ENERGI- OG KLIMAPLAN

ÅFJORD KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-20 Fra klimabussens besøk i Åfjord 21. oktober 2009 Visjon, mål og tiltak Planen er vedtatt i kommunestyret 16.06.2010

Innholdsfortegnelse Energi- og klimaplan Åfjord kommune INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 4 1 KLIMA OG ENERGISTATUS FOR ÅFJORD KOMMUNE... 5 2 VISJON... 7 3 HOVEDMÅL OG STRATEGIER... 7 4 LANDBRUK... 8 4.1 TILTAK LANDBRUK... 8 5 KAMPANJER RETTET MOT HUSHOLDNINGER... 9 5.1 TILTAK KAMPANJER MOT HUSHOLDNINGER... 9 6 TRANSPORT- OG AREALPLANLEGGING... 10 6.1 TILTAK TRANSPORT- OG AREALPLANLEGGING... 10 7 NY FORNYBAR ENERGI... 11 7.1 TILTAK NY FORNYBAR ENERGI... 11 8 KOMMUNENS VIRKSOMHET SOM BYGGEIER OG AKTØR... 12 8.1 TILTAK KOMMUNENS VIRKSOMHET SOM BYGGEIER OG AKTØR... 14 9 KLIMATILPASNING... 15 9.1 TILTAK KLIMATILPASNING... 15 10 TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPP I KOMMUNEN... 16 10.1 VERDISETTING AV KLIMAGASSUTSLIPPENE I ÅFJORD KOMMUNE.... 17 side 2

INNLEDNING Dette dokumentet er Åfjord kommune sin tiltaksdel til kommunedelplan for energi og klima. Som underlag til tiltaksdelen er det utarbeidet en faktadel. Denne beskriver kommunen med energibruk, klimagassutslipp, pendling, energiressurser og mye mer. Historikken strekker seg flere år tilbake i tid, og prognosene gjelder frem til år 2020. Faktadelens viktigste funksjon er å gjøre kommunen i stand til å foreta riktige valg når det gjelder hvordan energibruk og klimagassutslipp skal få utvikle seg i fremtiden. Faktadelen er underlaget som tiltakene i denne rapporten bygger på. For de som vil vite mer om situasjonen i egen kommune, anbefaler vi at man laster ned faktadelen fra kommunens hjemmeside. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved fremtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Den tar for seg både offentlige og private bygg, næringsvirksomhet, transport og energiforsyning. Den blir integrert i kommuneplanen som kommunedelplan for energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Planen har fått støtte fra Enova under programmet kommunal energi og miljøplanlegging, og er dermed utformet med tanke på de rammene som Åpent møte om Energi- og klimaplan, rådhuset 21.10.09 gjelder for dette programmet. Planen vurderer historikk og utvikling i energibruk og utslipp, både samlet i kommunen og innen ulike sektorer. Energidelen henter data fra Regional energiutredning Trøndelag og Lokal energiutredning i Åfjord kommune. Miljødata er hentet fra SSB, SFT og nettstedet Miljøstatus i Norge. Planarbeidet har vært gjennomført av komite for kommuneutvikling som styringsgruppe med Helge Årbogen som leder. I tillegg medlemmer i komiteen: Geir Berdahl, Walter Solberg, Tove M. Guttelvik og Anne Teigen Skjærvik. Fra administrasjonen har deltatt: Tor Skjevdal, Inge Hårstad, Odd Hårstad, Kåre Petter Arnevik og Helge Humstad. Øyvind Moe ved AF Energi- og Miljøteknikk har vært sekretær og utformet plandokumentet. Kommunestyret behandlet planen i møte 16. juni 2010, og endringer som der framkom er innarbeidet i planen. side 3

SAMMENDRAG Det essensielle i klimautfordringen er å utvikle mer miljøvennlige virksomheter og levemåter i Åfjord. Kommunen rår over virkemidler som er knyttet til stasjonær energibruk, areal- og transportplanlegging, landbruk og avfall. Sentralt i dette ligger at det er viktig å gå foran med et godt eksempel, ved å feie for egen dør. Hver enkelt av oss forbruker varer og tjenester som produseres andre steder på kloden og som transporteres lange avstander før de kommer til Åfjord. Vi forflytter oss i tillegg ofte og langt, både i jobb og fritidssammenheng og gjerne med fly eller bil. Kommunesektoren og bedrifter har et betydelig potensial i forhold til å utarbeide og iverksette en klimavennlig transportplan for egen virksomhet. Ved utvikling av nye boligområder kan det stilles krav til alternative energibærere, samtidig som det legges vekt på en miljøvennlig byggefase, bruk av tremateriale, lavt energibruk i byggenes levetid, og gode kollektive transportløsninger. Mål Målet for kommunen er reduserte utslipp, utvikling av fornybar energi og mer effektiv energibruk. Utslipp knyttet til offentlig og privat forbruk er i kraftig vekst på landsbasis Åfjord kommune har valgt målsettinger som samsvarer med Stortingets klima- og energimålsettinger. Kommunen har formulert en erklæring som ledende for sitt arbeid med reduksjon av klimagassutslipp og en bærekraftig energibruk og energiproduksjon: Levende samfunn med glød, glede og utvikling. Gjennom nytenking, åpenhet og lokalt initiativ skal Åfjord være en foregangskommune for miljøvennlig samfunnsutvikling. Det er definert 4 overordnede mål for kommunens arbeid med energi- og klimatiltak, og disse tar utgangspunkt i fakta og prognoser i planens faktadel: 1. Klimagassutslippene i Åfjord i 2020 skal være maksimalt 27 521 tonn CO2 ekvivalenter. Dette tilsvarer en reduksjon på ca 14 %. 2. Stasjonært energiforbruk for hele kommunen skal reduseres med 6,3 GWh innen 2020 (ca 10 %). 3. Stasjonært energiforbruk i kommunale bygg skal reduseres med 0,7 GWh innen 2020 (tilsvarer 10 % ifht 2006). 4. Det skal stimuleres til at ytterligere 2,1 GWh av total elektrisk energibruk erstattes av ny fornybar energi i løpet av planperioden (ved nybygg eller omfattende rehabilitering). Målene forsøkes oppnådd gjennom tiltak mot følgende sektorer/innsatsområder: kommunens virksomhet som byggeier og aktør transport- og arealplanlegging ny fornybar energi landbruk kampanjer rettet mot husholdninger Dersom tiltakene gjennomføres vil disse føre til en varig reduksjon i klimagassutslippene med ca 4 430 tonn CO2-ekvivalenter. Åfjord ønsker ikke å benytte utslippskvoter som et virkemiddel, men vil istedenfor bruke ressurser på å oppnå en varig reduksjon i klimagassutslippene. Det er ikke aktuelt å kjøpe seg fri fra sine forpliktelser. side 4

