Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom?
Strategiske regioner i spenningsfeltet mellom demokratisk styring og effektivitet Forskningsprosjekt samarbeid mellom Nordlandsforskning og Høgskolen i Bodø En studie av interkommunalt samarbeid i tre utvalgte regioner: Glåmdal, Grenland og Vesterålen
Strategiske regioner? Den regionalpolitiske diskursen har vært dominert av: Fylkeskommunen under press Statlig regionalisering -> fragmentering Samtidig har regionalt samarbeid grodd fram nedenfra - interkommunalt
Utgangspunkt 1: Samstyring Vår forståelse av interkommunalt samarbeid: Betraktes som en del av en utvikling mot en større grad nettverks- eller samstyring Basert på fremforhandlet enighet mellom partsinteresser
Utgangspunkt 1: Samstyring Hva må til for at slik nettverksstyring betraktes som et relevant alternativ? Gjensidig nytte (stordriftsfordeler, kostnadseffektivitet, sterkere kompetanse) Transaksjonskostnader må være håndterlige (men de er usikre)
Utgangspunkt 2: Legitimitetsskiftet (Lokal)politikkens legitimitet: Ikke like sterkt knyttet til demokratiske valg og systemets evne til å representere ulike grupper som tidligere Legitimiteten i sterkere grad knyttet til hva demokratiet faktisk produserer i form av tjenester
Utgangspunkt 2: Legitimitetsskiftet Effektivitet blir dermed et sentralt stikkord. Men dette er ikke et entydig begrep. Snakker vi om: Evne til å fatte mer effektive beslutninger? Kostnadseffektivitet i tjenesteproduksjon? Tilpasningseffektivitet: er tjenestene tilpasset befolkningens behov?
Men: demokratiske utfordringer? Demokratisk underskudd? Transparensproblemer og indirekte demokrati Demokratisk overskudd? Transaksjonskostnader holder antakelsen om økt beslutningseffektivitet stikk?
Spørsmål Hvordan legitimeres interkommunalt samarbeid? Evne til mer effektive beslutninger og styring? Forbedre kvalitet og innhold i kommunale tjenester? Åpenbart ikke uavhengig av hverandre men hva vektlegges? Hva oppfattes å være ulemper særlig mht. lokaldemokratiske forhold?
Mulige forklaringer Er det mulig å finne strukturelle forklaringer? Vurderes samarbeidet ulikt ut fra: Kommunestørrelse? Regional asymmetri (demografisk fordeling mellom regionsenter og øvrige kommuner)?
Mulige forklaringer? Er det mulig å forklare variasjoner ut fra respondentenes oppfatninger av sin egen rolle som lokalpolitiker? Den effektivitetsorienterte Sektorpolitikeren Lokalombudsmannen Er det mulig å forklare variasjoner ut fra ideologisk (parti-) tilknytning?
Nok et spørsmål Er det mulig å se variasjoner i tilfredshet med samarbeidet ut fra slike forklaringer? Tilfredshet med det generelle samarbeidet innenfor rammen av regionrådet Tilfredshet med de tjenester man faktisk samarbeider om
Fordeler ved samarbeid Fordeler (viktig eller svært viktig) % N 1. Profesjonsutvikling: kompetanse, rekruttering og bedre fagmiljø 93,5 263 2. Større politisk påvirkning overfor fylke og stat 93,2 264 3. Lokalpolitisk slagkraft: fellesbeslutninger får større tyngde 85,0 261 4. Tjenestekvalitet: 77,7 264 5. Lokalpolitiske utfordringer synliggjøres 75,8 260 6. Økonomisk overskudd: økt inntjeningspotensial 74,8 261 7. Kostnadseffektivitet 69,7 264 8. Bedre oppgavefordeling mellom kommuner 68,7 262 9. Bedre partipolitisk samarbeid 68,6 261 10. Mindre konkurranse mellom enkeltkommuner i regionen 57,8 263 11. Bedre karrieremuligheter politisk og administrativt 44,1 263 12. Forenklinger for kommunenes innbyggere 38,6 264
Ulemper ved samarbeid Ulemper (viktig eller svært viktig) % N 1. Redusert tilgang til offentlige tjenester 76,7 262 2. Redusert demokratisk innflytelse for innbyggere 70,5 261 3. Manglende beslutningskraft, transaksjonskostnader 69,0 261 4. Redusert innflytelse for kommunestyrene 67,0 261 5. Svak kostnadskontroll i samarbeidet 61,7 261 6. Sentralisering av arbeidsplasser og kompetanse 56,3 261 7. Faglig sektorisering, oppdeling av fagmiljøer 52,1 259 8. Stor personutskiftning i samarbeidet 35,1 256 9. Økt arbeidsbelastning for lokalpolitikerne 27,4 259
Et sammensatt bilde Samarbeidets legitimitet er knyttet til flere effekter: Tjenesteproduksjon Beslutningseffektivitet Demokratisk innflytelse. Vedr. tjenesteproduksjon: Ikke bare effekter på kostnadseffektivitet, også kvalitet. Et uttrykk for mobilisering overfor eksterne krefter? Et strategisk grep for å sikre lokal/regional autonomi.
