Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2013-244 22.5.2013 Unison Forsikring AS Bygning - innbo (kombinert) Opphør manglende betaling korrekt fakturaadresse uforutsette hindringer? fal. 5-1, 5-2. Sikrede (vaskeri) tegnet forsikring for sitt firma i Unison Forsikring i september 2011. Han hadde tidligere hatt avtaler i selskapet, men samtlige tidligere avtaler hadde opphørt som følge av betalingsmislighold. Selskapet utstedte faktura og sendte denne til sikredes private adresse, slik det også hadde gjort i de tidligere forsikringsavtalene. Da verken faktura eller annen gangs premievarsel ble betalt, gikk forsikringen til opphør 2.12.11. Sikrede har anført at annen gangs premievarsel feilaktig ble lagt i leieboerens postkasse i november 2011 og at sikrede ikke mottok dette før 28.12.11. Han betalte dette 29.12.11. Samme dag brant det i lokalene til sikredes firma. Selskapet bestred ansvar og henviste til at forsikringen opphørte 2.12.11. Sikrede anførte at selskapet hadde sendt faktura til feil adresse og at forsikringen således måtte anses å være løpende. Subsidiært ble det anført at den manglende betalingen skyldtes uforutsette hindringer, jf. fal. 5-2 annet ledd, slik at selskapets ansvar løp i tre måneder etter betalingsfrist. Selskapet viste til at det måtte anses som avtalt eller stilltiende aksept for at faktura kunne sendes til sikredes privatadresse og at selskapet ikke kunne ha risikoen for at annen gangs premievarsel ble plassert i feil postkasse. Finansklagenemnda Skade bemerker: Spørsmålet er om selskapet kan avslå erstatning fordi forsikringen er sagt opp pga. manglende betaling i henhold til fal. kapittel 5. Sikrede krever erstatning for skade på et vaskeri etter brann 29.12.11. Selskapet avslår kravet og viser til at forsikringen opphørte 2.12.11. Vaskeriet var dekket under en kombinert næringsforsikring for perioden 19.9.11 til 29.12.11. Faktura for premie for den avtalte perioden ble utstedt 30.9.11 med betalingsfrist 4.11.11. Da selskapet ikke mottok innbetaling, sendte de ut et kanselleringsvarsel datert 18.11.11 med ny betalingsfrist 2.12.11. Det ble varslet om at sikredes forsikringer, herunder den kombinerte næringsforsikringen, opphørte fra og med 2.12.11, og at dersom forsikringen ikke ble betalt innen varselets betalingsfrist ville hans forsikringer bli annullert og selskapets forsikringsansvar opphøre. Fremgangsmåten er i samsvar med fal. 5-2, jf. 5-1. Sikrede anfører at både fakturaen og kanselleringsvarselet var adressert til hans private adresse, og at oppsigelsen derfor ikke er gyldig. Dette var imidlertid i samsvar med tidligere fremgangsmåte gjennom flere forsikringsavtaler, og må derfor regnes som akseptert av sikrede. Utskrift fra www.proff.no viser at virksomheten opererte med sikredes privatadresse som besøks- og katalogadresse. Sikrede viser til at det er bosatt to husstander med hver sin postkasse på denne adressen. Betalingsvarselet ble lagt i feil postboks og derfor levert sikrede først 28.12.11. Han betalte terminen straks han hadde mulighet til det, dvs. 29.12.11, jf. bankutskriftene. Han anfører derfor at det forelå en uforutsett hindring som ikke kunne bebreides ham og at selskapets ansvar løp i inntil tre måneder etter utløpet av fristen, jf. fal. 5-2 annet ledd. Hvis situasjonen er slik sikrede forklarer, burde han etter nemndas oppfatning ved mottagelse av brevet 28.12.11 reagert Side 1 av 5
