Gjennomførte, pågående og planlagte prosjekter og tiltak. En oversikt, vurdering og tilråding

Bedre samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Gjennomførte, pågående og planlagte prosjekter og tiltak En oversikt, vurdering og tilråding Helsebygg Midt-norge Trondheim, mars 2002

Samarbeid 1 INNHOLDSFORTEGNELSE side 1. Sammendrag...3 2. Innledning...4 3. Prosjekter og generell satsing...5 3.1 Generelle prosjekter...5 3.1.1 Nye Narvik sykehus...5 3.1.2 ORBIT prosjektet...6 3.1.3 Gla i Glomda...7 3.1.4 Samarbeid om folkehelse og helsetjenester i Nordfjord...7 3.1.5 Samarbeidsprosjektet FHK...8 3.2 Generell satsing...9 3.2.1 Regionsykehuset i Tromsø...9 3.2.2 Namsos sykehus...10 3.2.3 Innherred sykehus...11 3.2.4 Nord-Trøndelag fylke...11 3.2.5 Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane, Førde...12 3.2.6 Fylkessjukehuset på Stord...13 3.3 Spesielle prosjekter...14 3.3.1 Samarbeid mellom legar...14 3.3.2 Helhetlig helsetjeneste...15 3.3.3 Midt-norsk Helsenett...17 3.3.4 Ørlandsmodellen...18 3.4 Fagspesifikke prosjekter...19 3.4.1 Hypertonigruppa i Trondheim...19 3.4.2 Gastrogruppa Trondheim...19 3.4.3 Palliativ kreftomsorg og død i hjemmet...20 3.4.4 Sykehjemssenger til palliativ kreftomsorg...21 3.4.5 Ressurspersonmodellen -R4...21 3.4.6 Barn og ungdom med kreft og deres familier...22 3.4.7 Barn og ungdom som pårørende...23 3.4.8 Slagenhet med utvidet ansvar...23 3.4.9 Hjemmebasert rehabilitering av slagpasienter...24 3.4.10 Geriatrisk seksjon...25 3.4.11 Geriatrisk team til Midtre Gauldal...25 3.4.12 Geriatrisk team i Nord-Trøndelag...26 3.4.13 Psykiatri i Vesterålen...26 3.4.14 Helhetlig psykiatriplanlegging...27 3.4.15 Sykepleierbasert hjertesviktpoliklinikk...27 4. Enkelttiltak...29 4.1 Forutsetninger for samarbeid...29 4.1.1 Samarbeidsråd/utvalg...29 4.1.2 Samarbeidskoordinatorer...30 4.1.3 Møteplasser...30 4.1.4 Informasjon...31 4.1.5 Kommunikasjonsrutiner...32 4.1.6 Praksiskonsulenter...32

Samarbeid 2 4.2 Kompetanseutvikling...36 4.2.1 Generelt...36 4.2.2 Hospitering - sykepleiere og andre...36 4.2.2 Hospitering - leger...37 4.2.4 Ambulerende team...39 4.3. Ressursutnyttelse...39 4.3.1 Felles adresse for øyeblikkelig hjelp...39 4.3.2 Vaktsamarbeid...40 4.3.3 Utskrivningsklare pasienter...41 4.3.4 Jordmortjenesten...41 4.4 Helhetlig helsetilbud...41 4.4.1 Prosedyrer...41 4.4.2 Epikrisen...42 4.4.3 Poliklinisk tilbud...43 4.4.4 Tilbud til spesielle pasientgrupper...43 4.4.5 Rehabilitering...43 4.4.6 Avviksbehandling...44 4.4.7 Elektronisk kommunikasjon...44 5. Prosessanalysene...45 5.1 Kvinne/barnsenteret...45 5.1.1 Barn - akutt...45 5.1.2 Barn - kronisk...45 5.1.3 Gravide/Føde/Perinatal...46 5.1.4 Gynekologi - innlagte pasienter...46 5.1.5 Gynekologi - polikliniske pasienter...47 5.2 Laboratoriesenteret...47 5.3 Nevrosenteret...48 5.3.1 Øre-nese-hals/Kjevekirurgi...48 5.3.2 Øye...48 5.3.3 Slag/anfall...49 5.3.4 Traumer/CNS tumorer...50 5.3.5 Rygg...50 5.3.6 Nevrologiske symptomer/geriatri...50 5.3.7 Billeddiagnostikk...51 5.3.8 Akutt/Intensiv...52 5.3.9 Operasjon/Anestesi/Oppvåking...53 5.3.10 Akutt og operasjoner...53 5.3.11 Pasientopphold - Prosess...54 5.3.12 Produksjon og bemanning...54 5.3.13 Prosessanalysene...54 6 Vurdering...55 6.1 Generelt...55 6.2 Prosjekter...55 6.3 Enkelttiltak...57 6.3.1 Rammebetingelser for samarbeid...57 6.3.2 Kompetanseutvikling...59 6.3.3 Optimal ressursbruk...60 6.3.4 Enhetlig helsetjeneste...61 7 Tilrådning...63 Litteratur... 66

Samarbeid 3 1. Sammendrag Dette er en oversikt og vurdering av gjennomførte, pågående eller planlagte prosjekter og tiltak for å bedre samarbeidet mellom sykehuset og primærhelsetjenesten. Oppdragsgiver er RIT 2000 og begrunnelsen er det planlagte sykehusets behov samt en erkjennelse av en innovatørrolle i norsk helsetjeneste. Oversikten er i hovedsak basert på informasjon fra norske sykehus, tilgjengelig litteratur og kontakt med enkeltpersoner. Den beskriver en rekke satsinger og generelle, spesielle eller fagspesifikke prosjekter. Oversikten beskriver videre de enkelte tiltakene som har vært benyttet og referer også prosessanalysene i regi av RIT 2000 så langt de omtaler samarbeidet med primærhelsetjenesten. Oversikten avsluttes med en vurdering og tilråding. Det har i Norge de siste årene vært gjennomført og gjennomføres fortsatt, en rekke prisverdige prosjekter eller tiltak for å skape et bedre samarbeid mellom sykehuset og primærhelsetjenesten og et mer helhetlig helsetilbud til befolkningen. Noen av prosjektene har vært strengt vitenskapelige i sitt opplegg, noen har hatt kompetanseutvikling som sitt hovedmål, mange har forsøkt nye måter å arbeide på og noen har påtatt seg mer overordnede oppgaver. Mye ny erkjennelse og fremfor alt innsikt, er skapt av entusiastiske og dyktige helsearbeidere rekruttert fra begge nivåene i helsetjenesten. Blant de mange enkelttiltakene som er aktuelle, vurderes de som sikter mot å utnytte mulighetene som moderne kommunikasjonsteknologi gir, til å være de viktigste for å bedre samarbeidet mellom nivåene. Deretter rangerer man praksiskonsulentordningen høyest, men anbefaler også å satse på andre tiltak som f.eks. samarbeidsråd, møteplasser, hospitering, ambulerende team, spesial/kontaktsykepleiere, faglige nettverk, akutt poliklinikker og samlokalisering av øyeblikkelig hjelp funksjonen.

