Hvordan aldres best? Om global demografisk aldring Vegard Skirbekk Seksjon for Helsestatistikk, Divisjon for Epidemiologi, Folkehelseinstituttet Columbia University
Oversikt Demografisk aldring universelt Noen land håndterer overgangen til en permanent eldre befolkning bedre Opprettholdelse av funksjonsnivå sentralt hvordan oppnås dette?
Vest Europa har hatt lengre tid til å tilpasse seg en et samfunn med lav dødelighet
Alle regioner aldres - Nord-Europa blir relativt yngre 55 50 45 Medianalder 40 35 30 25 20 15 10 1980 1995 2010 2020 2035 2050 Kina India Japan Latin Amerika Nord Europa Sør Europa USA (FN prognoser 2015, medium variant)
Spørsmålet er hva vi kan gjøres for å aldres best ikke bare som individer, men som nasjoner og regioner
Aldring og produktivitet Arbeidsprestasjon tenderer til å være relativ flat eller omvendt U-formet avhengig av jobbtype. Dette kommer fra evalueringer fra personal-ansvarlige eller ledere, produktivitetsmål i industrien (ytelse i form av antall varer produsert justert for kvalitet/feil), analyser av verdiskapning I bedrifter gitt alderstruktur (e.g., Skirbekk et al. 2012, Warr 2004, Weiss 2009, Vandenbergh et al. 2014). Produktiviteten kan endres noe over tid mot høyere alderesgrupper (Oster and Hamermesh 1998, Jones 2014, Jones and Weinberg 2011). Individuell variasjon stor. Høy variasjon og mellom type arbeid. Miller (1999) finner høyest kreativ produksjon høyest fram til 40 årene blant musikere, forfattere og malere (men kvinnelige forfattere mest produktive i 50 årene). Merk: metodologiske utfordringer representativitetsproblemer, alders-spesifikk seleksjon, selv-rapporterte mål påvirkes av relasjoner, fordommer og subjektivitet, selektiv dødelighet
Økonomisk byrde (forholdet yrkesaktive til passive) ofte uavhengig av demografisk aldring 1.4 Turkey Italy 1.2 Malta Hungary Bulgaria Croatia Belgium EDR (economic dependency ratio) 1 0.8 0.6 India Mexico Brazil Chile Israel Poland Lithuania Luxembourg France Spain Greece Slovakia Slovenia Estonia Czech Republic Austria Finland Latvia Portugal Russian Federation United Kingdom Ireland Cyprus Netherlands Sweden Republic of Korea United States Australia Denmark Canada Switzerland New Zealand Romania Norway Germany Japan 0.4 China Iceland 0.2 0.05 0.1 0.15 0.2 0.25 0.3 0.35 OARD (old-age dependency ratio) (Loichinger and Skirbekk, under review)
Kultur sentralt fødselskohortvariasjon i arbeidsmarkedsdeltakelse (Loichinger and Skirbekk, under review)
Nasjonal utvikling kan bidra mer til kvinners funksjonsnivå enn menn (Weber, Skirbekk, Freund & Herlitz, PNAS, 2014)
Positivt bilde av aldring viktig Negative holdninger til aldring kan trolig ha en svekkende effekt på produktiviteten som funnet i bl.a. lab-eksperimenter hvor negative og andre positive utsagn om aldring blir gitt før funksjonstester blir gjennomført
Oppfatninger av eldre avhenger av eldres aktivitetsnivå Bowen and Skirbekk (2013) studerte oppfatninger av eldre og betalt og frivillig arbeid over 28 land (kontrollert for levealder, utdanning, kognitive ferdigheter). Funn: Eldre blir sett på som mer kompetente i land hvor de har høyere deltakelse i formell eller uformelt arbeid/frivillige organisasjoner (Bowen and Skirbekk, J of Gerontology, 2013)
Mindre lønnsøkning med alder senere Hiring rate of men 50-64 (%)* 14 12 10 8 6 4 2 0 AUS pensjon Correlation coefficient: -0.62*** GBR DNK CAN KOR FIN CZE SWE NOR HUN IRL ITA USA ESP DEU CHE FRA JPN AUT BEL NLD LUX 1.0 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 Source: Pearson/OECD (2008) Ratio of male earnings 55-59/25-29**
Seniorer vektlegger ikke-monetære insentiver i større grad Arbeid gjør livet verdt å leve - 42% av de i 60 årene, bare 21% i 20 årene (WVS data) Den viktigste årsaken til å jobbe blant eldre i hh. til en undersøkelse: Føle at man er til nytte (EBRI 2008) Eldre responderer i mindre grad på muligheter for økt inntekt eller opprykk; mer på følelse av bidrag, samarbeid og positiv affekt (Kanfer and Ackermann 2004). Individer over 50 søker i større grad prestisje, respekt, annerkjennelse gjennom jobben (Heath and Scott 1998; Wong and Ahuvia 1998; O'Cass and Frost 2002).
