NTNU Open Data Handlingsplan for åpen tilgang til forskningsdata ved NTNU,

Transkript

1 NTNU Open Data Handlingsplan for åpen tilgang til forskningsdata ved NTNU, Utkast 4, Rune Brandshaug, Henrik Karlstrøm, Ingrid Heggland, NTNU UB Innledning NTNUs handlingsplan for åpen tilgang til forskningspublikasjoner slår fast at NTNU skal utvikle en modell for arkivering og tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Åpen tilgang til forskningsdata er ledd i en overordnet politikk om Open Science som er formulert både i Europa og USA. Som for åpen publisering (Open Access), er tanken at også forskningsdata og -resultater som er frembrakt med offentlig finansiering skal være tilgjengelig for forskningssamfunnet og allmennheten i størst mulig grad. Dette kan bidra til økt etterprøvbarhet og transparens av forskningsmetoder og resultater samt ressursbesparelser ved at data kan brukes flere ganger og i ulike sammenhenger. Tilgjengeliggjøring kan også bidra til økt tverrfaglig forskning, nyskaping og økonomisk vekst. Det stilles stadig strengere krav om tilgjengeliggjøring av data i forbindelse med finansiering av forskning. Blant annet krever EU en troverdig datahåndteringsplan (Data Management Plan, DMP) for å støtte prosjekter i rammeprogrammet Horisont Norges Forskningsråd har en politikk for tilgjengeliggjøring av forskningsdata der hovedprinsippet er «åpen som standard». På nasjonalt nivå har Kunnskapsdepartementet ansvaret for å utforme en strategi for tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Denne handlingsplanen, som gjelder for tre år, tar for seg tre konkrete tiltak med målsettinger som sammen kan bidra til å ruste NTNU for å møte økte forventninger til dokumentasjon, arkivering og deling av våre forskningsdata. 1

2 1. Informasjonsarbeid Det jobbes for tiden med å utvikle en nasjonal løsning for håndtering, arkivering og deling av data. Uavhengig av hvilken praktisk løsning som velges, er det et klart behov for å samle informasjon om eksisterende krav, tilbud og mulige løsninger NTNUs forskere kan ta i bruk allerede i dag for å møte økte krav om dokumentasjon. Noe av det viktigste NTNU kan gjøre, er å tilby god og nyttig informasjon til sine forskere om dette. NTNUs forskere skal få den informasjonen de trenger for å oppfylle krav om dokumentasjon, for eksempel i forbindelse med skriving av datahåndteringsplaner (DMP) i søknadsøyemed. Denne informasjonen skal være tydelig og lett å finne. 1.1 Informasjonsside Samle informasjon om eksisterende praksis for forskningsdata på ett sted, med spesielt fokus på hva NTNUs forskere må vite for å kunne skrive gode forskningssøknader og oppfylle sine rapporteringsog dokumenteringsplikter i forbindelse med forskningsprosjekter. Opprette en informasjonsside om DMP og dataarkiver innen Integrere en slik informasjonsside i et helhetlig informasjonstilbud knyttet til Open Science, som også inkluderer åpen publisering (Open Access). Kommunikasjonsavdelingen, i samarbeid med Universitetsbiblioteket, har ansvaret for dette. 1.2 Open Data-gruppe Fremover vil det være et løpende behov for informasjonsarbeid. NTNU trenger et kompetansemiljø for spørsmål knyttet til forskningsdata, enten det gjelder søknadsarbeid, metadatabeskrivelse, datakuratering eller avklaring av rettigheter og eierskap i forskningssamarbeid. Opprette en arbeidsgruppe som består av deltakere fra flere involverte fagmiljø (bibliotek, kommunikasjon, IT, forskningsmiljø) innen Aktivt informere om Open Science og NTNUs politikk ved besøk på alle NTNUs fakulteter i løpet av Universitetsbiblioteket har ansvaret for å opprette en arbeidsgruppe for åpne forskningsdata. 2

