Byrådssak 131 /16 Rapport om finansforvaltningen i 2015 GOMI ESARK-1402-201608210-1 Hva saken gjelder: Finansrapporten er en årlig samlet rapport over kommunens likviditet og gjeld. Finansreglement 1 og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 2 legger rammen for rapporten. Finansielle rutiner er en del av finansreglementet. Rutinene beskriver hvordan forvaltning, kontroll og dokumentasjon skal gjennomføres for å sikre en forsvarlig, effektiv og sporbar forvaltning. Kommunens virksomhet medfører ulike typer finansiell risiko. Risikostyringen ivaretas i byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Økt oppmerksomhet på gjeldsutvikling gjør det naturlig å gi mer utfyllende informasjon om sammenhengen mellom renter, avdrag, likviditet og gjeld enn det minimum som er fastsatt i forskrift og finansreglement. Hovedpunkter: - Kommunens likviditet til dekning av løpende betalingsforpliktelser er tilfredsstillende. - Det er ikke avdekket avvik i forvaltningen i 2015. - Ved utgangen av 2015 var bykassens langsiktige gjeld kr. 16.985 mill. inkludert ubrukte lånemidler. - Renteutgiftene i fjor utgjorde 2,6 % av gjennomsnittlig langsiktig gjeld. - Veid gjennomsnittlig lånerente ved årsskiftet var 2,2 %. Saksfremstillingen er delt inn i fem hovedavsnitt: - Likviditet og låneaktivitet - Resultatrapportering - Gjeldsutvikling og finansiering - Avdrag og innfrielse av gjeld - Markedsendringer og kommunens tilpasning til disse Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har vedtatt at det skal utarbeides årlig rapport til bystyret om finansforvaltningen. Vedtaket er gjort i gjeldende finansreglement punkt E 3, andre avsnitt og er i samsvar med 2 i Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, jf. kommuneloven 52. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse: «Rapport om finansforvaltningen i 2015» til orientering. Dato: 05. april 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1 Vedtatt av bystyret i møte 28.1.2015 i sak 24/15. 2 Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den 9.6.2009 med hjemmel i kommuneloven 52 nr.2. 1
Harald Schjelderup byrådsleder Dag Inge Ulstein byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: 1) Bergen kommune - lånerammer 2015 2) Spesifikasjon av låneopptak i 2015 3) Status for innlån og rentebytteavtaler 2015 2
1. LIKVIDITET Kommunen skal alltid ha nok likviditet til å dekke løpende betalingsforpliktelser. Likviditeten skal forvaltes slik at det oppnås tilfredsstillende avkastning uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. Regelverket er konkretisert gjennom finansreglementet, og det er tre sentrale regler: a) Kommunens likviditet forvaltes samlet. b) Det skal alltid være likviditet til forventede utbetalinger de neste 60 dager uten å ta opp lån. c) Det utarbeides likviditetsprognoser som viser forventet saldo på bankkonto hver virkedag de neste seks måneder. Slik angir prognosen når kommunen har behov for likviditet (lånebehov). Likviditet i bykassen og lånefondet Beløp i mill. kr. pr 31.12. 2015 2014 2013 2012 2011 Rentebærende verdipapirer 66 71 78 103 119 Bykassens bankinnskudd 197-884 -634-665 -489 Lånefondets bankinnskudd 1 255 3 121 2 831 2 402 1 548 Sum bankinnskudd og verdipapirer 1 518 2 308 2 275 1 840 1 178 Bankinnskudd, unntatt midler på skattetrekkskonto Godt driftsresultat i bykassen samt likviditetsmessige forhold som lavere investeringsutgifter og lavere bruk av avsetninger enn budsjettert, reduksjon i utlån og lave utbetalinger til pensjonspremier, styrket likviditeten i fjor. Dette gjorde det mulig å benytte likviditet, (ubrukte lånemidler), til finansiering av investeringsutgifter. Sum bankinnskudd ble derfor redusert. Figuren viser endringene i bykassen og lånefonds bankinnskudd fra dag til dag i 2015. De største innbetalingene skjer ved opptak av lån, mottak av rammetilskudd fra staten samt skatte- og avgiftsinntekter. De største utbetalingene skyldes innfrielser av lån, lønnsutbetaling, overføring til skattetrekkskonto og betaling av arbeidsgiveravgift. 3
