Endring av ph.d.-programmets organisering f.o.m. 2013?

Transkript

1 Endring av ph.d.-programmets organisering f.o.m. 2013? Bakgrunn Fakultetet har i løpet av 2011 evaluert HFs ph.d.-program. Programmets styrker og svakheter er diskutert med ph.d.-kandidater, ph.d.-utvalgsledere, instituttledere og forskningskonsulenter. Fakultetet har iverksatt arbeid med utvikling av felleskurs og veiledningsoppfølging og har innført incentivordninger for veileder og institutt for å bedre oppfølging og gjennomføringstid. Nå skal selve organiseringen av ph.d.-programmet vurderes. Plan for diskusjon og innspill 2012: Dagens ph.d.-utvalgsledere sitter i sine verv ut dette året. Beslutning om den videre organiseringen bør tas før sommeren 2012, slik at utvalgsledervervene kan utlyses for en ny periode eller ny organisering kan planlegges og forberedes for innføring f.o.m. 2013, avhengig av hvilken løsning fakultetet faller ned på. Kort orientering på møte med forskningsledere 27. januar. Orientering og diskusjon på møte med ph.d.-utvalgsledere 2. februar. Orientering og diskusjon i instituttledermøte 8. februar. Drøfting i Fakultetsstyret i april Forslag til instituttledermøte i april/mai Høring med frist for innspill fra instituttene ca 1. juni Vedtakssak i Fakultetsstyret 22. juni Dagens organisering Det humanistiske fakultet har ett ph.d.-program, som er strukturert og administrert i sju ph.d.-linjer. Ph.d.-linjene er faglig sammensatt uavhengig av, og i mer eller mindre grad sammenfallende med, instituttgrensene. Linjene er ulike både mht. størrelse (antall kandidater og antall søkere) og faglig heterogenitet. Programmet har siden 2007 hatt følgende ph.d.-linjer: Linje for filosofi Linje for språkvitenskap Linje for historie Linje for kultur- og religionshistorie, arkeologi, asiatiske og afrikanske studier Linje for musikk- og teatervitenskap, estetikk, kunst- og idéhistorie Linje for litteraturvitenskap og klassiske fag Linje for medievitenskap og journalistikk Alle kandidatene tas opp til ett og samme ph.d.-program, men sorterer under en av linjene. Kandidatene kan benytte seg av tilbud på tvers av linjene. Hver ph.d.-linje har et ph.d.-utvalg med en ph.d.-utvalgsleder med ansvar for at linjen gir et tilfredsstillende faglig tilbud til ph.d.-kandidatene i tråd med gradens forskrift, fakultetets programplan og kandidatenes behov. Kandidatene rapporterer til utvalgsleder, som har ansvar for å følge opp kandidatenes progresjon og/eller 1