Samarbeid 4 2. Innledning RIT 2000 planlegges med et mindre antall senger og kortere liggetid enn ved dagens sykehus. Dette vil stille store krav til samarbeidet med primærhelsetjenesten. Det samme vil ønsket om å skape et mer helhetlig helsetilbud til befolkningen. RIT 2000 har derfor et bedre samarbeid med primærhelsetjenesten som en prioritert målsetting og erkjenner også i denne sammenheng en spesiell innovatørrolle. På denne bakgrunn ønsket RIT 2000 en oversikt og vurdering av gjennomførte, pågående eller planlagte prosjekter med siktemål å bedre samarbeidet mellom første- og andrelinjetjenesten. Oppdraget ble gitt til en sykehusspesialist med mangeårig erfaring fra typer lederstillinger ved dagens sykehus og bakgrunn fra et langvarig vellykket samarbeidsprosjekt med primærleger i Trondheim (Gastrogruppa Trondheim). Forståelsen for betydningen av et godt samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten, har økt betydelig de siste årene. I de fleste sykehusområder har det vært gjennomført, pågår det eller planlegges det tiltak eller prosjekter for å bedre dette samarbeidet. Det finnes imidlertid intet sentralt register over slike prosjekter, og de fleste blir heller ikke publisert på en slik måte at de er oppsporbare via et litteratursøk. Den følgende oversikten er fremkommet først og fremst via en skriftlig forespørsel ved samtlige av landets sykehus høsten 2000, litteratursøk og direkte kontakt med sentrale enkeltpersoner. Man fikk tildels utførlig svar fra majoriteten (80%) av sykehusene og kunne via direkte kontakt med de involverte personene vanligvis fremskaffe utførlig supplerende informasjon om de fleste aktuelle prosjektene. Et foreløpig rapportutkast ble høsten 2001 sendt til alle sykehusdirektører, alle som hadde bidratt med informasjon og mange andre, i forbindelse med invitasjon til et seminar om samarbeide mellom nivåene i helsetjenesten (Rica Hell Hotel, Stjørdal, 9. januar 2002). Det ble oppfordret til supplering og korreksjon. Det som ble mottatt innen medio februar 2002, er inkludert i rapporten. Av naturlige grunner er den foreliggende oversikten utvilsomt mest komplett når det gjelder Regionsykehuset i Trondheim, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylke. Den kan derfor gi et feilaktig inntrykk av at initiativene for å skape et bedre samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten har vært spesielt mange og omfattende i Sør- Trøndelag. Målsettingen med oversikten har ikke bare vært å gi en oversikt over samarbeidsprosjekter og satsinger, men også å gi en oversikt og vurdering av enkelttiltakene som har vært benyttet. Kravet til leselighet har gjort det nødvendig med en del gjentagelser. Oversikten avsluttes med en vurdering og tilråding vedrørende prioritering. Skriftlig materiale om prosjekter og tiltak er oftest ikke lett tilgjengelig. For å gjøre det mulig for leseren å skaffe seg supplerende informasjon, har man oftest valgt å identifisere prosjekter, satsinger og delvis også enkelttiltak, via angivelse av det involverte sykehuset, til tross for at dette ofte er misvisende i forhold til prosjektets eller tiltakets tyngdepunkt når det gjelder initiativ eller aktivitet.

Samarbeid 5 3. Prosjekter og generell satsing 3.1 Generelle prosjekter 3.1.1 Nye Narvik sykehus (Narvik sykehus) Prosjektets målsetting er å skape en bedre helhetlig organisering av helsetjenesten gjennom samordning av tilbudet i Narvik sykehus og primærhelsetjenesten. Sykehuset og de åtte nedslagskommunene skal oppfattes som en helhet der helsepersonellet er gjensidig ansvarlig overfor hverandre uavhengig av forvaltningsnivå. Prosjektet er 4årig og ble startet i 2000. Det har vært finansiert av Nordland fylkeskommune og Sosial- og Helsedepartementet og ledes av en bredt sammensatt styringsgruppe. Prosjektet har full politisk støtte og oppslutning både i sykehuset og primærhelsetjenesten og består av fire delprosjekter: Interkommunal legevakt Det siktes mot en kompetanseforsterket og flerfaglig løsning i sykehuset samt en strukturert kompetansehevning av ambulansepersonellet. Prosjekteringsarbeidet pågår. I 2001 ble det gjennomført kurs i kommunene vedrørende prehospital medisin og det er utviklet et samarbeidsforum mellom nivåene når det gjelder laboratorietjenester. Rotasjon/utveksling av helsepersonell Man planlegger en fleksibel primærlegehospitering i sykehuset styrt av primærlegens behov og interesse. Sykehuslegehospitering i primærhelsetjenesten er ikke planlagt, men man ønsker å sende sykehusspesialistene ut til primærlegene for å lære hvordan disse håndterer pasientene tilhørende egen spesialitet, og for å korrigere eller eventuelt hjelpe i forhold til spesielle behov. Når det gjelder pleiepersonell, er det allerede startet en rotasjon begge veier. Informasjonsteknologisk basert kommunikasjon Eksempelvis tenker man seg i forbindelse med utskrivning, telemedisinsk kommunikasjon mellom sykehuslegen og primærlegen mens pasienten er tilstede. Dette tror man vil gi bedre kommunikasjon og større trygghet for pasienten. Når det gjelder pasienter fra Narvik, vil man ved alvorlige sykdommer eller spesielle behov tilkalle pasientens primærlege slik at denne kan være tilstede ved utskrivningen. Primærlegene i Narvik har sagt seg villige til å være med på en slik ordning. Kompetanseheving/undervisning og helsefremmende arbeide Foreløpig har det ikke vært aktivitet i dette delprosjektet.

