Ukerapport Makro & Renter 7. februar 211 Gjeldsproblemer også i USA? Utviklingen til nå Markedet er fortsatt preget av optimisme og økte vekstforventninger. Aksjemarkedene i vesten steg forrige uke, det samme gjorde de fleste råvaremarkedene. FTSE all-world aksjeindeksen steg til det høyeste nivået på 3 måneder, mens S&P 5 brøt gjennom det viktige 1 3 nivået. Renten på en 1 års statsobligasjon i USA steg til 3,65% og er på det høyeste nivået på 9 måneder. I Europa falt renten på de gjeldstyngede landene mens tysk statsrenter steg på økt vekstforventning. Euroen falt tilbake etter at Trichet måtte innrømme at han ikke er helt klar til å heve renten enda. Også Bernanke uttalte at det kan bli aktuelt å videreføre de kvantitative lettelsene om ikke arbeidsmarkedet bedrer seg frem til sommeren. Aksjemarkedene i fremvoksende markeder har falt 3% så langt i år, ledet an av India som er ned 11%. Bare i forrige uke trakk investorer tilbake USD 7mrd fra aksjeinvesteringer i fremvoksende markeder. Det er både økt politisk risiko som følge av økte mat- og energipriser og uroen i Egypt og Tunisia, samt økte inflasjonsutsikter som har bidratt til kapitalutgangen. Viktige begivenheter denne uken Denne uken rettes fokus på nye inflasjonstall og utviklingen i norsk industri. Inflasjonen har steget til 2,8% blant annet pga. økte energipriser, men det underliggende prispresset er fortsatt kun 1,%, og taler for å holde styringsrenten lav. Veksten i norsk industri er moderat. Internasjonalt er makrokalenderen ganske lett kommende uke og rapporteringssesongen vil være i høysetet. Av de nøkkeltallene som kommer vil det bli interesse rundt handelsbalansene til blant annet Kina og USA som rapporteres på hhv. torsdag og fredag. University of Michigan sin forbrukertillitsindeks vil gi ny informasjon om tilstanden til den amerikanske konsumenten fredag ettermiddag. I tillegg er det rentemøte i den engelske sentralbanken på torsdag det er ikke ventet noen endring i pengepolitikken og som vanlig må vi vente noen uker på referatet. Den amerikanske arbeidsmarkedsrapporten var bedre enn først antatt Enring i privat sysselsetting () 4 2-2 -4-6 -8-1 -12-1 -8-6 -4-2 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 Analytikere: Elisabeth Holvik Sjeføkonom +47 95 12 64 61 elisabeth.holvik@argosec.no Christian Frengstad Bjerknes Finansanalytiker +47 97 4 9 63 christian.bjerknes@argosec.no Kim Evjenth Analysesjef +47 24 14 74 29 kim.evjenth@argosec.no www.argosec.no Måneder siden bunnen av resesjonen juni 29 Gjennomsnitt i tidligere resesjoner siden 197 Kilde: Argo Securities & Bloomberg Se viktige opplysninger på siste side.