2 veiledningsforhold der det er behov. Utvalgsledervervet har vært utlyst internt på fakultetet for perioder på 3 år og utvalgsleder frikjøpes mellom 200 og 500 timer avhengig av linjens størrelse. Ph.d.-utvalget oppnevnes etter forslag fra utvalgsleder og settes sammen etter faglige hensyn, men også med hensyn til å begrense antallet medlemmer. Erfaringen viser at ph.d.-utvalgene i begrenset grad har vært involvert i å utvikle konkrete tilbud ved ph.d.-linjen. Det er ph.d.-utvalget som iht. fakultetets retningslinjer behandler stipendsøknader etter åpen utlysning, gjennomfører intervjuer og avgir delinnstilling før fakultetets videre behandling. Utvalget behandler også søknader om opptak til ph.d.-programmet fra personer med ekstern finansiering. Konklusjonen etter vurdering av dagens forskerutdanningstilbud er at det ikke er godt nok. Kandidatene bruker generelt for lang tid og for mange fullfører ikke graden. Det faglige tilbudet er dels for fragmentert og dels for lite relevant for mange av kandidatene. Fagmiljøene er for lite involvert i kandidatenes forskerutdanningstilbud og potensialet i samarbeid mellom de ulike linjene og mellom linjer og institutt har bare delvis blitt utnyttet. Ansvaret for å følge opp kandidatene og veilederne er uklart både for kandidatene selv, for instituttene og for utvalgslederne. Formelle krav til innholdet i kandidatenes opplæringsdel har vært ulikt fra linje til linje og blitt endret med nye utvalgsledere. Ressurser brukt på ph.d.-programmet Fakultetets forskerutdanning finansieres i hovedsak over fakultetets budsjett for fellestiltak. Ph.d.- utvalgslederne frikjøpes, ph.d.-linjene tilføres et fast beløp i driftsmidler og utvalgslederne søker om støtte til ulike forskerutdanningstilbud. Frikjøp 7 ph.d.-utvalgsledere Driftsmidler til utvalgsledere Driftsmidler til ph.d.-linjene Budsjett ph.d.-kurs fakultet Frikjøp ph.d.-undervisning til institutt Sum I tillegg kommer tidsbruk til medlemmene av de 7 ph.d.-utvalgene personer i tillegg til utvalgsledere, fører timer i timeregnskapet for møtevirksomhet og ikke minst for stipendsøknadsbehandling. Stipendiatrepresentantene i utvalgene kompenseres med forlenget stipendperiode og fakultetets budsjett for dett er ca årlig. Instituttene administrerer hver sin ph.d.-linje. Instituttet avgir administrativ støtte til ph.d.-linjen, hovedsakelig ved at forskningskonsulent arbeider med planlegging og gjennomføring av kurs e.l., bistår i arbeidet med å gjennomføre fremdriftsrapportering og søknadsbehandling, oppdaterer kandidatoversikter og har løpende kontakt med kandidatene, og er sekretær for ph.d.-utvalget. I tillegg jobber forskningskonsulenten, eller en annen ved instituttet, med gjennomføring av bedømmelsesprosesser og disputas. I fakultetsadministrasjonen er ca. 1,3 årsverk avsatt til forskerutdanning og doktorgradsbedømmelse. 2

3 Behov for forbedringer Gjennomgang, evaluering og diskusjon omkring ph.d.-programmet har identifisert flere behov for forbedringer av forskerutdanningstilbudet ved HF. Behov for et mer faglig relevant tilbud av høyere kvalitet og en større grad av aktivisering av fagmiljøene. Behov for bedre oppfølging av den enkelte kandidat, mht. progresjon, veiledning, kurs mm. Behov for felleskurs og utvikling av ph.d.-tilbudet (stikkord: kvalitet, relevans, kvalifikasjonsrammeverk, generiske ferdigheter, fremtidsrettet forskerutdanning, samarbeid med andre institusjoner) Behov for tydeligere struktur på programmet, bedre koordinering av kurstilbudet, større forutsigbarhet for kandidatene, ensartet krav til innholdet opplæringsdelen og uttelling for kursdeltakelse. Behov også for å bevare friheten og fleksibiliteten til å sette sammen deler av opplæringsdelen med eksterne kurs, konferanser etc. Behov for å knytte stipendiatene tettere til fagmiljøene, men samtidig sørge for at stipendstillingene i større grad konsentreres til sterke fagmiljøer som kan ivareta stipendiatenes behov for veiledning, integrering, internasjonalt nettverk og faglig aktivitet. Målsetning Organiseringen av ph.d.-programmet og forskerutdanningstilbudet generelt, må ha som målsetning å sørge for: At det gis forskerutdanningskurs av høy kvalitet. At det tilbys forskerutdanningskurs som er faglig relevant for den enkelte kandidat. At forskerutdanningen ved HF oppfyller læringsmålene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og tilfredsstiller kravene til et ph.d.-program ved UiO. Forutsigbarhet for kandidatene, både mht. hvilket tilbud de får og mht. hvilke krav de blir møtt med, uavhengig av hvilken enhet de er tilknyttet. God oppfølging av kandidater og veiledere, både med tanke på fullføring av forskerutdanningen og med tanke på kvaliteten i arbeidet som gjøres. Kvalitetssikring av forskerutdanningstilbudet og av opptak av kandidater til programmet. At det legges til rette for samarbeid om ph.d.-tilbud på tvers av enhetsgrenser og med eksterne parter. Fornuftig og effektiv bruk av ressurser, både til faglig tilbud og administrasjon av fakultetets samlede forskerutdanningstilbud. 2 modeller for organisering av ph.d.-programmet Uansett hvordan forskerutdanningen og ph.d.-programmet organiseres, må denne organiseringen svare på de ulike utfordringene og bidra til de forbedringene som det er behov for. Slik vi ser det er det i grove trekk to ulike løsninger enten en videreføring av dagens ordning med noen justeringer, eller en løsning der instituttene gis et større ansvar for forskerutdanningstilbudet. 3