1 KLIMA OG ENERGISTATUS FOR ÅFJORD KOMMUNE Her gjengis et kort utdrag av planens faktadel, for mer utdypende informasjon viser vi til denne. Det er forsøkt å benytte de mest oppdaterte tall der hvor disse foreligger. I noen tilfeller er en del av den offentlige statistikken fra 2007. Det er ventet nyere tall i løpet av våren 2010. Befolkningsutviklingen har vært negativ siden 1990, og i 2009 var det ca 3237 bosatte i kommunen. Den negative utviklingen forventes å fortsette, og i 2020 vil det være ca 3100 bosatte i kommunen. Det er ca 500 personer som regnes som pendlere i kommunen, og dette antallet har økt med ca 20 % siden år 2001. Antallet utpendlere er høyere enn antall innpendlere, og utgjør en andel på ca 60 %. Pendling er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltidssysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra. I 2007 dro ca 43 % av utpendlerne til Trondheim, mens ca 21 % dro til Rissa. Åfjord har potensialet for vindkraft. Hovedvekten av areal innen bygningsmasse er private boliger, og ca 80 % av disse er eneboliger. Tilsvarende for Rissa er 81 %. Hver husstand i Åfjord bruker i gjennomsnitt ca 23 000 kwh/år, mens det tilsvarende i Rissa ligger på ca 20 000 kwh/år. Antall fritidsboliger i kommunen er pr. 2008 ca 900 stk, og de bruker i snitt ca 4500 kwh/år. I kommunen har ca 80 % av fritidsbyggene strøm som energikilde. Det er kraftproduksjon fra vannkraft og mikrokraftverk i kommunen, og dette utgjør ca 100 % av forbruket i kommunen. Det er 6 yrkesbygg med vannbåren varme i kommunen, og ca 5 % av alle boenheter har vannbåren varme. Stasjonært energibruk (all energibruk utenom transport) har økt frem mot 2006, og det er forbruk av elektrisitet som har økt mest. Økningen i forbruk er mest knyttet til husholdning og tjenesteytende næring. Ca 74 % av alt forbruk i kommunen er elektrisk, og ca 22 % er bioenergi. Husholdningene står for ca 53 % av alt energiforbruk, mens tjenesteytende næring utgjør ca 25 %. Prognoser for fremtidig stasjonært energibruk side 5

Vindkraft Biogass Enøk Skogbruk Mikrokraftverk klimaskog (F) tonn CO2 ekvivalenter (grønn stolpe) tonn CO2 ekvivalenter (røde stolper) Energi- og klimaplan Åfjord kommune viser at forbruket forventes å øke med ca 5 GWh mot år 2020. Forbruksøkningen knyttes til husholdninger og tjenesteytende næring. Utslipp av klimagasser i Åfjord kommune utgjorde i 2007 ca 2 % av alle klimagassutslipp i Sør-Trøndelag fylke. Utslippene var ca 30 265 tonn CO2 ekvivalenter, dvs ca 9,7 tonn CO2-ekvivalenter pr innbygger. I 2007 sto landbruk for ca 53 % av klimagassutslippene, og trafikk for ca 41 %. Fremskrivning av klimagassutslippene viser at utslippene vil øke til ca 39 951 tonn CO2 ekvivalenter i 2020, og at biltrafikk vil stå for en økende andel. Klimagassutslippene pr innbygger har økt, og forventes å øke frem mot 2020. Om det ikke iverksettes tiltak vil klimagassutslippene i 2020 være ca 10,2 tonn pr innbygger. I faktadelen ble følgende sektorer belyst spesielt: Energiforsyning (muligheter og ressurser), husholdning, primærnæring (jordbruk og skogbruk), tjenesteytende sektor, industri, transport og kommunen som byggeier og aktør. Av disse ble de viktigste i forhold til potensielle reduksjoner i klimagassutslipp vurdert til å være alternativ energiforsyning, primærnæring, transport, kommunen som byggeier og aktør og husholdninger. Det er ikke dermed sagt at tiltak mot tjenesteytende sektor eller industri skal neglisjeres, men mer at tiltak mot disse vil bli av informativ art. Faktadelen til energi- og klimaplanen viser et potensial for nye energikilder. Kapittel 3.3. og 3.4.7 i viser at følgende nye energikilder er av størst interesse i Åfjord kommune: Vindkraft, småkraftverk og skogbruk (energi). I forhold til denne vurderingen vil de største potensialene for klimagassreduksjon fra nye energikilder i Åfjord kommune være som i figuren. Potensiell global klimagassreduksjon 500000 60000 450000 400000 50000 350000 40000 300000 250000 30000 200000 150000 20000 100000 10000 50000 0 0 Den grønne stolpen viser potensiell klimagassreduksjon fra vindkraft og leses av på skala til venstre for den blå stiplete linjen. De røde stolpene viser potensiell klimagassreduksjon fra de andre kategoriene og leses av på skala til høyre for den blå stiplete linjen. Som vi ser er vindkraft og binding av klimagasser i skog svært betydningsfull i global sammenheng. I tillegg kommer realisering av enøkpotensial og binding av klimagassutslipp i skog (netto tilvekst). I forhold til Norges klimagassregnskap får man ikke godskrevet binding av klimagass i skog, men vi har tatt det med for å vise anslått størrelsesorden. I følge fylkesmannen er tilvekst i Åfjord kommune ca 23800 m³, noe som gir en netto binding av CO2 lik ca 56 000 tonn vist som klimaskog (F), dvs tilsvarende ca 1,6 ganger mer enn sum klimagassutslipp i kommunen i 2007. side 6

