Skjermingsprosjektet akuttnettverket



Like dokumenter
Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

Hva er skjerming? Utvikling av kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern

akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling

akuttnettverket og kvalitetsarbeid - Hvor står vi i 2015? Oppsummering og resultater fra høring og spørreundersøkelse 2015

Plan for delstudie 3 om pasienter

Implementering og effekt av ambulante akutteam

Psykososiale målemetoder og psykometri.

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)

Status for Akuttnettverket

Utfall av behandling ved akutteam

Status for Akuttnettverket

Akuttnettverket pr april 2013

Lage måleverktøy for opplevd tvang hos ungdom

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen,

Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak

Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006

Innhold. Forord... 11

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

CheckWare for forskning. Reduserte kostnader og økt datakvalitet

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerveiledning for elektronisk versjon av HEVD-verktøyet RBUP ØST OG SØR THOMAS TOLLEFSEN

CheckWare for forskning. Reduserte kostnader og økt datakvalitet

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Regional pasienterfaringsundersøkelse i Helse Vest

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

1 Sentrale resultat i årets rapport

Multisenterstudie om barn som pårørende

CGAS Children s Global Assessment Scale

Veiledning for arbeid med Spekter

CheckWare for psykisk helse. Alle psykometriske tester i èn løsning

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4.

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi

3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul

Utvikling og bruk av PREM skjema i Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonal hjerneslagkonferanse 2018 Førstelektor Dorte V. Kristensen og Fagutv.spl. Nina T. Johnsen

Pasienters opplevelse av tvang i psykisk helsetjeneste

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

CheckWare for SOMA. Alle kartlegginger og tester i én løsning

VEILEDNING TIL ABC KATEGORISERING KATEGORISERING AV LOVBESTEMTE INNFORMASJONSKRAV ETTER KRAVETS NASJONALE ELLER INTERNASJONALE OPPRINNELSE

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne

CheckWare for barne- og ungdomspsykiatri. Alle psykometriske tester i én løsning

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

PASIENTMAPPE BARN. Til deg som har sagt ja til å delta i IBSEN III studien. -og til dine pårørende

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA

Journalrevisjon - et nyttig verktøy i kvalitetssikringen. Fagsjef Ewa Ness Psykiatrisk divisjon Oslo universitetssykehus Ullevål

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Kriterieliste ved vurdering av hjemmeoppgaver

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

A N N - T O R U N N A. A U S T E G A R D, P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, H E L S E B E R G E N H F

Prosjekt: Nytt og utvidet kvalitetsstandard- nettverk. Akuttenheter i psykisk helsevern voksne. Akuttnettverket - Høstsamling

DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

ELEKTRONISK PASIENTMEDVIRKNING BYGGER PASIENTENS HELSETJENESTE

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

Høring - utkast til IS-2355 Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10

Velferdsteknologiens ABC. Erfaringer fra Drammen. Rådgiver Bjørg Th. Landmark

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus

EPJ Standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven

PasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern?

UTVIKLING AV EN ADAPTIV TEST FOR Å MÅLE LIVSKVALITET I PASIENTER MED KOLS MUIRNE PAAP

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet

Måling og evaluering. Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

BRUKERUNDERSØKELSE VED FASTLEGEKONTOR

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Brukerundersøkelser barnevern Om undersøkelsene Innledning Målgruppe Utvalg Rapportering...

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Norsk diabetesregister for voksne

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

Oppsummering Møter med de politiske partier, Tromsø 12. nov., Trondheim 13. nov., Bergen 16. nov., Kristiansand 17. nov., Oslo 19. nov.

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Måling og evaluering

Rapport Effekt av nevrosensomotorisk trening. Oppsummering av eksperiment i perioden 30. april 3. juni 2016

En oversikt over alle våre verktøy

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Samlerapport fra brukerundersøkelse ved hjemmetjenestene i Ålesund kommune

En undersøkelse av datakvaliteten i nasjonal statusundersøkelse for Legemiddelassistert rehabilitering LAR 2018/2019

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Dalane seminaret

Transkript:

Skjermingsprosjektet akuttnettverket Status april 2014 Prosjektets mål Utvikle kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming En søker å operasjonalisere skjermingsbegrepet slik at det kan lages et instrument for å måle skjerming. Identifisere og operasjonalisere elementer og kriterier i skjerming. Det handler om å finne en definisjon av begrepet man kan enes om som så kan danne grunnlag for forsking på skjerming som metode. En kan si at prosjektet har som mål å få kunnskap om hvordan skjerming blir brukt i psykiatriske poster for så å bruke denne kunnskapen til å utvikle et instrument en kan bruke til å måle skjerming og forske videre på skjerming.