Gjeldsproblemer også i USA? I en tale i forrige uke advarte den amerikanske sentralbanken Ben Bernanke kongressen om at den kraftig voksende statsgjelden kan skape alvorlige problemer. Ikke minst fordi den raskt voksende gjelden skyldes kraftige underliggende trender og ikke kortsiktige eller midlertidige problemer. Den viktigste langsiktige trenden er en aldrende befolkning, og den andre er nedbygging av tradisjonelle arbeidsintensive næringer som følge av konkurransen fra Asia. Budsjettunderskuddet er ventet å bli i størrelsesorden 9-1% av BNP i år, noe som vil bidra til å løfte den totale statsgjelden over den eksisterende maksimumsgrensen på USD 1 4mrd satt av kongressen. I følge de siste estimatene fra det amerikanske finansdepartementet vil de nå denne grensen allerede i april. Så sent som i desember inngikk Obama et kompromiss med det republikanske partiet om skattelettelser og videreføring av ledighetstrygd med mer til en samlet kostnad på nær USD 9mrd over de neste 1 årene. Det vil i realiteten si at det beløpet må lånes, alternativt må det tilsvarende beløpet spares over driften for å holde statsgjelden konstant. For republikanerne var kontroll med stasgjelda et hovedtema for deres mid-term valg i november i fjor, et valg som førte til et republikansk flertall i kongressen. Trolig er det republikanske kravet om at det øvre taket på statsgjelds skal forbli uendret et utspill for å presse Obama til å godta langsiktige sparetiltak for å på sikt få ned statsgjelda. Obama legger frem budsjettforslaget for 211 mandag 14. februar. Kongressen må komme frem til enighet innen begynnelsen av april for å unngå for stor usikkerhet rundt statsgjelda. Hvis ikke kongressen blir enige om å heve taket vil det si at finansdepartementet ikke får låne til å betale renteutgiftene på utestående gjeld. Greier ikke myndighetene å prioritere renteforpliktelsene foran andre offentlige utgifter vil det da si at USA må misligholde gjelden sin. Den største utfordringen for USA i dag er at de er helt avhengige av lån fra utlandet siden sparingen i privat sektor i USA er for liten til å dekke statens lånebehov. Frem til i fjor var de største långiverne til USA Kina og Japan, samt en del nasjonale sparefond som vårt eget oljefond. Men, etter at den amerikanske sentralbanken begynte å kjøpe amerikanske statsobligasjoner i forbindelse med de ekstraordinære likviditetstiltakene (de kvantitative lettelsene Q1 og Q2) har den amerikanske sentralbanken blitt den største kreditor til den amerikanske stat. Trolig er det risikoen for en renteoppgang i statsobligasjoner når den amerikanske sentralbanken skal slutte å kjøpe statsobligasjoner som gjør at færre ønsker å kjøpe. I følge statistikk fra New York Fed har utenlandske sentralbanker ikke kjøp amerikanske statsobligasjoner siden Fed annonserte den siste runden med kvantitative lettelser i november. Det er derfor stor spenning knyttet til hva som vil skje med renten på statsobligasjonene når den amerikanske sentralbanken blir ferdig med kjøpene i juni i år. Trolig vil det føre til en markert renteoppgang, noe som vil være en brems på veksten i USA. Vi ser ikke bort fra at Fed vil føle seg presset til å fortsette å kjøpe statsobligasjoner ut over de varslede USD 6mrd gitt at veksten ikke har befestet seg i løpet av det neste halve året. Bernanke antydet dette i sin tale i forrige uke da han særlig pekte på at det må en klar bedring i arbeidsmarkedet til for at Fed vil begynne å avvikle de kraftige virkemidlene. Stigende renter på toppen av økte råvare - og energipriser vil kunne dempe veksten i USA betydelig. Skal staten bedre sine finanser enten ved omfattende innsparinger eller skatteøkninger vil det ytterligere dempe veksten. I forrige uke advarte Moodys om at det kunne bli aktuelt å nedgradere utsiktene for amerikansk statsgjeld etter at budsjettkontoret oppjusterte anslaget for total statsgjeld ved utgangen av finansåret 211 til USD 1 48mrd fra det forrige anslaget på USD 1 7mrd fra august i fjor. Det vil være neste utenkelig at ikke kongressen blir enige om å øke grensen for total statsgjeld i og med at det var stor enighet så sent som i desember i fjor om skattelettelser og økte utgifter i størrelsesorden USD 9mrd noe som de åpenbart må ha visst må lånefinansieres. I tillegg er det ventet at statsgjelden vil begynne å falle allerede fra neste år av siden en del midlertidige stimuleringstiltak vil ta slutt, også dette i Side 2 av 14 7. februar 211