Bykassens øvrige plasseringer og utlån. Av de rentebærende verdipapirene er kr 46 mill. bundet innskudd i verdipapirfondet KLP Rentefond II. Innskuddet skal dekke erstatninger, avgift til staten ved NAV og administrasjon av yrkesskadeforsikring for skader som er oppstått i tidsrommet 2004-2013. Årets utgifter førte til at beløpet er redusert med kr 5 mill. gjennom året. (Ved yrkesskader kan det gå lang tid fra skaden oppsto til utbetaling av erstatning.) Rentebærende utlån er redusert med kr. 64 mill. fra 2014. Nesten hele reduksjonen, (kr 62,4 mill.), skyldes at AS Bergen Tomteselskap har innfridd ansvarlige lån som selskapet hadde tatt opp i bykassen. Gjenstående utlån er knyttet til Brann Stadion AS, (kr 15 mill.), Stiftelsen Kulturhuset USF (kr.4 mill.), Magnus Barfotsgate 12 AS, (kr 3 mill.) og øvrige (kr 1 mill.). Utlån til Brann Stadion AS er risikoutsatt. Avdrag i 2015 har medført at utlånene til pleie- og omsorgsinstitusjonene er redusert med om lag kr 23 mill. fra år 2014. Dette utgjorde 7,4 % av gjelden ved årets inngang Følgende institusjoner har lån fra bykassen: Stiftelsen Slettebakken Menighets Eldresenter, Stiftelsen Domkirkehjemmet, Stiftelsen Nykirkehjemmet, Stiftelsen Landås Menighets Eldresenter og Bergen Røde Kors Sykehjem AS. Lånefondets utlån til andre enn bykassen Beløp i mill. kr pr 31.12. 2015 2014 2013 2012 2011 Havnevesenet 381 386 297 310 287 Bergen Vann KF 0,04 0,3 0,6 1,0 1,3 Låneaktiviteten i 2015. I følge finansreglementet tas det opp lån når behovet for likviditet gjør dette påkrevd, men det er også anledning til å ta opp lån i henhold til budsjett. Ved inngangen til 2015 hadde kommunen betydelige beløp i ubrukte lånemidler plassert på lånefondets bankkonto. Kommunens innskuddsbetingelser ble mindre gunstige i fjor, og ubrukte lånemidler ble gjennom året benyttet til finansiering av investeringer. Ubrukte lånemidler ble redusert med kr 1.601 mill. og utgjorde kr 465 mill. ved årets slutt. Beløpet for nye investeringslån i 2015 ble derfor svært lavt. I vedtatt budsjett for 2016 skal avdragene økes og utgjøre 4 % av ikke- avgiftsfinansiert gjeld. Begge disse forholdene medførte at finansieringsbehovet i stor grad ble løst ved bruk av ubrukte lånemidler, for også ubrukte lånemidler pr. 31.12.15 fører til økte avdrag i 2016. Tabellen viser sammensetning av låneopptak fordelt etter formål. Startlån fra Husbanken lånes ut på boligsosiale vilkår. Beløp i mill. kr pr. 31.12. 2015 2014 2013 2012 2011 Nye investeringslån 3 79 1 929 1 931 1 857 991 Startlån fra Husbanken 450 498 522 550 475 Lån til refinansiering 8 571 9 108 8 269 5 043 5 609 Sum innlån 9 100 11 535 10 722 7 450 7 075 Bystyret har videreført byrådets fullmakt til å ta opp lån til refinansiering. Vedlagt følger spesifikasjon av sum innlån i 2015 samt lånevilkårene for de lån som ble tatt opp i fjor. Ubrukte lånerammer og kassekreditt Tabellen viser forskjellen mellom vedtatt lånefinansiering i bystyrevedtak og gjennomførte nye låneopptak. Dette er en lånereserve som benyttes ved behov for likviditet. 3 Inkludert kr 10 mill. i nytt lån til Havnevesenet. 4
