VEILEDNING TIL ABC KATEGORISERING KATEGORISERING AV LOVBESTEMTE INNFORMASJONSKRAV ETTER KRAVETS NASJONALE ELLER INTERNASJONALE OPPRINNELSE

Transkript

1 VEILEDNING TIL ABC KATEGORISERING KATEGORISERING AV LOVBESTEMTE INNFORMASJONSKRAV ETTER KRAVETS NASJONALE ELLER INTERNASJONALE OPPRINNELSE AUGUST

2 INNHOLD: 1 Innledning s. 3 2 ABC kategorier s. 3 3 Inndeling i kategorier ved hjelp av beslutningsskjema s. 4 4 Beslutningsskjema s. 5 5 Spørsmål og svar s. 6 2

3 1. INNLEDNING Lovpålagte informasjonskrav er kostnadskrevende administrative byrder for næringslivet. Skal byrdene lettes, må lovverket forenkles. Departementene står imidlertid ikke alltid fritt i sitt forenklingsarbeid. Dersom informasjonskravet har sitt utspring i et internasjonalt regelverk Norge har sluttet seg til, kan ikke kravet fjernes etter norsk bestemmelse alene. Det kan heller ikke forenkles i en slik grad at vår internasjonale forpliktelse settes til side. Informasjonsforpliktelsens legislative forankring blir dermed avgjørende for departementets handlingsrom. Denne veiledningen beskriver en metode til å kategorisere informasjonskrav, med en inndeling i tre kategorier. Veiledningen skal sikre en konsistent gjennomføring av kategoriseringen. 2. ABC KATEGORIER Det skilles mellom tre hovedkategorier: A: Innformasjonskrav som fullt ut følger av EU regler eller andre internasjonale forpliktelser. B: Informasjonskrav som følger av EU regler eller andre internasjonale forpliktelser, men hvor det ikke er opplyst hvordan innformasjonskravet skal oppfylles. C: Innformasjonskrav som fullt ut er en følge av nasjonale lover og bestemmelser. A kategorien: Forenklingsarbeidet retter seg mot informasjonskrav i norske lovregler, det vil si både lover med en formulering vedtatt av Stortinget og utfyllende lovregler formulert av et departement etter fullmakt fra Stortinget (forskrifter). Det aktuelle informasjonskravet kan imidlertid være en lov som inkorporerer en lovregel vedtatt i et internasjonalt fora, for eksempel en EU forordning, og dermed gjør det internasjonalt vedtatte informasjonskravet til del av norsk rett. Gjennom avtaler som EØS avtalen har Norge påtatt seg en folkerettslig forpliktelse til slik inkorporering av internasjonalt vedtatte lovbestemmelser. Dette for å oppnå et regelverk som på bestemte områder skal samsvare med det som gjelder for EU landene. Informasjonskrav som er en direkte følge av slike lovbestemmelser, kan ikke tas bort eller endres gjennom norsk beslutning alene; det vil i tilfelle føre til brudd på våre folkerettslige forpliktelser. For det forenklingsarbeidet som følger kartleggingen er det derfor viktig å skille ut slike lovbestemmelser. I EU land, som Danmark, vil EU forordninger og direktiver med lovmessig innhold falle utenfor målingen, fordi den lovmessige bestemmelsen gjelder som EU-landets lov allerede når den er vedtatt av EU, og derfor ikke trenger særskilt nasjonalt lovvedtak for å bli integrert i det nasjonale lovverket. A kategorien må derfor antas å bli mer fremtredende ved kartlegging av informasjonskrav i Norge enn i Danmark. 3