Prosjektets faser 1. Datainnsamling 2. Delphi prosessen 3. Utprøving av måleverktøy Datainnsamling Skjermingsbeskrivelser fra postene (149 stk) Analyse Template analysis Handler om å organisere og analysere tekst data i forskjellige tema. Tema/kategorier kan lages ut fra teorier om emnet eller deler av materialet. Åpen koding En kvalitativ analysemetode som handler om å lete etter og sette navn på foreløpige tema/kategorier. Man ser på setning for setning og gir denne en overskrift/temanavn. Dette ble gjort med et utvalg av skjemaene og resulterte i ca 300 koder. Kode ark (template) Skjema for skjema ble gjennomgått og setninger blir puttet i kategorier der de hører hjemme. Nye kategorier blir dannet om det dukker opp noe nytt. Prosjektgruppen drøftet de 300 elementene og kom frem til mer overordnete kategorier. Disse overordnete kategorier ble basis for spørreskjema i første Delphi-runde. En referansegruppe med personer fra ulike typer døgnposter og brukerorganisasjoner gav sine vurderinger og råd av utkastet til første Delphi-runde

Delphi prosessen En internasjonal anerkjent metode for konsensusbygging. Eksperter innen et felt blir brukt for å finne frem til en konsensus om et tema (Ekspertene = Postene). Består av en undersøkelse i to eller flere omganger. I den andre runden får deltakerne resultatene fra den første runden, slik at de kan endre sine opprinnelige vurderinger hvis de vil eller holde seg til sin tidligere mening. Handler om å søke en enighet om hva skjerming er. En ønsker å oppnå konsensus om hva som kan være elementer i skjerming (begrunnelser, skjermingstiltak og avsluntningsgrunner) gjennom faglige avstemminger. Delphi runde 1 Overordnet kategorier ble basis for et spørreskjema hvor det ble listet opp forskjellige elementer (grunner til skjerming, skjermingstiltak og grunner til avslutning av skjerming). Delphi runde 1 var et slags sammendrag av hva beskrivelsene dere sendte inn sa. Hvor vi spurte: Var det dette dere mente? Posten skåret de forskjellige elementene på en skala fra 1 9 hvor 1 = Helt uenig. 5 = verken uenig eller enig. 9 = Helt enig. Gjennomført oktober 2013. 47 av 64 poster svarte. Skåringene ble registrert og analysert ved deskriptive analyser av gjennomsnitt, standardavvik og frekvensfordeling av svar. Alle fritekstsvar ble gjennomgått. Dette dannet basis for en ny forbedret versjon av spørreskjemaet, altså Delphirunde 2.

Delphi runde 2 Mindre bastante formuleringer. En del elementer ble fjernet pga uklarhet i spørsmålsstilling eller fordi det var enighet om at det ikke var et skjermingselement. Noen elementer ble lagt til basert på kommentarer fra postene, og prosjektgruppens innspill. For hvert element ble det gitt opplysninger om resultatet fra første avstemning (Ikke opplyst hvem som skåret hva). Ble sendt ut til de 47 døgnpostene som svarte i første Delphi-runde. 42 svarte i andre runde. Det ble gjort nye statistiske analyser og gjennomgang av fritekstsvar. Resultatet ble vurdert å gi de svarene man ønsket en tredje Delphi-runde var derfor ikke aktuelt. Resultatene ble drøftet med referansegruppen. Med bakgrunn i resultatet har prosjektgruppen utarbeidet et måleverktøy for skjermingsgrunner, skjermingstiltak og grunner for avslutning av skjerming. Måleverktøy Døgnpostene inviteres til å være med på utprøving. Mål for utprøvingen: Undersøke om måleverktøyet er praktisk brukbart. Prøve ut om de skjermingsgrunnene og skjermingstiltakene som er identifisert også oppleves relevante og brukes i klinisk praksis. Undersøke om disse skjermingsgrunnene og skjermingstiltak representerer dimensjoner eller clustere (grupper) som gjør at en kan gjøre måleverktøyet enklere, kortere og bedre. Undersøke pålitelighet (inter-rater reliabilitet) ved å se om to med like god kjennskap til en skjerming fyller ut skjemaet på samme måte. Undersøke om det er ulike mønstre i bruk av skjerming ved ulike skjermingsgrunner eller ulike kombinasjoner av skjermingsgrunner. Ferdigstille et revidert, forkortet og forbedret måleverktøy for skjerming til bruk i klinisk arbeid, kvalitetssikring av skjerming og forskning om skjerming. For å kunne besvare disse spørsmålene, er det ønskelig å få fylt ut måleverktøy for 200 skjerminger. Frist for innsending: Fredag 26. september. Ferdig måleverktøy med kjente psykometriske egenskaper vil kunne foreligge i januar 2015. Det vil da bli tilgjengelig for bruk både i klinisk praksis, kvalitetssikring av skjerming og forskning på skjerming.