Ikke avgiftsfin- Avgiftsfin. Beløp i mill. kr Startlån Likviditetslån låneformål låneformål Havnevesenet Sum Rammer pr 1.1.2015 0 552 0 236 14 802 Rammer pr 31.12.2015 4 0 1 875 333 72 14 2 293 Tabellen viser at det pr 31.12.15 var ledige lånerammer til både avgiftsfinanisierte og ikkeavgiftsfinansierte formål. Ved lånebehov brukes disse rammene først. Dersom dette ikke dekker likviditetsbehovet fullt ut, tar bykassen opp likviditetslån. Bykassen hadde ikke likviditetslån pr 31.12.15. Ramme for likviditetslån er begrenset til størrelsen på akkumulert premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift. (jf. bystyresak 250/13.) Detaljerte lånerammer følger som vedlegg. Ut over dette har kommunen også en kassekredittramme i bank. Kassekreditt ble ikke benyttet i fjor. 2. RESULTATRAPPORTERING Fra finansreglementet siteres det: «Rapporteringens formål er å informere om finansforvaltningens resultat, sammensetningen av lån og plasseringer samt finansiell risiko i forhold til fastsatte rammer i dette dokument. Rapporteringsrutinene skal synliggjøre om det er etablert betryggende rutiner for å vurdere finansiell risiko, håndtere slik risiko og avdekke eventuelle avvik fra finansreglement og lovgivning.» Finansinntekter og finansutgifter - avvik mellom regnskap og justert budsjett Beløp i mill. kr Regnskap Justert budsjett Avvik Renteinntekter, unntatt renter på boliglån - 60-56 -4 Renteutgifter, inkl. off/privat samarb. og rentebytteavtaler 450 451-1 Ordinære avdrag 464 464 0 Netto renteutgifter og avdrag i 2015 854 859-5 Utlån til boligsosiale formål er en del av boligforvaltningen. Renteinntektene, kr 56,5 mill., utgjorde 2 % av gjennomsnittlig utlån, (kr 2,8 mrd.). Det ble bokført 0,1 mill. i tap på utlån. Renteinntektene ble kr 1,3 mill. lavere enn justert budsjett. Utbytte inngår ikke i finansrapporten. Rapportering av renteavkastning og betalt lånerente i % p.a. av bykassens rentebærende gjeld 5 Rente i prosent p.a. 2015 2014 2013 2012 2011 Betalt lånerente inkl. off/privat samarbeid og rentebytteavtaler 2,6 % 3,0 % 3,4 % 4,4 % 4,4 % Avkastning i prosent av gjennomsnittlig likviditetsbeholdning 2,6 % 3,8 % 3,8 % 6,1 % 7,3 % Tabellen under viser sammensetningen av fjorårets renteutgifter mål. Renteutgiftene er målt i prosent av bykassens gjennomsnittlige, langsiktige gjeld. Veid rente i prosent p.a. 2015 2014 Renter på lån til investeringsformål og videre utlån 2,38 % 2,73 % Utgifter knyttet til rentesikring 0,17 % 0,20 % Renteutgifter fra privat/offentlig samarbeid (OPS) *) 0,07 % 0,08 % Veid lånerente i prosent p.a. 2,62 % 3,01 % *) Lån knyttet til offentlig/privat samarbeid var kr 192 mill. Renteutgiftene utgjorde kr 12,5 mill. i 2015 og kr 12,6 mill. i 2014. Dette tilsvarer lånerente på 6,51 % i 2015 og 6,66 % i 2014 og er vesentlig høyere enn øvrige finansieringsutgifter i bykassen. 4 Vedtatt budsjett for 2016 inngår ikke i beløpene i tabellen. 5 Målsettinger for forvaltningen er gitt i finansreglementets punkt A6, målemetoder er gitt i punkt D 8 og rapportering i punkt E 5. 5
Neste tabell viser netto inntekt (utgift) i mill. kr som følge av forskjell i utgifter til renter på lån og renteavkastning i forhold til de referanserentene forvaltningen måles mot. Betalte renteutgifter i mill. kr sammenlignes med det en ville ha oppnådd dersom en kunne lånt til den vedtatte målsettingen i finansreglementet. Finansreglementets mål for lånerente er gjennomsnittlig fem års swaprente tillagt ½ % poeng. Målsettingen er i samsvar med renten som brukes ved beregning av kommunale selvkosttjenester. 