2 VISJON Det er utformet en visjon som beskriver i hvilken retning kommunen ønsker at utviklingen skal gå i Åfjord kommune med hensyn på energibruk og klimagassutslipp. Visjon: Levende samfunn med glød, glede og utvikling. Gjennom nytenking, åpenhet og lokalt initiativ skal Åfjord være en foregangskommune for miljøvennlig samfunnsutvikling. 3 HOVEDMÅL OG STRATEGIER Det er definert 4 overordnede mål for kommunens arbeid med energi- og klimatiltak, og disse tar utgangspunkt i fakta og prognoser i planens faktadel: 1. Klimagassutslippene i Åfjord i 2020 skal være maksimalt 27 521 tonn CO2 ekvivalenter. Dette tilsvarer en reduksjon på ca 14 %.* 2. Stasjonært energiforbruk for hele kommunen skal reduseres med 6,3 GWh innen 2020 (ca 10 %). 3. Stasjonært energiforbruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med 0,7 GWh innen 2020 (tilsvarer 10 % ifht 2006). 4. Det skal stimuleres til at ytterligere 2,1 GWh av total elektrisk energibruk erstattes av ny fornybar energi i løpet av planperioden (ved nybygg eller omfattende rehabilitering).** * ST-fylke legger opp til en klimagassreduksjon på 30 % lavere i 2020 enn 1991. Kommunen mener at målsettingen om 30 % lavere utslipp i 2020 enn i 1991 er for ambisiøst for Åfjord, og vil i første omgang konsentrere seg om et lavere mål. ** Målet henspeiler på at 2,1 GWh av forventet økt forbruk av elektrisitet, erstattes av vannbåren varme. For å nå dette målet er det nødvendig at nye bygg eller bygg som totalrehabiliteres, får vannbåren varme. Dette gjelder særlig kommunale bygg. I 2012 og i 2016 skal status på klimagassutslipp vurderes og ytterligere tiltak for å nå målene skal settes inn om nødvendig. Følgende strategier/innsatsområder er valgt for å nå hovedmålene: landbruk kampanjer rettet mot husholdninger transport- og arealplanlegging ny fornybar energi kommunen som byggeier og aktør side 7

4 LANDBRUK Denne sektoren sto for 53 % av klimagassutslippene i 2007, men bare en liten andel av energiforbruket. Åfjord kommune anser det som riktig å fokusere på reduksjon av klimagassutslipp gjennom tiltak som berører drift. Et grunnleggende klimatiltak er en langsiktig jordvernstrategi i kommunen. Landbruket må gjøre tilpasninger til et endret klima, og landbruket kan fungere som virkemiddel mot klimaendringer. Viktige elementer er utslipp og bindig av klimagasser fra landbruket, binding av karbon gjennom bærekraftig skogbruk, og mer bruk av trevirke og satsing på bioenergi. Jordbruk og matproduksjon, forbrukerperspektiver og transport skal tas hensyn til. Tiltak som gir klimagassreduksjon kan gjøres ved enten å redusere utslippene av CO2 og andre klimagasser, eller ved å øke opptaket av CO2 i skog samt øke bruken av trematerialer/bioenergi i stedet for energiintensive materialer og fossilt brennstoff. Slik det er i dag får ikke Norge godkjent binding av skog som et klimatiltak. Nettobinding av CO2 i de trønderske skogene er på 2,3 millioner tonn CO2 pr år. Som beskrevet i faktadelen er netto binding av CO2 i Åfjord kommune ca 56 000 tonn, dvs tilsvarende ca 1,6 ganger mer enn klimagassutslippene i kommunen i 2007. Det er tenkt å gjennomføre et åpent møte med næringen for å skape en dialog om mulige løsninger og ressurser i landbruket. Tiltakene går mye ut på å redusere utslipp av metan og lystgass. Metan dannes ved at organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen, mens lystgass knyttes til bruk av kunstgjødsel. For at kommunen skal nå sine hovedmål må landbruket redusere sine klimagassutslipp med ca 12 %, dvs ca 1900 tonn. 4.1 Tiltak landbruk Tiltakene er i prioritert rekkefølge. Nr. Beskrivelse Milepæl 4.1 Stimulere til økt kunnskap om optimal foring (informasjon, kurs i regi Tine). 4.2 Informere om alternative spredeteknikker av husdyrgjødsel og tilskuddsordninger. 4.3 informere om viktigheten av hurtig nedmolding ifht klimagassutslipp og den enkeltes økonomi 4.4 legge til rette for bedre utnyttelse av skogsressursene (vei inn til gammelskogen, riktig treslag, tilstrekkelig antall skogplanter (tett planting), riktig ungskogpleie m.m.) 4.5 informere om effekt av grøfting/hydrotekniske tiltak 4.6 Stimulere landbruket til økt kunnskap om økologisk landbruk, bl.a gjennom temadag. 2010 4.7 Avholde møte med næringen hvor fokus er på ressurser/muligheter i et energi- og klimaperspektiv 2010 4.8 Stimulere til at det etableres bioenergianlegg (biogass, trevirke med mer) ved minst to ulike gårdsdrifter. Ansvar for tiltakene ligger på kommunen, med samarbeid fra andre aktører der det er naturlig. side 8