Kognisjon viktigst for arbeidsproduktivitet
Fokuser på årsaker Kognitive ferdigheter bestemmer utfall I større grad enn noen andre determinanter for produktvitet (Schmidt and Hunter 2004, Jenkins 2001). Fluide kognitive ferdigheter (minne, persepsonshastighet) svekkes med alderen, mens krystalliserte ferdigheter (som ordforråd, sematisk betydning) mer stabilt over alderen (Schaie 1994, Park et al. 2002). Erfaring viktig - noen bruker en approksimering om at det tar rundt 10 år å bli en ekspert innen et felt (Ericsson and Lehmann 1996, Lesgold 1984). Kun 0.6% av arbeidsgivere ser etter mer enn 10 års erfaring (Econ 1998).
Aldring og ulike kognitive ferdigheter 1,5 1 Working memory Long-term Memory Verbal Knowledge Short-term Memory Speed of Processing 0,5 Z scores 0-0,5-1 -1,5 20s 30s 40s 50s 60s 70s 80s Age groups (years) (Park et al. 2002)
Hva styrker kognitiv kapasitet blant eldre? Risikofaktorer Hodeskader Hjerte og karsykdommer (slag, høyt blodtrykk, aterosklerose) Diabetes APOE e4 genotypen Depresjon Syns- og hørsels-nedsettelse Røyking Infeksjoner Styrker mentale ferdigheter Kognitive stimulering Sosial og fysisk aktivitet Arbeid Utdanning Sunt kosthold Høyere IQ tidlig i livet God luft/vannkvalitet (Hofer 2011, Spiro et al., 2011; Williams et al., 2010)
Kognitiv test Standardisert hukommelsestest alltid enkle ord i lokalt språk Respondentene har 60 sekunder på å huske så mange som mulig av 10 enkle ord Andelen korrekte ord gir et objektivt funksjonsnivå (Skirbekk, Loichinger & Weber, PNAS, 2012)
Funksjonelt mål på faktisk aldring Cognitively Adjusted Dependency Ratio : CADR OADR 65+ 15-64 Short-term memory Words in Test 50+ 50+ Low Cognition High Cognition Below 50% At least 50% CADR 15-49 50+ Low Cognition 50+ High Cognition (Skirbekk, Loichinger & Weber, PNAS, 2012)
Funksjonelt mål på aldring: Hukommelsestest (10 enkle ord 60 sekunder til gjenkalling) (Skirbekk, Loichinger & Weber, PNAS, 2012)
Funksjonelle mål tilsier at noen land er effektivt yngre til tross for en eldre arbeidsbyrde Country OADR (65+/15-64) Country CADR India 1 (0.07) United States of America 1 (0.10) Mexico Northern Europe (Denmark, England, 2 (0.09) Ireland, Sweden) 2 (0.12) China 3 (0.12) India 3 (0.14) United States of America 4 (0.19) Mexico 3 (0.14) Northern Europe (Denmark, England, Ireland, Sweden) Continental Europe (Austria, Belgium, Czech Republic, France, Germany, Netherlands, Poland, Switzerland) 5 (0.24) Continental Europe (Austria, Belgium, Czech Republic, France, Germany, Netherlands, Poland, Switzerland) 6 (0.25) Southern Europe (Greece, Italy, Spain) 7 (0.27) China 5 (0.15) 6 (0.18) Southern Europe (Greece, Italy, Spain) 7 (0.32) OADR = Old Age Dependency Ratio (2005), CADR = Cognitively Adjusted Dependency Ratio (Skirbekk, Loichinger & Weber, PNAS, 2012)
