Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011

Transkript

1 NINA Minirapport 380 Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 Jon Museth John Gunnar Dokk Morten Kraabøl Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden

2 NINA Minirapport 380 Museth, J., Dokk, J. G. & Kraabøl, M Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten NINA Minirapport s. Lillehammer, mai 2012 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Jon Museth (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Länsstyrelsen i Värmaland / Interregprosjektet «Vänerlaxens fria gång» KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Mikael Hedenskog (Länsstyrelsen i Värmland) NØKKELORD Femundselva, Trysilelva, Klarälven, Vänerlax, fiskesamfunn, båtelfiske NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. 2

3 Innhold Innhold Bakgrunn Metode og Materiale Resultat Totalfangst Fiskesamfunnet i de øvre deler Klarälven Fiskesamfunnet i de midtre og nedre deler av Klarälven Oppsummering

4 1 Bakgrunn «Vänerlaxens fria gång» er et InterReg prosjekt (EUs regionale utviklingsfond) som skal utrede tiltak for og økologiske/økonomiske konsekvenser av å restaurere det opprinnelige vandringssystemet til laks i det norsk-svenske vassdraget Femund-/Trysil-/Klarälven. Dette vassdraget var tidligere et av Skandinavias mest produktive laksevassdrag med årlige elvefangster på mellom og laks. Vänerlax er en unik laksestamme som oppholder seg hele livet i ferskvann. På grunn av omfattende kraftutbygging uten at hensyn til fiskevandringer ble prioritert er den delen av bestanden som tidligere vandret fra oppvekstområdet i Vänern til gyteområder på norsk side av vassdraget utryddet. En viss naturlig reproduksjon på svensk side er opprettholdt gjennom transport (tankbil) av gytelaks forbi de nederste åtte kraftverkene. Denne transporten har foregått tilbake til Siden 2000-tallet har det årlig blitt fanget og registrert om lag 500 gytelaks ved Forshaga kraftstasjon. Det var en økning i antall registrerte villaks rundt år 2000, men siden da har oppgangen flatet ut og det er store årlige variasjoner i oppgangen som trolig reflekterer både variasjon i bestandsstørrelse og funksjonaliteten til fiskefella. I 2011 ble det gjennomført en inventering av fiskesamfunnet i vassdraget med en spesialbygget elfiskebåt. Målsettingen med undersøkelsene var en generell kartlegging av fiskesamfunnet i vassdraget, men dokumentasjon av områder med produksjon av laks var prioritert. I alt 9 stasjoner på strekningen Strängforsen - nedstrøms Forshaga kraftverk ble undersøkt. Det planlegges ytterligere undersøkelse 2012 og denne rapporten gir en foreløpig og kort oppsummering av resultatene fra Det vil utarbeides en rapport som gir en fyldig oppsummering av resultatene fra begge år i løpet av høsten På samme tidspunkt som det gjennomførte båtelfisket ble det gjennomført fiske med spesialkonstruerte «strømgarn» (Johansson m.fl. 2012) og en vurdering av styrker og svakheter ved de to metodene er gitt i rapporten til Johansson m.fl. (2012). 2 Metode og Materiale Feltarbeidet i Klarälven ble gjennomført i perioden 30. august 2. September En spesialkonstruert båt for elektrisk fiske ble benyttet (bilde 1). Båten er produsert av Smith-Root ( og oppfyller gjeldende europeiske direktiv (Low Voltage Directive 73/23/EEC and Electromagnetic Compability Directive 89/336/EEC) og harmoniserte standarder (Household and similar electrical appliances SAFETY: Part 1 General Requirements IEC Ed ) og (Part 2-86 Particular requirements for electric fishing machines (Ed )). Den 18 fot lange aluminiumsbåten er utstyrt med en 200 hestekrefters vannjetmotor, har flatt utformet skrog og kan derfor brukes i grunne områder. Minimum påkrevd vanndybde midt under båten ved fiske, er om lag 40 cm mens båten i plan krever om lag 30 cm vanndybde. Foran baugen på båten er to anoder med stålvaiere festet til justerbare svingarmer. Under det elektriske fisket fungerer båtens skrog som katode. Når strømmen slås på oppstår et elektrisk felt rundt hver anode. Strømmen sendes ut via en 7,5 kw generatordrevet (Kohler Marin Generator) pulsator. Strømfeltet har en horisontal rekkevidde på om lag 5 meter og vertikal rekkevidde på 2-3 m. Det er mulig å variere mellom pulserende likestrøm og vekselstrøm. I dette forsøket ble pulserende likestrøm benyttet og spenning ( volt) og pulsfrekvens (7,5-120 Hz) ble justert etter vannets ledningsevne. Utgangseffekten lå i dette forsøket på 1-3 A. Under fisket ble båten kjørt medstrøms og litt raskere enn aktuell strømhastighet. Fiskene som ble svimeslått under elektrofisket ble håvet opp av to personer som stod i forkant av båten (bilde 1). Det ble benyttet langskaftete håver med maskevidder på 5-15 mm. Fanget fisk ble 4