umiddelbart og tatt kontakt med selskapet. Han hadde hatt flere situasjoner med betalingsmislighold og opphør av sine forsikringer tidligere, og måtte forstå at han 28.12.11 ikke hadde en gjeldende forsikringsavtale. Forsikringen ble først betalt dagen etter da brannen allerede hadde inntruffet. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Trine-Lise Wilhelmsen (leder), Elisabet Okkenhaug, Anne Glæsel, Halvor E. Sigurdsen og Lars Erik Lundgaard. Sekretariatets redegjørelse i FinKN sak 20122408 - CEN-P av 11.04.2013 Saken gjelder selskapets oppsigelse av sikredes forsikringsavtale som følge av manglende betaling og spørsmål om oppsigelsen er gyldig i henhold til fal. kapittel 5. Sikrede hadde en kombinert næringsforsikring i selskapet som gjaldt for et vaskeri han eide. Forsikringen var tegnet 19.9.11 og den første avtaleperioden, i henhold til forsikringsbeviset, var 19.9.11 til 29.12.11. Selskapet utstedte 30.9.11 faktura for avtaleperioden. Betalingsfrist var 4.11.11. Fakturaen var adressert til sikredes privatadresse. Det fremgikk av fakturaen at KID-nummerets første siffer var identisk med sikredes kundenummer i selskapet. Da selskapet ikke mottok innbetaling sendte de ut et kanselleringsvarsel datert 18.11.11 med en betalingsfrist 2.12.11. Det ble varslet om at sikredes forsikringer, herunder den kombinerte næringsforsikringen opphørte fra og med 2.12.11 og at dersom forsikringen ikke ble betalt innen varselets betalingsfrist ville hans forsikringer bli annullert og selskapets forsikringsansvar opphøre. Kanselleringsvarselet var også adressert til sikredes private adresse. Den 29.12.11 brant vaskeriet og sikrede meldte skaden til selskapet. Selskapet skrev til sikrede 5.1.12 og avslo kravet med henvisning til at forsikringen hadde opphørt 2.12.11. Sikredes advokat skrev til selskapet 27.1.12 og bestred selskapets standpunkt. Det ble vedlagt betalingskvitteringer som viste at terminpremien var betalt hele året. Fra brevet gjengis: For det tilfelle at enkelte betalinger er mottatt etter forfall, anføres det at De ikke har ansett dette som forespørsel om ny forsikring, men at De har akseptert betalingene som fortsettelse av eksisterende forsikring på samme vilkår. Det er på det rene at forsikrede fikk tilsendt premievarsel/fakturaer som omfattet flere forsikringsforhold på samme blankett/varsel. Således er det godtgjort at disse omfattet både kombinert næring og yrkesbil. Denne er leaset i, men han har aldri mottatt varsel fra banken om at bilen var uforsikret. Han har fått samme opplysning fra biltilsynet. Advokaten stilte også spørsmål ved om varslingsplikten var fulgt av selskapet. Sikrede bestred å ha mottatt faktura for første termin og kanselleringsvarselet hadde heller ikke kommet frem til ham. Advokaten påpekte at faktura var sendt til sikredes private adresse, som ikke var firmaadressen. Han antok imidlertid at dette var avtalt varslingsadresse. Fra brevet gjengis videre: Forsikrede opplyser imidlertid at det er bosatt 2 husstander på denne adressen hver med sin egen postkasse. Betalingsvarselet ble dessverre lagt i feil postboks og ble levert forsikrede først 28.12.2011. Se bekreftelse fra postkasseeieren MM. Han opplyses å leie egen leilighet av forsikrede, men inngår ikke i hans husstand. Det er opplyst at leietakeren har registrert adresse i Folkeregisteret og at han ikke er slektning av forsikrede. Forsikrede anfører at han betalte terminen straks han hadde mulighet til det, dvs. 29.12.2011, jfr. bankutskriftene. Advokaten mente det forelå en uforutsett hindring som ikke kunne bebreides ham og at selskapets ansvar løp i inntil tre måneder etter utløp av fristen, jf. fal. 5-2 annet ledd. Det ble videre vist til at bankutskriftene viste et samlet beløp på kr 26.910 mens samlet årspremie for næringsforsikringen, Side 2 av 5