6 Denne referanserenten ble endret av kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014. Sammenligningsgrunnlaget ble derfor endret da bystyret reviderte finansreglementet 28.1.2015, og tall for 2011-2014 er beregnet på nytt. Dette gir betydelige konsekvenser for resultatmålingen disse årene. Fem års swaprente med tillegg av ½ % poeng i gjennomsnitt var 0,7 % høyere pr. år enn 3 års statsobligasjonsrente pluss 1 % poeng som var det tidligere sammenligningsgrunnlaget. Beløp i mill. kr 2015 2014 2013 2012 2011 Renteutgifter sammenlignet med 5-års swaprente + 1/2 % poeng -113-32 - 29-128 - 9 Bokført meravkast. på plassering utover risikofri rente (3 m. Nibor) 30 56 47 69 60 Sum mindreutgift i mill. kr -83 24 18-59 51 Rapportering av bykassens netto lånerente i prosent p.a. Den neste tabellen viser kommunens oppnådde nettorente sammenlignet med målsettingen i finansreglementet. Netto lånerente er lik veid gjennomsnittet av betalt lånerente og renteavkastningen. Netto lånerente i prosent p.a. 2015 2014 2013 2012 2011 Oppnådd netto lånerente i bykassen i % 2,6 % 2,8 % 3,3 % 4,2 % 4,0 % 5-års swaprente + 1/2 % poeng 2,0 % 2,7 % 3,2 % 3,4 % 4,3 % Differanse 0,6 % 0,1 % 0,1 % 0,8 % -0,3 % Netto lånerente i prosent er det viktigste nøkkeltallet ved vurdering av resultatet av forvaltningen. Årsaken er at kommunens likviditet varierer betydelig gjennom året. Siden renteavkastning måles i forhold til gjennomsnittsbeholdningene ved årsskiftene, vil avkastningen i prosent bli påvirket. Netto lånerente påvirkes ikke av svingninger i likviditeten. Den påvirkes bare av avkastning og lånerente beregnet på daglig basis. Resultatet var svakere enn i 2014 fordi reduksjonen i 5 års swaprente var større enn reduksjonen i oppnådd lånerente. Det siste har sammenheng med rentebinding på lån. For å vurdere resultatet må en derfor også ta hensyn til gjeldens veide rentebindingstid. I tillegg ble markedsvilkårene for innlån til kommuner ble forverret. Låntakere må betale et tillegg til nibor- eller swaprenter. Dette tillegget, (kredittmarginen), økte i fjor og forverret resultatet. Lånevilkårene for hvert lån som ble tatt opp, fremgår av vedlegg 2. 3. GJELDSUTVIKLING OG FINANSIERING Figuren på neste side viser sammensetningen av bykassens gjeld inkludert ubrukte lånemidler. Tabellen under viser bykassens driftsinntekter samt bykassens langsiktige gjeld i prosent av driftsinntekter. Under posten «øvrige låneformål» inngår OPS gjeld, lån som er lånt videre til private pleie- og omsorgsinstitusjoner samt justeringsavtaler for merverdiavgift. 6 Rundskriv H 3/14 datert februar 2014 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Swaprenten er omregnet til 365 rentedager årlig. Swaprente er en referanserente i valutabyttemarkedet. Denne renten brukes ofte som referanserente mellom banker. For korte løpetider (under 1 år) kalles swaprenten NIBOR Den blir ofte regnet som markedets risikofrie rente. 6
Pr. 31.12. 2011 2012 2013 2014 2015 Bykassens gjeld (mill. kr) 10 757 12 582 14 366 17 368 16 985 Netto gjeld 7 343 8 209 9 564 12 105 13 368 Driftsinntekter (mill. kr) 15 052 16 111 16 954 17 905 19 249 Gjeldsgrad brutto (%) 71 % 78 % 85 % 97 % 88 % Gjeldsgrad netto (%) 49 % 51 % 56 % 68 % 69 % Innlån til Bergen kommune tas opp via lånefondet. Midlene brukes til finansiering av investeringer i bykassen, videre utlån til boligformål (Startlån fra Husbanken), samt til finansiering av Havnevesenet og til Bergen Vann KF sine investeringer. I tillegg finnes ubrukte lånemidler som skal benyttes senere. Tidligere var ubrukte lånemidler til investeringsformål bokført i lånefondet. Det er innført et nytt prinsipp i 2015 som innebærer at ubrukte lånemidler bokføres i bykassens regnskap. Dette prinsippet har tidligere kun vært benyttet for ubrukte innlån til boligsosiale formål (Husbanklån). I figuren erstatter derfor ubrukte lånemidler det som i tidligere år var rapportert som likviditetslån. Ubrukte lånemidler i årene 2011-2014 er differansen mellom lånefondets langsiktige innlån og utlån den 31.12. Langsiktig gjeld viser den bruttogjeld som bykassen betjente pr. 31.12. uavhengig av om noe av gjelden bare var bokført i lånefondet. Bykassens bruttogjeld ble redusert i fjor. Samtidig økte driftsinntektene. Dermed ble brutto gjeldsgrad redusert slik tabellen viser. Gjeldsgraden var likevel høy pr. 31.12.15. Statistisk Sentralbyrå har definert netto lånegjeld som langsiktig, rentebærende gjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Netto gjeldsgrad er lik netto lånegjeld dividert med driftsinntektene. Netto gjeldsgrad pr. 31.12. 