følge prognoser fra finansdepartementet. Det kan derfor være fristende å godta en midlertidig heving av det øvre taket for statsgjeld. Bernanke advarte i sin tale i forrige uke også mot de langsiktige negative konsekvensene av det høye offentlige låneopptaket, nemlig at det vil trekke kapital bort fra investeringer i privat sektor og øke gjelden til utlendinger, noe som begge deler vil være negativt for USAs produksjon, inntekt og levestandard. Det er ikke lett å se hvordan det kan bli enighet mellom demokratene og republikanerne om vesentlige innsparinger så lenge demokratene ikke er villig til å redusere offentlige goder mens republikanerne ikke vil godta økt skatt. Konsekvensen av å misligholde sine låneforpliktelser vil være kraftig stigning i lånerenten. Trolig vil det derfor tvinge seg frem et kompromiss hvor taket heves mot at Obama godtar en del helt konkrete sparetiltak. De siste talene fra Obama kan tyde på at han er i ferd med å innta en mer positiv holdning til næringslivet. Det er derfor ikke utenkelig at han vil godta en mer sentrumsnær politikk. I tillegg til den offisielle statsgjelda på USD 1 4mrd har staten tatt opp lån for og midlertidig redde de store boliglånskjempene Fannie Mae og Freddie Mac, samt en lang rekke off balance sheet finansiering i etterkant av kapitaltørken høsten 28 der staten måtte trå inn med lån til blant annet studielån og redningspakker etc. I følge tall fra finansdepartementet har den samlede gjelden medregnet redningspakker med mer opptatt av den amerikanske stat kommet opp i USD 2 mrd, altså reelt langt over det offisielle taket på 1 4 mrd som kongressen må godkjenne å øke. På toppen av dette har kommuner i USA tatt opp gjeld for til sammen USD 3 mrd. Lånerenten for de mest utsatte kommunene har økt kraftig i det siste. Med fallende skatteinngang har lånebehovet økt for kommuner, delstater og byer i USA. Når føderale myndigheter må spare for å unngå for stor økning av statsgjelda har statlige overføringer til delstater blitt redusert. Trolig vil overføringene bli redusert med om lag USD 4mrd i neste finansår (212). I tillegg har fallende boligpriser redusert eiendomsskatten. At den høye stats- og kommunegjelden i USA vil legge en demper på veksten i årene fremover er åpenbart. At det vil komme et forlik mellom Obama og republikanerne er også ganske åpenbart. Konsekvensene av å måtte misligholde statsgjelden er for store til at partiene vil risikere det. Særlig med tanke på at de kom frem til et forlik så sent som i desember taler for at de vil finne sammen, men mest sannsynlig vil den politiske støyen fremover omkring gjelden og økt fokus på de langsiktig fundamentale utfordringene statsfinansene vil stå overfor i møte med eldrebølgen kunne bidra til ytterligere oppgang i renter på amerikansk statsgjeld fremover. Side 3 av 14 7. februar 211
Forrige uke Markedet steg 2,3% drevet av bedre markeder ute og et positivt resultatvarsel fra REC. Oljeprisen har steget til rundt 1, delvis drevet av Egypt. Få resultater, markedet har vært dominert av makrotall og Egypt. Kronen har styrket seg, slik at euroen og dollaren har falt til henholdsvis 7,8 og 5,77. Positivt - Global: Med unntak av Kina overrasket alle de PMI indeksene til Norge, Eurosonen, Storbritannia og Japan positivt i forrige uke - USA: ISM for industrien steg fra 58,5 til 6,8, rapporten kommenteres nærmere på neste side - USA: ISM for tjenestenæringen økte fra 57,1 til 59,4. Indeksen har dermed steget mer