Vedlegg A Vedlegg 1 - Nye rammeområder...2 Vedlegg 2 Rammebetingelser for kommunens virksomhet...4 2.1 Dynamiske sammenhenger i kommunens utvikling...4 2.1.1 En forenklet samfunnsmodell...4 2.1.2 Fremtidig skatteinntekter og rammetilskudd...5 2.2 Befolkningstilveksten...6 2.2.1 Nettoflytting etter alder...7 2.2.2 Fødselsoverskudd...7 2.2.3 Nettoinnflytting tre hovedområder...8 2.2.4 Nettoflytting i forhold til kommunene i Troms...9 2.2.5 Fremtidig nettoinnflytting...10 2.3 Beregnet befolkningsutvikling...11 2.3.1 Befolkningsutviklingen etter aldersgrupper...11 2.3.2 Befolkningens aldersfordeling i byområdet...12 2.3.3 Befolkningen i distriktene...14 2.4 Økonomiplanens forhold til annen langsiktig planlegging...20 Vedlegg 3 Investeringer...21 Investeringsbehov...21 Status renovering skolebygg...21 Nærmere beskrivelse av investeringene i økonomiplanen...23 Vedlegg 4 - Garantioversikt...26 1
Vedlegg 1 - Nye rammeområder Rådmannens forslag til nye rammebegreper er som følger: Tjenesteområder: Politisk styring Administrativ styring, støtte - hele kommunen - Herav rådmannens administrasjon Sum administrasjon Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsliv - veiledning, støtte Sum interne fellestj./eiendomsforv./næring Aktivisering barn og unge Barneverntjeneste Kommunale/privbate barnehager Grunnskole/voksenopplæring/SFO Sum tjenester barn og unge Pleie og omsorg Sum tj. eldre og funksjonshemmede Kommunehelsetjenester Sosiale tjenester/forebygging/rus Økonomisk sosialhjelp Sum allmenne helse og sosialtj. Bibliotektjenesten Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Sum allmenne kulturtjenester Forebygging/beredskap brann og ulykker Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel, m.v. Sum tekniske tjenester Renovasjon Vann og avløp Gammelt rammeområde Politisk styring Adm. styring og støtte Adm. styring og støtte Øvrige formål Bygg Adm./Øvrige formål Kultur Barnevern Barnehager Skole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjenesten Sosialtjenesten Kultur Kultur/Øvrige formål Øvrige formål Brann og redning Byutvikling/adm./bygg/vei og park Veier og parker Kommunens funksjonskontoplan muliggjør en detaljert oversikt over enkelttjenester innenfor hvert tjenesteområde. Eksempelvis vil man innenfor tjenesteområdet Grunnskole/ Voksenopplæring/SFO kunne rapportere på følgende deltjenester: - Barneskoler Ungdomsskoler Kombinerte barne/ungdomsskoler Elevbedrift/LGA PP-tjeneste Grunnskole, felles Adm.ped. ledelse Psykisk utviklingshemmede Spesialundervisning Ordinær voksenopplæring SFO - foreldre/statfinansiert SFO-kommunalt finansiert SFO - styrking Skoleskyss 2
Som det fremgår av oversikten over medfører ikke de nye rammeområdene radikale endringer. For noen rammeområder er det ingen endring. Dette gjelder bl.a. pleie og omsorgrammen, som nå deles i tre tjenesteområder som vis foran. Det man må være oppmerksom på er at bindingen mellom rammebegrepet og resultatenhetene opphører idet det nå summeres et antall deltjenester (funksjoner) inn til et tjenesteområde, mens med dagens løsning summeres et antall enheter til et rammeområde. 3
Vedlegg 2 Rammebetingelser for kommunens virksomhet 2.1 Dynamiske sammenhenger i kommunens utvikling 2.1.1 En forenklet samfunnsmodell Figur 1. 1 1c Næringsutvikling Sysselsetting Befolkning 5c 2a Tilrettelegging arealer, infrastruktur Boligbygging 2b 5b Inntektsutjevning Overføringer 1 5a Økonomisk utvikling Økonomiplan 3 4 Kommunal tjenesteyting og infrastruktur Modellen viser de viktigste sammenhengene i en kommunes utvikling. Den tar utgangspunkt i nærings- og sysselsettingsendringer, som på mange måter må sies å være det dynamiske hovedelementet for den økonomiske og befolkningsmessige utviklingen. Disse faktorene har igjen avgjørende betydning for utbyggingspolitikken knyttet til kommunale tjenester. En positiv næringsutvikling og sysselsettingsvekst gir økt skattegrunnlag, men det innebærer mest indirekte virkninger for kommunen på grunn av inntekstutjevningssystemet (1). (Mer om dette i kapittel 2.1.2.) Nærings- og sysselsettingsutviklingen er i det lange løp hovedfaktoren bak befolkningsutvikling (1 c). Uten nye arbeidsplasser vil kommunen ikke ha nettoinnflytting i det omfang som vi er vant til. Den dominerende innflyttingen av unge voksne (20 30 år) fører at byen har en svært ung befolkning. I disse aldersgruppene fødes det mange barn. Dette er igjen hovedforklaringen på at den naturlige tilveksten (fødte døde) er høy, som dermed bidrar sterkt til befolkningsveksten i kommunen. 4
