MAKT, PÅVIRKNINGSKRAFT OG LEDELSE - innsikt fra ny forskning -



Like dokumenter
Hvordan kan du kommunisere for å få økt PÅVIRKNINGSKRAFT?

Innlegg ved den 11. Norske Psykologikongressen 5. sept Linda Lai, PhD,

MAKT, PÅVIRKNINGSKRAFT OG LEDELSE - innsikt fra ny forskning -

Innholdsfortegnelse. Forord 5. Kapittel 1 Introduksjon 13 Innledning 13 Veien videre 15

TI FAKTORER FOR GOD LEDELSE

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as

Makt. Kjære lille venn. Møte med den fremmede. Norske ritualer i møte med fremmede? Masaiene i Kenya

Hva er hersketeknikker?

Guide til god ledelse Ny medarbeiderundersøkelse 10-faktor

Ledelse i et kompetanseperspektiv: mobilisering av kompetanse.

Ved spesialist i psykologi Eva Tryti

Verdier og motivasjon

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

LEDELSE I ET KOMPETANSEPERSPEKTIV

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Hordaland Fylkeskommune

Ledelse av en helsektor i omstilling Helseledersamling Ørland kysthotell 10. juni Anne Margrete Fletre Fagsjef KS arbeidsgiverpolitikk

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?

STRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING KOMPETANSEBEGREPET. VESTNES 15. OG 17. oktober Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder KS M&R

Strategier StrategieR

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

Lederskap og Enneagrammet

Fra kompetanseplanlegging til verdiskaping - Drivere for å hente ut kompetansegevinsten.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

ENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Moralutvikling. Etter Bunkholt

Ledelse og motivasjon i et arbeidsliv preget av endring. KS Bedriftenes møteplass 2017 Professor Bård Kuvaas

VERDIER OG ETIKK I CRAMOOG VERDIER I CRAMO

Lokal lønspolitikk og nytt lønssystem Sogn og Fjordane 18. nov. 2016

Ser du meg? Liker du meg?

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Coachende trenerstil

Gode intensjoner er ikke nok

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

FRA MÅLESYKE TIL KOMPETANSEMOBILISERING

KOMPETANSEMOBILISERING: hvordan hente ut det beste i hver enkelt medarbeider?

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)

Møter. Vår største arena for endringsarbeid

ENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE GODE PASIENTFORLØP

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

Bergen Næringsråd Verdensdagen for psykisk helse. HR- og kommunikasjonsdirektør Jeanne Tjomsland

ENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Medarbeiderundersøkelse i Arendal kommune «Driverprosjektet»

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs

ORGANISASJONSENDRING OG ENDRINGSLEDELSE LEDELSE AV PLANLAGT ENDRING

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

ORGANISASJONSENDRING OG ENDRINGSLEDELSE LEDELSE AV PLANLAGT ENDRING

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte

KOMMUNIKASJON TRENER 1

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

PMU Konflikter i et lite arbeidsmiljø

Ledelse forankret i verdier

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES.

«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv

Verdier og motivasjon

Kompetanse som begrep og ressurs

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne

Hvordan avdekker vi mobbing?

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Deanu gielda - Tana kommune

Ledelse og hverdagsrehabilitering KS nettverk Vigdis Galaaen Helse og omsorgssjef Hamar kommune

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Hver dags mestring og hverdagsmestring Hvordan brukere og ansatte mestrer hverdagen

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Motivasjon hos vernepleiere som jobber som førstelinjeledere. Christian Haaland seksjonsleder og vernepleier

Strategisk satsing på kompetanse: Fra ambisjoner til mobilisering og resultater

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

KS Folkevalgtprogram Klima i kommunestyre Noen viktige lovregler

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Typiske intervjuspørsmål

BARNETS FEM KJÆRLIGHETSSPRÅK

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Linda Lai, professor Handelshøyskolen BI

Arbeidsmiljø og omdømme i Rissa kommune?

Lederkriterier i norske domstoler

Pårørendeskole vår 2015

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

1D E L. Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G

Personlighet og aldring

Ledelse i et kompetanseperspektiv: utvikling og bruk av kompetanse i helsetjenesten.

Emosjoner, stress og ledelse

Innhold. Forord... 11

VERDIBASERT LEDELSE. RKK Vesterålen Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos.

Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

KOMMUNEKONFERANSE POLITIKK OG PLAN

Diversity Icebreaker. Samarbeid på tvers av forskjellighet. Stamina Helse Ellen Møyner Blåbærtoppen / SIDE 1

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Transkript:

MAKT, PÅVIRKNINGSKRAFT OG LEDELSE - innsikt fra ny forskning - Presentasjon ved Skuleleiarkonferansen, 1. oktober 2015 Linda Lai, Professor i ledelse og organisasjonspsykologi, Handelshøyskolen BI. (linda.lai@bi.no) 1

MAKT AVMAKT 2

Makt over andre = dominansperspektivet Makt til noe = formålsperspektivet Perspektiver på makt 3