4 B kategorien: I noen tilfeller vil det være nødvendig å utforme og lovfeste et informasjonskrav for å oppfylle våre forpliktelser etter internasjonalt vedtatte avtaler. Her vil ikke informasjonskravets utforming alltid følge av en internasjonalt vedtatt lovtekst direkte, lovteksten kan være utformet i Norge for det formål å oppfylle vår avtalemessige forpliktelse. Lovbestemte informasjonskrav som er utformet i Norge og vedtatt som følge av slike avtalemessige forpliktelser, kan ikke fjernes. Det kan likevel tenkes at de kan forenkles gjennom omformulering, slik at oppfyllelse av informasjonskravet blir mindre tidkrevende og dermed mindre kostnadskrevende. C- kategorien: I de fleste tilfeller vil innformasjonskravet utelukkende være et resultat av vår nasjonale lovgivning, og formulert gjennom utvikling av norske lover og forskrifter. Her står selvsagt norsk lovgiver fritt til å vedta de endringer som måtte være ønskelige, vurdert opp mot de hensyn informasjonsforpliktelsen skal ivareta. Det er i denne kategorien forenklingspotensialet må antas å være størst. 3. INNDELING I KATEGORIER VED HJELP AV BESLUTNINGSSKJEMA For å sikre en konsistent gjennomføring av kategoriseringen, er det utviklet et beslutningsskjema. Skjemaet er utformet med utgangspunkt i den danske veiledningen til kategorisering av det danske regelverket. Tilsvarende skjema har vært i bruk i Nederland. Selv om fordelingen mellom de enkelte kategorier må antas å bli en annen i Norge enn i EUland, er de problemstillinger som tas opp gjennom spørsmålsstillingen i skjemaet lik. Kategoriene A og C kan i utgangspunktet bestemmes gjennom enkle tildelingsspørsmål. Dernest må det stilles spørsmål som kan avklare om det aktuelle informasjonskravet innebærer et supplement til, eller en utvidelse av, internasjonalt formulerte informasjonskrav. Det kan for eksempel dreie seg om følgende situasjoner: De nasjonale regler fastsetter at det skal gis mer omfattende informasjon enn hva som følger av den internasjonalt vedtatte regel. Hyppigheten av de nasjonalt fastsatte informasjonskrav er større enn hva som er fastsatt i de tilsvarende internasjonale regler. Målgruppen for de nasjonalt vedtatte informasjonskrav er videre enn for de tilsvarende internasjonale informasjonskrav. Krav til nøyaktighet i de nasjonalt vedtatte innformasjonskrav er større enn den nøyaktighet som er fastsatt i det internasjonale regelverket. Ved kategoriseringen plasseres de nasjonale tilføyelser til eller utvidelser av internasjonalt vedtatte informasjonskrav i kategori C (jfr. 5a og 5b i beslutningsskjemaet). Hvis et informasjonskrav er en følge av internasjonale regler, men gjennomføringen ikke er fastsatt i det internasjonale regelverket, plasseres denne lovbestemmelsen i kategori B. Krav som fastsettes i norsk lovgivning for å sikre etterlevelsen av EU eller annet internasjonalt regelverk, hører også til i kategori B. 4

5 Beslutningsskjema: 1. Er alle informasjonskrav i den aktuelle lovbestemmelsen en følge av rettsregler utviklet i Norge? Kategori: C 2. Er alle informasjonskrav i den aktuelle lovbestemmelsen en følge av en avtalemessig forpliktelse til å implementere EU regler eller andre internasjonale regelsett, i norsk rett? A 3. Er et internasjonalt informasjonskrav implementert i norsk rett formulert i Norge, eller supplert med norske krav som utvider rammen for det internasjonalt formulerte kravet? og/eller 4. Er gruppen bedrifter som omfattes av informasjonskravet, eller frekvensen for innberetning av informasjon, utvidet av nasjonale regler i forbindelse med implementering i norsk rett? 5a. Den del av opplysningskravet som er formulert som konsekvens av norsk lovutvikling. C 6. Alle informasjonskrav i lovbestemmelsen er en konsekvens av EU regler eller andre internasjonale forpliktelser, men gjennomføringen av regelen er ikke internasjonalt fastsatt 5b. Er gjennomføringen beskrevet utførlig i den internasjonale del av informasjonskravet? A B og/eller 7. Alle informasjonskrav i lovbestemmelsen er formulert i Norge for å sikre etterlevelsen av internasjonale forpliktelser B 5

6 4. SPØRSMÅL OG SVAR TIL BESLUTNINGSSKJEMAET Beslutningsskjemaet har vært anvendt i flere land. Her følge noen spørsmål og svar som har vært behandlet i Nederland: Loven gir mulighet for å oppfylle innformasjonskrav med et nasjonalt eller internasjonalt kvalitetsmerke. I hvilken kategori skal disse innformasjonsforpliktelser plasseres? Kvalitetsmerker som fastsettes i internasjonal sammenheng, inndeles i kategori A eller B. De nasjonale kvalitetsmerker fastsettes ved nasjonal lovgivning og plasseres i kategori C. Et informasjonskrav omfattes delvis av A eller B og delvis av C. Det nøyaktige forhold mellom disse er imidlertid ikke kjent. Hvordan skal slike informasjonskrav kategoriseres? Det er ikke alltid mulig å angi det nøyaktige forholdet mellom kategorier. For godkjennelse av visse måleinstrumenter er det for eksempel gitt EU-direktiver, mens det for andre måleinstrumenter er gitt nasjonale regler. Her må det brukes skjønn. Informasjonskrav 1 er fastsatt nasjonalt som en konsekvens av informasjonskrav 2, som for sin del er fastsatt i et annet departements forskrift. Vi vet at informasjonskrav 2 er fastsatt internasjonalt (kategori A). Hvordan skal informasjonskrav 1 kategoriseres? Forpliktelse 1 tilhører kategori C. Her må det imidlertid undersøkes om regel 1 og 2 overlapper hverandre, slik at samme innformasjon må gis to ganger. ***** Veiledningen er ment som et hjelpemiddel. Den er ikke uttømmende. Det viktigste er at det foretas en konsistent kategorisering i tråd med definisjonen av de tre kategoriene, ikke at skjemaet følges slavisk. I tvilstilfeller må det anvendes skjønn, gjerne etter konsultasjon med prosjektgruppen i NHD. 6