5 overført til en stor oppbevaringstank med kontinuerlig vanngjennomstrømming i midten av båten. All fanget fisk ble lengdemålt i naturlig utstrakt stilling til nærmeste millimeter, og mesteparten av fisken ble satt tilbake til elva etter avsluttet fiske. Et utvalg av lakseunger (n=18, 4-15 cm) ble avlivet og konservert i etanol for senere analyser for eventuell forekomst av Gyrodactylus salaris av Kjetil Olstad ved NINA (ingen G. salaris påvist). I alt 9 stasjoner på strekningen Strängforsen - nedstrøms Forshaga kraftverk ble undersøkt. Total effektiv fisketid var 294,83 minutter (m/ strøm i vannet) og det ble fanget 793 fisk fordelt på 18 arter. Det betyr at det ble fanget i gjennomsnitt 2,7 fisk per minutt båtelfiske. Vannføringen under feltarbeidet var høy og det var stedvis vanskelige forhold for elfiske pga. bl.a. dårlig sikt i vannet. Vannføringen ved Höljes, Edebäck og Skymnäs varierte fra henholdsvis m 3 /s, m 3 /s og m 3 /s i perioden 30. august 2. september 2011 (Kilde: Fortum). Tabell 1 Oversikt over stasjoner undersøkt under båtelfiske i Klärelven i perioden 30. august 2. september Stasjon (nr) Lokalitetsnavn UTM start UTM stopp Antall minutter med aktivt elfiske 14 Strängforsen 33V / V / ,22 13 Tåsan munning 33V / V / ,10 12 Bråten Camping 33V / Varnes Camping 33V / Nedstrøms Skoga 33V / krv V / V / V / ,38 38,40 28,21 6 Munkforsen krv. 33V / Deje krv. 33V / V / V / ,15 34,25 3a 3b Forshaga krv. (østre side) Forshaga krv. (vestre side) 33V / V / V / V / ,47 30,50 2 Almarholmen / Skårer 33V / V / ,15 5