5 KAMPANJER RETTET MOT HUSHOLDNINGER Husholdning og privatpersoner er en viktig nøkkel i arbeidet med redusert energibruk og utslipp, også fordi de i stor grad påvirker andre sektorer som transport og tjenesteyting. Transport, mat og bosted er viktige momenter for en husholdning. Kommunen er en viktig aktør som informasjonsrådgiver, nettverkbygger og tilrettelegger med fokus på viktige miljøkonsekvenser og den enkeltes muligheter for handlingsvalg. Det er et mål å stimulere innbyggere til miljøvennlig produksjon og forbruk. Den gamle Linseøy skole kan bli forbildeprosjekt for passivhus. På Linesøya foregår Nordens første restaurering av en enebolig til passivhusstandard. Dette er et samarbeid på tvers av fagmiljøer og landegrenser. Prosjektet strekker seg over en periode på 3 år, fra 2009 2012. Bygget vil stå ferdig våren 2011, og har et totalt budsjett på 12,6 millioner kr. Linesøya passivhus skal være et synlig og konkret tiltak i prosessen for å nå nasjonale og internasjonale klimamål. For mer informasjon viser vi til www.linesoygalleri.no. I forhold til klimagassutslipp fra husholdninger ønsker kommunen først og fremst å arbeide med tiltak for bevisstgjøring. Det er særlig innen områdene transport, energibruk og avfallsminimering at hver enkelt innbygger kan gjøre en forskjell. Det kan være aktuelt med et åpent møte hvor fokus er tiltak som den enkelte kan gjøre i egen hverdag. 5.1 Tiltak kampanjer mot husholdninger Tiltakene er i prioritert rekkefølge. Nr. Beskrivelse Milepæl 5.1 Opprette en enkel oversikt på kommunens hjemmeside, med informasjon og linker til aktuell informasjon om energibruk og klima. 5.2 Stimulere flere innbyggere til å si nei takk til uadressert reklame, ved å sende ut nei takk klistremerker sammen med en kort veiledning. 2010 5.3 samarbeid med Renovasjon for å initiere kurs i hjemmekompostering. 2010 12 5.4 Samarbeide med Fosen renovasjon for å etablere lagerplass/gjenbruksstasjon hvor folk kan hente brukbart utstyr. Etablere webløsning for gjenbruk. 2010 12 5.5 Oppfordre til bruk av tøybleier 2011 5.6 Vurdere å avholde et åpent møte, hvor tema er tiltak som kan gjøres i egen hverdag 2011 5.7 Gjennom Fosen Vekst legge til rette for bruktbutikk og gjenopprette systua. 5.8 Videreføre arbeidet og samarbeidet med Fosen Renovasjon og Stokkøya sjøsenter om pilotprosjektet på Hosen (kompost-, avfall- og slamhåndtering) 5.9 Åfjord kommune skal være en aktiv eier og pådriver til utvikling av Fosen Renovasjons miljøprofil. Ansvar for tiltakene ligger på kommunen, med samarbeid fra andre aktører der det er naturlig. side 9

6 TRANSPORT- OG AREALPLANLEGGING De viktigste transportaktivitetene grupperer seg slik sett ut fra deres geografiske utstrekning: a) kortere transporter av folk og gods innenfor de lokale sentre og i deres nære omland b) litt lengre reiser mellom de ulike lokale sentre og kommunesenteret c) reiser til landsdelssenteret i Trondheim og til andre regionale sentre d) reiser ut av Trøndelagsregionen Plan- og bygningsloven er et av de mest langsiktige klimavirkemidlene kommunene har. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven vil først og fremst kunne bidra til å redusere utslipp fra transport gjennom å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med kollektivtrafikktilbudet. Loven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turveier. Virkningen av de enkelte tiltakene i transportsektoren er små på kort sikt. Det er derfor viktig å se transportsektoren i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Lokaliseringen av arbeidsplasser og boliger kan redusere transportens energibruk og forurensninger på to måter: Ved å gi kortere reiseavstander og ved å legge til rette for at en høy andel av reiselengden kan tilbakelegges med transportmidler som forurenser lite og bruker lite energi. Virkningen av de enkelte tiltakene i transportsektoren er små på kort sikt. Det er derfor viktig å se transportsektoren i et helhetlig og langsiktig perspektiv. For at kommunen skal nå sine hovedmål må klimagassutslipp fra transport reduseres med minimum 7 % i 2020 i forhold til 2006, dvs. ca 1000 tonn. I tillegg til tiltakene under kommer noen tiltak under kommunen som aktør og mot husholdninger som også vil føre til redusert bilbruk. Dette er blant annet informative tiltak, tilrettelegging av gang- og sykkelvei samt fokus på kjøring i kommunal regi. Det forutsettes noe drahjelp gjennom statlige virkemidler som fører til en endring i kollektivtrafikk og bilparken. Summen av dette vil føre til at Åfjord kommune når sin målsetting om reduksjon i klimagassutslipp fra transportsektoren. Fra sykkeltur på Linesøya i 2007 som ledd i sykkelprosjektet 6.1 Tiltak transport- og arealplanlegging Tiltakene er i prioritert rekkefølge. Nr. Beskrivelse Milepæl 6.1 tilrettelegge bedre for myke trafikkanter (økt utbygging av gang- og sykkelvei, utbedre gang- sykkelveinettet, sykkelparkeringer). 6.2 stimulere til redusert bilbruk gjennom samkjøring og fokus på å sykle til jobb og skole. 6.3 Etablere et telependlingssenter i kystsenteret Stokksund og i Åfjord sentrum hvor innbyggere og tilreisende kan arbeide, og delvis erstatte reiser. Dette kan evt gjøres i samarbeid med næringslivet. 2010 11 6.4 Gå i dialog med Fosen regionråd, og ulike transportaktører, om mulighetene for å etablere et system som gjør at lastebiler fylles optimalt på tur og retur. 2010 6.5 Vurdere effekten av en snarvei mellom Norddalen og Stordalen. Gå i dialog med grunneierne om mulighetene. 2015 6.6 Jobbe for å etablere sykkelutleie på Årnes og i Stokksund. 6.7 Miljøperspektivet skal ivaretas i Plan for idrett og friluftsliv 2011-15 Ansvar for tiltakene ligger på kommunen, med samarbeid fra andre aktører der det er naturlig. side 10

