SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/4644 Klassering: F06/&10 Saksbehandlere: Siri Ballo/Einar Aasen ARBEIDSSENTRALEN OG SAMARBEID MED ANDRE Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar sak om Arbeidssentralen til orientering. Rådmannen skal arbeide videre med å se på arbeidsdeling rundt samhandling om målgruppen, og interne og eksterne samarbeidspartnere for Arbeidssentralen. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef
Saksopplysninger: I henhold til kommunestyret/årsbudsjett, har rådmannen fått slik bestilling: "Det bes samtidig om en sak til Hovedutvalg for helse og omsorg som orienterer om tilbudene ved Arbeidssentralen, med en vurdering av hvordan samspillet mellom Arbeidssentralen og den øvrige kommunale tjenesteytingen kan utvikles." Arbeidssentralens målsetting: Enheten har som formål å sysselsette og aktivisere brukere, og å tilby et rehabiliteringsopplegg for brukere som er eller står i fare for å bli langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Ha stort fokus på samhandling. Enheten skal sikre best mulig utnyttelse av ressursene, menneskelig så vel som materielt, for å oppnå høy kvalitet på tjenesten. Total nærværsprosent ved enheten i 2013 var 95,9 %, noe som er et godt resultat. Det er også god budsjettkontroll. De siste årene har enheten økt sin inntjening. Opprinnelig driftsbudsjett 2014 for tjenesteenhet arbeidssentralen har følgende hovedtall: Brutto driftsutgifter kr 10 915 400 Brutto driftsinntekter kr 1 135 000 Netto driftsutgifter kr 9 780 400 Av dette utgjør tilskuddet til STAS A/S kr 1 050 000. Arbeidssentralen har tre ulike tiltak: Rehabilitering og kvalifisering Lia Leiret verksted Dagtilbud for fysisk funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede Rehabilitering og kvalifisering, Lia Tiltaket får rekruttert deltakere fra NAV. De fleste av disse har rusproblemer og/eller psykiske vansker, og er vurdert til å ha behov for tett oppfølging og rehabilitering over tid for å nærme seg skole/arbeidsliv. Tiltaket har samarbeidsavtale med Helse Nord-Trøndelag om å være et integreringstiltak for personer som er i kontakt med spesialisthelsetjenesten innenfor rus. Pr. dato er det 26 deltakere ved tiltaket, som aldersmessig fordeler seg slik: 20 30 år: 10 personer 30 40 år: 6 personer 40 50 år: 7 personer over 50 år 3 personer Tiltaket har god kompetanse med fysioterapeut, sosionom, vernepleier og arbeidsleder som er utdannet snekker. Sosionomen har boveiledning i 50 % av stillingen. Arbeidsoppgaver her er samtaler, ansvarsgruppemøter, bistand med økonomi, boveiledning, koordinering av individuell plan, lede samtalegrupper, fysisk trening, turer og friluftsliv. Arbeidsutprøving blir tilrettelagt ut fra individuelle behov og interesser. Tiltakets samarbeidspartnere er bedrifter, Navs veiledere, Felten, psykiatritjenesten, fastleger, 2. linjetjenesten innenfor rusbehandling og psykiatri m.fl. Tiltaket driver kommunens hjelpemiddellager som arena for arbeidsutprøving. Her er det deltakere som kjører ut alle hjelpemidler til kommunens befolkning, og som reparerer og vasker hjelpemidlene. Fra Hjelpemiddellageret ble det i 2013 utkjørt 805 korttids hjelpemidler og 3382 langtids hjelpemidler. Deltakerne