herunder bil var kr 16.476. Han antok at differansen på kr 10.434 måtte gjelde sikredes private hjemforsikring som han også hadde tegnet i selskapet. Bankutskriftene viste innbetalinger 14.1.11, 26.4.11, 27.5.11, 15.6.11, 1.8.11, 2.8.11, 19.9.11 og 20.9.11 og 30.12.11. Alle innbetalingene var gjort fra sikredes firma, fra to ulike kontoer. Ut fra KID-numrene på innbetalingene fremgikk det at innbetalingene gjaldt for to ulike kundenummer. For det kundenummeret som var tilsvarende det som fremgikk av faktura og kanselleringsvarselet var det innbetalt kr 19.676. Innbetalinger tilknyttet det andre kundenummeret var pålydende kr 7.234. Innbetaling på det KID-nummer som fremgikk på faktura og kanselleringsvarselet hadde betalingsdato 30.12.11. Sikredes leietaker skrev en erklæring 25.1.12 hvor han bekreftet å ha fått feil post i sin postkasse. Han husket ikke nøyaktig dato, men mente det måtte ha vært i slutten av november. Han hadde tatt med seg posten på vei ut og hadde besøkt sine foreldre. Han hadde glemt posten hos sine foreldre og den ble liggende der til over jul. Han fikk levert brevet til sikredes bolig i romjulen. Sikrede var ikke hjemme, men hans mor tok i mot brevet. Selskapet skrev til sikredes advokat 1.3.12 etter de hadde vurdert saken på nytt. De viste til at sikredes firma hadde tegnet forsikring 14.1.11. Firmaet hadde også tidligere hatt forsikring i Unison, men denne avtalen opphørte i januar 2011 grunnet betalingsmislighold. Selskapet opplyste at andre forsikringsavtaler med firmaet også tidligere hadde opphørt, henholdsvis 26.4.11 og 8.9.11. Den 19.9.11 ble det inngått en ny forsikringsavtale med sikredes firma. Det var denne avtalens gyldighet som var tvistetema, ifølge selskapet. Selskapet hadde gått gjennom bankutskriftene som sikrede hadde oversendt og viste til at flere av innbetalingene kunne føres tilbake til sikredes private forsikringsavtaler. Fra brevet gjengis: Oversikten viser at (sikredes firma) pr 19.09.2011 (siste innbetaling før skadedato) hadde innbetalt totalt 11 110 under næringsforsikringen. Dette samsvarer med premiekravet for årets ni første måneder. I tillegg har (sikredes firma) betalt (sikredes) private forsikringspremier med totalt kr 7 234 i samme periode. Ovennevnte avkrefter anførselen om at (sikredes firma) hadde betalt totalt beløp tilsvarende utestående/total årspremie. Sammenblandingen av virksomhetens og innehaverens private forpliktelser endrer ikke dette synspunkt. Under enhver omstendighet ble det inngått ny avtale den 19.09.2011, noe som innebærer at tidligere betalingshistorikk som utgangspunkt ikke er relevant i denne forbindelse. Selskapet viste videre til at de hadde oppfylt sin varslingsplikt i henhold til fal. kapittel 5. De anførte videre at det faktum at faktura var sendt til sikredes private adresse og ikke firmaadresse bygget på avtale/stilltiende aksept. Sikrede hadde ikke på noe tidspunkt påpekt at brevene var feiladresserte. Selskapet vedla utskrift fra www.proff.no, hvor det fremkom at virksomheten opererte med sikredes privatadresse som besøks- og katalogadresse. Selskapet påpekte videre at sikrede ikke hadde gitt noen nærmere forklaring på hvorfor han ikke hadde mottatt første gangs betalingsvarsel. Når det gjaldt kanselleringsvarselet som leieboeren hadde