= EFFEKTIV BRUK AV EGNE MAKTBASER* FOR Å PÅVIRKE ANDRES TANKER, FØLELSER OG/ ELLER ATFERD I ØNSKET RETNING GJENNOM VERBAL ELLER NONVERBAL KOMMUNIKASJON PÅVIRKNINGSKRAFT 4

Påvirkningsteknikker Mål: å overbevise og/eller overtale en mottaker gjennom kommunikasjon Mange varianter, fra myke til mer harde og aggressive. Hersketeknikker Mål: å vinne en debatt mot eller dupere en motstander gjennom atferd som svekker selvfølelsen til eller passiviserer motstanderen. 5

BERIT ÅS LISTE OVER HERSKETEKNIKKER 1. Usynliggjøring Motstander blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt». 2. Latterliggjøring Motstander blir hånet, ledd av eller sammenlignet med et dyr. 3. Tilbakeholdelse av informasjon Motstander får ikke informasjon om viktige saker på arbeidsplassen eller i det politiske livet. 4. Fordømmelse uansett hva du gjør Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing. 5. Påføring av skyld og skam Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking. 6 (Ås, Berit (1979) «De 5 hersketeknikker» Årbog for kvinderet, nr. 4, s. 55-88.)

Et større utvalg hersketeknikker Latterliggjøring. Blande sak og person, ved å kritisere personen og ikke det han/hun står for. Gi motstanderen skyldfølelse. Utestenge motstanderen fra viktige arenaer. Usynliggjøring gjennom å overse den andre. Dobbelt straff: Det er galt enten du gjør det eller lar være. Å holde tilbake informasjon. Stjele ideer fra andre og presentere dem som sine egne. Rakke ned på motstander og snakke nedsettende. Bruke vanskelig språk. Bruke tydelig negativt kroppsspråk når motstanderen snakker. Sette noen i bås, generalisere. Sette folk opp mot hverandre. Ha regler, men bryte dem når det passer en selv. Si at egne meninger deles av mange andre, ikke minst andre møtedeltakere. Oppsummeringskuppet: "Nå må vel alle ha sagt sitt, så.. Liksom-demokrati - Du får være med, men jeg bestemmer. 7 "Fint at du engasjerer deg, men.."

I interaksjon med andre: 1. Høy selvbevissthet: - Hvordan fremstår jeg overfor deg? 2. Høy sensitivitet overfor hva andre forsøker å uttrykke: Hva tenker/føler du egentlig? 3. Høy fleksibilitet i atferd inkl. verbal og nonverbal kommunikasjon KJENNETEGN VED DE BESTE PÅVIRKERNE 8

MAKT ER UBALANSE 9

1. Legitim makt (rolle/posisjon/stilling)* 2. Belønningsmakt (kontroll over attraktive ressurser)* 3. Straff/tvangsmakt (mulighet til å sanksjonere)* 4. Ekspertmakt (kompetanse)* 5. Referentmakt (forbilde, beundring, tillit)* 6. Informasjonsmakt (tilgang til info andre ikke har)** 7. Argumentasjonsmakt («overtalelsesevner»)** 8. Personlighet (f.eks. dominans, ekstroversjon, narsissisme)*** 9. Situasjon / priming*** (m.a. nevrologiske effekter) MAKTBASER = Kilder til makt * French and Raven, 1957 ** Yukl og Falbe 1991 10

Hvorfor adlyder de ikke? - styremedlem i et helseforetak, som forventet lojalitet fra lederne og at alle vedtak skulle etterleves. En studie viste at lederne mente at styremedlemmene: Ikke var kompetente og ikke hadde nok informasjon Ikke fortjente den formelle rollen de hadde Ikke begrunnet sine vedtak på en god måte Ikke viste til belønninger eller positive effekter Brukte unødvendige sanksjoner mot ledere DET ER LETT Å FEILVURDERE EGNE MAKTBASER 11

HODE OG KROPP 12

Gapanalyse Kontroll Avviksanalyse Rapportering Innkalling Krav Problemer Effektivitet Kritikk Omorganisering Tillit Oppfordring Invitasjon Takk Hjelp Forbedring Muligheter Spennende Mening Interesse ORD PÅVIRKER OSS MYE MER ENN VI TROR 13

FORVENTNINGER PÅVIRKER OSS MYE MER ENN VI TROR 14

Argumentere saklig Konsultere Inspirere Anerkjenne («smigre») Peke på fordeler for mottaker Tilrettelegge Tilby kompensasjon Be om en personlig tjeneste Legitimere- dvs vise til regler o.l. Presse og insistere Alliere seg med andre - Gode argumenter er overvurdert. - Be om råd med formål å påvirke. - Appellere til verdier, glede m.m. - Svært effektiv, spes. for ledere. - Ofte et viktig supplement. - Gjøre ting enklere. - Trigger ytre ikke indre motivasjon. - Skaper ofte mer motstand. - Underminerer leders legitimitet. - Kan svekke maktbaser på sikt. 15

Tre typer atferd: 1. Komplimenter F.eks. på dyktighet og suksess 2. Uttrykke enighet Gjenta og støtte argumenter og synspunkter 3. Tilby hjelp og støtte Råd og bistand på ulike måter Mange ulike grader fra direkte løgnaktighet og falskhet, via overdrivelser, til ekte anerkjennelse. ANERKJENNELSE OG SMIGER ER UNDERVURDERT 16