eller mindre kontinuerlig siden bunnen i finanskrisen og nærmer seg nå tidligere toppnoteringer. Tjenestenæringen utgjør omtrent 7% av den amerikanske økonomien. For øvrig økte underindeksene for sysselsetting og ordreinngang med hhv. 1,9 og 3,5 poeng Nøytralt - Norge: AKU-ledigheten ligger stabilt på 3,6% - Norge: Gjeldsveksten økte fra 5,9% til 6,2%. Det er spesielt selskapene som drar opp gjeldsveksten, med en økning i veksten fra 3,% til 3,7%. Husholdningene økte for øvrig gjeldsveksten fra 6,4% til 6,5% - Norge: Veksten i boligprisene fortsetter inn i det nye året. I januar økte boligprisene med,9%, noe som medfører at årsveksten har vært 7,6% - USA: Den amerikanske arbeidsmarkedsrapporten var nokså schizofren selv om den hadde mange positive signaler økte sysselsettingen med kun 36.. Dette skyldes imidlertid antagelig statistisk avvik og det ustabile vinterværet som har vært i januar. Ellers er det flere tegn til bedring i arbeidsmarkedet. Antall nye arbeidsledige falt fra 457. til 415. og er dermed tilbake på den positive fallende trenden. Sysselsettingsundersøkelsen i privat sektor, ADP, var bedre enn ventet og økte med 187. i januar. Samtidig ble desember kun revidert ned til 247. som fortsatt er meget høy sysselsettingsvekst. Det amerikanske arbeidsmarkedet er kommentert nærmere nedenfor - USA: Privat forbruk økte med,7%, litt mer enn ventet. Privat inntekt økte med,4%, litt lavere enn ventet - Eurosonen: Som ventet holdt den europeiske sentralbanken (ECB) styringsrenten uendret på 1,%. Samtidig tonet sentralbanksjef Trichet ned antydningene om at en renteøkning har rykket nærmere. ECB mener at dagens styringsrente ligger på et riktig nivå, og at økte energi- og råvarepriser kun har ført til en midlertidig økning i inflasjonen Negativt - Norge: Etter god vekst i detaljhandelen de siste månedene, falt den relativt kraftig tilbake i desember. Korreksjonen av detaljhandelen kan tyde på at farten i økonomien ikke var like sterk på slutten av 21 som man har trodd. Nedgangen på 2,% reverserer nesten hele oppgangen fra november. Det er imidlertid viktig og ikke å se seg blind på enkelte månedstall, men se utviklingen over tid. Den tilsier fortsatt at det har vært en økning i forbruket Side 4 av 14 7. februar 211
ISM for industrien har ikke vært høyere siden 1983! ISM økte fra 58,5 til 6,8 i januar. Det er tangering av toppnoteringen fra januar 24, før det må vi helt tilbake til 1983 for å finne høyere verdier for ISM. Oppgangen i januar var bred og i tillegg til at hovedindeksen steg var også alle underindeksene stigende. Det er spesielt positivt at både ordre- og sysselsettingskomponenten steg. Kommentarene fra respondentene var hovedsakelig positive, selv om økte råvarekostnader skaper noe bekymring. Ved å bruke en enkel statistisk modell hentet fra forskning Federal reserve har gjort på sammenhengen mellom ISM og BNP-veksten, var forrige ukes økning i ISM historisk vært samsvarende med en BNP-vekst opp mot 5,8%. Til sammenligning forventer IMF en BNP-vekst på 3,% og 2,7% i USA for hhv. 211 og 212. Formelen som ligger til grunn for beregningen tar hensyn til nivået og endringen i ISM og er som følger: BNP =,27*(pmi-39,58)+,6* pmi R2=,454 (,18) (1,6) (,12) S.E.=3,25 Selv om man skal være forsiktig med å generalisere basert på slike historiske sammenhenger, støtter dette inntrykket av at aktiviteten tok seg opp i USA mot slutten av 21. BNP-veksten i 4. kvartal viste samme tendens. Ved å se nærmere på tallmaterialet ser man at veksten på 3,2% i 4. kvartal var av meget god kvalitet. Hovedgrunnen til at ikke BNP-veksten var opp mot de nivåene som styrken i ISM tilsier var et negativt bidrag til BNP-veksten på 3,7%-poeng fra lagerkomponenten. Det er helt normalt at bidrag fra lager faller i denne fasen av gjeninnhentingen ettersom lagrene bygges ned under nedgangsperioder. Når økonomien snur igjen og etterspørselen stiger, økes også lagrene noe som gir en positiv effekt på BNP. Etter hvert