3 2. Infrastruktur for forskningsdata Det skjer en rivende utvikling innen infrastruktur for innrapportering, kuratering og deling av forskningsdata. NTNU skal tilby sine forskere en teknisk løsning for forvaltning og tilgjengeliggjøring av forskningsdata som oppfyller anbefalte internasjonale standarder og følger FAIR-prinsippene. En slik løsning bør samordnes med nasjonale og internasjonale systemer og løsninger og i minst mulig grad basere seg på egenutviklede løsninger. NTNU skal følge med på utviklingen, melde inn behov til relevante myndigheter og bistå i utviklingen av et nasjonalt system for forskningsdatainfrastruktur. 2.1 Behovsanalyse Gjennom arbeidet med rapporten Håndtering og publisering av forskningsdata er det avdekket stor variasjon i kunnskap om og omgang med forskningsdata blant NTNUs forskningsmiljøer. Dette skyldes delvis at hva som regnes som forskningsdata varierer mye mellom fagmiljøer, men også at det har vært varierende fokus på dette de siste årene. Det vil være behov for en mer inngående analyse av behovene til hvert fagmiljø knyttet til informasjon og praktisk tilrettelegging. Utføre en grundig behovsanalyse knyttet til forskningsdata i de forskjellige fagmiljøene innen utgangen av Utarbeide en kravspesifikasjon for teknisk infrastruktur for datahåndtering basert på behovsanalysen innen Universitetsbiblioteket har, i samarbeid med IT, ansvar for at en behovsanalyse blir gjennomført. 2.2 Datahåndteringsplan Alle forskningsprosjekter ved NTNU skal ved oppstart utarbeide en datahåndteringsplan (DMP) som beskriver håndtering av data under og etter prosjektet i henhold til det aktuelle fagfeltets standarder for datahåndtering og -beskrivelse. Identifisere en felles teknisk løsning for datahåndteringsplaner som er kompatibel med utviklingen av en nasjonal infrastruktur for komplett datahåndteringsløp. Bistå fagmiljøene i å opparbeide kompetanse på forskningsdata og beskrivelsen av disse. Universitetsbiblioteket, i samarbeid med IT, har ansvar for å identifisere passende løsninger. 3

4 Fakultetene har ansvar for å opparbeide lokal kompetanse på forskningsdata, med særlig fokus på datahåndteringsplaner i søknadsøyemed. 2.3 Pilotering Det utvikles for tiden en nasjonal løsning for datahåndtering og -arkivering. NTNU skal delta aktivt i denne utviklingen og bistå i piloteringsarbeidet, for å sikre at NTNUs forskeres behov ivaretas og at vi er rustet til å møte fremtidige krav til rapportering, kuratering og deling. Pilotene skal omfatte ulike fagfelt ved NTNU. Delta i eksisterende piloter for infrastruktur, herunder NORDi- og BiRD-prosjektene. Aktivt følge opp eventuell innføring av en nasjonal infrastruktur for forskningsdata. Universitetsbiblioteket i samarbeid med IT har ansvaret for å koordinere pilotdeltakelse. Fagmiljøene oppnevner aktuelle kandidater til pilotering og sørger for oppfølging av de aktuelle prosjektene, i samarbeid med Universitetsbiblioteket. 3. Utvikling av tjenestetilbud for forskningsdata ved NTNU Skjerpede krav til håndtering og tilgjengeliggjøring av forskningsdata medfører også økte krav til forskere, både med tanke på tid og ressursbruk for å forberede data til deling, samt kunnskap og kompetanse om datahåndtering. I tillegg til å sørge for tilgang til tekniske løsninger og infrastruktur for arkivering og deling av forskningsdata, skal NTNU sørge for nødvendig opplæring, veiledning, brukerstøtte og utvikling av et fagmiljø med kompetanse innen forvaltning av forskningsdata. Dette arbeidet bør ses i sammenheng med NTNUs politikk og tjenestetilbud i forbindelse med åpen publisering. Åpen deling av forskningsdata skal være et naturlig valg for NTNUs forskere. NTNU skal tilrettelegge for dette med gode og sikre tekniske løsninger for dette samt bistå med informasjon og veiledning. Dette gjøres best gjennom et kompetansemiljø som kan yte bistand i alle faser av forskningsprosessen. 3.1 Opplæring 4

5 Forskere og stipendiater skal være kjent med NTNUs politikk for åpne forskningsdata og regelverk for håndtering av forskningsdata, og skal ha kompetanse på datahåndtering. Tilby kurs og opplæring i datahåndtering, hovedsakelig i form av e-læringskurs, i løpet av Se på muligheten for å inkludere kurs om datahåndtering og Open Science i ph.d.-utdanningen ved alle fakultetene. Universitetsbiblioteket har ansvaret for å utvikle et opplæringsopplegg. Fakultetene og fagmiljøene har ansvar for å følge opp opplæring av sine ansatte, og utarbeide et opplegg tilpasset fagspesifikke behov. 3.2 Integrerte tjenester for Open Science NTNU skal ha et kompetansemiljø som kan tilby forskere integrerte tjenester og støtte for arkivering, behandling og tilgjengeliggjøring av forskningsdata samt åpen publisering av forskningsresultater. Et slikt miljø kan vokse ut av eksisterende fagmiljø på åpen publisering og kompetansen som opparbeides gjennom arbeid med forskningsdata. Innen utgangen av 2018 utrede etablering av et fagmiljø for Open Science ved NTNU som samler kompetansen på publisering (Open Access) og forskningsdata (Open Data) under én paraply (Open Science) og tilbyr et samlet tjenestetilbud for hele forskningsprosessen fra planlegging til endelig publisering. Gitt positivt svar på utredningen opprette og oppbemanne et slikt fagmiljø innen utgangen av Universitetsbiblioteket i samarbeid med IT og fakultetene har ansvaret for dette. 5