tatt med seg, hadde sikrede opplyst at han mottok dette 28.12.11 fra leieboeren. Fra selskapets brev hitsettes: Fra Selskapets side vil det anføres at (sikrede), når han mottok brevet den 28.12.2011, burde ha forstått at det var snakk om en alvorlig situasjon. Som nevnt ovenfor hadde han ved flere tidligere anledninger vært i situasjoner hvor forsikringsavtalen var opphørt. Til tross for dette tok han ikke kontakt med Selskapet i et forsøk på å avhjelpe situasjonen. Først dagen etter når brannen først var et faktum, betales fakturaene. Under enhver omstendighet kan ikke Selskapet bære risikoen for at faktura og kanselleringsvarsel ble lagt i feil postkasse og at vedkommende som feilaktig mottok brevet og som forsto at han ikke var rett adressat ikke overleverte brevet til (sikrede) før etter en måned senere. Selskapet viste videre til at en innbetaling gjort 29.12.11 medførte at en eventuell anmodning om ny forsikringsavtale, medførte at ny avtale først ville ha trådt i kraft 30.12.11 altså dagen etter Side 3 av 5
brannen. Selskapet hadde videre avvist anmodningen om en ny forsikringsavtale slik at det ikke forelå noen gyldig avtale verken før eller senere og de hadde kreditert sikrede med kr 5.073, og beløpet var justert for korttidspremie for den perioden selskapet var ansvarlig frem til opphør 2.12.11. Sikredes advokat sendte en klage til sekretariatet for Finansklagenemnda 3.7.12. Det ble anført at det var på det rene at sikrede ikke mottok noen av fakturaene for den nye forsikringsavtalen før romjulen 2011. Når det gjaldt fakturaadressen, anførte sikredes advokat at det var tale om en ny avtale og at tidligere betalingshistorikk var irrelevant. Det var således ingen avtale eller stilltiende aksept for å sende fakturaer til en annen adresse enn firmaets registrerte adresse, da dette bygget på et nytt avtaleforhold. Det ble også bemerket at selskapet hadde benyttet en annen adresse enn fakturaadressen da de tilbakebetalte fakturabeløpet. Sikredes advokat mente dette tilsa at selskapet hadde erkjent å ha brukt feil adresse for fakturaforsendelser til sikrede. At sikrede ikke hadde fått fakturaene og således ikke hadde betalt disse kunne ikke legges ham til last. Det ble anført at sikrede var hindret fra å kunne ta stilling til kanselleringen og dette var underbygget av at han betalte denne umiddelbart da han mottok varselet. Det ble prinsipalt hevdet at opphør av forsikringsdekning ikke hadde inntrådt. Subsidiært ble det anført at det var tilstrekkelig godtgjort at sikrede ikke kunne betale grunnet uforutsette hindringer og at selskapets ansvar fortsatte å løpe, jf. fal. 5-2 annet ledd. Selskapet skrev til sekretariatet 26.7.12 og opprettholdt at avtalen var opphørt grunnet manglende betaling og at det ikke var grunnlag for å benytte "benådingsregelen". De viste til at sikrede hadde drevet to firma og at begge firmaene hadde tegnet forsikring i selskapet ved flere anledninger. Samtlige avtaler var opphørt grunnet betalingsmislighold. Ett av firmaene gikk konkurs i 2011. Selskapet fremmet følgende anførsler angående fakturaadressen: Faktura og kanselleringsvarsel er sendt til (sikredes) privatadresse. I den forbindelse påpekes at (sikredes) privatadresse også er benyttet i samtlige av de tidligere inngåtte avtaler med (begge sikredes firma). Fra selskapets side anføres at dette mest sannsynlig kan forklares med at (sikrede) selv har oppgitt aktuelle adresse som fakturaadresse. Under enhver omstendighet må det bero på en stilltiende