Forpliktet til å skape Norges beste skole av Lillian Eilertsen, rektor Galterud skole Trøndelagskonferansen 25. 10.13
Visjonen «Drammensskolen, Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske»
Mål for økten Hva ligger i prosjektet Norges beste skole Dialogbasert styring og støtte som endringsstrategi
Galterud skole, Drammen - nøkkeltall 301 elever o 80 % fra Fjell bydel. Levekårsindeks er 10 ift. variablene arbeid og utdanning, dvs. lavest i landet o 20 % kommer fra Skoger, et bygdeområde med høye levekårsindekser totalt 3/4 av elevene har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 25 % av elevene har åpne saker i barnevernet 29,7 årsverk Nasjonale prøver i lesing 8. trinn 2012 Galterud: 2,4 Drammen 3,1 Nasjonalt: 3,4 58 % av elevene ligger på mestringsnivå 1 og 2
2007- den store nedturen Vi må ha et felles prosjekt og det gjelder å få alle med Jeg har behov for en god strategi og et team rundt meg
To problemstillinger: Hvordan påvirker forhold ved kommunens organisering utdanningslederes mulighet til å utøve god ledelse? Hvilke styringsstrategier kan fremme kvalitet i organisasjonens ledd slik spenningen mellom leddene minker og læringstrykket øker?
Drammen tar grep Avklare politisk vilje og evne Etablere kultur for dialog mellom nivåene Ny organiseringsmodell på ledernivå Definere en visjon og felles mål for skolen Etablering av prosjektet Norges beste skole for å bygge kompetanse på leder og lærernivå Tydelige målsettinger
Fra resultatfokus til dialog St.meld. nr. 30 (2003-2004), s 27 Når skoleeiere, skoleledere og lærere har kunnskap om hva som bør endres og hva som bør videreføres, og denne kunnskapen brukes målrettet for å styrke kvaliteten i skole og fagopplæring, legges det nødvendige grunnlaget for læring. Å utvikle en dialog på tvers av nivåene er et stort problem i de fleste virksomheter (Shein 1996) og en lederutfordring som en dialogbasert kvalitetsutvikling kan møte. Finstad/ Kvåle 2004
Profesjonell styring For at utdanningssystemets delsystemer skal kunne kommunisere med hverandre, må det skje en pedagogisk sosialisering av alle medlemmer i utdanningssystemet. Dale 1999, 2006
Etalering av prosjektet Norges beste skole Fem fokusområder o Grunnleggende ferdigheter o Læringsmiljø o Hjem- skolesamarbeid o IKT o Ledelse Prosjektbasen o Opprettelse av et prosjektsenter o En veileder innen hvert av fokusområdene o Tilrettelegge for ulike dialogfora, kompetanseheving Metodikk o Nettverk, dialogbasert styring
Fra prosjekt til drift NSB har etablert nettverk for alle ansatte: Lærere, ledere PALS- team/ Ressursteam Merkantilt ansatte Biblioteklærere Pedagogiske medarbeidere Fronter- superbrukere Nye utviklingsområder: Vurdering for læring Fysisk aktivitet i skolen
Tydelige krav Overordnede mål Å løfte elevmassen til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi Resultater for elevene i Drammensskolen som ligger over landsgjennomsnittet på den nasjonale elevundersøkelsen og på nasjonale prøver og eksamen Resultater som ligger over landsgjennomsnittet på den nasjonale foreldreundersøkelsen
Sterk styring Ledelsens årlige gjennomgang med utdanningsdirektøren: Det skal kunne vises til læring på alle nivåer o ansattes læring o elevenes læring o lederteamets læring o organisasjonens læring o brukerperspektivet o PULS- kartleggingsportal o Nasjonale prøver o Andre kartlegginger og tester o Levekårsindeks o Skolens mål og tiltak
Høy støtte Utviklingsbasens mandat Hjelpe skolene til å implementere tiltaksplanene Sørge for framdrift i implementeringsarbeidet på skolene Legge til rette for en delingskultur på skolene og mellom skoler Legge til rette for kompetanseutvikling ut fra skolenes behov gjennom kurs, nettverk, workshops, uformelle møtepunkter, observasjon, hospitering osv. for alle ansatte
Ledernettverk Nettverket holdes en gang i måneden med rektorer formiddag, hele lederteamet ettermiddag Kompetanseheving Erfaringsdeling Evalueringer Planarbeid Sonesamarbeid
Visjon og misjon- hvor begynner man? 1. Vi måtte ta definisjonsmakten 2. Vi måtte fortelle historien om oss selv 3. Vi måtte vite hvordan vi kan bli så gode som vi kan bli
En dialogbasert skoleutvikling 5 idealer som peker mot lærende organisasjoner: 1 Fri flyt av ideer, kunnskaper, og inspirasjon på tvers av nivåene 2 Felles strategi for egenutvikling, hvor praksis vurderes mot forventninger og brukere 3 Aktiv ledelse på alle nivåer som åpner for eksperimentering og utvekslinger av erfaringer 4 Åpen dialog som er rettet mot problemløsning 5 Overordnete retningslinjer mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som regulerer utviklingsprosessen og gir grunnlaget for de ansattes vilje og fleksibilitet Snell 2002 Finstad/ Kvåle 2005
- Dialog Vi måtte ha et språk - Refleksjon Vi måtte ha et trygt miljø - Kunnskap, fri flyt av ideer Vi måtte vite mer for å kunne vurdere våre erfaringer, etablere felles forståelse - Motivasjon, medvirkning Vi måtte ha lyst, føle glede og ha tro på det vi gjør. Alle må tas med på råd.