vil imidlertid lagrene komme opp på et mer normalt nivå og bidraget til BNP faller. Det som da er positivt er at privat konsum bidro med hele 3,4%-poeng til veksten. Det er en kraftig og ikke minst gledelig oppgang. Siden bidraget fra konsumet ble positivt i 3. kvartal 29 har det aldri vært høyere 1,69%-poeng. Også internasjonalt er det positivt momentum i PMI indeksene i Japan, Eurosonen, Storbritannia og Norge, hvor alle steg fra desember til januar. Utvikling i ISM og BNP-veksten Alle komponentene i ISM økte fra desember til januar 1 75 Januar Desember 8 6 7 65 6 9, 8, 7, 4 2-2 -4 55 5 45 4 35 3-6 25 mar. 81 sep. 82 mar. 84 sep. 85 mar. 87 sep. 88 mar. 9 sep. 91 mar. 93 sep. 94 mar. 96 sep. 97 mar. 99 sep. mar. 2 sep. 3 mar. 5 sep. 6 mar. 8 sep. 9 mar. 11 Prosent 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 12-månedersvekst i BNP ISM industrien (høyre akse) Kilde: Argo Securities, Bloomberg Side 5 av 14 7. februar 211
Arbeidsmarkedsrapporten fra USA var sterkere enn først antatt Ved første øyekast var fredagens arbeidsmarkedsrapport fra USA meget skuffende. Sysselsettingen vokste kun med 36. mot ventet 146.. Samtidig falt arbeidsledighetsraten fra 9,4% til 9,%, ved lav vekst i sysselsettingen pleier det å bety at arbeidsstyrken faller (ofte som en følge av umotiverte arbeidsløse som forsvinner ut av statistikken og over på andre ordninger). Rapporten var imidlertid noe schizofren denne gang ettersom vi finner mange positive underliggende trender i tallene. Det betyr antagelig at sysselsettingstallene er påvirket av snøstormene i USA og usikkerhet rundt statistikken, husk at sysselsettingstallene har et 9% konfidensintervall på +-1.. Det kan dermed være duket for et comeback i sysselsettingen neste måned. Antall arbeidsledige falt med 6. til 13,9 millioner, samtidig som arbeidsstyrken var uendret. De sysselsattes andel av befolkningen økte fra 58,3% til 58,4%. Antall personer som ufrivillig jobber deltid har falt fra 8,9 til 8,4 millioner. En annen viktig faktor er at gjennomsnittlig timelønn steg med,4% i januar. Høyere timelønn er en ledende indikator på sysselsettingen. Det er også tydelig at det dårlige været har spilt inn på sysselsettingen i sektorer som transport, lagring og anleggsbransjen. De fleste andre indikatorene (ISM, regionale PMI, antall nye arbeidsledige og ADP) tilsier at tilstanden i arbeidsmarkedet stadig bedres. Arbiedsledigheten falt fra 9,4% til 9,% 12 % Antall som faller utenom arbeidsstyrken falt 14 1 % 12 8 % 6 % 4 % 2 % 1 8 6 4 2 % Jan-7 Jan-72 Jan-74 Jan-76 Jan-78 Jan-8 Jan-82 Jan-84 Jan-86 Jan-88 Jan-9 Jan-92 Jan-94 Jan-96 Jan-98 Jan- Jan-2 Jan-4 Jan-6 Jan-8 Jan-1 Jan-94 Aug-94 Mar-95 Oct-95 May-96 Dec-96 Jul-97 Feb-98 Sep-98 Apr-99 Nov-99 Jun- Jan-1 Aug-1 Mar-2 Oct-2 May-3 Dec-3 Jul-4 Feb-5 Sep-5 Apr-6 Nov-6 Jun-7 Jan-8 Aug-8 Mar-9 Oct-9 May-1 Dec-1 Kilde: Argo Securities, Bloomberg Side 6 av 14 7. februar 211
Viktige nøkkeltall denne uken Norge Denne uken blir det fokus på norsk industri og inflasjon. På mandag og fredag kommer hhv. industriproduksjonen og ordreinngangen for desember. Gjeninnhentingen i norsk industri går gradvis, fra september til november steg produksjonen med moderate,2% sammenlignet med den foregående 3- månedersperioden. Undersøkelser tilsier at veksten fortsatte i desember og inn i 211. Høyere aktivitet i resten av økonomien og fortsatt gjeninnhenting hos våre handelspartnere støtter denne hypotesen. Norges Banks regionale nettverk fra januar indikerer at utviklingen i både industriproduksjonen og sysselsettingen har økt i løpet av de siste månedene av 21. I tillegg har utsiktene for både bygg og anlegg og tjenestenæringen bedret seg. Selv om det er vekst i industrien sliter norske eksportbedrifter fortsatt med stigende kostnader ovenfor handelspartnerne. Som grafen til høyre viser har den norske realvalutakursen styrket seg betydelig det siste 1-året en stigende kurve betyr at den norske realvalutakursen er stigende. Grafen