Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer
? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER
Stort behov for bedre metodikk VANNFORSKRIFTEN: Klassifisering av økologisk tilstand og (tiltaks)overvåking: Sammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefaunaen Konsekvensutredning av nye kraftutbyggingsprosjekter Kunnskapsbasert forvaltning av store vassdrag (fisketurisme, avbøtende tiltak, m.m.)
UTFORDRENDE OPPGAVE: HVORDAN OVERVÅKE EFFEKTEN AV DETTE INNGREPET?
En titt utenfor landets grenser I Nord Amerika er det utviklet spesialiserte elfiskebåter for innsamling i større elver og grunne innsjøer og erfaringene med denne metoden er svært god (se Ruetz m.fl. 2007, Neebling & Quist 2011, Bajer og Sorensen 2012, Hangsleben m.fl. 2013, Koupal m.fl. 2013, Menezes 2012) Hvorfor ikke i Norge?
Kort om båten: 18 fot, 1300 kg Lev.:Smith-Root, USA 200 hk vannjet Aggregat (7.5 kw ) Likestrøm Justering av spenning, frekvens og strømstyrke Akvarium Belysning muliggjør arbeid i mørket
Gjennomføring av fisket
Oppsamling av fisk i båten
All fisk registreres og måles
Store og små fanges.
Ny båt i 2011
Tilbake til Søndre Rena Art 2008 2009 2010 2011 2012 Total abbor 19 5 20 25 5 74 gjedde 5 12 20 23 9 69 harr 81 212 202 306 225 1026 lake 15 27 16 7 4 69 mort 1 10 9 26 46 niøye 3 1 2 6 sik 15 48 70 55 39 227 steinsmett 46 67 183 52 61 409 ørekyt 73 66 154 16 11 320 ørret 343 462 507 254 262 1810 Total 601 900 1182 749 642 4074
Ingen store endringer i fiskesamfunnet i området påvirket av Forsvarets inngrep Antall per minutt båtelfiske 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 2008 2009 2010 2011 2012 0,0 harr gjedde abbor lake mort sik niøye Ørret Ørekyt steinsmett Art
Ingen store endringer i rekrutteringsforholdene
Metoden muliggjør evaluering av fiskeutsettinger i S. Rena 250 120 Settefisk Villfisk Settefisk Villfisk 200 150 N = 1 828 100 80 > 20 cm: 3.2 % settefisk (n = 564) N = 564 > 30 cm: 7 % settefisk (n = 157) Antall Antall 60 > 40 cm: 3.5 % settefisk (n = 57) 100 40 50 20 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 Lengdeklasse (cm) 0 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 Lengdeklasse (cm)
Noen erfaringer fra store elver Klarälven (Museth m.fl. 2012) Effektiv fisketid: 4.9 timer Antall fiskearter: 18 Antall individer: 793 Parallelt strømnettfiske: 118 garnnetter, 189 fisk, 13 arter
Antall av ulike fiskearter fanget ved båtelfiske i Klarälven i 2012
Klarälven: Store forskjeller i fiskesamfunnet mellom øvre, midtre og nedre deler
Lengdefordeling til harr fanget i Klarälven i 2013 fanges sjelden ved vanlig elfiske
0+ laks (og ofte ørret) underrepresentert i fangstene 20 n = 102 15 Antall 10 5 0 10 20 30 40 Lengdeklasse (cm)
Glomma ved Braskereidfoss og Kongsvinger (Museth m.fl. 2013) Effektiv fisketid: 3.8 timer Antall fiskearter: 15 Antall individer: 498 fisk Under flom.. STAM BRASME
Jada, det er utfordringer knyttet til båtelfiske også Praktiske problemer i bøtter (båtutsettingsplasser, fosser, grunne partier m.m) Det koster litt. Vi trenger mer kunnskap om Forskjeller i fangbarhet av ulike arter og lengdeklasser Dødelighet og skader spesielt på større fisk
En harrhistorie til slutt Telemetri + genetikkundersøkelser (Junge m.fl. 2013) + båtelfiske + samarbeid: Nye hypoteser Foto: Børre Dervo
Tydelig forskjeller i vandringsmønster hos harr og ørret E. grayling B. trout River Glomma River Lågen 100 100 Cumulative distribution (%) 80 60 40 20 Cumulative distribution (%) 80 60 40 20 Brown trout European grayling 0 0 10 20 30 40 50 60 70 0 0 10 20 30 40 50 60 70 Home-range (km)
Harr vandrer gjennomgående lenger enn ørret Leveområde Elv < 2 km 2-10 km > 10 km Harr Lågen 17% 46% 37% Glomma 14% 54% 32% Grayling h.r. > brown trout h.r. : F = 39,67; P <0.00; R 2 = 0,11 Ørret Lågen 31% 59% 10% Glomma 31% 56% 13% OT Sandlund
GYTEPLASS FOR HARR I OTTA VED EIDEFOSS HVOR BLIR DET AV HARRYNGELEN?
Omfattende gyteaktivitet på strykpartier, men nesten ikke ungfisk! I hvor stor grad velger harryngelen oppholdsteder?
Forsøk med driftfeller i Lågen/Otta i juli 2013 42 harryngel fanget i løpet av 10 dager Trolig viktig drivkraft for observerte vandringer hos større harr! Radiomerking av voksen harr undervurderer trolig livsløpsvandringer / arealbruk
Forvaltningsmessige implikasjoner Hva er drivkreftene for harrvandringer?
Takk for oppmerksomheten! og takk til Forsvarsbygg, Eidsiva, GLB, Norges Forskningsråd, NINA, Länsstyrelsen i Värmland, Fylkesmannen i Hedmark, Nasjonal nettverk for Fisketurisme Jeg lånte noen bilder av deg jeg Børre!