4 Linjemodellen Linjemodellen vil bety en videreføring av dagens ordning, med ph.d.-linjer og ph.d.-utvalgsledere. Linjene er i utgangspunktet organisert på tvers av og uavhengig av instituttgrensene. Ph.d.- utvalgsleder vil ha ansvaret for det faglige tilbudet som gis kandidatene på ph.d.-linjen og for oppfølging av ph.d.-kandidatene mht. veiledning og fremdrift. En videreføring av linjemodellen må forutsette at kommunikasjon og samarbeid mellom ph.d.-linjene og fagmiljøene forbedres der dette ikke har fungert tilfredsstillende og at fagmiljøene i større grad bidrar til det fagspesifikke forskerutdanningstilbudet. Ansvaret for ulike typer felleskurs må ligge hos en eller flere utvalgsledere eller rullere mellom disse fra år til år. Krav til kandidatenes opplæringsdel, hva som skal være obligatorisk, hva som godkjennes og hvordan ulike elementer vektes, koordineres av fakultetet, men denne reguleringen av linjene må være sterkere enn i dag. Forutsigbarheten for kandidatene må styrkes og kravene må gjøres mindre avhengig av den enkelte linje/utvalgsleder. Linjemodellen kan styrkes ved at ph.d.-utvalgslederne inngår i et felles programråd for ph.d.- programmet. Med en ev. videreføring bør det gjøres enkelte justeringer av ph.d.-linjene. Det vil aktuelt å flytte arkeologi til historielinjen og sammensetningen av linjen for musikk- og teatervitenskap, estetikk, kunst og idéhistorie må vurderes på nytt. Pluss og minus ± Utvalgsledere frikjøpes, slik at det finnes personer med tid og ressurser til utvikling av ph.d.-tilbud Betyr en videreføring av dagens ordning og krever ikke betydelig omorganisering Ph.d.-linjer på tvers av instituttgrenser kan bidra til utvikling av tverrfaglig ph.d.-tilbud Ph.d.-utvalgsleder kan ha en ombudsrolle overfor kandidater og veiledere, utenfor den formelle instituttorganisering og bidra til å løse ev. problemer og konflikter. Med utvalgsledere som jobber på oppdrag for fakultetet bør disse kunne koordineres bedre mht. felles krav og felles innhold for alle på ph.d.-programmet. Mange har vurdert relevansen i dagens ph.d.-tilbud som svak (dette gjelder ikke for alle linjene). Ph.d.-linjene slik de er organisert i dag, som et eget nivå mellom fakultet og institutt, har gitt utydelige ansvarsforhold mellom linje, institutt og fakultet. Både for kandidater, fagpersoner og instituttledelse har det vært uklart hvem som har ansvar for oppfølging og faglig tilbud. Med relativt autonome ph.d.-linjer blir ph.d.-tilbudet personavhengig og forutsigbarheten svak. Det har vært ulike og skiftende krav til innholdet i opplæringsdelen avhengig av linjetilknytning. Frikjøp av 7 ph.d.-utvalgsledere er kostnadskrevende samtidig som ressursene fordeles tynt utover. 4