Samarbeid 6 3.1.2 ORBIT prosjektet (Orkdal Sanitetsforenings Sykehus) Dette prosjektet startet med noen entusiastiske allmennpraktikere i nedslagsfeltet til Orkdal Sanitetsforenings sykehus (OSS). Man var inspirert av O. J. Kvammes arbeide (1) samt praksiskonsulentordningen, og ønsket blant annet å utvikle et brukervennlig og IT basert epikrise- og kommunikasjonssystem. Det ble arrangert flere allmenn-praktikermøter omkring problematikken. OSS var allerede i gang med et arbeide omkring utskrivnings- og innskrivningsrutinene og møtte primærlegestanden med en meget positiv holdning. Det ble knyttet fruktbare kontakter med kommunene, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Midt-norsk Helsenett og etter hvert også Kommunenes Sentralforbund (KS) som stilte ressurser til rådighet. Satsingsområdene har vært følgende: Praksiskonsulentordning Nylig er det blitt ansatt fire praksiskonsulenter og en koordinator ved OSS. Som noe helt nytt har man også ansatt en sykepleier fra en kommune som praksiskonsulent ved sykehusets slagenhet. Epikrise Et av prosjektets initiale mål var å utvikle en epikrisemal egnet for elektronisk overføring. Prosjekttilknyttede allmennpraktikere har stått sentralt i dette arbeidet som nå er i sin avslutningsfase. Kartlegging av behovet for elektronisk kommunikasjon Kartleggingen ble foretatt i Meldal kommune. Elektronisk kommunikasjon og epikriseoverføring Seks legekontorer er allerede knyttet opp mot Midt-norsk Helsenett. Kriterier og mal for henvisning til dagkirurg Det er etablert kriterier for henvisning til dagkirurgi. Målet er at pasientene kan mottas direkte uten forutgående spesialistkonsultasjon. Felles omsorg for diabetikere Målsettingen for dette arbeidet har vært å hindre at pasientene må tilbake til spesialisten. Hospitering for allmennpraktikere på poliklinikken Interkommunal legevaktordning i sykehuset Det planlegges en felles legevaktsentral ved OSS og en vaktordning som forutsetter at en sykehuslege har primærlegeansvaret på nattetid mens allmennpraktikeren kun har et ansvar som bakvakt. Man ser for seg økt sikkerhet, besparelser, redusert vaktbelastning for allmennpraktikerne og bedret rekruttering. Man planlegger også å la vakthavende allmennlege få anledning til å disponere sykehusets observasjonssenger. Man tenker seg videre et system som gjør det mulig for allmennpraktikeren som har hatt vakt, å hospitere neste dag på sykehuset.

Samarbeid 7 Et informasjonsblad (Orbitnytt) som informerer om prosjektet, distribueres til leger, kontoransatte, ordførere og rådmenn. 3.1.3 Gla i Glomda (Kongsvinger sykehus) Prosjektets målsetting er bedre samhandling mellom Kongsvinger sjukehus (KoS) og kommunene/utdanningsinstitusjonene. Prosjektet har sin bakgrunn i svakheter påvist i forbindelse med en kartleggingsundersøkelse initiert av et samarbeidsutvalg. Prosjektet som startet i 1999 og finansieres av KoS og kommunene i fellesskap, omfatter blant annet en koordinator i halv stilling plassert i sykehuset. Prosjektet er i en tidlig fase og har en rekke satsingsområder med oppnevnte arbeidsgrupper, f. eks.: Bedre samarbeid mellom sykehusets direktør og Regionrådet. Samarbeidsutvalg Et samarbeidsorgan for KoS og tilhørende kommuner med tanke på utvikling av samarbeidsrutiner, satsingsområder, utveksling av kunnskap og et felles undervisningsutvalg. Avvikshåndtering Et system som fører til at alle involverte deler av helsetjenesten får melding om avvikshendelser og et system som garanterer at sakene blir oppfulgt. Sykepleierdokumentasjon Individuelle rehabiliteringsplaner Møteforum for pleiepersonalet på avdelingsnivå. 3.1.4 Samarbeid om folkehelse og helsetjenester i Nordfjord (Fylkessjukehuset på Nordfjordeid) Dette prosjektet er et planlagt og strukturert samarbeid mellom Fylkessjukehuset på Nordfjordeid, fylkeskommunen og syv primærkommuner. Prosjektet tar utgangspunkt i problemene knyttet til at befolkningens helsetjenestetilbud er bundet til forskjellige forvaltningsnivå og et ønsket om å bryte ned barrierene som dette skaper. Et annet utgangspunkt er utfordringene knyttet til rekrutteringen av helsepersonell. Prosjektets hovedmål er å bedre samhandlingen i tjenestetilbudet samt forebygging av helseskader og fokusering på faktorer som har innvirkning på folkehelsen. Fordi trygdeetaten betaler en vesentlig del av totalutgiftene knyttet til utredning og behandling, ønsker man å få også denne etaten med i prosjektet. Prosjektet som er i startfasen, har følgende satsingsområder: Forebyggelse og folkehelsen Man erkjenner at det lokale helsevesenets betydning i dag ikke er stor i denne sammenheng og dette ønsker man å forsøke å endre ved å satse på ulykkesforebygging, helseopplysning, ungdomshelsetjeneste og rusforebygging.

Samarbeid 8 Arenaer for samhandling i helsetjenesten. Man ønsker å satse på følgende områder: - vaktordningen for leger organisert i større enheter - felles akuttmottak for primærhelsetjenesten og sykehuset - rekrutteringsfremmende tiltak, f.eks. hospitering for primærleger - samhandling innen smittevern, rehabilitering og liknende - medisinsk faglig samarbeid, f.eks. opprette medisinsk faglig kollegium - utvidet samarbeid om gråsonepasienter - samarbeid med trygdeetaten, f.eks. utvidelse av egenmeldingsperioden - miljørettet helsevern, - opprette en interkommunal miljøetat - kompetanseutvikling/overføring innen psykiatri, rehabilitering og geriatri - personellsambruk når det gjelder legevakter, vikarer og jordmortjenester - kvalitetssikring, f.eks. prosedyreperm og medical audit Prosjektledelsen mener at man har behov for en prosjektleder i 50% stilling og en samfunnsmedisiner i 100% stilling. Det er bevilget midler til prosjektleder fra 1/1-01. Prosjektet forutsettes å vare i 3 år. Evalueringen er det ennå ikke standpunkt til. 3.1.5 Samarbeidsprosjektet FHK (Fylkessjukehuset i Haugesund) Dette 3årige prosjektet startet i 1998 for å samordne deler av virksomheten mellom Fylkessjukehuset i Haugesund (FSH) og kommunehelsetjenesten i Haugesund og Karmøy kommune. Målet har vært en mer helhetlig pasientbehandling på tvers av forvaltningsnivåene. Prosjektet har vært basert på forpliktende avtaler om samarbeid og har vært organisert med en politisk og en administrativ styringsgruppe. I tillegg til arbeidstakerorganisasjonene har også Den Norske Kreftforening vært representert. Prosjektteamet har vært utgjort av en prosjektleder og en prosjektmedarbeider. Det er nedsatt en rekke tverrfaglig sammensatte arbeidsgrupper med representanter fra virksomhetene som deltar i prosjektet. Flere pilotprosjekter er igangsatt; det er organisert seminarer, og prosjektets progresjon beskrives i en prosjektavis (FHK- Nytt) som kommer ut hver måned. Prosjektet er kostnadsberegnet til ca. 3.5 millioner kroner og finansieres gjennom Sosial- og Helsedepartementet, FSH og de deltagende kommunene. Prosjektet har hatt følgende satsingsområder: Gjensidig hospitering Man har satset på å bygge faglige nettverk og kompetansefellesskap mellom personell i første- og andrelinjetjenesten via gjensidig hospitering mellom forvaltningsnivåene for alle typer profesjoner (men ikke leger). Det siste året har 25 personer hospitert 2 uker på en arbeidsplass på "den andre siden" og ca. halvparten har vært sykehusansatte som har hospitert utenfor sykehus. Det har vært lagt vekt på å tilrettelegge tjenesten slik at flytforståelsen utvikles maksimalt. Erfaringene med ordningen er meget positive. Prosjektet har ytt støtte til vikarutgifter.