7 NY FORNYBAR ENERGI Sett i en større sammenheng bør man arbeide for å bli mindre avhengig av elektrisk energi, særlig til oppvarming. Det bør derfor satses på lavere forbruk, økt energifleksibilitet og bruk av alternative energikilder. Dette vil være positivt både lokalt og nasjonalt, gjennom bedre miljø og mindre press på utbygging av nye vassdrag. Dersom man tok i bruk de ulike energikilder som beskrevet i kapittel 3.3. i faktadelen (ink vindkraft) og realiserte enøkpotensialet, ville kommunen bidra med ca 855 GWh ny elektrisitet til Europa. Om vi legger miks UCPTE til grunn (se kap 4.1.5 i faktadel) ville dette gi en global klimareduksjon på ca 527 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er ca 17 ganger mer enn hva kommunen hadde av klimagassutslipp i år 2007. Det er usikkert om vindkraft blir utbygd i fremtiden. Kommunen har gode muligheter for å bli en foregangskommune innen alternativ energi. Det er til dels store energiressurser fra skog og mikrokraftverk. I tillegg er det interesse for å benytte aktiv solvarmeanlegg ved helsesenteret. Dette vil føre til at kommunen blir et forbilde for slike anlegg i Midt Norge, og vil føre til mye interesse fra andre kommuner. Når det gjelder etablering av et evt vindkraftverk må linjenettet gjennom kommunen oppgraderes. Det er usikkert om vindkraft etableres i kommunen. Komite for kommuneutvikling hadde befaring på fjernvarmeanlegg i 2006. Det har i lengre tid vært vurdert fjernvarme i Åfjord sentrum, og det er særlig bioenergi som har vært i fokus. I dag er det flere aktører som viser interesse for å kunne tilby vannbåren varme til kommunale bygg, og det regnes som sannsynlig at det kommer på plass et fjernvarmeanlegg i løpet av ett par år. Kommunen vil ikke drifte et slikt anlegg selv, men forplikte seg til kjøp av varme fra den eller de som bygger fjernvarmeanlegget. En evt. fjernvarmesatsning fordrer at man har bygg med vannbåren varme som er lokalisert i sentrale områder. Kommunen bør derfor legge til rette for at evt. nye bygg eller bygg som rehabiliteres vurderes med vannbåren varme. 7.1 Tiltak ny fornybar energi Tiltakene er i prioritert rekkefølge. Nr. Beskrivelse Milepæl 7.1 Etablere aktiv solvarme ved helsesenteret og andre aktuelle bygg. 2010-7.2 Lokalt eierskap skal være en viktig forutsetning for å få bygge ut nye småkraftverk. Om dette ikke er mulig kan andre eierskap vurderes for å få utnyttet energiressursen. 7.3 Kommunen skal bistå grunneierne med kunnskap og veileding, slik at flere bygger ut små- mini- og mikrokraft verk i kommunen. 7.4 Gjennom utbygging av infrastruktur tilrettelegge for framføring av vannbårne system. 7.5 Arbeide for at planene om fjernvarmeanlegg i Åfjord sentrum blir realisert. 7.6 Påvirke netteier og offentlige myndigheter til å bygge ut linjenett og stamnett i kommunen. 7.7 Åfjord kommune skal være åpen for og nysgjerrig på utviklingen av ny fornybar energi (bølge, salt, tidevann etc). Ansvar for tiltakene ligger på kommunen, med samarbeid fra andre aktører der det er naturlig. side 11