aksept, da både tidligere fakturaer og korrespondanse i forbindelse med forsikringsavtaler og fakturaer er sendt (sikredes) privatadresse. Fakturaen av 30.09.2011 er også sendt til denne adressen. (Sikrede) har ikke på noe tidspunkt bestridt at denne eller tidligere fakturaer er mottatt. Han har heller ikke på noe tidspunkt påpekt at disse var feiladressert. Selskapet viste til at de hadde fulgt varslingsreglene i fal. kapittel 5 og at benådingsregelen ikke kom til anvendelse. Selskapet viste til at det var sikrede som hadde risikoen for at brev adressert til riktig adresse faktisk kom frem. Dette innebar at sikrede måtte ta ansvar for at posten eventuelt skulle ha blitt lagt i leieboerens postkasse. Selskapet fant også å stille spørsmål ved troverdigheten til sikredes forklaring. Den omfattende misligholdshistorikken, herunder konkursen i ett av firmaene, trakk i retning av at manglende betaling også denne gangen skyldtes manglende evne eller vilje til å gjøre opp for seg, ifølge selskapet. Sekretariatet skrev til sikredes advokat og mente at selskapet hadde fulgt reglene for betalingsvarsel i fal. kapittel 5 og at faktura kunne sendes til sikredes privatadresse, slik det også hadde blitt gjort tidligere, uten at sikrede hadde bestridt dette. Det ble videre vist til at sikrede hadde betalt tidligere fakturaer som hadde kommet til hans privatadresse. Sekretariatet fant heller ikke at benådingsregelen kom til anvendelse. Fra brevet gjengis: I nærværende sak hadde sikrede mottatt diverse betalingspåminnelser og han hadde også opplevd konsekvensen av manglende betaling nemlig at forsikringen kom til opphør. Han måtte være kjent med at forsikringen som ble tegnet i september 2011 ikke var betalt til fulle og videre må hans tidligere erfaring med manglende betaling tilsi at han måtte være kjent med at fortsatt manglende betaling også ville lede til at denne konkrete forsikringsavtalen kom til opphør. Det vises her til en nemndsuttalelse fra 2005 FSN-5901 hvorfra det hitsettes: Side 4 av 5
Nemnda vil ikke unnlate å bemerke at selv om det skulle være slik, som sikrede hevder, at han ikke har mottatt siste premievarsel, har han i alle fall mottatt de foregående og var derfor fullt klar over at forsikringen var forfalt til betaling. Han kan ikke bli hørt med at han ikke forsto, eller burde ha forstått at dette kunne ha konsekvenser. Dette vil også kunne gjøres gjeldende i nærværende sak, slik at feilplassering i leieboerens postkasse ikke kan lede til at benådingsregelen i fal 5-2 annet ledd kommer til anvendelse. Sikredes advokat skrev til sekretariatet og krevde at saken ble lagt frem for Finansklagenemnda Skade. Det ble anført at sikrede, ved oppstart av forsikringen, oppga firmaets adresse og det måtte kunne forventes at selskapet skilte mellom privat- og næringsforsikringer. Sikredes advokat mente det var betegnede at det i etterkant av brannen ble overført oppgjør etter hjemforsikringen til en annen av sikredes konti og ikke oppgitt konto. Det ble anført at regningene ble lagt i feil postkasse og at sikrede ikke kunne lastes for at han ikke fikk kunnskap om fakturaene. Det ble også vist til at det ved en rutinekontroll etter brannen ble avdekket at bilen, som også var under samme forsikringsavtale, fortsatt hadde gyldig forsikring. Det ble opprettholdt at benådingsregelen kom til anvendelse. Finansklagenemnda Skade bes ta stilling til om sikredes hadde gyldig forsikring på skadetidspunktet 29.12.11. Tidligere uttalelser: 5901 2011-436 Side 5 av 5