Samarbeid 9 Rutiner for samhandling og informasjon/kompetanseutveksling Man har satset på rutiner for hvordan informasjonsutveksling, kompetanseutvikling og samhandling innen pleie, behandling, og rehabilitering skal skje i samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten. Delprosjekter i denne sammenheng er spesialopplæring (f.eks. lindrende behandling og respiratorbehandling) og fagrapporter. Det er spesielt de pleiemessige og sosialmedisinske problemene man har fokusert på. Progresjonen har så langt vært tilfredsstillende. Epikrise Man har laget en standardisert og EDB-basert foreløpig epikrise som blir enkel å bruke. Utskrivningsrutiner Når det gjelder utskrivningsrutinene, har man spesielt satset på å bedre rutinene for pasienter med typer hjelp/behov eller særlig kompliserte og sammensatte medisinske problemer. Det arrangeres i slike tilfeller ofte forberedelsesmøte før utskrivning der både pårørende og primærlege deltar. Utrykkende team I første omgang har man satset på pasienter med kreft og problemer i denne sammenheng, f.eks. smerter. Avhengig av behovet, rykker personer med spesialkompetanse ut. Evalueringen forutsettes fokusert mot prosessene, resultatene og prosjektmodellen. 3.2 Generell satsing 3.2.1 Regionsykehuset i Tromsø Ved Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) pågår flere samarbeidsprosjekter med primærhelsetjenesten som samtlige er mer eller mindre sekundære til prosjektet Allmennpraktikere i sykehus, et praksiskonsulentprosjekt finansiert dels av Sosialog Helsedepartementet og dels av sykehuset selv. Allmennpraktikere i sykehus Etter initiativ fra kommunelege I-forum i Tromsø ble en praksiskonsulentordning etter dansk mønster innført allerede i 1995 (2). Det er i dag ansatt 8 allmennpraktikere i 10% stilling ved 8 forskjellige avdelinger ved sykehuset. De er alle blitt rekruttert via lokal headhunting. Sykehuset har også ansatt en koordinator. Allmennpraktikerne møtes en til to ganger pr. år for å diskutere hverandres erfaringer. Ordningen fungerer godt og i henhold til intensjonene. Praksiskonsulentene er meget godt fornøyd og er stort sett blitt godt mottatt i sykehusavdelingene. Ordningen har bidratt til et godt samarbeidsklima ved sykehuset og at det er blitt utarbeidet konkrete rutiner for henvisning, innleggelse, utskrivning, behandling og kontroll av definerte pasientgrupper samt informasjonsflyten mellom nivåene. Praksiskonsulentene har dessuten bidratt til initieringen av flere konkrete prosjekter:

Samarbeid 10 Allmennpraktiker ved psykiatrisk poliklinikk En allmennpraktiker er også blitt tilknyttet en psykiatrisk poliklinikk med oppgaver lik praksiskonsulentenes ved de somatiske avdelingene. Ordningen førte til en spørreskjemaundersøkelse av hva som fungerte godt og dårlig i forhold til primærhelsetjenesten. Allmennpraktikeren oppsøkte deretter de forskjellige legekontorene for å få et mer nyansert inntrykk av problemene. Initiativet har allerede ført til visse forbedringer. Effekten av prosedyrer For å undersøke om de utarbeidede prosedyrene for henvisninger virkelig førte til bedre kvalitet på henvisningene, ble 80 allmennpraktikere randomisert (fordelt via en type loddtrekning) til å få tilsendt eller ikke få tilsendt slike prosedyrer. Ved Gastroenterologisk laboratorium ble deretter 250 fortløpende henvisninger vurdert blindt med henblikk på kvaliteten. Undersøkelsen er ikke avsluttet. Kortere ventetid for ortopediske operasjoner Prosjektet består i en sterkere grad av standardisering av henvisningene og forundersøkelsene når det gjelder enkle ortopediske inngrep som senekul, hallux valgus samt artrose i hofter og knær. Dette skal sikre at de nødvendige opplysninger og røntgenundersøkelser foreligger når pasienten kommer til innleggelse. Den preoperative polikliniske spesialistvurderingen skal på denne måten bli overflødiggjort og kapasitet frigjort til økt operativ virksomhet. Konkrete resultater foreligger ennå ikke. Epikrise Forhold knyttet til epikrisen er blitt vurdert ved enkelte avdelinger. Ved Kreftdelingen ble den gjennomsnittlige epikrisetiden funnet å være 9,6 dager. Det var datatekniske problemer knyttet til adressaten, men kvaliteten på konklusjonen og retningslinjene for kontroll, ble vurdert som god i forhold til primærlegenes behov. Det har hittil vært vanskelig å korte ned epikrisetiden. 3.2.2 Namsos sykehus Namsos sykehus (NS) har i mange år forsøkt å gi samarbeidet med kommunene i opptaksområdet et innhold, men arbeidet har vært opplevd som vanskelig pga. mangel på samarbeidspartnere med tilstrekkelig autoritet. En årsak til dette mener man er at ansvaret for primærhelsetjenesten er oppstykket på en rekke instanser. Man har imidlertid lyktes i å skape et fruktbart samarbeid, og redskapene benyttet har vært et kontaktutvalg, helsepersonellkonferanser, en basisavtale for samarbeid og en samordnet plan for rehabilitering. Kontaktutvalg Kontaktutvalget mellom NS og Namdalskommunene har hatt representanter fra begge sider, en ordfører, en rådmann og en helse- og sosialsjef fra kommunene samt direktør, sjefsykepleier og sjefslege fra sykehuset. Utvalget har gjennomført en rullerende besøksordning til enkeltkommunene der man har møtt kommunens politiske og administrative ledelse til gjensidig informasjon og drøftinger. Alle nedslagsfeltets 16 kommuner er blitt besøkt i løpet av de 4 årene utvalget har eksistert.