8 KOMMUNENS VIRKSOMHET SOM BYGGEIER OG AKTØR Kommunen har en særdeles viktig rolle som aktør og byggeier, ikke bare i egen virksomhet men også som et forbilde. Eksisterende virksomhet bør gjennomgås slik at energibruken og klimagassutslippene blir så lave som mulig. Nye Åset har gode isolasjonsløsninger, men ikke passivhusstandard. Det er mange hensyn som må tas ved nybygging/større rehabiliteringer av kommunale bygg om en ønsker å sikre at en ivaretar krav til energiøkonomiserende løsninger, godt inneklima og minst mulig påvirkning av det ytre miljø. I tillegg til å vite hva kommunen må ta hensyn til, skal en også vite når i en nybyggings- /rehabiliteringsprosess det bør fokusere på de forskjellige ting. Dette arbeidet bør derfor prioriteres. Skal Åfjord nå målene for effektiv energibruk i egen bygningsmasse må det utformes en overordnet energipolicy, en målsetting, en strategi og ikke minst en konkret handlingsplan for å nå målene. Det bør utarbeides en kravspesifikasjon for nybygging for å sikre at de bygg hvor kommunen skal være driftsansvarlig/betale driftskostnadene i mange år framover, bygges slik at det gir muligheter for energiøkonomisk drift, samtidig som en sikrer at offentlige krav oppnås. Stiller man krav tidlig i byggeprosessen kan også store deler av ansvaret for at et bygg blir bygd energiøkonomisk flyttes fra kommunen til entreprenør. Kommunen må beskrive funksjonskrav for energi allerede i prosjektidé fasen. Dette gjøres svært sjelden. Grunn til dette kan være flere, en er ofte manglende kompetanse rund energieffektiv drift av bygninger samt hva som kreves av systemløsninger og tekniske anlegg. Det er en fordel både for kommunen/byggeier, arkitekt, forprosjektgruppen og evt. leietakere at funksjonskrav stilles så tidlig som mulig i et prosjekt. Når målsettingen er klar må en ha en strategi og handlingsplan for å nå målene. Det er viktig at kommunen tidlig i prosjektet kommer med sine krav/innspill til arkitekt/prosjektlederfirma og til de rådgivende konsulenter. Dette må gjøres før en starter med utarbeidelse av anbud, og må følges opp i hele anbudsperioden fram til anbud sendes ut. Når anbud er utsendt og entreprenør valgt vil de fleste endringer være mye dyrere enn om ting gjøres riktig første gang. Dette er nærmere omtalt i faktadelen (kap. 5.7). side 12

På taket til helsesenteret skal det monteres solfangere. En gjennomgang av forbruk ved kommunale bygg viste at det er et stort behov for en nærmere vurdering av sparepotensialet og enøktiltak. I forhold til normtall er det, i perioden 2004 2008, anslått en mulig besparelse på ca 1 million kroner. Energy Performance Contracting (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i eksisterende bebyggelse med garantert besparelse - energisparekontrakt. EPC innebærer at en ekstern aktør, en energientreprenør, står for gjennomføringen av avtalte energitiltak. Gjennom en resultatavtale garanteres besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Kapasitet, både når det gjelder tid og kunnskap (om både energi og innkjøp), er ofte barrierer i kommunen. EPC er et godt og sikkert verktøy for kommunene for å gjennomføre tiltak for energieffektivisering i egne bygg. EPC veileder samt maler for anbudsdokument/kontrakt er utarbeidet og finnes tilgjengelig. EPC er en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring ihht lov om offentlige anskaffelser Fosen regionråd, i samarbeid med Fosenkommunene, har investert i en energikamphenger fra Enova som en del av satsningen på regnmakerskolekonseptet. Åfjord kommune vil derfor stimulere til at flest mulig skoler blir Regnmakerskoler, evt i kombinasjon med sertifiseringsordningen Grønt flagg. Som nevnt i faktadelen foregår det på Linesøya Nordens første restaurering av en gammel skole til passivhusstandard. Bygget er tenkt brukt til bolig og utstillingslokale. Åfjord kommune vil bidra aktivt til at det bygges flere energiriktige bygg, og vil derfor vurdere å benytte passivhusstandard i egne byggeprosjekter. side 13