Befolkningssammensetningen, spesielt etter alder, men i en del sammenhenger også etter kjønn og familiestørrelse, har stor betydning boligbyggingen (2 a) og i særdeleshet de lovpålagte kommunale velferdstjenestene knyttet til oppvekstområde (barnehage og skole) og helse- og omsorgssektoren (2 b). Den kommunale tjenesteytingen og infrastrukturen, som også inkluderer fysiske og kulturelle anlegg, institusjoner og aktiviteter påvirker boligbyggingen og omvendt (3). Skoleutbygging sett i relasjon til boligbygging er sentral i denne sammenheng og berøre direkte tiltak som politisk vedtas i økonomiplanen. Økonomiplanen bestemmer de største og viktigste investeringene i kommunen, men driftutgiftene setter klarer rammer for handlingsfriheten. Påvirkningen går begge veger. Nye behov som oppstår med hensyn til kommunal tjenesteyting legger føringer på handlingsvalgene i økonomiplanen (4). Gjennom økonomiplanen skal kommunen også ivareta lovpålagte oppgaver som har med klargjøring og regulering av boligområder (5 a). Videre skal kommunen utarbeide planer for arealdisponering som ivaretar ulike behov (5 b). På den måten legges forholdene til rette for ny næringsvirksomhet og kan dermed bidra til økt sysselsetting (5 c). Dynamiske sammenhenger er i realiteten fundamentet i kommuneplanen og kommuneplanens arealdel, med den fireåring økonomiplanen som handlingsdelen. Kommunen har ikke styring med alle forholdene som virker inn på utviklingen. Nærings- og sysselsettingen bestemmes i stor grad av private investeringer og statlig utbyggingspolitikk. Kommunens økonomi er langt på veg avhengig av det statlige overføringssystemet. Befolkningsutviklingen er et resultat av summen av mange individuelle beslutninger hvor valgene bestemmes av ulike forhold, hvor kommunens tilbud og politikk er et av disse. Det er derfor viktig at kommunen klare både å ivareta kravene til en god velferdskommune og samtidig være en utviklingskommune som tar høyde for helheten i kommunesamfunnet og de enkelte lokalsamfunn i by og distriktsområdene. Til sjuende og sist dreier det seg om å se de langsiktige utviklingsperspektivene via de kortsikte tiltakene gjennom en god husholdning med kommunens økonomiske ressurser og god utnytting av kompetansemessige ressurser. 2.1.2 Fremtidig skatteinntekter og rammetilskudd Det er som nevnt ingen direkte sammenheng mellom økt næringsutvikling/sysselsetting og økte skatteinntekter for den enkelte kommune, slik inntektssystemet til kommunesektoren virker i dag. I inntektssystemet må skatteinntektene sees i sammenheng med rammetilskuddet. Gjennom inntektsutjevningen, som er et av elementene i rammetilskuddet, utjevnes forskjellene i skatteinntekter mellom kommunene. Fra 2005 gjeninnføres selskapsskatt til kommunene og denne inngår også i inntektsutjevningen. Samtidig innføres såkalt symmetrisk inntektsutjevning som er basert på at kommuner med lavere skatteinntekter pr innbygger enn landsgjennomsnittet, kompenseres 55 prosent av forskjellen mellom egen skatt og landsgjennomsnittet. Dette finansieres med at alle kommuner i utgangspunktet trekkes et likt beløp pr innbygger (kr 225 i 2005) som avsettes til inntektsutjevning. Dersom en kommune ligger under landsgjennomsnittet så tilbakeføres 55 prosent av forskjellen fra inntektsutjevningen. 5
Statens beregninger viser at Tromsø kommune i 2005 får skatteinntekter pr innbygger som utgjør 94,8 prosent av landsgjennomsnittet. Dette betyr at Tromsø kommune, etter først å ha blitt trukket 225 kr pr innbygger for å finansiere inntektsutjevningen, får tilbake 562 kr pr innbygger gjennom inntektsutjevningen. Samlet utgjør denne nettovirkningen av trekk og tilskudd 21 mill kroner i inntektsutjevnende tilskudd til Tromsø kommunen i 2005. Gjeninnføringen av selskapsskatten har ingen effekt i form av økte inntekter for det totale kommune-norge idet kommunesektoren sett under ett, får tilsvarende reduksjon i inntektene fra personskatten. Selskapsskatten er heller ment som et incentiv til økt næringssatsning og virkningen av gjeninnføringen er ulikt for den enkelte kommune noen kommuner tjener og andre taper. For Tromsø kommune betyr det for eksempel et tap i samlede frie inntekter på 3,2 mill. kroner at selskapsskatten gjeninnføres. I den grad næringsutvikling medvirker til at folketallet stiger, så vil imidlertid kommunen få merinntekter gjennom rammetilskuddet i form av økt innbyggertilskudd og økt Nord-Norge tilskudd. Innbyggertilskuddet er likt for alle kommuner og utgjør i 2005 kr 5.707 pr innbygger, mens Nord-Norge tilskuddet gir kr 2.520 pr innbygger. Hver ny innbygger gir altså kr 8.227 i merinntekt til kommunen, mens økte skatteinntekter fra nyetableringer og økt skatt fra økt sysselsetting, inngår i inntektsutjevningssystemet. Dette virker slik at økte skattinntekter pr innbygger minsker forskjellen mellom Tromsøs skatteinntekter pr innbygger og landsgjennomsnittet, som igjen medfører mindre overføring gjennmom inntektsutjevningen. 2.2 Befolkningstilveksten For å forstå veksten i Tromsø har vi sett nærmere på hvordan befolkningstilveksten har vært de siste tre årene. Tromsø er en kommune som har opplevd en sterk vekst i folketallet siden storkommunen ble en realitet for 40 år tilbake. Siden 1980 har den årlige nettoinnflyttingen (innflytting minus utflytting) variert med et topp år i 1991 på hele 608 personer og nettoutflytting i 1997 på 380 personer, se figur 1. Den gjennomsnittlige årlige nettoinnflyttingen på 1990-tallet lå på 290, mens det de fire siste årene har vært et snitt på 180 i innflyttingsoverskudd. Figur 1. 6