2015 var om lag uendret fra år 2014. Lån til investeringsformål økte, mens utlån og ubrukte lånemidler ble redusert. Gjelden ved utgangen av 2015 var lavere enn prognosen i byrådets innstilling 1 til budsjett for 2015. Prognosen viste da en samlet gjeld på om lag kr 17 mrd. eks. ubrukte lånemidler og vel kr 19 mrd. inkl. ubrukte lånemidler. I saken «Økonomiske utsikter for Bergen kommune. Forberedelse til økonomiplan 2016-2019, med perspektiver 2020-2030» som bystyret behandlet i møte den 24.6.15, var ikkeavgiftsfinansiert gjeld pr 31.12.15 anslått til om lag kr 12,48 mrd. kr. inkludert ubrukte lånemidler til 7
investeringsformål. Regnskapet viste kr 10,26 mrd. Avviket skyldes i hovedsak kr 0,5 mrd. i lavere bruk av investeringslån som følge av reduserte investeringer, og kr 1,6 mrd. i bruk av ubrukte lånemidler. Sammenheng mellom gjeld pr 31.12. og inntektstyper som finansierer renteutgifter beløp beregnet på grunnlag av bykassens balanse. Beløp i mill. kr. 2015 2014 Avgiftsfinansiert gjeld, (finansiert av kommunale gebyrinntekter) 3 401 3.003 Husbanklån til videre utlån, (finansiert av renteinntekter) 2 834 2.790 Gjeld som kan betjenes ved rentekompensasjon fra Husbanken 2 755 2.543 Bankinnskudd, verdipapirer og andre utlån, (rentebærende aktiva) 1 836 2.713 Derav lån til private pleie- og omsorgsinstitusjoner - 295-318 Gjeld der rentene ikke betjenes av skatt- og rammetilskudd 10 531 10.732 Tabellen viser hvor mye av renter på gjeld som betjenes ved kommunens frie inntekter. Beløp i mill. kr pr 31.12.15 Gjeld i mill. kr Andel i prosent Gjeld der renteutgifter ikke belaster skatt- og rammetilskudd 10.531 62 % Gjeld der renteutgifter belaster skatt- og rammetilskudd 6.454 38 % Sum rentebærende gjeld som bykassen betjener 16 985 100 % Alternativ beregning av sammenheng mellom gjeld pr 31.12.15 og inntektstyper som finansierer renteutgifter beløp beregnet på grunnlag av bykassens renteinntekter, rentekompensasjon og renteutgifter. Balanseverdier tar ikke hensyn konsekvenser av at det som regel er differanse mellom lånerente og renteinntekter fra kommunale avgifter og utlån. Renteinntektene fra kommunale avgifter og utlån var ikke store nok i fjor til å betjene den tilhørende gjelden. Noe av renteutgiftene på selvkostgjelden måtte derfor dekkes av skatt- og rammetilskudd. Tabellen viser avvik mellom oppnådd gjennomsnittlig lånerente i 2015 (2,6 %) og tilhørende renteinntekt. Renter i prosent p.a. Lånerente Renteinntekt Avvik Avgiftsfinansiert gjeld 2,6 % 2,0 % 0,6 % Utlån til boligsosiale formål 2,6 % 2,0 % 0,6 % For renter av bankinnskudd m. v. var det ikke avvik mellom lånerente og innskuddsrente. Det var heller ikke avvik ved beregning av gjeld som kan betjenes med rentekompensasjonsinntekter fra Husbanken. Beløpet på kr 2.755 mill.er beregnet ut fra lånerenten i fjor. Basert på renteutgiftene, var den gjeldsandel der rentene betjenes ved skatt- og rammetilskudd ca. 46 %. Investeringsetterslep og ubrukte lånemidler til investeringsformål. Ved årets utgang gjensto budsjetterte investeringsmidler på i alt 453 mill. som ikke var benyttet gjennom året. Investeringsetterslepet oppstår når prosjekter kommer senere til utførelse enn forutsatt i budsjettet. Lånefondets gjeld, inkludert BBB KF fra og med 2014, og fordelt etter långiverkategori. Lånefondets langsiktige gjeld i mill. kr 2015 2014 2013 2012 2011 Annen gjeld (avdragsfri) 1 1 1 1 1 Gjeldsbrevlån fra Husbanken 5 603 5.406 5.077 4.211 3.768 Gjeldsbrevlån fra Kommunalbanken og KLP 5 314 5.555 4.757 4.333 4.687 Sertifikat- eller obligasjonslån 6 250 6.600 6.000 4.400 2.800 Sum langsiktig gjeld pr 31.12. 17 168 17.562 15.835 12.946 11.256 8