Utdanning øker kognitive ferdigheter o Flere studier av skolereformer (hvor lengre skole ikke er assosiert med noen form for (selv-)seleksjon) finner positive effekter på kognisjon. Utdanning bedrer mentale ferdigheter, selv for grupper som hadde samme kognitive ferdigheter i utgangsåret (Deary et al. 2004; Husén and Tuijnman 1991; Whalley and Deary 2001). o Brinch og Galloway (2012) estimerer at et år ekstra skolegang ville kunne gi 3.7 IQ poeng mer (Cascio and Lewis 2006; Falch and Massih 2011). o Schneeweiss, Skirbekk and Winter-Ebmer (2014, Demography) eksogent sjokk i utdanning styrker hukommelse også blant eldre fire tiår etter fullført skole
Andel i befolkningen med ungdomskole eller mer Utdanning etter alder, 2010
Hvordan tilpasset ulike aldersgrupper seg introduksjon av PCer Ny teknologi og aldring På midten av 1980-tallet brukte under en tiendedel av arbeidsstyrken i Tyskland en computer - et flertall fra 1990 tallet Behov for læring høyt (Romeu Gordo & Skirbekk, Labour Economics, 2013)
Kognisjon viktigere for arbeidet (Tyskland alle yrker 1986-2006) Fysiske krav Betydning av kognisjon (Gordo and Skirbekk, Labour Economics, 2013)
Kan kohorteffekter i kognisjon (Flynn effekt) motvirke effekten av aldring? Kortidshukommelse etter alder, Britiske data (Skirbekk, Stonawski, Bonsang, & Staudinger, Intelligence, 2013)
Befolkningsaldring og gjennomsnittlig hukommelse i befolkningen (Skirbekk, Stonawski, Bonsang, & Staudinger, Intelligence, 2013)
Observert kognitiv forbedring over en fem års periode 0,190 0,185 0,185 0,180 number of words 0,175 0,170 0,168 0,165 0,160 0,155 Males Females (Skirbekk, Stonawski, Bonsang, & Staudinger, Intelligence, 2013)
Hvis kohortene fortsetter å forbedre seg i samme tempo vil vi kunne se en postiv utvikling? (Skirbekk, Stonawski, Bonsang, & Staudinger, Intelligence, 2013)
Lav sykdomsbyrde i Norge
Høyt nivå på depresjon/angst og Topp 10 årsaker (utgjør ca. 60%) Korsryggsmerter (20.2%) Alvorlig depresjon (9.3%) Angstlidelser (5.2%) Nakkesmerter (4.8%) Fallulykker (4.7%) Diabetes (4.5%) Andre muskel-skjelett lidelser (4.3%) Alkoholmisbruk (2.9%) KOLS (2.5%) Alzheimers sykdom (2.3%) muskel/skjelettlidelser
Fedme øker, utdanning begrenser økning Årsaker - Kosthold, gener, aktivitet - Sosial kontekst og relasjoner - Søvn - Familiesituasjon, - Yrkesstatus, inntekt - Boområde, private treningstilbud - Utdanning Ingen økning i overvekt for de med høyere utdanning gitt økning i velstand (Ng et al., 2014, Kinge et al. 2015)
Fra IHMEs landsprofil for Norge
Konklusjon Befolkningsaldring unngåelig mange utfordringer, men stor variasjon mellom land i hvor godt man aldres Nye helseutfordringer! Aldring bør knyttes til funksjonelt nivå, ikke kronologisk alder Investeringer over hele livsløpet sentralt, langsiktighet viktig (som f.eks. utdanning) Holdninger og arbeidsmotivasjon viktig