Samarbeid 11 Ambulerende spesialisttjeneste Ved NS yter flere spesialiteter ambulerende tjenester i kommunene. Tilbudet omfatter også veiledning av personellgrupper og undervisning. Geriatrisk team Et ambulerende geriatrisk team utgående fra Geriatrisk seksjon ved NS, har vært i virksomhet siden 1994. Teamet består av en geriater og 3 spesialutdannede sykepleiere. Teamet besøker alle nedslagfeltets kommuner 2 ganger årlig og yter pasientrettede tjenester i tillegg til rådgivning og undervisning (se også 3.4.10. Geriatrisk team i Nord-Trøndelag ). 3.2.3 Innherred sykehus Hospitering for primærleger For å øke stabiliteten i primærhelsetjenesten, etablerte Innherred sykehus (IS) i 1991 en korttidshospiteringsordning for primærleger (3). Ordningen som senere har skapt mønster for andre sykehus ( Innherredsmodellen ), forutsetter en ukes hospitering på hver avdeling, maksimum 2 avdelinger pr år og en rulleringsordning som gjør det mulig å komme innom alle sykehusets avdelinger i løpet av 4-5 år. Ordningen var de første årene meget populær, men behovet har vært lite de siste årene. Hospitering generelt IS har også organisert hospitering ved sykehuset både for sykepleiere og andre faggrupper. Møtevirksomhet IS har faste møter med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, og et arbeidsutvalg møtes oftere. Videre arrangerer man typer legemøter med kommunehelsetjenesten. Dels dreier det seg om møter mellom avdelingsoverlegene, sjefslege og kommunelegene 3-4 ganger årlig. Disse møtene benyttes til gjensidig oppdatering, utdyping av saker, endringer og tilpasninger. Dels arrangeres det også dagsmøter med kommunehelsetjenestens leger der alle sykehuslegene deltar. Møtets tema kan også være av faglig natur. 3.2.4 Nord-Trøndelag fylke Helsepersonellkonferanser Gjennom de siste 4 årene har Fylkeshelsesjefen i Nord-Trøndelag i samarbeid med KS, arrangert helsepersonellkonferanser hvor det skapes en felles arena for sykehusene og kommunene i fylket. Grupper bestående av 4-6 representanter fra kommunene og sykehusene, bestemmer sammen med fylkeshelsesjefen programmet. Eksempler på tema som har vært tatt opp, er akuttfunksjonen, oppgavefordelingen og fremtidens sykehjem. Basisavtalen for samarbeid Basisavtalen for samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og den enkelte kommune, hadde delvis sin bakgrunn i konflikter omkring de utskrivningsklare pasientene i sykehusene. Det ble laget en avtale tilsvarende den mellom Trondheim

Samarbeid 12 kommune og Regionsykehuset i Trondheim, men uten noe punkt om økonomiske sanksjoner i forhold til kommunene. Avtalen inneholdt også rutiner for melding av avvik. Samordnet plan for medisinsk rehabilitering En samordnet plan for medisinsk rehabilitering i Nord-Trøndelag omfatter også opprettelsen av et forum for rehabiliteringskoordinatorer hvor både sykehusene og kommunene er representert. 3.2.5 Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane, Førde Samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane, Førde styres i stor grad av et samarbeidsråd. Et annet sentralt element er årlige seminarer mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten der alle typer tema blir tatt opp, f. eks. meldetjenester, skjema, faglig kommunikasjon og samarbeidet mellom sykehusleger og primærleger. De viktigste satsingsområdene har vært: Kommunikasjonen mellom nivåene Man har satset på å identifisere problemområdene og å gripe inn med tiltak. Spesielt har man gjort en innsats for å finne frem til de riktige adressene for skriftlige og muntlige meldinger. Man har dessuten forsøkt å klargjøre begrepet utskrivningsklar pasient og har leget skjema for foreløpige epikrise, innleggelse som øyeblikkelig hjelp, sykepleierrapport og søknad om pleie og omsorgstjeneste. Elektroniske overføringer Elektroniske overføring av laboratorie- og mikrobiologisvar, henvisninger og epikriser. Et epikriseprosjekt er i realiseringsfasen. Faglig ressursteam Man arbeider med å etablere faglige ressursteam innen rehabilitering og psykisk helsevern. Forebygging av selvmord Sykehuset deltar i samarbeid med kommunelegene i fire nærkommuner, i et selvmordsforebyggende prosjekt initiert av Statens helsetilsyn. Det dreier seg først og fremst om oppfølgingen av pasienter som har prøvd å ta sitt eget liv. Jordmorprosjekt Sykehuset samarbeider med enkeltkommuner om jordmortjenesten. Det dreier seg både om pågående og gjennomførte prosjekt. Serviceerklæringer Serviceerklæringer har vært i bruk ved kirurgisk avdeling i 2 år. To ganger i året har avdelingen sendt legene i primærhelsetjenesten samt andre det kan være av interesse for, en grundig og systematisert redegjørelse for alt nytt ved avdelingen siden sist og da med hovedvekt på drift og tilbud.

Samarbeid 13 3.2.6 Fylkessjukehuset på Stord Gjennomføringen av Odd Jarle Kvammes prosjekt Samarbeid mellom legar (1) skapte i og utenfor Fylkessjukehuset på Stord (FSS) et helt spesielt samarbeidsklima. I samarbeid med de 5 omliggende kommunene foregår det i dag flere prosjekter, og sykehuset planlegger å samle samarbeidsutviklingen i området under en felles paraply med fast sekretariat på sykehuset. Høsten 2000 arrangerte samarbeidsmiljøet i området den landsomfattende nettverkssamlingen Sykehuset og primærhelsetjenesten ei behandlingskjede. Samarbeid og koordinering på alvor Følgende samarbeidssatsinger er planlagt eller pågår ved FSS: Hospitering for leger Man har laget et rulleringssystem for korttidshospitering etter Innherredsmodellen. Sykehusets avdelinger er delt inn i 4 enheter (Medisinsk avdeling, Kirurgisk avdeling, Gynekologisk avdeling og andre avdelinger). Hver allmennlege har tilbud om 1 ukes hospitering på en avdeling pr. år. Hver avdeling forutsettes å ta imot 8-10 leger pr. år. Lokalsykehusområdets 40 allmennpraktikere vil således kunne hospitere ved alle enhetene i løpet av en 4-5 års periode. De hospiterende legene får ingen økonomisk kompensasjon. Avdelingen forutsettes å sette opp en strukturert ukeplan for den hospiterende legen. Ordningen er i startgropen. Praksiskonsulentordning Praksiskonsulentordningen ble innført ved FSS allerede 1994-95. Sykehuset har i dag for egen regning, ansatt 4 praksiskonsulenter (kontaktleger) og en koordinator i 20% stilling. Ordningen har vært meget vellykket (se ellers 4.1.6. "Praksiskonsulenter"). Samforum Seks ganger pr. år arrangeres fellesmøter for alle legene i Stord sykehusområde. Koordinator er i samarbeid med sykehuslegene, ansvarlig for programmet. Møteserien er søkt godkjent for spesialiteten i allmennmedisin. Tema er fag og organiseringen av det faglige samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten. Standardtemaet er kliniske prosedyrer som praksiskonsulentene har ansvaret for. Innsats for spesielle pasientgrupper Det arbeides med å utvikle enkle modeller for organiseringen av det tverrfaglige samarbeidet omkring ulike pasientgrupper. Aktuelle pasientgrupper er de som er gjengangere både i første- og andrelinjetjenesten, f.eks. kreftsyke, pasienter med behov for rehabilitering, eldre med kroniske sykdommer og pasienter som er ofte innlagt i sykehus.