8.1 Tiltak kommunens virksomhet som byggeier og aktør Nr. Beskrivelse Milepæl 8.1 Kommunen skal utarbeide kravspesifikasjoner ifbm nybygging og større rehabiliteringer i egne bygg. 2010 8.2 Det skal utarbeides og tas i bruk sjekklister/rutiner som sikrer at man i alle større utbyggingssaker/rehabiliteringssaker vurderer effekten på energibruk og klimagassutslipp (også fra transport). 2010 8.3 Kommunen skal plassere ansvar for energi i egne bygg på stilling/avdeling 2010 8.4 Kommunen skal utgi handlingsplan for klima og energi (kortversjon) til innbyggere. 2010 8.5 Det skal monteres solfangeranlegg ved Åfjord helsesenter som beskrevet i faktadelen til planen. 2010 8.6 Dersom det blir etablert fjernvarme i Åfjord sentrum skal kommunen stimulere fjernvarmeaktør til å søke konsesjon, slik at Åfjord kommune kan vedta tilknytningsplikt for nybygg (næring/industri) innen 2011 konsesjonsgrensen etter pbl 66 a. 8.7 Arbeidsgruppe for energi- og klimaplan møtes årlig for å synliggjøre og prioritere energi- og klimaplanarbeidet i økonomiplan og årsmelding (iverksatte tiltak m.m.). Innspill og prioriteringer fra arbeidsgruppen behandles i hovedutvalget i god tid før budsjettarbeidet. I 2013 og 2017 skal beregnede utslipp og prognoser for energi- og klimagassutslipp revurderes. 8.8 Forbruk ved kommunale bygg skal reduseres med minimum 10 % innen 2020. Dette innebærer en gjennomgang av forbruk i kommunal bygningsmasse og en oppfølging av kartlagte tiltak. Gjennomgangen kan utføres som EPC prosjekt og følgende bygg bør prioriteres: Maribo barnehage (tas i 2010 ut fra ønske om SD anlegg) Rådhus (tas i 2010 da bygget antas å ha et stort potensial for energiparing) Øvrige bygg vurderes tatt i 2011 basert på erfaringer gjort på de to andre byggene. 8.9 Ved nybyggings- eller rehabiliteringsprosjekt i kommunal regi, skal det enøk kompetanse inn i plan og byggekomité. Dette skal ivaretas allerede fra prosjekt med Stokksund skole og ny svømmehall. 8.10 Kommunen skal ha økt fokus på energi- og miljøvennlige bygg som lavenergibygg/passivhus. Stokksund skole skal fortrinnsvis bygges etter passivhusstandard. 8.11 Arbeide for økt samordning med fosenkommunene innen enøkarbeid, kompetanseutveksling, kompetanseutvikling, bestillerkompetanse, miljøkompetanse m.m. 8.12 Kommunen skal i alt arbeid med energiøkonomisering benytte års- og levetidskostnader som grunnlag for beslutning. 8.13 Kommunen skal vurdere bruk av fornybare energikilder ved rehabilitering eller bygging i egen regi. 8.14 Kommunen skal vurdere vannbåren varme i alle kommunale nybyggings- og rehabiliteringsprosjekt. Avvik skal begrunnes særskilt. 8.15 Åfjord kommune vil fase ut eksisterende oljekjeler i egne bygg, og ta i bruk fornybar energi fra fjernvarmeanlegg eller lokale energisentraler basert på ny fornybar energi. 2011 12 8.16 I forhåndskonferanser etter pbl skal utbygger informeres om kommunens energimål. 8.17 Boligprosjekter større enn 10 boliger eller mer enn 500 m² skal vurderes lokalisert, plassert og utformet med hensyn til energieffektivitet og fleksible, miljøvennlige energiløsninger. 8.18 Skoler og barnehager i kommunal regi skal stimuleres til ha fokus på årlig opplæring i tema energi/klima. Herunder at flest mulig skoler blir Regnmakerskoler, evt i kombinasjon med sertifiseringsordningen Grønt flagg. 8.19 Alle kommunens ledere skal kurses i temaet energiledelse 2011 12 8.20 Alt teknisk personell i kommunen skal jevnlig kurses i bl.a. energioppfølging (EOS), sentral driftskontroll (SD), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), ventilasjon, varme og sanitær (VVS) mm. 2011 20 8.21 Brukere og ansatte skal bevisstgjøres ifht bruk av lys, temperatur, utskrift på papir m.m. Møtedokumenter/referater sendes kun via epost til de som ønsker det. 8.22 Gjennomføre energiplanarbeidet som en kontinuerlig prosess og ved revisjon av egen kommuneplan og andre relevante handlingsplaner ta inn nødvendig omtale av energi og klima for å sikre at de overordnede mål for energi- og klimaplan nås. 8.23 Ved innkjøp eller leasing av nye biler i kommunal regi, skal man vurdere elbil eller hybridbil fremfor dagens bensin/dieselbiler. 8.24 Det bør etableres en felles driftssentral for drift av kommunens bygningsmasse og veilys. Som et ledd i dette skal alle kommunale bygg med forbruk over 50 000 kwh tilknyttes sentral driftsstyringsanlegg. Følgende bygg prioriteres: Maribo barnehage, By skole og barnehage, Sørdalen skole, Rådhuset. side 14

8.25 Gatebelysning i kommunal regi skal etableres med energisparende pærer eller LED teknologi der det er mulig. Det skal opprettes energimålere, slik at kommunen får en god oversikt over forbruket. 8.26 Åfjord kommune bør bruke lokal kompetanse vedrørende klima- og energispørsmål. Opprettelse av Bjørk miljøsenter vil være en naturlig samarbeidspartner. 8.27 Åfjord kommune skal støtte Ungdomsrådet i deres arbeid med tildeling av miljøpris. Ansvar for tiltakene ligger på kommunen, med samarbeid fra andre aktører der det er naturlig. 9 KLIMATILPASNING I løpet av de siste hundre årene har temperaturen på jorda steget med 0,74 grader. Mesteparten av denne økningen har kommet de siste 30 årene. Nedsmeltingen av havisen i Arktis skjer også raskere enn forventet. Selv om vi skulle lykkes med å få til betydelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser på kort sikt, vil klimaendringene forsterke seg utover i dette århundret. Det er derfor nødvendig å tilpasse seg de klimaendringene som kommer. Definisjonen på klimatilpasning som både FNs Klimapanel og nasjonale myndigheter legger til grunn er den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkludert klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene. Til nå er det få kommuner og regioner i Norge som har tatt inn over seg forventede klimaendringer og hvilken betydning disse bør ha for kommunal planlegging. På statlig nivå er det igangsatt et arbeid med å utarbeide strategier for å klimatilpasse Norge. I dette ligger også at staten vil bidra aktivt til kompetanseoppbygging i kommunene på dette området. Det er her spesielt behov for regelverk og retningslinjer for hvordan kunnskapen om forventede klimaendringer skal oversettes til kommunal myndighetsutøvelse. Hvor omfattende klimaendringer skal vi planlegge for og hvilken tidshorisont skal vi legge til grunn? Det er betydelig usikkerhet om hvordan klimaendringene vil slå ut regionalt og lokalt. Modellene blir stadig bedre. Det er ikke gjennomført noen modellering av klimaendringer i Åfjord, men studier som er gjort i Trondheim viser følgende klimaendringer mot år 2100: Årlig gjennomsnittstemperatur øker med ca 2,5 ºC Havnivået stiger med ca 42 cm mot år 2100 (7 cm i 2050) Årsnedbør for perioden 2071-2100 vil være ca 20 % høyere enn for perioden 1961-1990 (økningen kommer i hovedsak som regn) Færre dager med snødekke Flere dager med ekstremnedbør og økt fare for erosjon, flom og skred Effekter på biologisk mangfold Det er behov for en mer grundig forståelse av Åfjord kommune sin klimasårbarhet. Et viktig tiltak blir derfor å kartlegge dette. Arbeidet bør koples opp mot de erfaringer man har i Trondheim, og bør omfatte naturlig sårbarhet som havstigning, ekstremnedbør, flom og skred. 9.1 Tiltak klimatilpasning Nr. Beskrivelse Fremdrift 9.1 Kartlegg klimasårbarhet mht. ekstrem nedbør, flom og skred. Tiltak utredes. 2015 9.2 Overvannshåndtering som ivaretar regnflommer og rasfare/utglidninger pga klimaendring skal vurderes i alle reguleringsplaner. side 15