Det er ikke foretatt en egen flyttemotivundersøkelse for Tromsø kommune, men flyttebevegelsene påvirkes generelt sett av samfunnsmessige forhold, hvor arbeids- og boligmarked og studiemuligheter er spesielt viktig. Om lag 60 % av innflytterne som kommer til Tromsø er også her på midlertidig basis. 2.2.1 Nettoflytting etter alder I relasjon til befolkningsutviklingen er alderssammensetningen på inn- og utflytterne av meget stor betydning. Som det går fram av figur 2, er det aldersgruppene 16-29 år som dominerer nettoinnflyttingen. I alle andre aldersgrupper er det stort sett balanse mellom inn- og utflytting, eller en nettoutflytting. Vi ser også av figuren at det er nettoutflytting blant 30åringer og barn under 10 år. Blant befolkningen over 45 år er det også i overveiende grad nettoutflytting. I den eldste delen av befolkningen er det forholdsvis liten flytteaktivitet over kommunegrensen. Figur 2. 2.2.2 Fødselsoverskudd Det dominerende innslaget av unge innflyttere har også betydning for fødselsoverskuddet (fødte minus døde). En ung befolkning gir derfor mange årlige fødsler. I perioden 1990-2003 har vi hatt et gjennomsnitt på over 900 fødte i kommunen per år, mens antall døde har vært på vel 380 i snitt per år. I figur 3 ser vi at det gir et gjennomsnittlig fødselsoverskudd i samme periode på 550 per år. Fødselstallene har avtatt noe de siste årene. Synkende fruktbarhet på 1970 og 80-tallet er en faktor som gir utslag, samt at Tromsø også har nettoutflytting i flere av alderstrinnene mellom 30 og 40 år. (Jf. figur 2.) 7
- Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Figur 3. Nye årskull av kvinner har helt siden slutten av 1970-tallet fått barna senere i livsløpet enn forgjengerkullene. Mange kvinner har flyttet fra hjemstedet før barna blir født. Fødslene har derfor ikke bare blitt forskjøvet i tid, de har også blitt forskjøvet i geografisk sentraliserende retning. Forståelsen av dette er viktig for å kunne vurdere fremtidig nettoinnflytting til Tromsø fra bl.a. de øvrige kommunene i Troms. Den demografiske utviklingen over tid fører til mindre naturlig vekstkraft i kommunene utenfor sentrale områder. 2.2.3 Nettoinnflytting tre hovedområder For å kunne si noe om omfanget av flyttebevegelser til og fra Tromsø må vi også vite hvor de kommer fra og flytter til. Nettoinnflyttingen de fem siste årene er vurdert i forhold til de tre hovedområdene kommunene i Troms, kommuner utenfor Troms og utlandet. Som vi kan se av figur 4 har flere flyttet ut fra Tromsø til kommuner utenfor Troms, enn de som har flyttet inn fra samme område. For 2001 var også nettoinnflyttingen fra Troms og utlandet ganske lav, slik at det til sammen ble en nettoutflytting på 51 personer dette året. De tre siste årene har nettoinnflyttingen fra utlandet vært større enn tilflyttingen fra kommunene i Troms, som tidligere har vært hovedkilden. Vår statistikk over registrert bosatte i Tromsø etter statsborgerskap viser at det er flere fra Afghanistan, Finland, Irak, Russland, Tyskland og Thailand som bor i Tromsø per 2003 enn det var året før. Det er blitt færre fra bl.a. Danmark, Gana, Somalia og Sverige i samme periode. 8
- Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Figur 4. 2.2.4 Nettoflytting i forhold til kommunene i Troms Siden kommunene i Troms er et spesielt viktig rekrutteringsområde, vil det være av interesse å se på flyttemønsteret mellom Tromsø og resten av kommunene i fylket. I figur 5 presenteres det gjennomsnittlige årlige innflyttingsoverskuddet for årene 2001-2003 mellom kommunene i Troms og Tromsø kommune. Vi får her en illustrasjon som viser at det er fra de tre regionsenterkommunene Harstad, Lenvik og Nordreisa at vi har merkbart størst nettoinnflytting, men også fra Bardu. Fra de øvrige kommunene har Tromsø i denne treårsperioden en mer balansert situasjon, med kun elleve flere i nettoinnflytting i snitt. Det innebærer at Tromsø ikke tapper de minste og mest utkantpregede kommunene ved at ungdommen flytter hit. Figur 5. 9
I flytteundersøkelsen fra Norsk institutt for by og regionforskning (Kjetil Sørlie 1999) ser en at tallet på potensielle innflyttere er i ferd med å bli lavere. Dette skyldes både at størrelsen på de kullene som vil flytte hyppigst i årene som kommer er mindre enn før, og at barnebosettingen gradvis er blitt sentralisert gjennom tidligere flyttinger. Sørlie peker også på at et sviktende innflyttingspotensiale til Tromsø fra nærområdene, andre steder i landsdelen og i landet ellers, vil et godt stykke på vei bli kompensert ved økningen i tallet på barn som vokser opp i byen. Flyttingen fra utlandet er mest usikker, selv om tallene de siste årene har vært nokså stabile. Dersom dette innflyttingsoverskuddet forsvinner får det betydning for befolkningsutviklingen, i alle fall på kort sikt. 2.2.5 Fremtidig nettoinnflytting