Samarbeid 14 3.3 Spesielle prosjekter 3.3.1 Samarbeid mellom legar (Fylkessjukehuset på Stord) Ein studie av intervensjonar i samarbeid mellom allmennlegar og sjukehuslegar, ved akuttinnleggingar i somatisk sjukehus. Odd Jarle Kvamme (1). Dette er et omfattende arbeide rettet mot legene i og utenfor Fylkessjukehuset på Stord (FSS), gjennomført i 1995-96 og initiert og ledet av allmennlege Odd Jarle Kvamme. Arbeidet ble finansiert av Kvalitetssikringsfond i Den norske lægeforening, Sosial og helsedepartementet og Hordaland fylkeskommune. Arbeidets målsetting var først og fremst å påvirke samarbeidet mellom legene i allmennpraksis og i sykehuset når det gjelder akuttinnleggelsene. Det man konkret ønsket å påvirke var legetilfredsheten, kvaliteten på de ulike tiltakene knyttet til utredning, behandling og oppfølging av akuttinnlagte pasienter, samt ressursbruken. Hovedhypotesen var at et bedre samarbeid mellom allmennlege og leger i sykehuset ville føre til mer trygge og tilfredse leger som igjen ville føre til bedre kvalitet i pasientbehandlingen og også redusere ressursforbruket. Det ble iverksatt tiltak i forhold til telefonrutiner (allmennlegene ble pålagt å rådføre seg med bakvakten i sykehuset ved akuttinnleggelser), prosedyrer, regelmessige fellesmøter mellom allmennleger og sykehusleger, praksiskonsulenter og et informasjonstidsskrift som ble sendt alle legene i Sunnhordland hver måned. To allmennpraktikere ble ansatt som praksiskonsulenter 3 dager pr. måned ved medisinsk og kirurgisk avdeling. De skulle fungere som kontaktledd mellom allmennlegene og sykehuset i henhold til den danske modellen. Ved hjelp av praksiskonsulentene utviklet allmennlegene og sykehuslegene i fellesskap lokale prosedyrer for vanlige akuttmedisinske tilstander. Intervensjonsperioden varte i ett år og var forutgått av et meget omfattende karleggings- og forberedelsesarbeide. Legenes tilfredshet ble vurdert før og etter intervensjonsperioden ved hjelp av spørreskjema. Kvaliteten på pasientbehandlingen ble vurdert i 8 ukers perioder før og etter intervensjonsperioden i forhold til definerte pasientkategorier, ved hjelp av ekspertgrupper og pasientintervjuer. Ressursbruken ble vurdert i 8 ukers perioder før og etter intervensjonene samt ennå en gang etter ytterligere 6 måneder. Denne vurderingen ble basert på systematisk dataregistrering vedrørende alle akuttinnlagte pasienter. Parallelle undersøkelser av legetilfredsheten og delvis ressursbruken, ble gjennomført også for Voss sykehusområde og delvis også Odda og Bergen. Pga. åpenbare forskjeller mellom sykehusene og deres nedslagsfelter, ble resultatene fra disse sykehusene kun benyttet til å belyse resultatene fra intervensjonsområdet. Undersøkelsene etter intervensjonsperioden har påvist endel overbevisende (statistisk signifikante) forbedringer når sammenliknet med før intervensjonsperioden. Legene opplevde en bedring av samarbeidsklimaet, og forekomsten av utrygge leger som hovedårsak til innleggelser, ble redusert. Kvaliteten på pasientforløpet utenfor sykehuset ble også bedre. Imidlertid førte ikke intervensjonene til et overbevisende bedre pasientforløp i sykehuset og heller ikke til færre akuttinnleggelser, færre

Samarbeid 15 akuttinnleggelser om natten, kortere liggetid eller redusert forekomst av reinnleggelser. 3.3.2 "Helhetlig helsetjeneste ( Sør-Trøndelag) Samspillet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved utvikling av nytt regionsykehus i Trondheim Prosjektet er et samarbeid mellom Kommunenes Sentralforbund (KS), Sør-Trøndelag fylkeskommune og RIT 2000. Bakgrunnen er et nytt regionsykehus med færre senger og kortere liggetid og erkjennelsen av at dette nødvendiggjør et bedre samarbeid mellom sykehuset og primærhelsetjenesten og sannsynligvis også en endret oppgavefordeling. Prosjektets overordnede målsetting er en samhandlende helsetjeneste i regionen til pasientenes og innbyggernes beste. Prosjektet bygger også på erkjennelse av den innovatørrollen som RIT 2000 vil ha i norsk helsetjeneste de nærmeste årene. Det er nedsatt tre arbeidsgrupper, en for å fremme konkrete forslag til endringer i oppgavefordelingen mellom nivåene i helsetjenesten, en for å vurdere konsekvensene for kompetanse og utdanning og en gruppe for å vurdere de økonomiske konsekvensene. I prosjektets styringsgruppe, kontaktutvalg og arbeidsgrupper deltar representanter fra en rekke av fylkets kommuner, KS, fylkeskommunen og RIT 2000. Allmennpraktikerstanden og dagens RiT er tynt representert, og spesielt er ikke sykehusets spesialisthelsetjeneste representert i noe forum. Det planlegges oppnevnt ekspertgrupper med ressurspersoner fra sykehuset og fra primærhelsetjenesten for å utdype og angi detaljene i de konkrete forslagene som man etter hvert kommer frem til. Det foreligger en statusrapport for prosjektet fra 31/8-00 (Arvid B. Grønning). Denne er en videreføring av en liknende rapport fra mai-00. Den første delen av statusrapporten gjør rede for aspekter knyttet til endringer i oppgavefordelingen. Den omfatter en grundig gjennomgang av de forventede endringer og utfordringer som vil møte helse- og omsorgstjenesten de nærmeste årene som en konsekvens av endringene i sykdomspanoramaet, den medisinske og tekniske utvikling og pasientenes alder, holdninger og forventninger. Rapporten gjennomgår deretter forutsetninger for endret oppgavefordeling og peker på en rekke områder som det knytter seg forbedringspotensiale til og skisserer tiltak av forskjellig art som kan åpne opp for endret oppgavefordeling. Spesielt pekes det på mulighetene knyttet til kommunikasjonsteknologi og pasientopplæring. Endel fagområder som akuttmedisin, hjerneslag, geriatri, kreftomsorg, hjertekarsykdommer og sykdommer i bevegelsesapparatet blir gjenstand for spesiell omtale der man meget kortfattet eller i stikkordsform antyder tiltak som kan endre oppgavefordelingen. Her trekkes f.eks. frem akutt sykehjem, bedret akutt poliklinisk service ved sykehuset, spesiell ryggischias poliklinikk, tilbud til problempasienter og eksterne polikliniske tilbud. Pasientopplæring satt i system antydes i flere sammenheng og det presenteres interessante tanker omkring etablering av en stor observasjonsavdeling ved sykehuset bemannet med både sykehusleger og allmennpraktikere, for pasienter med uklare eller sammensatte tilstander. Denne delen av rapporten inneholder også endel