5 Instituttmodellen Denne modellen innebærer å avvikle de sju ph.d.-linjene, slik de er organisert i dag med ph.d.- utvalgsledere på hver linje, som enheter på et nivå mellom fakultet og institutt. Enten oppheves linjeinndelingen helt eller så flyttes linjene til instituttene og følger i hovedtrekk faginndelingen der. Kandidatene må fortsatt kunne benytte seg av forskerutdanningstilbud på tvers av instituttgrensene. Instituttene overtar ansvaret for å gi et relevant forskerutdanningstilbud til alle kandidatene (egne stipendiater og eksternt finansierte kandidater) og for oppfølging av kandidater og veiledere. Ansvaret for forskerutdanningen må plasseres hos en eller flere personer på instituttet, noe som betyr nye oppgaver og nye funksjoner ved instituttene. Det må lages beskrivelser for hvordan forskerutdanningen skal administreres ved instituttene. Instituttenes økte ansvar for forskerutdanningstilbud og oppfølging av den enkelte kandidat, må kombineres med et koordinerende organ, f.eks. et programråd med representanter fra hvert institutt, og en person som har et hovedansvar for og tid avsatt til utvikling og koordinering av forskerutdanningstilbud (ph.d.-leder) på fakultetsnivå. Programråd og ph.d.-ansvarlig skal sørge for kvalitetssikringen av forskerutdanningstilbudet, sørge for ensartet praksis for godkjenning og vekting av innhold i opplæringsdelen, koordinere fakultetets fellestilbud til alle kandidatene og godkjenne opptak til ph.d.-programmet (for kandidater uten stipendiatstilling ved HF). Fakultetet, som eier av ph.d.-programmet, må ha mandat til å regulere innholdet og stille krav til instituttene. Finansiering av forskerutdanningstilbudet må enten ligge hos fakultetet, som i dag, eller overføres til instituttene som en del av ordinær budsjettfordeling. Pluss og minus ± Ansvaret for tilbudet kommer nærmere fagmiljøet, som kan gi et mer relevant tilbud til den enkelte kandidat. Instituttene får et større ansvar og forskerutdanningen gjøres til en del av instituttets ordinære virksomhet. Det fjernes et nivå i organisasjonen og ansvarsforholdet blir tydeligere. Dette kan gi en bedre oppfølging av kandidatene. Ansvar og insentiver for å få kandidatene gjennom doktorgradsutdanningen plasseres dermed nærmere hverandre. Modellen legger opp til å kombinere et instituttansvar for faglig relevant tilbud med et fakultetsansvar for koordinering og fellestilbud. Et koordinerende organ på fakultetet må ha et tydelig mandat for å sikre koordinering, samarbeid og kvalitet, slik at ikke denne modellen overtar svakhetene i linjemodellen og resulterer i 7 ulike og autonome ph.d.-program. Fakultetet har flere store institutter, som ikke er sammensatt mht. forskningsfagene. Problemet med manglende relevans i forskerutdanningstilbudet løses ikke automatisk ved å fjerne linjene eller overføre linjene til institutt. Mindre konsentrasjon av penger og andre ressurser. Forskerutdanning kan lettere bli salderingspost på institutter med stram økonomi. Krever at forskerutdanningsansvaret innarbeides i instituttenes ledelsesstruktur. 5

6 Ved delegering av stipendfordelingen kan instituttmodellen gi en større spredning av stipendstillingene og ikke en konsentrasjon til de sterke miljøene. Konklusjon Saken drøftes i Fakultetsstyret i april. Det hentes inn synspunkter i møtet og senere i en høring, før saken legges frem for vedtak i Fakultetsstyret i juni. 6