6 3 Resultat 3.1 Totalfangst Det ble totalt fanget 793 fisk fordelt på 18 ulike arter. I materialet sett under ett var laue (löja) dominerende og utgjorde 43 % av fangsten (n=324). Harr, mort (mört) og gullbust (stäm) var også relativt tallrike i fangstene og utgjorde henholdsvis 14 (n=115), 11 (n=94) og 9 (n=75) % av totalfangsten (figur 1). Ørret (öring), abbor (abborre), laks (lax) og gjedde (gädda) utgjorde mellom 3-5 % av totalfangsten. Se vedlegg 1 for detaljert oversikt over antall individer fanget av ulike arter på ulike stasjoner Antall Vederbuk/Id Gjedde/Gädda 0 Brasme/Braxen Laks/Lax Abbor/Abborre Ørret/Öring Gullbust/Stäm Mort/Mört Harr Laue/Löja Art Ål Gjørs/Gös Steinsmett/Bergsimpa Ørekyt/Elritsa Sørv/Sarv Lake Flire/Björkna Elveniøye/Flodnejonöga Figur 1 Antall individer av ulike arter fanget under båtelfiske i Klarälven 30. august 2. september 2011 (strekning Strängforsen nedstrøms Forshaga) 3.2 Fiskesamfunnet i de øvre deler Klarälven Det var laksefisk som dominerte på de øvre stasjonene (st. 14 Strängforsen st 12 Bråten Camping) (figur 2a). Her var det partier med relativt høy vannhastighet. På stasjon 14 ble det fanget omtrent like mange harr (n=20), laks (n=19) og ørret (19). Det ble ikke fanget andre arter. På stasjon 13 var også laksefisk dominerende og det ble fanget 21 harr, 13 laks og 7 ørret. I tillegg ble det fanget 1 gullbust (stäm) og 3 steinsmett (bergsimpa) på denne stasjonen. På stasjon 12 Bråten Caming var harr dominerende og det ble fanget 67 harr. Det ble fanget kun én laks og én ørret på denne stasjonen, i tillegg ble gullbust (stäm), steinsmett (bergsimpa) og ørekyt (elritsa) påvist (se vedlegg 1). Per dags dato ser utbredelsen av laks å være konsentrert til strykpartier og med de klart største tetthetene i Strängforsen. Det ble totalt fanget 34 laks i lengdeintervallet mm og det ble påvist laks på 4 stasjoner. De høyeste tetthetene ble registrert på stasjon 14 Strängforsen (figur 3). Her ble det fanget 19 laks og antall per minutt båtelfiske (CPUE) var 0,98. Dette er en svak økning fra båtelfiske utført i 2006 hvor CPUE var 0,78 (Carlstein m.fl. udatert notat). Det ble også fanget brukbart med laks på stasjon 13 Tåsans Mynning. Her ble det fanget 13 laks og CPUE var 0,65. I 2006 var CPUE på denne stasjonen betraktelig lavere (0.05). Det ble i tillegg fanget én laks på stasjon 12 Bråten Camping og én laks på stasjon 6 Munkforsen krv. 6

7 2,0 a) Øvre deler 1,5 1,0 0,5 Fangst per minutt båtelfiske (CPUE) 0,0 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2,0 b) Midtre deler b) Nedre deler 1,5 1,0 0,5 Vederbuk/Id Abbor/Abborre Mort/Mört Laue/Löja Ørekyt/Elritsa Gullbust/Stäm Steinsmett/Bergsimpa Ørret/Öring Laks/Lax Harr Brasme/Braxen Gjedde/Gädda Lake Flire/Björkna Elveniøye/Flodnejonöga 0,0 Ål Sørv/Sarv Gjørs/Gös Art Figur 2. Antall individer av ulike fiskearter fanget per minutt båtelfiske i Klarälvens øvre (stasjon 14-12), midtre (st. 10-4) og nedre (st. 3-2) deler. For nærmere beskrivelse av de ulike stasjonene, se tabell Fiskesamfunnet i de midtre og nedre deler av Klarälven I de midtre og nedre deler av vassdraget slutter de ulike artene av laksefisk å dominere i fangstene. På stasjonene i de midtre deler av elva ble det påvist 12 arter (figur 2b) og det var laue, gullbust, 7