Samarbeid 16 tallmaterialer, først og fremst vedrørende innleggelser av kategorier pasienter ved Regionsykehuset i Trondheim (RiT) i 1999. Statusrapporten fra arbeidsgruppen med kompetanseforskyvning og utdanning som ansvarsområde, er noe preget av at man er tidlig i prosessen og at det ennå ikke foreliggende konkrete forslag vedrørende endringer i oppgavefordelingen. Mandatforståelsen diskuteres og det pekes blant annet på at kompetansebegrepet også omfatter holdninger og forutsetninger for kommunikasjon. Gruppen planlegger å bruke hospitering som middel i kompetanseoppbyggingsprosessen, og problemstillinger i denne sammenheng vurderes belyst via et pilotprosjekt. Rapporten beskriver ellers prosjekter rettet mot samspillet mellom lokalsykehuset og to definerte kommuner når det gjelder f.eks. organisering, hospitering, samarbeidet med Midtnorsk Helsenett og desentralisert spesialisthelsetjeneste. Rapporten beskriver også en spørreundersøkelse man har initiert blant sykehus og et begrenset antall kommuner, for å få frem forventningene til RIT 2000 og fremfort alt hva kommunene mener om konsekvensene av at RIT 2000 planlegges med færre sengeplasser og kortere liggetid. Den gjennomførte spørreundersøkelsen viste av kommunene blant annet ønsker seg: - bedre samarbeid med sykehusene - bedre opplæring av kommunenes helsepersonell - observasjonsplasser i sykehuset - bedre undersøkelser og tverrfaglig vurdering før innleggelse - mer praktisk og IT basert samarbeid mellom fastlege og pasientansvarlig lege i sykehuset - bedre oppfølging av geriatriske pasienter - ambulerende geriatrisk team - geriatrisk akuttbehandling i sykehjem - bedre opplæring av kommunens helsepersonell når det gjelder kreftbehandling - deler av kreftbehandlingen til kommunehelsetjenesten - felles og realistisk planlegging av rehabilitering Prosjektet arrangerte et større seminar på Røros 4-5 april 2001. Endel av målsettingen var å få klarlagt hva kommunene kan overta av oppgaver, hva foregår allerede i andrelinjetjenesten som kan utvikles videre og hva egner seg som prøveprosjekt. Programmet omfattet blant annet presentasjoner av gjennomførte og pågående samarbeidsprosjekter i Sør-Trøndelag innen slagbehandling, geriatri, kreftbehandling, prosjekter knyttet til praksiskonsulentordningen, elektronisk kommunikasjon og legevaktsamarbeid. Gruppearbeidene fokuserte spesielt på geriatri, rehabilitering og kreftomsorg som satsingsområder for samarbeid. Problemstillingene som det spesielt ble fokusert på var, interkommunale løsninger, behov for desentralisert spesialisthelsetjeneste og behov for sykehustjenester

Samarbeid 17 3.3.3 Midt-norsk Helsenett (Helseregion Midt-Norge) Dette er et prosjekt under det Regionale Helseutvalg i Helseregion Midt-Norge. Prosjektet har pågått siden 1998 og har følgende målsettinger: Etablere infrastruktur, dvs det konkrete datanettverket Midt-norsk Helsenett for kommunikasjon mellom alle instanser i hele helseregionen. Utvikle organisasjonen, dvs etablere organisasjonen Midt-norsk Helsenett som på vegne av det Regionale Helseutvalget i helseregionen, skal utvikle og drive informasjonsnettet Midt-norsk helsenett. Være nettverksleverandør, dvs integrere all allerede operativ bruk av datanettverk i helsetjenesten i Midt-Norge i Midt-norsk Helsenett. På sikt skal alle helseinstitusjoner og helsevirksomhet kun behøve å ha dette nettverket som sin eneste eksterne nettilkobling. Bygge opp datakultur, dvs bygge en kultur for elektronisk samhandling og nettanvendelse blant regionens helsearbeidere og helseadministratorer. Det tenkes her spesielt på kommunikasjonen mellom primærhelsetjenesten på den ene siden og spesialisthelsetjenesten og sykehusene på den andre. Være utviklingsarena, dvs utvikle en arena for forskning og næringsutvikling på området elektronisk samhandling. I fysisk forstand er Midt-norsk Helsenett en sammenkobling av de åtte somatiske sykehusene i Midt-Norge med datakommunikasjonsremedier og fiberoptiske datakabler. Primærhelsetjenesten skal få mulighet til å henge seg på, dvs det vil bli etablert terminaler i primærhelsetjenesten. Dermed etableres et Intranett for hele helsesektoren i Midt-Norge som vil kunne tas i bruk for alle helsevesenets behov for datakommunikasjon, f.eks.: - Nettbasert tilgang til oppdaterte samlinger av pasientinformasjon og prosedyrer. - Overføring av billedmateriell, film og røntgenbilder. - Nettbasert tilgang på ventelistedata - Elektronisk henvisning og rekvirering av prøver/undersøkelser o.l. - Elektroniske epikriser og prøve- og undersøkelsessvar. - Elektronisk resept og sykmelding - Elektronisk fakturering - Nettbaserte faglige kontaktkanaler for helsepersonell - Tilgang til Internett Et hovedpoeng med et eget nettverk er at det skal kunne brukes til å utveksle alle typer følsom pasientinformasjon på en sikker og enkel måte. Det satses betydelig på brukervennlighet. Det arbeides ellers med et datasystem som skal gjøre det mulig å oppdatere allmennlegens pasientjournal med epikriseopplysninger sendt over nettet. Det arbeides også med å utvikle egne multimedia pasient- og publikumstjenester basert på kortsystem.