har også som oppgave å kjøre til Hjelpemiddelsentralen i Levanger for å hente hjelpemidler som er kassert, men som likevel er fullt brukbare. Disse hjelpemidlene får institusjoner i kommunen overta gratis. På grunn av at dette drives gjennom god arbeidstrening, kan kommunen drive meget god service opp mot befolkningen i kommunen. Både ansatte og deltakere i tiltaket får gode tilbakemeldinger fra befolkningen og samarbeidspartnere på dette, noe som gir oppgavene mening og bidrar til mestringsfølelse. Viktige faktorer i rehabiliteringsprosessen! Leiret verksted Dette er et dagtilbud for personer med psykiske lidelser, der de fleste brukerne har uførepensjon. 2 av plassene er forbeholdt som utprøvingsplasser i samarbeid med NAV. Pr. dato har tilbudet 20 brukere. Leiret har 150 % stilling. Da er en ansatt alene med 10 personer 2 dager i uken. Kompetanse til ansatte er hjelpepleier med videreutdanning innen psykiatri. I forbindelse med utprøvingsplassene deltar personalet i ansvarsgrupper, der Individuell plan lages. Verkstedet er et godt tilbud for de som har en psykisk lidelse. I en spørreundersøkelse som ble gjort, ble det sagt fra brukerne at de benyttet andre tjenester fra kommunen i mindre grad, når de hadde dette tilbudet. Ansatte er dyktige medarbeidere i kommunen som tåler å stå i hverdagen i utfordrende jobber. Verkstedet har ulik produksjon som personalet tilrettelegger ut fra hver enkelt brukers interesser. Personalet har også støttesamtaler med brukere ved behov, noe det ofte er. Dagtilbud for fysisk funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Dagtilbudet har 440 % stilling. Kompetanse her er vernepleier, hjelpepleier med tilleggsutdanning innen psykiatri, helsefagarbeidere og assistenter. Det er god kompetanse ved dagtilbudet. Pr. dato har tilbudet 35 brukere. Brukergruppen spriker både i alder og funksjon. Enkelte brukere kan til tider ha oppfølging en til en, mens andre kan være hjelpere til en annen bruker. Brukere og deres pårørende vurderer det som viktig at dagtilbudet har et stabilt personell som ikke er turnusbasert. Dette begrunnes med at man føler at man går på arbeid og at man her ikke møter de samme som arbeider i deres hjem og hjelper dem med personlig hygiene og oppgaver i hjemmet. Ansatte er gode til å få både nye som gamle brukere til å trives med sitt arbeid. Arbeidssentralen har klart å skaffe arbeidsoppgaver som kan utføres så selvstendig som mulig. Her får brukerne stor mestringsfølelse av å være en del av et arbeidsmiljø. Dette kan være en selvfølge for alle som ikke trenger den bistand som brukerne trenger, men å få følelse av at man bidrar i samfunnet gjennom arbeid er godt for denne gruppen også. Sannsynligvis har ikke det norske samfunn personer som er så stolte av sin jobb som den gruppen som benytter dagtilbudet. Samarbeid med interne og eksterne aktører Kommunen har i dag et fordelingsteam bestående av ansatte fra Arbeidssentralen, Nav og tildelingskontoret i Avdeling for omsorg. Dette teamet fordeler oppfølgingsansvar for personer som har rusproblemer. Sakene blir fordelt mellom Felten, Lia, psykiatritjenesten og NAV velferd (Tett individuell oppfølging). Henvisning til omsorgsavdelingen kan også være aktuelt. Det er møte hver uke i Fordelings-/inntaksteamet. Opprettelse av dette teamet var et resultat av Sneppen prosjektet. Rehabilitering og kvalifisering, Lia får rekruttert deltakere fra NAV. De fleste av disse har rusproblemer og/eller psykiske vansker, og er vurdert av NAV til å ha behov for tett oppfølging og rehabilitering over tid for å nærme seg skole/arbeidsliv. Tiltaket har samarbeidsavtale med Helse Nord-Trøndelag om å være et integreringstiltak for personer som er i kontakt med spesialisthelsetjenesten innenfor rus. Reko A/S kan være et naturlig skritt videre for deltakere som har vært en tid i Lia, og er klar for å nærme seg et mer ordinært arbeidsliv. Reko A/S har god kompetanse på oppfølging av personer som står nærmere arbeidslivet, til forskjell fra Rehabilitering og kvalifisering som har stor kompetanse på rehabilitering for gruppen som står lengre unna et ordinært arbeidsliv.
