatenes profesjonelle utvikling Generisk kurstilbud av høy kvalitet Karriereveiledning: Hva skal tilbys? 16