I kommunens prognosearbeid vurderes det dit hen at vi ikke forventer en så sterk nettoinnflytting som vi har hatt på 90-tallet. Disse vurderingene er gjort både med hensyn til den demografiske situasjonen i mange av kommunene i Troms og med hensyn til arbeidsmarkedet i Tromsø. Med innsparinger i offentlig sektor og antatt moderat vekst i sysselsettingen i privat sektor ventes det ingen stor arbeidsplassøkning i Tromsø de nærmeste årene. Aetats registreringer av helt arbeidsledige i Tromsø viser at ledigheten har økt fra 3,7 % av arbeidsstyrken i august 2003 til 4,1 % i august 2004. I Troms har størsteparten av økningen i ledigheten kommet blant personer som søker arbeid innenfor helse, pleie og omsorg, undervisning, service og handelsarbeid. Aetat melder at etterspørselen etter arbeidskraft er lav sammenlignet med ett år tilbake, og at reduksjonen i tilgangen av stillinger i Troms det siste året har vært størst i Harstad, Tromsø og Midt-Troms. Til sammenligning kan det nevnes at på landsbasis var det 3,9 % helt arbeidsledige i 2003, målt i prosent av arbeidsstyrken. Norske bedrifter er imidlertid mer optimistiske når det gjelder fremtidig sysselsetting nå enn for ett år side, og på landsbasis forventer Aetat at etterspørselen etter arbeidskraft vil ta seg opp. (Rapport om arbeidsmarkedet nr. 2/2004.) Arbeidsledige betaler skatt av dagpenger, men siden satsene er lavere enn tidligere inntekt vil også kommunens skatteinntekter bli lavere ved økende arbeidsledighet. Figur 6. 10
2.3 Beregnet befolkningsutvikling Til økonomiplan 2005-2008 er det gjort en oppdatering av kommunens befolkningsprognose. De mest sentrale forutseninger er beholdt uendret i forhold til fjorårets prognose. (Jf. økonomiplan 2004-2007 kapittel 2.2 og 2.3) I økonomiplanperioden 2005-2008 forventes det en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 0,9 %. Det er noe lavere enn den veksten vi har hatt de siste årene. Bakgrunn for vurderingene er omtalt i kapittel 2.2. Figur 7. 2.3.1 Befolkningsutviklingen etter aldersgrupper Befolkningspyramiden i figur 8 illustrerer at Tromsø kommune har en ung befolkning. I Norge utgjør personer over 80 år vel 4 prosent av folkemengden, mens tilsvarende andel i Tromsø er 2,6 prosent. Andelen under 20 år er ikke så forskjellig mellom nasjonalt nivå og Tromsø, der vi ligger omtrent 1 prosent over landsgjennomsnittet. Blant unge voksne, 20-44 år, er forskjellen større. Denne aldersgruppen utgjør nær 40 prosent av Tromsø sin befolkning, mens landsgjennomsnittet er på 35 prosent. Kjønnsbalansen i Tromsø er jevn, med en total andel kvinner på 50,1 prosent per 1.1. 2004. Det er først i aldersgruppene over 75 år at forskjellene blir vesentlige, men en kvinneandel på i gjennomsnitt 73 prosent. 11
Figur 8. Noen aldersgrupper ventes å få større endringer i økonomiplanperioden enn andre. Aldersgruppen med størst økning er gruppen 90-94 år, som ventes å øke med 38 prosent fra 2004 til 2008. Voksengruppen mellom 60-69 år øker med nær 30 prosent og antallet unge mellom 15 og 24 år øker med 13 prosent. Gruppen barn og unge opp til 14 år forventes å få en nedgang på mellom 3-4 prosent og voksengruppen 30-34 år en nedgang på 9 prosent. Flyttemønstret som er vist i figur 2 forventes videreført. 2.3.2 Befolkningens aldersfordeling i byområdet I fjorårets arbeid med befolkningsprognosene ble det utprøvd flere ulike typer boligbyggefordeling. Boligbyggingen virker direkte inn på hvordan befolkningsveksten antas å bli spredt i kommunens ulike områder, og utprøving i prognosemodellen Kompas er viktig få å kunne vurdere begrensninger av boligbyggingen i områder hvor eksempelvis skolekapasiteten er presset. I behandlingen av boligbyggestrategien på slutten av 2004 (jf. planprogram 2004), er det viktig å få frem disse avveiningene i forhold til kommunal infrastruktur. Det vises for øvrig til mer utfyllende tekst om dette i forrige økonomiplan 12
(2004-07) kapittel 2.3, om boligutbygging og skolekapasitet. I økonomiplanperioden forventes den sterkeste økningen i befolkningstallet å komme på Storelva, dernest Workinnmarka og Reinen skolekrets. Disse områdene antas å få en befolkningsøkning fra 26 % og over, grunnet boligbyggeforutsetningene. Dagens fordeling av aldersgrupper internt i de ulike barneskolekretsene i byområdet ser vi av figur 9.(Målt i absolutte tall.) Den høyeste andelen unge 0-19 år finner vi på Storelva og i Hamna/Solneset barneskolekrets, med henholdsvis 42 % og 37 % andel av befolkningen i denne aldersgruppen i de respektive kretsene. Den høyeste andelen eldre over 80 år finner vi i skolekretsene Gyllenborg, Bjerkaker og Mortensnes, der vi også har sykehjem/bo- og servicesentre for eldre. Mortensnes har høyest andel 60-79 åringer med 18 %, dernest kommer Tromsdalen med vel 15 %. Figur 9. 13