STAS A/S har 25 plasser for personer med pensjon som er på "Varig tilrettelagt arbeid" (VTA). Dette tiltaket er finansiert med statlig midler 70 % og kommunalt med 30 %. Dette tilbudet er stabilt for personer som har dette tilbudet som en varig arbeidsplass. Stas A/S har også tiltaket "Arbeid med bistand" som er et utprøvingstiltak i forhold til personer som skal avklares i forhold til arbeidsevne. Disse personene er også nærmere en avklaring i forhold til ordinært arbeid. Tett samarbeid mellom Arbeidssentralens ulike tiltak er en forutsetning både for gode arbeidsoppgaver for brukerne, og for god økonomi. Dette samarbeidet gjør at enheten kan ta på seg oppgaver som hadde vært umulig for et av tiltakene alene. (Eksempel på dette er papirmakuleringen som gjøres for kommunen. Da er det rehabilitering og kvalifisering som henter inn dunker fra de forskjellige enheter i kommunen, Dagtilbudet makulerer og Leiret verksted lager opptenningsbriketter av makulert papir. Så blir brikettene solgt.) Noen av samarbeidspartnerne internt i kommunen som Arbeidssentralen gjør tjenester til er: Renovasjon, postmottaket, personaltjenesten, eiendom, park og grønt, omsorg, NAV, sentralkjøkkenet, flyktningetjenesten, dag- og døgn rehabilitering, barneverntjenesten m.fl. Et av de største oppdragene er å holde returpunktene i kommunen rene. Enheten hentet også inn 118 tonn klær fra Fretexbeholderne i 2013 ved hjelp av alle tiltakene. Eksterne samarbeidspartnere er: El tjenesten, Kurt Bye A/S, Trønderbilene, Helse Nord-Trøndelag, Spectro, Spesialrekvisita, Norsk transformator, Reko A/S, Steinkjerbygg, Jarlegården, Fylkets hus, Hjelpemiddelsentralen, NAV m.fl. Det arbeides for å se på ulike tiltak for målgruppen som Arbeidssentralen har ansvar for i en større sammenheng, og det vil legges fram en sak om dette i løpet av høsten. Sakvurderinger: Enhetens egen vurdering er at den er god på samhandling og til å gi brukerne motivasjon og mestring. Arbeidssentralen har klart å skape en kultur som er smittende på de som bruker enheten gjennom rehabilitering eller har et fast tilbud. Dette skyldes god faglig kompetanse så vel som menneskelig forståelse. Kulturen er preget av positivitet, fleksibilitet og løsningsfokus. Verdier som respekt og likeverdighet er viktig i arbeidet med utfordrende brukere og brukere som defineres å stå utenfor samfunnet. Ansatte er stolte og tilfredse. Det må også sies at enheten har meget godt tilrettelagte lokaler for sitt arbeid. Enhetens organisering i Helseavdelingen bidrar til et sterkt helsefremmende og forebyggende fokus, og et faglig fellesskap innenfor rehabiliteringsfeltet. Til sammen gir dette et godt utgangspunkt for videre utvikling av samarbeidet med det øvrige kommunale tjenesteapparatet. Tett samhandling med mange ulike interne tjenester og eksterne aktører gir god oversikt over hvilke muligheter som finnes for praksisplasser og arbeidsutprøving, evt. varig tilrettelagte arbeidsplasser, og enheten har gjennom flere år også benyttet praksisplasser i andre enheter for brukere som er klar for arbeidsutprøving utenfor de skjermede rammene Arbeidssentralen gir. Dette har et utviklingspotensiale. Det er behov for varierte oppgaver, tilpasset den enkelte brukers interesser, evner og behov. I denne sammenhengen er det viktig med god samhandling mellom praksisplassen og Arbeidssentralen, for å sikre trygge og utviklende forhold til det beste for både bruker og arbeidssted. Kompetansen som finnes på Arbeidssentralen kan i økende grad benyttes til oppfølging og veiledning ute på praksisplassene, både opp i mot brukere og ansatte. Det er avgjørende med gode, inkluderende praksissteder for å lykkes i dette arbeidet. Arbeidssentralen har nylig inngått avtale med Sentralkjøkkenet om 2 faste praksisplasser i kantina på Rådhuset. Her er det planer om å prøve ut en modell for tett oppfølging i praksis. Flere kommunale arbeidsplasser kan være aktuelle for et slikt samarbeid, for eksempel Tranamarka, enheter i omsorgsavdelingen, park og grønt, vaktmestertjenester m.fl. Det vil være en fordel at samarbeidet formaliseres gjennom skriftlige avtaler, og forankres på ledernivå.
Noen år fram i tid kan også det planlagte helsehuset gi gode muligheter til samhandling om arbeidsutprøving. Hvis helsehuset lokaliseres i nærheten på Nordsileiret, vil beliggenheten være ideell i forhold til dette. Mulige områder kan være "drift" av kantine, basseng- og vaktmestertjenester. Man ser for seg at en utvikling av samhandlingen mellom Arbeidssentralen og andre kommunale enheter kan gi fordeler, både for den enkelte bruker og for de ulike tjenestene som tilbyr praksisplass. Samtidig er det viktig å påpeke at det med dagens kapasitet ikke er snakk om et høyt antall plasser. Brukergruppen har store utfordringer med sammensatte problemer, og antallet som til en hver tid er klar for å gjøre seg nytte av praksis vil variere. Intensjonen må være at terskelen for å gå ut i en praksis blir lavere når det etter hvert utvikles bedre samarbeid og tettere oppfølging på praksisstedene, og at dette vil frigjøre kapasitet som igjen kan benyttes til å følge opp flere.