Det er vedlagt et sammendrag som viser lånefondets gjeldsutvikling hvert kvartal i 2015. Sammendraget viser også fastrente, flytende rente og andel fastrente for husbanklån, gjeldsbrevlån og sertifikat- eller obligasjonslån samt bruk av rentebytteavtaler. (swapavtaler). Vedlegget viser bl.a. at veid gjennomsnittlig lånerente ved årsskiftet var i underkant av 2,2 % p.a. 4. AVDRAG OG RENTEBINDING PÅ LÅNEFONDETS GJELD Den neste tabellen viser hvilke avdrags- og innfrielsesbeløp i mill. kr som forfaller til betaling hvert år. Årstall Husbanklån Gjeldsbrevlån Obligasjons- og sertifikatlån Sum 2016 307 31 2 400 2 738 2017 193 30 3 850 4 073 2018 181 3 031 3 213 2019 201 1 028 1 229 2020 209 1 028 1 237 2021 227 28 256 2022 247 28 274 2023 267 24 292 2024 275 22 297 2025 275 13 288 Etter 2025 3 221 50 3 271 Sum 5 603 5 314 6 250 17 167 Gjeld og avdrag som forfaller til betaling innen ett år, er redusert fra kr 5.094 mill. pr 31.12.13, til kr 4.112 mill. pr 31.12.14., og ytterligere til kr 2 738 mill. pr. 31.12.15. Dette utgjorde 16 % av gjelden. Det er en fordel for en kommune å ha staten, statlig eide- eller kommunalt eide låneinstitusjoner som långiver dersom det skulle oppstå krise i finansmarkedet. Husbanken, Kommunalbanken og KLP var ved årsskiftet finansieringskilde for i underkant av 64 % av den langsiktige gjelden i lånefondet. Rentebinding. Av husbankgjelden er det avtalt flytende rente for vel kr 700 mill. av gjelden. Resten har fast rente. Av gjeldsbrevlån som forfaller i 2018, har kr 1 231 mill. fast rente. Resten har flytende rente. Lånene som forfaller i 2019 har fast rente. Lånene fra obligasjons og sertifikatmarkedet har flytende rente I følge finansreglementet skal gjeldens veide rentebindingstid måles mot veid rentebindingstid i en referanseportefølje som er fastsatt av bystyret i finansreglementet. Referanseporteføljen er laget for å kunne tallfeste et mål for å dempe virkningen av renteendringer på rammen for kommunens tjenesteproduksjon. Dersom den veide rentebindingstiden er kort, vil endring i rentenivå gi budsjettkonsekvenser straks. Økt veid rentebindingstid utsetter slike virkninger til senere års budsjetter og gir kommunen tid til omstilling, men medfører også økte renteutgifter. Gjeldsdurasjonen pr 31.12.15 var 2,3. Den minimumsdurasjon som er fastsatt i finansreglementet, er 1,5. Neste tabell viser gjeldens nåverdiveide rentebindingstid. Veid rentebindingstid (durasjon) 7 2015 2014 2013 2012 2011 Gjeldens durasjon 2,3 2,8 2,8 2,8 3,4 Referanseporteføljen durasjon 2,9 2,7 2,7 2,7 2,6 7 Durasjon er den vektede gjennomsnittstiden til forfall beregnet ut fra nåverdien av framtidige kontantstrømmer. 9
Sammensetning av avdrag knyttet til bykassens gjeld Bykassens brutto avdrag på gjeld utgjorde kr 875 mill. i fjor. Av dette ble kr 411 mill. bokført i investeringsregnskapet. Tabellen under viser fordelingen av fjorårets avdrag i driftsregnskapet. Formål (beløp i mill. kr) Gjeld 1.1.15 Avdrag Målt i % Ikke- avgiftsfinansiert gjeld *) 11 064 316 2,8 % Avgiftsfinansiert gjeld 3 003 162 5,4 % Finansiell leasing (OPS) 192 0,3 0,1 % Justeringsavtaler private selskaper 7 0,7 10 % Forskottering fylkesveier (investeringsregnsk.) -43-15 Sum investeringsgjeld 14 223 464 3,3 % *) Beløpet inkluderer kr 2 065,6 mill. i ubrukte lånemidler til investeringsformål. Avgiftsfinansierte investeringer er lånefinansierte. Avdragene på denne gjelden dekkes av avgiftene