8 mort og abbor som utgjorde størstedelen av fangstene. På stasjonene i de nedre deler av elva, dvs. nedstrøms Forshaga kraftverk, ble det påvist 15 arter. Her utgjorde som i de midtre deler laue, gullbust, mort og abbor en stor del av fangsten, men innslaget av gjedde var også betydelig. 1,2 Antall per minutt elfiske 1,0 0,8 0,6 0,4 0, ,0 Strängforsen Camping Tåsans Mynning Lokalitet Figur 2. Antall laks per minutt båtelfiske i Klarälven på stasjon 14 Strängforsen, stasjon 13 Tåsans mynning og stasjon 12 Bråten Camping den 30. august Røde søyler viser CPUE ved båtelfiske utført på de samme stasjonene i 2006 (Carlstein m.fl. udatert notat). 4 Oppsummering Til tross for høy vannføring og relativt vanskelige forhold for gjennomføring av feltarbeid ga båtelfisket relativt gode fangster og trolig en god beskrivelse av fiskesamfunnet i ulike deler av Klarälven Laksefisk (harr, laks, ørret) dominerte på partier med høy vannhastighet. De klart største tetthetene av laks ble påvist i området ved Strängforsen. Lengdefordelingen til fangede laksunger tyder på at fangbarheten til årsunger (0+) av laks ved båtelfiske var lav sammenlignet med eldre laksunger ( 1+). Dette er i tråd med erfaringene fra båtelfiske i andre laksevassdrag (Bremset m.fl. 2012). Det ble lagt ned en betydelig fangstinnsats nedstrøms Forshaga kraftverk, men det ble ikke påvist lakseunger på disse stasjonene. Fiskesamfunnet er komplekst (15 arter påvist) og selv om det eventuelt foregår gyting hos laks nedstrøms Forshaga tyder resultatene på at eventuell overlevelse til lakseunger er minimal. Resultatene viser viktigheten av at gytelaks som vandrer opp mot Forshaga fanges og transporteres oppstrøms Edsforsen kraftverk for at de skal bidra til produksjon av villaks i vassdraget. Resultatene viser at laks- og ørretunger i hovedsak produseres og vokser opp i de nordre deler av Klarälven på strekningen Sysslebäck Höljes. Ungfisktetthetene framstår som lave til moderate, og elven bør i framtiden kunne produsere betydelig mer laks og ørret enn hva som er tilfellet i dag. For å kunne bygge opp laksefiskproduksjonen framstår det som svært viktig å etablere effektive opp- og nedstrøms vandrings-/transportløsninger ved kraftverkene og dammene i Klarälven. Undersøkelsene i 2012 vil ha som hovedmål å estimere tettheter av laksefisk på strekningen Edsforsen Höljes, og dermed finne sammenhengen mellom CPUE (fangst per minutt båtelfiske) og faktiske tettheter. 8

9 REFERANSER Bremset, G., Dokk, J.G., Kraabøl, M., Museth, J. & Thorstad, E.B Overvåking av småblank i Øvre Namsen. Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt. - NINA Rapport 832, 20 sider. Bremset, G., Berg, M., Berger, H.M., Dokk, J.G., Museth, J. & Thorstad, E.B Ungfiskundersøkelser i Namsen. Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt. - NINA Rapport 870, 30 sider (i trykk) Carlstein, M., Boberg, J. og Bruks, A Beståndsuppskatningar och inventering av laxfisk i Klarälven Rapport fra F.A.S.T Fiskeresursgruppen, Älvdalen Utbildningscentrum. Johansson, U., Gow, R., Fjälling A., Degerman, E. & Hedenskog M Kartläggning av fisksamhället i Klarälven med strömöversiktsnät hösten Rapport fra interregprosjektet Vänerlaxens fria gång. 9

10 Vedlegg 1: Antall individer av ulike fiskearter fanget på ulike stasjoner under båtelfiske i Klarälven, 30. august 2. september Stasjoner Abbor Brasme Elveniøye Flire Gjedde Gjørs Gullbust Harr Lake Laks Laue Mort Steinsmett Sørv Vederbuk Ørekyt Ørret Ål Sum Sum

11 Vedlegg 2: Lengdefordeling til harr, laks og ørret fanget under båtelfiske i Klarälven i Lengdeklasse (mm) Harr Laks Ørret Totalt Totalt