Nært beslektet med prososial atferd Metastudier viser sterke positive effekter for enkeltmedarbeidere, arbeidsgrupper og organisasjon som helhet. Jfr. Adam Grant «Gi og ta». Smiger virker delvis gjennom «liking», Forutsetter ikke at smigeren oppfattes som fullstendig ekte, men viktig å unngå å bli opplevd som manipulatorisk (Jfr. Cialdini, 2008) EFFEKTER AV ANERKJENNELSE/SMIGER 17

1. Studér nøye hvordan virkelig inspirerende personer oppfører seg og snakker 2. Fortell historier fra virkeligheten «story telling» 3. Bruk konkrete eksempler, metaforer og analogier 4. Snakk direkte til hver enkelt som hører på deg 5. Bruk ord som gir energi og motiverer 6. Snakk sammenhengende, uten irriterende lyder og innholdsløse uttrykk 7. Finn ditt mantra i situasjonen, som du gjentar VIKTIGE VIRKEMIDLER FOR Å INSPIRERE 18

8. Snakk om andre verdier enn bare penger 9. Sett ambisiøse mål 10. Vis at du har sterk overbevisning 11. Fortell at det du vil er viktig 12. Fortell om hvilke hindringer som står i veien 13. Fortell hva som må gjøres 14. Og vis at du er overbevist om at dere vil lykkes sammen (forts.) 19

ULIKE TYPER MOTSTAND Reactance (motreaksjon) Negativ emosjonell reaksjon på selve påvirkningsforsøket opplevd angrep på frihet, f.eks. opposisjon, passiv-agressivitet, trass vil ikke! Skeptisisme Negativ reaksjon på innholdet i et budskap Kognitiv ( tror ikke på det ) eller affektiv ( liker det ikke ) Treghet (inertia) Motstand mot endring Passivitet, unngåelse, frakobling (Knowles og Riner, 2007) 20

Omega strategier - for å redusere motstand Reactance (motreaksjon) Avpersonifisering av budskap og kilde Redefinering av relasjonen (roller) Bruke ordet ja, og fremfor nei, men Skeptisisme Ufarliggjør motforestillinger La mottaker tømme seg for kritikk Bruk garantier - Se fremover Forandresammenligning Reformuler forslaget Treghet Introduser noe uventet og forvirrende (avledning) Øke mestringstro 21

"Power tends to corrupt, and absolute power corrupts absolutely. Great men are almost always bad men. John Emerich Edward Dalberg Acton), first Baron Acton (1834 1902), historiker og moralist. MAKT KORRUMPERER 22

Tilgang til makt Psyk. og sosial distansering Bruk av makt Selv-fav. attrib. MAKTENS METAMORFISKE EFFEKT 23

1. Økt handlingsorientering og positiv affekt 2. Økt målorientering og instrumentalitet 3. Økt selvorientering og tap av hemninger 4. Økt tendens til stereotypisering av andre 5. Økt grad psykologisk distansering og abstrakt tenkning Mulige forklaringsmekanismer: Aktivering av «Behavioral approach system», økt aktivitet i høyre hemisfære, samt nevroendokrinologiske effekter. Vanlige selvforsterkende effekter 24

Økt selvopptatthet og redusert motivasjon og vilje til empati Visuelt perspektiv (E) og orientering Svekket evne til å tolke ansiktsuttrykk Økt bruk negativt ladet ironi samt sarkasme* Svekkede hemninger Økt tendens til å ta på andre Økt tendens til bruk av rusmidler og til seksuell promiskuitet Økt innslag av sosialt uakseptabel atferd Viktig moderator: Prososial motivasjon = ønske om gjøre noe nyttig for andre. Økt selvorientering og tap av hemninger 25

+ Ironi/ sarkasme - 26

Moralsk identitet I hvilken grad man ser på det å gjøre gode, moralske valg som en del av sin personlighet. Egenoppfatning/tilbakemeldinger, f.eks.: omsorgsfull, medfølende, hensynsfull, pålitelig, raus, rettferdig m.m. Prososial motivasjon Ønske om og glede av å være til nytte for andre Solid dokumenterte positive effekter på individ, gruppe og organisasjonsnivå innen organisasjoner. Maktbaser og -motivasjon Belønnings- og straffemakt gir mindre rettferdighet overfor andre enn referentmakt. Høyt ønske om makt over andre samt om status og respekt gir sterkere negative effekter av referentmakt. Hva påvirker effektene av makt? - Bør ha implikasjoner for praksis 27

Reflekter jevnlig over: Egne egenskaper som påvirker Egne maktbaser Hvilke påvirkningsteknikker du typisk bruker Forebygging av motstand Egen håndtering av makt ANBEFALINGER Fagprofil BI: http://www.bi.no/bizreview/faglige-profiler/linda-lai/ Blog: http://lindalaiblog.wordpress.com / Twitter: @LindaLaiProf 28