og er lik de regnskapsførte avskrivningene hvert år. Avskrivningene på avgiftsfinansierte investeringer er høye, og dette medfører betydelige avdrag målt i prosent av de samlede investeringer innenfor vann- og avløpssektoren. Avdragene knyttet til den ikke-avgiftsfinansierte delen av gjelden, (inklusiv finansiell leasing), utgjorde vel 2,8 % av gjelden ved årets begynnelse. Dette tilsvarer en nedbetalingstid på mellom 35 og 36 år. I vedtatt økonomiplan for 2016-2019 er det lagt til grunn en nedbetalingstid på 25 år. Dette tilsvarer et årlig avdrag på 4 % av gjeld pr 1.1. De samlede avdragene var likevel større enn minimumsavdrag som kan utledes av kommuneloven. Der er det fastsatt at gjenstående løpetid for samlet gjeld ikke skal overstige den veide levetiden for anleggsmidlene. Kommunens samlede gjeld skal avdras med like årlige avdrag. Tabellen viser avdrag i driftsregnskapet og minimumsavdrag. Beløp i mill. kr 2011 2012 2013 2014 2015 Minimumsavdrag i henhold til statlig regelverk 254 206 245 349 400 Bokførte avdrag i bykassens driftsregnskap 310 288 303 408 464 Avdrag i tillegg til regelverkets minimum 55 83 58 59 64 5. MARKEDSENDRINGER OG KOMMUNENS TILPASNING Vesentlige markedsendringer for lån og plassering. Rentenivået var noenlunde stabilt i fjor. Likevel ble både låne- og innskuddsvilkår forverret for banker og næringsliv. Det nye var at også kommuner ble rammet av dårligere markedsvilkår. Dette har ført til at målet om lånerente tilsvarende 5 års swaprente med tillegg av ½ % poeng ikke lot seg oppnå. Figuren under viser endringene i lånevilkår de siste årene for avdragsfrie lån med 5 års løpetid. Oslo kommunes lånevilkår er tatt fram som eksempel. Forskjellen i lånevilkår mellom Oslo kommune og Bergen kommune er liten. 10
Lånevilkårene for de lån som ble tatt opp i fjor, fremgår av vedlagt spesifikasjon av låneopptak i 2015. Alle fjorårets lån så nær som ett lån, hadde flytende rente. Vedlegget viser rentefradrag og rentetillegg i prosent lån for hvert lån som ble tatt opp i fjor. Sammenligningsgrunnlaget er Niborrente da lån ble tatt opp. Vedlegget viser at også Bergen kommune ble rammet av oppgangen i kredittrisikopremier. De første lånene ble tatt opp til lavere rente enn Nibor. Dette ble etter hvert snudd til et rentetillegg som økte utover i året. KS har i notat av 28.1.2016 pekt på to hovedårsaker til at også lån til kommunesektoren ble dyrere: a) Kommunalbanken har ikke tilstrekkelig egenkapital til å møte kommunenes finansieringsbehov. Statens avkastningskrav til banken forverrer situasjonen. Økt krav til inntjening innebærer større rentemargin og dyrere utlån. En økende del av kommunenes lånebehov dessuten dekkes av andre lånekilder, i hovedsak gjennom sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Økt låneetterspørsel fra disse finansieringskildene og svakere konkurranse fra Kommunalbanken har også bidratt til økt rente. b) I motsetning til de fleste land i Europa krever norske myndigheter at en långiver skal sette av egenkapital til dekning av risiko ved utlån til kommuner. Kravet til egenkapital er høyere enn dersom en bank tar opp lån med sikkerhet i boliglån innenfor «trygg» del av verdigrunnlaget. (OMF). Kommunelån har derfor høyere rente enn bankers sikreste innlån til boliglån. Partiene på Stortinget er oppmerksom på virkningen av disse reglene. Det siteres fra budsjettavtalen for 2016 mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i Finansmarknadsmeldinga 2016 med en vurdering av kriteriene i EØS-regelverket for vekting av kommunelån ved beregning av kapitalkrav for banker og forsikringsselskaper.» 11