Utfylling og innsending av måleverktøy Måleverktøyet (skjemaet) fylles ut ved avslutning av skjermingsforløpet. Det er ønskelig å få et utfylt skjema for hvert skjermingsforløp fra døgnenheter som deltar. Skjemaet fylles ut anonymt uten noen identifiserbare data om pasienten og uten dato. Skjemaet fylles ut av de behandlere og miljøpersonal som har gjennomført skjermingen og har god kjennskap til det skjermingsforløpet som skal registreres. Dere skal sette en ring rundt et svar på hver linje. Sett for eksempel ring rundt 0 hvis grunnen til skjerming ikke er en grunn for skjerming i den skjermingen dere skårer. Sett ring rundt 1 hvis grunnen er en tilleggsgrunn og ring rundt 2 hvis det er hovedgrunnen til skjerming. Det kan settes ring rundt flere hovedgrunner og tilleggsgrunner hvis dette er tilfelle. Utfylling og innsending av måleverktøy, fortsettelse Se for dere skjermingsforløpet i sin helhet når dere skårer. Det betyr at hvis et tiltak kun har blitt gjort 3-4 dager og pasienten har vært skjermet i to uker bør dere skåre at tiltaket har blitt gjort noe av tiden/delvis. Under Annet kan dere fylle inn eventuelle grunner til skjerming som ikke kommer frem i skjema. Hvis dere trenger ekstra plass skriver dere på baksiden av skjema. Skjemaet fylles ut på papir. Utfylt skjema sendes som brevpost til Akershus Universitetssykehus, FOU-avdeling psykisk helsevern, 1478 Lørenskog. Det skal bare fylles ut ett skjema om en skjerming. Dette er viktig for statistiske analyser.

Tilbakemelding og rapportering fra utprøvingen Ferdig revidert måleverktøy med veiledning og bakgrunn vil bli gjort tilgjengelig for alle. Alle døgnpostene som deltar vil få data som beskriver egen skjermingspraksis, og kan sammenligne den med de samlede resultatene om skjerming ut fra utprøvingen (der enkeltposter ikke vil vises). Videre bruk av måleverktøyet Det ferdige måleverktøyet kan brukes i en rekke kliniske situasjoner eller forskningsstudier, slik som: Vurdering og kvalitetssikring av skjermingspraksis i døgnavdelinger Kvalitetssikring av rapportering om skjerming ved at data blir mer pålitelige og sammenlignbare Studier med sammenligning av bruk av skjerming på tvers av avdelinger og typer avdelinger Studier av pasienters opplevelse av skjerming ved kombinasjon med skjema om opplevd tvang Studier om effekt av skjerming i forhold til indikasjoner og målsetninger Eventuelle innspill til anbefalinger, forskrifter og lovverk om skjerming

Skjermingsprosjektets videre fremdrift Innsamling av skjema hvor postene har skåret skjermingsforløp. Analyser og gjennomgang av skjemaer. Dialog med referansegruppen om resultatene? Utarbeidelse av endelig måleinstrument. Publisering. Forskningsstudie hvor man anvender måleinstrumentet. Klinisk bruk av måleinstrumentet. Søknad om midler til å anvende måleinstrumentet. Søknad om doktorgrads midler.