Vi erkjente at vi har et samfunnsoppdrag Ansatte på Galterud skole ønsker å utgjøre en forskjell slik at ungdommene på vår skole kan møte videre utdanning og arbeidsliv på lik linje med ungdommer fra andre bydeler Ansatte på Galterud skole ønsker å løfte barn og unge i vår bydel ut av sosial reproduksjon «Galterud skole er den skolen i Drammen som gir sine elever det høyeste faglige løftet i Drammen fra 8. til 10. trinn»
Hvordan gi det høyeste løftet? Input Throughput Output Levekår Basisferdigheter Sosiale ferdigheter Verdier Faglig utvikling Motivasjon Livsferdigheter Kunnskaper Ambisjoner
Dialogbasert ledelse på Galterud skole Mål: Utvikle robuste og kompetente lærere og en robust organisasjonskultur Avgrensing av oppgaver og rolleforståelse Definere medvirkningsarenaer og arenaer for refleksjon og læring (medbestemmelse, fellestid, teammøter, seksjonsmøter, lærersamarbeid) Medarbeiderfokus med faste oppsummeringspunkter gjennom året; Medarbeidersamtaler, plan og praksissamtaler, systematikk i observasjon og veiledning Ansvarliggjøring, bl. a gjennom fokus på resultater
Skolens satsingsområder samsvarer med Norges beste skole- prosjektet Alle ansatte deltar i nettverk for erfaringsdeling, refleksjon, læring Utvikle kultur for vurdering Sette tilpasset opplæring i system Mot, raushet, varme og masse humor, masse feiring!
Organisasjonskart Rektor Overordnet strategisk tekning Ivareta ressurser Brobygger Avd. leder 8. tr Leseleder Spesialpedagogisk team Avd. leder 9. tr Regneleder Adm. oppgaver Bygg Avd. leder 10. tr Læringsmiljøleder Sosialpedagogisk team Ansatte på trinnet Spesialpedagoger Basegruppe Ansatte på trinnet Merkantilt ansatt Ansatte på trinnet Sosialrådgiver Karriereveileder
Norges beste skole- en skrivebordsstrategi? Vi har måtte definere oss selv Vi har måttet forplikte oss til felles strategisk tenking Vi opplever å være en del av felles satsing og løft Vi opplever at det er felles målsetting og dialog mellom politisk nivå og profesjonsnivået Indikator og nøkkeltall Galterud skole Drammen kommune Buskerud fylke Nasjonalt Galterud 2013 Grunnskolepoengsnitt 2012 40,3 40,5 39,8 39,9 41,2
Dilemmaer Alle må gå i takt «Mainstreaming» av skoler og elever To «skoleeiere», kommunen og staten
Den dynamiske organisasjonen; bevegelig mosaikk Hargreaves 1999
Referanser: Dale, E.L. (2006): Pedagogiske handlinger, pedagogikk og utdanningsvitenskap. I: Sivesind, K. et al (red.) Utdanningsledelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Engeland, Ø. (2000): Skolen i kommunalt eie. Politisk styrt eller profesjonelt ledet skoleutvikling. Universitetet i Oslo. Engelsen, B. (2006): Kan læring planlegges? Gyldendal Akademisk, Oslo Fevolden, T og Lillejord, S. (2005) Kvalitetsarbeid i skolen. Universitetsforlaget as. Oslo. Finstad, N., Kvåle,G (2004): Skoleutvikling og ledelse. Skoleledelse mellom kommunale, statlige og profesjonelle interesser. Universitetet i Oslo. Møller, J. (2005): Lederidentiteter. Posisjonering, forhandling og tilhørighet. Oslo: Universitetsforlaget. Møller, J., Fuglestad O.L (red.) (2006) Ledelse i anerkjente skoler. Universitetsforlaget as. Oslo..