Endringer i risikoeksponering for Bergen kommune. Følgende forhold bidro til redusert risiko gjennom fjoråret: a) Lånefondets langsiktige gjeld ble redusert med kr 394 mill. b) Pensjonspremieavviket ble redusert med kr 193 mill. c) Ubrukte lånerammer har økt. d) Sum gjeld som forfaller innen ett år, er redusert. Følgende forhold bidro til økt risiko gjennom fjoråret: e) Sum bankinnskudd i bykassen og lånefondet som helhet ble redusert med kr 785 mill. f) Låneporteføljens durasjon ble redusert med 0,5. Hvis markedsrentene skulle øke, vil nedgangen i durasjon redusere den tiden bykassen har til å tilpasse sin økonomi til økte markedsrenter. Konklusjon: Samlet sett ble den finansielle risikoen redusert i fjor. Virkning av 1 % poeng renteøkning i 2016 basert på bykassens balanseregnskap for 2015. Fordi beregningen foretas på grunnlag av regnskapstall for 2015, er budsjetterte størrelser i 2016 ikke tatt med. Tabellen viser teoretisk beregnet driftsregnskapsvirkning i 2016 ved en plutselig renteøkning på 1 % poeng den 1.1.16. (stresstest) Inntekter Beløp i mill. kr Økte renteinntekter av bankinnskudd og utlån 18 Økte rentekompensasjonsinntekter fra Husbanken 28 Økte renteinntekter fra lån til videre utlån *) 20 Økte renteinntekter fra avgiftsfinansiert virksomhet 34 Utgifter Reduserte renteutgifter til rentesikring 9 Økte renteutgifter på gjeld som hadde flytende rente pr 31.12.15-80 Kurstap obligasjonsbeholdning pr 31.12.14. 0 Netto inntektsøkning i 2016 ved 1 % poeng renteøkning den 1.1.16 29 *) Det er forutsatt at 70 % av utlånene pr 31.12.15 har flytende (regulerbar) rente. Økt rente vil også kunne påvirke skatteinntekter, pensjonskostnader og tap på utlån m.m. Slike endringer ikke kvantifiserte. Rentebytteavtaler. Det ble ikke inngått nye avtaler i fjor. For øvrig vises det til vedlegget «Status for innlån og rentebytteavtaler 2015.» Utsikter Regelverk Et offentlig utvalg har for kort tid tilbake levert forslag til ny kommunelov. Det er foreslått nye regler for å sikre at økonomiforvaltningen blir slik at handleevnen ivaretas over tid. Utredningen blir sendt på høring, og kommunen vil avgi uttalelse. Regjeringen vil innen kort tid legge fram «Finansmarknadsmeldinga» til behandling i Stortinget. Resultatet kan i beste fall medføre bedre rammevilkår for lån til kommuner. 12
Husbankens metoder for rentefastsetting er endret fra 1.3.2016. Utlånsrentene var tidligere knyttet til renter på statskasseveksler og statsobligasjoner. Nå er vilkårene knyttet til bankenes utånsrenter. Det er for tidlig å anslå virkning av endringen Marked Lavt rentenivå både i Europa og i Norge har sammenheng med lav økonomisk vekst. Som følge av lave oljepriser og lavere investeringer har vekstutsiktene også i Norge gradvis blitt forverret de siste to år. I Bergen er det et internasjonalt orientert næringsliv, og mange er avhengige av olje- og gassektoren. Svakere kronekurs demper virkningene av de lave oljeprisene og gir et viktig bidrag til konkurranseevnen i andre næringer. Svak vekst i økonomien kan dessuten gi konsekvenser for størrelsen på skatteinntektene, og det forventes fortsatt et lavt rentenivå i årene som kommer. Dette kan innebære lavere lånerenter enn det som er lagt til grunn i økonomiplanen, men også reduserte renteinntekter. Det er et statlig regelverk for beregning av kommunale selvkosttjenester. I avgiftene for vann- avløp og renovasjon er det en rentedel. Regelverket legger til grunn at kommuner skal få dekket sine renteutgifter ved bruk av disse renteinntektene. Fjorårets endringer i markedsvilkår for kommunale innlån har medført at dette for tiden ikke er oppnåelig. I finansreglementet er renten i selvkostveilederen satt som mål for den lånerente som finansforvaltningen skal måles mot. Det forventes derfor at målsettingen for gjeldsforvaltningen heller ikke vil oppnås i 2016. 13