Samarbeid 18 Midt-norsk Helsenett satser også på telemedisinsk kommunikasjon mellom primærlege og spesialist. Ved Oppdal medisinske senter ønsker man å tilby telemedisinsk spesialistassistanse til legene en dag pr. uke i forbindelse med endoskopiske og andre billedbaserte undersøkelser ( Nettopp-spesialistpoliklinikk hos allmennlege ). Legene ved Oppdal medisinske senter skal få tilgang til videokommunikasjonsutstyr og en mediaserver i Midt-norsk Helsenett, hvor det blir lagt ut multimedia prosedyremateriell og opplærings- og instruksjonsmateriell for endoskopiske undersøkelser og prosedyrer. Håpet er at pasienter skal slippe å reise til RiT eller andre institusjoner for å møte en spesialist. 3.3.4 Ørlandsmodellen (Sør-Trøndelag) Desentralisert spesialisthelsetjeneste er etablert mange steder, men få steder har ordningen samme omfang som ved Ørland Medisinske Senter og det nært lokaliserte kommunesenteret. Den første desentraliserte spesialisthelsetjenesten ble etablert for ortopedi allerede i 1991. Andre fagområder er kommet til etter hvert, til å begynne med først og fremst via spesialister fra Orkdal Sanitetsforenings sykehus og de siste årene også fra Regionsykehuset i Trondheim. I dag besøkes Ørland Medisinske Senter regelmessig av spesialister tilhørende 10 spesialiteter. Pasientene kommer også fra nabokommunene og det samlede befolkningsgrunnlaget svarer til ca. 22 000 personer. I år 2000 var antallet spesialistkonsultasjoner 3153. Ni av ti pasienter ble ferdigbehandlet perifert. Tilknyttet Ørland Medisinske senter er det i tillegg til spesialistpoliklinikken, også fødestue, dialyseavdeling, Fosenteamet (psykiatri), desentralisert lysbehandling, urodynamisk poliklinikk, bedriftshelsetjeneste og en akutt medisinsk skadepoliklinikk. Virksomheten ved Ørland Medisinske senter er vist å redusere behovet for sentrale spesialisthenvisninger og sannsynligvis også behovet for sykehusinnleggelser og liggedager i sykehus. Besparelsene hva angår reiseomkostninger beløp seg i år 2000 til ca. 3.8 millioner kroner. Kommunen stiller lokaliteter og noe personell til disposisjon for virksomheten, og utgiftene i denne forbindelse var i år 2000 kr. 950 000. Mye av utstyret som benyttes, er skaffet til veie via typer "bingopenger". Målsettingen for de neste årene er mer systematisert utredning før innleggelse i sykehus, digitalisert røntgenutstyr og utvidet dagkirurgisk virksomhet. Ved Alta Helsesenter er man også kommet godt i gang med å etablere en liknende spesialistpoliklinikk bemannet fra Regionsykehuset i Tromsø og Hammerfest sykehus. Ved Oppdal Medisinske Senter er man i ferd med å bygge opp et liknende tilbud basert på privatpraktiserende spesialister med 20% driftstilskudd. Her har man også startet et utviklingsprosjekt knyttet til endoskopi og telemedisin i samarbeide med Regionsykehuset i Trondheim.

Samarbeid 19 3.4 Fagspesifikke prosjekter 3.4.1 Hypertonigruppa i Trondheim (Regionsykehuset i Trondheim) Ca. halvparten av den norske befolkning over 50 år har høyt blodtrykk, og mange har behov for medikamentell behandling. Å stille diagnosen høyt blodtrykk er ikke enkelt, og det er heller ikke enkelt å gjennomføre en blodtrykksbehandling. Det har vist seg at bare en liten andel av de som får medikamentell behandling, oppnår optimal blodtrykkskontroll. I den hensikt å bedre diagnostikken og behandlingen av høyt blodtrykk, tok Nefrologisk seksjon ved Regionsykehuset i Trondheim i 1985 initiativet til et samarbeid med primærhelsetjenesten. De etablerte en samarbeidsgruppe ( Hypertonigruppa i Trondheim ) bestående av seksjonens spesialister og 5 allmennpraktikere i Trondheim. Samarbeidet har i stor grad vært basert på møtevirksomhet som har gått på rundgang mellom legekontorene. Gruppen har arbeidet med å standardisere prosedyrer og gi anbefalinger for diagnostikk og behandling av høyt blodtrykk. Man har utviklet en blodtrykksjournal og en egenerklæringsjournal for pasienten, og nylig også en elektronisk hypertonijournal for bruk i allmennpraksis.(4) Det er opprettet en hypertonipoliklinikk hvor verktøyet utprøves. Hypertonigruppa i Trondheim eksisterer fortsatt og har hatt stor betydning for profileringen av forskningen ved det nefrologiske miljøet i Trondheim. Gruppa har dessuten bidratt til å skape betydelig ekspertise, forskning og ny viden om høyt blodtrykk blant allmennpraktikere inklusive en doktorgrad (5). 3.4.2 Gastrogruppa Trondheim (Regionsykehuset i Trondheim) Bakgrunnen for samarbeidsprosjektet Gastrogruppa Trondheim var en erkjennelse av at spesialistenes kunnskaper om fordøyelsessykdommene utenfor sykehuset var mangelfulle og at det blant allmennpraktikere heller ikke eksisterte vesentlige kunnskaper om fagområdet. I 1980 ble det derfor startet et samarbeid mellom spesialistene ved den medisinske gastroenterologiske enheten ved Regionsykehuset i Trondheim og 5 motiverte allmennpraktikere i Trondheim (6). Målsettingen var å skape ekspertise om fordøyelsessykdommene utenfor sykehuset og da spesielt hos allmennpraktikerne selv. Fordi en uavhengig ekspertise forutsetter egen forskning, ble også forskning og forskningsekspertise en del av målsettingen. Gruppens arbeide ble baserte på kveldsmøter i privat regi, de første årene minst ukentlig, men etter hvert noe sjeldnere. Det ble delt ut oppgaver vedrørende mange tema, og gruppen knyttet nære kontakter med statistikere, dataekspertise og psykolog, for å nevne de viktigste. Det ble startet en rekke vitenskapelige prosjekter fokusert mot typer fordøyelsessykdommer som forekommer spesielt hyppige utenfor sykehuset. Satsing på metoder til å gjøre studier på enkeltindivider førte til viktig støtte fra farmasøytisk industris viktige internasjonale kontakter. Det ble etter hvert noen få utskiftninger blant gruppens medlemmer, men dens størrelse og aktivitetsnivå forble rimelig uendret frem til begynnelsen av 90-årene. Siden har kontaktene fortsatt å eksistere, men da bare knyttet til gjennomføringen av