2.3.3 Befolkningen i distriktene For å bli kjent med kommunens ulike distriktsområder presenteres en illustrasjon som viser befolkningsendringene som har skjedd mellom 1997 og 2002 i barneskolekretsene. På grunn av at befolkningstallene i de ulike områdene er så små, lages det ikke prognoser for annet enn distriktsområdene sett under ett. Vi bruker derfor analyse av historiske data for å si noe om forventninger om fremtidige befolkningsendringer. Figur 10. 14
2.3.3.1 Områder med stabilitet eller noe vekst i folketallet Foruten byområdet viser kartet at det er det nære pendlingsomlandet som har den mest positive befolkningsutviklingen fra 1997 til 2002. Ersfjord og Skittenelv er de områdene som peker seg spesielt ut med en vekst på over 7 % i perioden. Skolekretsen Trondjord kommer i likhet med Ramfjord ut med en vekst på 3-4 % mellom 1997 og 2002. Selv om ytterpunktene i disse områdene ligger i god avstand fra byen, er nok tunnelen til Ringvassøy og gode veiforbindelser medvirkende til at det likevel er attraktive områder å bo i. Arbeidsplassene i disse lokalområdene er i seg selv ikke så store at de vil være en hovedårsak til at bosettingen har hatt en slik positiv utvikling. På Berg, som er i nærområdet til bysentrum, er trolig en medvirkende årsak til en noe begrenset befolkningsvekst (1,2 %) at det har vært lagt restriksjoner i kommuneplanens arealdel i forhold til boligbygging i området. Kattfjord har klart å opprettholde en vekst i befolkningen på 0,96 % i perioden. Det er et område som trolig har tjent på veiutløsning mot Brensholmen/Sommarøy, med flere arbeidsplasser bl.a. i fiskeindustrien. For bosatte mot nordenden av området er pendlingsavstanden til byen heller ikke så lang, jf. veksten i Ersfjord. 2.3.3.2 Områder med befolkningsnedgang Vi kan registrere at de to områdene med stor vekt på fiskerinæringen, Tromvik og Sommarøy, har en nedgang i befolkningstallet på henholdsvis 3,5 og 4,8 %. Heller ikke kystsamfunnene på Brensholmen, Vengsøy og Skogvik klarer å opprettholde befolkningstallet. Vengsøy har den største nedgangen i perioden med nær 26 %, med Skogvik som en god nummer to med en nedgang på 24,4 %. Det er nedslående for Tromsø kommune som kystkommune, om vi ikke klarer å opprettholde et aktivt næringsliv med arbeidsplasser og potensiale for fremtidig stabilitet i bosettingen i disse områdene. I områdene ved Ullsfjorden har befolkningstallet vært nedadgående i mange år. Sjursnes, Breivikeidet og Olderbakken har alle en nedgang på over 15 %. Lakselvbukt og Oldervik klarer seg noe bedre med en nedgang på henholdsvis 5,7 % og 8,8 %. For å se nærmere på noen av kriteriene for om dagens befolkning skal kunne opprettholdes eller økes, kan vi se på andelen kvinner i alderen 20-39 år og andelen barn 0-5 år i de ulike områdene. Prosentberegningene er beregnet ut fra befolkningstallet per 31. desember 2002. 15
Figur 11. Ikke overraksende ser vi at ett av områdene med sterkest befolkningsnedgang, Olderbakken, også er et område med lavest andel kvinner 20-39 år. Samtidig ser vi at Finnkroken, som i siste fem-årsperiode har opprettholdt folketallet, har nest lavest kvinneandel av alle områdene 16
med kun 3,5 %, noe som kan gi forventinger om en negativ befolkningsutvikling i tiden fremover, forutsatt uendrede flyttetall. Av områdene i Ullsfjorden er det Brevikeidet som har høyest kvinneandel med en andel på nær 11 %. Oldervik og Sjursnes har en kvinneandel som er blant de laveste. Ellers er det verd å merke seg at Sommarøy, som har en merkbar befolkningsnedgang på 4,8 %, har tredje størst andel kvinner 20-39 år på hele 14,6 %. Vi kan se nærmere på hvordan situasjonen er med hensyn til andelen barn sammenholdt med andelen kvinner i områdene. Figur 12. 17
Olderbakken ligger på bunn i andelen barn 0-5 år i % av områdets totale befolkningstall, men en andel på kun 0,9 %. Finnkroken ligger også lavt, som med andelen kvinner, der det er en barneandel på kun 1,8 %. I Ullsfjordbygdene Breivikeidet og Sjursnes er barneandelen noen høyere, henholdsvis 4,7 og 4,6 %, men med en nokså lav kvinneandel synes det ikke å være potensiale for umiddelbare endringer i den nedadgående befolkningsveksten, sett i forhold til den rådende demografiske situasjonen. Sommarøy har ikke klart å opprettholde befolkningsveksten de siste fem årene, men er med blant de områdene med den høyeste kvinneadelen og har også den høyeste andel barn 0-5 år på hele 10,1 %. Dette er et område med potensiale for å opprettholde både barnehage og skole. Barneandelen i området er faktisk vel 1 % høyere enn i byområdet. Vi kan også trekke inn et element vedrørende den unge voksebefolkningen i enkelte av områdene. Etter videregåendeskole-alder er det interessant å se om mange av de unge voksne blir værende i områdene eller om vi får en nedgang i denne aldersgruppen. For de områdene med en befolkningsnedgang på over 10% i perioden mellom 1997 og 2002, ser vi av tabellen under at også andelen unge vokse har gått kraftig ned.1 Dette gjelder spesielt Olderbakken som også har lavest kvinne- og småbarns andel. Figur 13. 2.3.3.3 Eldre i distriktene Den eldre befolkningen fra 70 år og over er sentral i forhold til tjenesteyting innen pleie- og omsorgssektoren. Figur 14. 1 Merk: For noen områder som for eksempel Finnkroken, med lavt absolutt tall i denne aldersgruppen får en et stort prosentvis utslag. I Finnkroken var det henholdsvis 2 personer i alderen 20-29 år i 1997 og 1 person i aldersgruppen i 2002. I Skogvik er tilsvarende tall 8 og 7. 18