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 GWh 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 tonn CO2 ekvivalenter tonn CO2 ekvivalenter Energi- og klimaplan Åfjord kommune 10 TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPP I KOMMUNEN Åfjord kommune har som mål at klimagassutslippene i 2020 skal være maksimalt 27 521 tonn CO2- ekvivalenter. Prognosene for klimagassutslipp i 2020 viser en mengde på ca 31 950 tonn CO2 ekvivalenter. Det betyr at Åfjord kommune må redusere sine klimagassutslipp med 4 430 tonn CO2-ekvivalenter. I forhold til folketallet i 2020 betyr dette en reduksjon på ca 1,4 tonn pr person. Beregninger viser at tiltakene vil føre til en reduksjon i utslipp av CO2 ekvivalenter lik 4 500 tonn. Dette gir en reell klimagassreduksjon på ca 14 %. For å nå dette målet er det eksempelvis nødvendig med reduksjon i utslipp fra trafikk på ca 7 % og ca 12 % fra landbruk. I tillegg er det nødvendig å realisere enøkpotensialet, og deler av potensialet for ny fornybar energi. Figurene under viser hvilken reduksjon man vil oppnå i reduksjon av energibruk og klimagassutslipp, dersom foreslåtte tiltak i planen gjennomføres. 34000 32000 30000 Utvikling i klimagassutslipp 28000 26000 24000 35000 30000 22000 25000 20000 7747 14111 13123 Historisk utslipp prognose uten tiltak 15000 70 prognose med tiltak Hovedmål, Åfjord kommune Utvikling i energiforbruk 10000 5000 0 18211 16688 14483 1563 1099-101 60 Mål i 2020 (10% lavere enn 1991 2020 2020 50 40.. uten tiltak med tiltak Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile kilder 30 historisk forbruk prognose med tiltak prognose uten tiltak For reduksjon av klimagasser i Åfjord kommune er 22 % av effekten fra tiltakene knyttet til trafikk, 51 % til landbruk/avfall og 27 % til stasjonært energibruk. De foreslåtte tiltak vil også føre til en reduksjon i utslipp av lokale gasser som NOx, SO2, CO og partikler/svevestøv. side 16

10.1 Verdisetting av klimagassutslippene i Åfjord kommune. Markedet for Carbon Emission allowanses og Carbon Credits er en konsekvens av Kyotoprotokollen. Ordningen dekker både utviklingsland og industriland. Bare industriland har forpliktet seg i henhold til Kyoto protokollen med hensyn til bindende utslippsreduksjoner av drivhusgasser. Med bakgrunn i dette innførte Europa parlamentet et direktiv (2003/87/EC) hvor de etablerte et regime for utslipp av drivhusgasser og utslippstillatelser (EU ETS). I tillegg til regionale muligheter for å handle CO2 kvoter finnes også andre muligheter for handel med CO2 kvoter under Kyoto protokollens fleksible mekanismer. Dette er CDM (Clean developement mechanism), JI (Joint Implementation) og AAU s (assignment amount units). Alle disse mekanismene kan i teorien bli brukt av kommunen. Det er fortsatt lys i fjernvarmetunnelen. En European Union Allowance (EUA) er det offisielle navnet på en utslippskvote for land innenfor EU i tillegg til bl.a Norge. En EUA gir eieren av kvoten en rett til å slippe ut drivhusgasser tilsvarende ett tonn CO2 ekvivalenter. Det er slike kvoter som handles bl.a på Nordpool. Kvotene omsettes på en børs lik alle andre børser. Prisene blir fastsatt av tilbud og etterspørsel. Figuren viser hvordan prisene på CO2 kvoter (for årene 2009 2011) varierte gjennom 2008. Sommeren 2008 var prisen på en utslippskvote handlet på Nord Pool ca. 240 kroner. Siden den gang har prisene på utslippskvoter falt jevnt og var ved årsskiftet rundt 160 kr. I månedsskiftet januar/februar 2009 falt de ytterligere og nærmet seg 100 kr. Hovedgrunnen til denne prisreduksjonen tilskrives redusert aktivitet i Europeisk industri, noe som gir en større tilbudsside for salg av utslippskvoter. Det er ventet at kvote prisen vil stige opp mot 600 kr/tonn. Dersom vi legger forventet kvotepris til grunn: har klimagassutslippene i Åfjord (år 2020) en prislapp på ca 19,2 millioner kr. er verdien på beregnet nødvendig reduksjon av klimagassutslippene (2020) ca 2,5 millioner kr. har reduksjonen av globale klimagasser fra alternative energikilder (UCPTE) en verdi på ca 355 millioner kr. side 17