Oppfatninger om fordeler knyttet til beslutningseffektivitet Independent variables 1 2 3 4 5 6 7 Demographic structure Municipality size,271***,252** Regional asymmetry,178*,032 Governance orientation Efficiency orientation,111,089 Sector- and issue orientation -,014 -,045 Local-/ombudsman orientation,234**,224** Party affiliation -,062 -,092 Adjusted R 2,068,026,006 -,006,049 -,002,115
Oppfatninger om fordeler knyttet til tjenestekvalitet Independent variables 1 2 3 4 5 6 7 Demographic structure Municipality size,143,161 Regional asymmetry,033 -,098 Governance orientation Efficiencyorientation,022,030 Sector- and issue orientation -,038,011 Local-/ombudsman orientation,052,058 Party affiliation,289***,255*** Adjusted R 2,015 -,005 -,006 -,005 -,003,078,060
Samlet oppfatning av ulemper Independent variables 1 2 3 4 5 6 7 Demographic structure Municipality size -,108 -,180* Regional asymmetry,012,111 Governance orientation Efficiency orientation,072,091 Sector- and issue orientation,213***,180* Local-/ombudsman orientation,295***,296*** Party affiliation -,192** -,161* Adjusted R 2,007 -,005,000,040,082,032,152
Oppfatning av lokaldemokratiske ulemper Independent variables Bivariate relationships Multivariate Demographic structure Municipality size -,128* -.209** Regional asymmetry -,152*,132 Governance orientation Efficiency orientation,127,142* Sector- and issue orientation,236***,198** Local-/ombudsman orientation,174**,188** Party affiliation -,242*** -,212*** Adjusted R 2,012,019,012,052,026,054,154
Tilfredshet med samarbeidstjenester Independent variables 1 2 3 4 5 6 7 Demographic structure Municipality size,000 -,015 Regional asymmetry -,068 -,020 Governance orientation Efficiency orientation -,035 -,084 Sector- and issue orientation -,086 -,040 Local-/ombudsman orientation,045,069 Party affiliation,255***,278*** Adjusted R 2 -,004,001 -,003,003 -,002,061,068
Tilfredshet med generelt samarbeid (regionrådet) Independent variables 1 2 3 4 5 6 7 Demographic structure Municipality size -,143* -,007 Regional asymmetry -,227*** -,229** Governance orientation Efficiency orientation,089,098 Sector- and issue orientation -,023 -,014 Local-/ombudsman orientation -,037 -,010 Party affiliation -,073 -,088 Adjusted R 2,017,048,004,003 -,003,001 0,49
Funn Fordeler vedr. beslutningseffektivitet vektlegges sterkere i: Større kommuner Av lokale ombudsmenn Fordeler vedr. tjenesteeffektivitet vektlegges sterkere av: Representanter med borgerlig tilknytning
Funn Ulemper også for lokaldemokratiet vektlegges sterkere i: Små kommuner Av sektorpolitikere og særlig lokale ombudsmenn Representanter med sosialistisk/ rød-grønn tilknytning Tilfredshet med samarbeidstjenester sterkere: Blant representanter med borgerlig tilknytning Generell tilfredshet (regionrådet) sterkere: I mindre asymmetriske regioner
Effektivitet eller demokrati? Forholdet mellom effektivitet og (lokal)demokratisk legitimitet er ofte betraktet som motsetningsfylt Men effektivitet skaper også lokaldemokratisk legitimitet. Likevel: lokaldemokratiske utfordringer knyttet til interkommunalt samarbeid: Demokratisk underskudd Demokratisk overskudd transaksjonskostnader Er kontekstavhengig
Interkommunalt samarbeid en vei med snublesteiner Den integrerende effekten av interkommunale samarbeidsnettverk må ikke overvurderes Utbredt tvisyn: kommunens interesser har prioritet over regionens Samtidig er samarbeidet ikke frikoblet fra overregionale prosesser hva vil for eksempel samhandlingsreformen bety?