. Den prosentvise andelen eldre 70 år og over utgjør i byområdet kun 6,6 % av befolkningen, mens den i distriktsområdene sett under ett har en andel på nær 10 %. Til sammenligning kan det nevnes at vår nabokommune Balsfjord har en andel eldre fra 70 år og over på omlag 13 %. 19
(Kilde: SSB 1.1. 2004) Det er imidlertid store variasjoner i de ulike områdene i Tromsø kommunes distrikter. Vi ser i kartillustrasjonen at de bynære pendlingsområdene har en andel eldre som er under 8,8 % mens områdene med lengst avstand til sentrum har høyest andel eldre. Finnkroken ligger høyest med en andel eldre på hele 41,2 %, mens Olderbakken har vel 25 % andel eldre 70 år og over. Også Sjursnes peker seg ut som et område med en høy andel eldre, prosentvis utgjør den 18,3 %. I områdene med sterkt fallende befolkningstall, som eksempelvis Olderbakken, kan nettverket rundt de eldre bli mindre, med påfølgende behov for økt innsats fra offentlige tjenester. Folketallsutviklingen og vekstpotensialet i områdene er derfor viktig å følge med på i forhold til svært mange kommunale tjenester. 2.4 Økonomiplanens forhold til annen langsiktig planlegging Kommuneplanen for 1999 2011 er en overordnet langsiktig plan for utiklingen i kommunen. Den skisserer mål, utfordringer og strategier for både de kommunale ansvarsområdene og hele kommunesamfunnet. Økonomiplanen er handlingsdelen til kommuneplanen. Det er derfor viktige i forbindelse med utarbeiding av økonomiplanen å se om den er i overensstemmelse med og bidrar til å realisere målene i den vedtatte kommuneplanen. Kommuneplanen ble vedtatt i 1999, og etter forslag i planprogrammet skal den revideres i 2005. Ett av de sentrale spørsmålene er hvordan koblingen mellom kommuneplan, økonomiplan, sektorplaner og årsmelding bør være for å oppnå en effektiv ressursutnytting. Kommunes planprogram gir en oversikt over sektor og sektorovergripende planer som er vedtatt og som skal utarbeides i årene framover. Planlegging er en kontinuerlig prosess. Sektorplanene skal dokumentere nye behov og tallfeste ressursbehovet til investering og drift. Planene har til oppgave å synliggjøre prioriteringer slik at de kan være forutsigbare for brukerne og samtidig fungere fleksibelt ut fra nye utfordringer og behov. Summen av ressursbehovene er større enn det som er økonomiske realiserbart med dagens kommuneøkonomi. Utfordringen i økonomiplanen er likevel å vekte de ulike behovene opp mot hverandre. Planene har derfor en minst like viktig funksjon i det de vil vise hva som må velges bort og hvilke konsekvenser det kan få. 20
Vedlegg 3 Investeringer Investeringsbehov Enhetene har meldt inn ulike nødvendige investeringsbehov på til sammen ca 20 mill kr i 2005 og ca 10 mill kr pr år videre i planperioden. Disse behovene har vært presentert for politikerne tidligere i økonomiplanprosessen i Arbeidsdokument II. Skolebygg I forbindelse med reform 97 er det siden 1995 investert over 800 mill kr i skolebygg i Tromsø. Det siste skolebyggutvalget (politisk oppnevnt) konkluderte med at behovet for renovering og nybygg var på ca 1 milliard utover dette. Når Fagereng skole står ferdig, vil Tromsø kommune ha nok elevplasser totalt sett i mange år framover, men nye boligområder kan medføre ytterligere utbygging. I praksis vil det si at skolebyggene har behov for investeringer som vil kreve hele investeringsbudsjettet i uoverskuelig framtid med henvisning til anbefalt skattefinansiert låneopptak. De aller fleste barneskolene i sentrumsområdet er påbygd og renovert i forbindelse med reform 97. Det samme gjelder enkelte distriktsskoler. Det var en klar politisk prioritering at elevplasser ved barneskolene skulle prioriteres i forbindelse med reformen. Full renovering av de største ungdomsskolene vil komme på nærmere 100 mill kr per skole. Det er viktig å komme fram til en fornuftig og realistisk prioritering når det gjelder renovering innenfor skolesektoren (jf eget vedlegg med status i renoveringsarbeid på skolebygg). Det er ikke rom for å starte flere totalrenoveringer samtidig og ennå gjenstår en god del av barneskolene særlig i distriktet. Status renovering skolebygg Distriktsskoler Brensholmen skole Ersfjordbotn skole Kaldfjord skole Kattfjord skole Lakselvbukt skole Olderbakken skole Ramfjord skole Sjursnes skole Skittenelv skole Skogvik skole Straumsbukta skole Tromvik skole Trondjord skole Vengsøy skole Vikran skole Sommarøy skole Paviljong i 2004 Tilbygg og renovering gjennomført Utbedring og påbygg i 2004 Påbygg og renovering Nybygg ferdigstilles 2004 21
- Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Barneskoler sentrumsområdet Bjerkaker skole Paviljonger oppført - ellers kun etter pålegg fra andre Borgtun skole Gyllenborg skole Full renovering i forkant av reform 97 Hamna skole "Ny" skole Krokelvdalen skole Utbygging og renovering gjennomført Lunheim skole Utbygging og renovering gjennomført Mortensnes skole Utbygging og renovering gjennomført Prestvannet skole Utbygging og renovering gjennomført Reinen skole Ny skole Sandnessund skole Egen SFO 1995 -noe renovert Selnes skole Utbygging og renovering gjennomført Skjelnan skole Utbygging og renovering gjennomført Slettaelva skole Bygd ny skole Solneset skole Ny skole Stakkevollan skole "Ny" skole Storelva skole Ny skole Tromsdalen skole Utbygging og renovering gjennomført Workinnmarka skole "Ny" skole Ungdomsskoler Sommerlyst u-skole Ny personalfløy Tromstun u-skole Grønnåsen u-skole Renovering påbegynt Kroken u-skole Kvaløysletta u-skole Ny personalfløy Langnes skole Ny skole Pleie og omsorg Omsorgstjenesten Jadeveien har meldt inn et større behov knyttet til utbygging av areal for garderobe og kontorplass. Ellers er det meldt inn mindre investeringsbehov fra sykehjem og hjemmetjeneste. Boliger Da boligområdet Nedre Håpet ble avviklet mistet kommunen mange av sine utleieboliger. De samme områdene skal prosjekteres for boligutbygging i privat regi, og kommunen har en rettighet til å kjøpe seg inn med 10% hos utbyggerne. Det er en fordel at kommunale boliger finansierer seg selv ved husleieinntekter. Husbanken har gitt retningslinjer om beregning av kostnadsriktig husleie, og Tromsø kommune har vedtatt å følge disse retningslinjene ved beregning av husleie på sine boliger. Byggeprisene i dag gjør at nye boligprosjekter som ikke mottar noen form for tilskudd gir ei husleie som er høyere enn det markedet er villig til å betale. Det har tidligere ligget inne prosjekter for boligutbygging i økonomiplanen som har vært selvfinansierende, det vil si at husleieinntekter og tilskudd skal dekke utgiftene. Disse prosjektene er midlertidig tatt ut av planen da de ikke lar seg gjennomføre uten noen form for tilskudd. Alternativet er at kommunen kan gå inn med en egenandel i boligprosjekter for å gjøre prosjektene såpass rimelig at husleien kan være akseptabel. Slik som situasjonen er nå er det vanskelig å finansiere en kommunal andel, og dette fører til at kommunen vanskelig kan erverve seg nye boliger for utleie innenfor denne planperioden. Et alternativ kan være å bidra med eventuelt overskudd fra tomtesalgsinntekter som kommunal egenandel i boligprosjekter. 22
Kirkelig Fellesråd Gravlundsituasjonen i Tromsø kommune preges av å ha stor mangel på gravplasser. Det er tidligere innarbeidet kjøp og opparbeidelse av Nettvold gravlund (Kvaløya) i byggetrinn 1 innenfor en kostnadsramme på 27,7 mill kr. Det er meldt inn behov for å utvikle Nettvold gravlund i byggetrinn 2. Bygging av Kroken kirke er tidligere vedtatt og bygges i regi av Kirkelig Fellesråd. Økt driftstilskudd tilsvarende renter og avdrag for kirkebygget er innarbeidet i økonomiplanens driftsdel. Nærmere beskrivelse av investeringene i økonomiplanen 1154 Fokuskvartalet blir omtalt særskilt i eget kapittel. 1157 EDB - utbygging nettverk; ytre enheter Gjelder en større utbygging av datanettverket, for å knytte resultatenheter opp mot kommunens database. Prosjektet ble oppstartet i 2002, og bevilgningen i 2004 er en avslutning. 1300 Diverse strakstiltak Løpende bevilgning på 5 mill kr er videreført i perioden. Bevilgningen gjelder for hele kommunen. 1953 Strakstiltak EDB Ble vedtatt i forrige økonomiplan 2004-2007. Tiltaket er ikke videreført ytterligere i forhold til opprinnelig vedtak. 2102 Uterom skoler, kommunal andel Løpende bevilgning som er videreført i perioden. Bevilgningen er kommunens egenandel, resten finansieres av staten ved tilskudd. 2116 Langnes skole På finansieringssiden ligger det fra tidligere økonomiplan en konvertering fra byggelån til ordinært lån i 2005. 2122 Bjerkaker skole Byggetrinn 1 som innebærer oppretting av pålegg fra Arb.tilsynet og Brann og redning (ombygging av eksisterende gymsal til arbeidsplass samt utbygging av ny gymsal). Egen sak om byggetrinn 2 - renovering av undervisningslokalene for ca 30 mill kr - er ikke lagt inn i rådmannens forslag med beløp. 2123 Grønnåsen skole Byggetrinn 1 i forhold til renovering etter pålegg fra Arb.tilsynet og innebærer innvendig ombygging. Egen sak om byggetrinn 2 foreligger med investeringer for ca 20 mill kr. Dette er ikke innarbeidet i økonomiplanen med beløp. 2201 Kulturskolen Byggetrinn 3 - nye danselokaler - ble vedtatt i revidert økonomiplan 2004-2007 som selvfinansierende. Egen byggesak fremmes før iverksetting. 3000 Sør-Tromsøya sykehjem Bygging av det nye sykehjemmet er påbegynt og forventes ferdigstilt i starten av 2006. Bevilgningen er fremskyndet i forhold til planlagt ferdigstilling. 3031 Niseveien, PU-boliger utvidelse Ble innarbeidet i økonomiplan 2004-2007 innenfor en ramme på 8 mill kr. Det er signalisert kostnadsøkning i prosjektet, og ramma foreslås økt med 1 mill kr, jf egen byggesak som vil bli fremmet. Det ligger inne besparelser på drift pga denne utbygginga med 1,5 mill kr. 23
- Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø 4404 ENØK - kort og langsiktige tiltak 5007 Skansen 5400 Storelva idrettspark, overtakelse 5402 Lysløype/tur-trimsti 5903 Nytt krematorium 5904 Nettvold gravlund Ulike tiltak som kan iverksettes hvis det kan finansieres ved besparte strømutgifter. Årlig ramme er redusert i forhold til tidligere vedtak pga at færre prosjekter kan gjennomføres under forutsetning av å være selvfinansierende. Uteromsprosjekt som ble innarbeidet i revidert økonomiplan 2004-2007 med til sammen 6 mill kr. Prosjektet blir avsluttet i 2005. Egen sak var behandlet i KST 31.03.2004 sak 49/04. Det foreligger avtale om at kommunen skal overta Storelvahallen pr 01.01.2005. Det er foreslått å utsette overtakelsen med 1 år. Løpende bevilgning til utbedring av lysløyper og turstier. Iverksetting av krematorium var innarbeidet i forrige økonomiplan 2004-2007 med en oppstart av bygging. Tiltaket har fått ytterligere 7 mill kr i 2008 i forhold til opprinnelig bevilgning. Ble vedtatt i forrige økonomiplan 2004-2007. Behov om byggetrinn 2 er ikke innarbeidet i planen. 5910 Strakstiltak kirker og kirkegårder 6015 GIS satsing 6016 GAB B 6101 Biler og maskiner, Bydrift 6112 Gatelysarmaturer 6137 Generelt grunnerverv 6141 Utvikling av kommunale eiendommer 6731 Trafikksikkerhet, aksjon skoleveg 6760 Tromsøpakke 2, kommunal andel 6770 Stakkevollveien, fase 1 - kommunal andel 6772 Reasfaltering 060200 Fagereng skole ny Psykiatriboliger, 27 boliger Bevilgning på 0,5 mill kr pr år er videreført i perioden. Løpende bevilgning som er videreført i perioden. Gjelder utarbeidelse av geografisk informasjonssystem. Ble vedtatt i revidert økonomiplan 2004-2007. Gjelder retaksering av eiendommer. Bevilgning for å opprettholde maskinparken er lagt løpende i økonomiplanen. Tiltaket er selvfinansierende, og dekkes innenfor driftsrammen til Bydrift. Pålegg fra staten om å skifte ut PCB-holdige gatelysarmaturer. Behovet for kommunen er ca 4 mill kr pr år. Tiltaket kom inn i revidert økonomiplan 2004-2007, og det er foreslått en videreføring fra 2007 til 2008 med 2 mill kr. Løpende bevilgning på 0,5 mill kr er videreført i perioden. Løpende bevilgning videreføres i perioden. Utviklingskostnader knyttet til tomter som klargjøres for salg. Gjelder i hovedsak Vestre Mortensnes og Storelva. Ubrukte tomtesalgsinntekter i 2005 er satt av på fond og brukt i 2006. Løpende bevilgning til sikkerhetstiltak. Det er innmeldt behov om økning av tiltaket, men det er ikke innarbeidet økning. Er vedtatt i stortinget innenfor en ramme på 28 mill kr. Kommunens andel er lagt inn som bevilgning. Kommunens andel av utbedring av Stakkevollveien. Utbedring av kommunale veier. Tiltaket er lagt inn som løpende i planperioden. Behovet for utbedring av veiene er større enn det som er innarbeidet i planen. Forprosjektet er gjennomført og skolen foreslås ferdigstilt til skolestart høsten 2006. Det er planlagt at 27 psykiatriboliger skal bygges i kommunal regi. Det gis tilskudd til denne byggingen fra staten, og tiltaket forutsettes å være selvfinansierende. 24
- Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø ny PU-boliger Målsetning om å bygge 20 nye boliger for psykisk utviklingshemmede. Det er lagt inn 8 boliger i 2005 og 6 boliger i 2008 i økonomiplanen. Kommunen må finansiere personaldelen. Egen sak fremmes. ny Grøntproduksjonslokale Kommunens drivhus må rives pga barnehagebygging på tomta. Det er planlagt å sette opp et nytt veksthus i tilknytning til Bydrifts lokalisering. Skal benyttes til produksjon av "grønt" for utplanting om våren. Rådmannen foreslår en ny løpende bevilgning som skal ivareta behovet for opparbeiding/tilrettlegging av uterommet i sentrum. Det forslås bevilget 2 mill. kr. per år til dette tiltaket. Første år i økonomiplanen må deler av bevilgningen benyttes til opparbeidelse av rådhusplassen. Utbygging av barnehager i hht den nye barnehagereformen. Ble vedtatt i revidert økonomiplan i juni 2004. Kostnadsrammen for Sorgenfri og Storelva er justert i forhold til nye kostnadsanslag. Utbygging av eksisterende barnehager er også justert ned fra totalt 30 mill kr til 15 mill kr. Ble vedtatt i revidert økonomiplan 2004-2007. Gjelder bygging av ny brannstasjon som skal ferdigstilles i 2007. ny Uterom sentrum Barnehager Ny brannstasjon 25
Vedlegg 4 - Garantioversikt UTVIKLING I TROMSØ KOMMUNES LÅNEGARANTIANSVAR FRA 2005 TIL 2008 Formål 2005 2006 2007 2008 Barnehager Sosiale formål Boligformål I Kultur/næring Energi Totalsum lånegarantier 19 395 653 1 378 080 4 520 055 17 121 188 897 185 43 312 161 17 275 620 1 297 080 4 218 719 14 778 659 798 816 38 368 894 15 203 847 1 216 080 3 917 383 13 185 990 700 447 34 223 747 13 449 260 1 135 080 3 616 047 12 093 321 602 078 30 895 786 Troms Kraft AS 85 744 800 70 163 200 54 581 600 38 240 000 26