viser prosentvis avvik fra gjennomsnittet i perioden 197-29 Moderat gjeninnhenting i industrien 7 65 6 55 5 12 8 4 Den reelle verdien av den norske kronen er sterk 2 15 1 5 45 4 35 3-4 -8-12 -5-1 aug. 4 des. 4 apr. 5 aug. 5 des. 5 apr. 6 aug. 6 des. 6 apr. 7 aug. 7 des. 7 apr. 8 aug. 8 des. 8 apr. 9 aug. 9 des. 9 apr. 1 aug. 1 des. 1-15 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 PMI Industriproduksjon år/år (høyre akse) Relative konsumpriser Relative lønninger Kilde: Argo Securities, Bloomberg Lav kjerneinflasjon er noe av det som gjør at Norges Bank fortsatt velger å holde styringsrenten lav i Norge. Internasjonalt er det nå et inflasjonspress flere steder pga stigende råvarepriser, den underliggende inflasjonen er imidlertid fortsatt lav hos de fleste av våre handelspartnere. Inflasjonsforventningene er stabile og ligger på nivåer som de fleste sentralbankene er komfortable med. Også i Norge bidrar spesielt stigende energipriser til at KPI i desember økte til 2,8%. Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) derimot er kun 1,%. Norges Bank sitt favorittmål på inflasjonen, KPI-XE, ligger som ventet omkring 1,5%. KPI-XE tar delvis hensyn til de stigende energiprisene ved at de beregnes teknisk som KPI-JAE tillagt en anslått trend i energiprisene i KPI ved hjelp av et Hodrick Prescott-filter. Selv om KPI-XE har kommet noe opp er inflasjonen fortsatt langt under målet. Dersom Norges Bank mener at økningen i energipriser er midlertidig er økningen egentlig uvesentlig ettersom denne da vil være ute av statistikken neste år. Norges Bank tilrettelegger pengepolitikken med et mål om at prisveksten skal være nær 2,5% over tid, noe som tilsier en horisont som er betydelig lenger enn et år. For øyeblikket når faktisk ikke Norges Bank målet om 2,5% i inflasjon i den perioden de prognostiserer i pengepolitisk rapport, altså ut 213. Inflasjonen taler dermed fortsatt for å holde renten lav til tross for at økte energi- og råvarepriser kan føre til videre oppgang også i januar. Øystein Olsen var også meget nøye med å påpeke og gjentok flere ganger at Norges Bank fremdeles styrer etter et inflasjonsmål ved forrige rentemøte. Side 7 av 14 7. februar 211
Globalt: Når skal ubalansene i verdenshandelen rettes opp? Finanskrisen endret utviklingen i gjeldsgraden i vestlige land. Etter flere år med til tider negativ sparerate begynte spareraten å stige som en følge av dårligere økonomiske utsikter. Samtidig har dermed også gjeldsveksten gått fra å være meget høy i de fleste land til å falle kraftig. I USA er det fortsatt negativ gjeldsvekst. I følge Financial Times var gjelden i amerikanske husholdninger 123% av brutto BNP i 1981 for så å øke til 293% i 29. I løpet av 3. kvartal i fjor hadde tallet falt til 263%. Finansnæringen har fulgt den samme utviklingen, fra 22% av brutto BNP i 1981 til 119% i 29 før næringen falt tilbake og utgjorde i 3. kvartal 21 98% brutto BNP. Denne trenden bidrar til en reversering av de globale ubalansene, selv om dette selvfølgelig vil ta tid. Det er ikke gitt at trenden fortsetter med det første, men det virker usannsynlig at den igjen skal reverseres å nærme seg tilstanden vi hadde i forkant av finanskrisen. Dersom trenden fortsetter vil det kunne bli smertefullt for flere vestlige land ettersom økt sparing og negativ gjeldsvekst betyr at investeringer vil falle og lavere forbruk vil føre til lavere etterspørsel og vekst i økonomien. Det er like fullt en overgang som måtte til ettersom ingen kan leve på kreditt til evig tid. Finanskrisen har bare fremskyndet prosessene. Denne uken kommer det handelsbalanser fra blant annet USA, Kina, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Størst interesse blir det som vanlig rundt balansen mellom USA og Kina dersom det løpende amerikanske underskuddet blir enda større vil det legge ekstra press på Kina for å la renminbien flyte fritt og dermed stige i verdi. 4 Statlig overskudd/underskudd i % av BNP 2-2 -4-6 -8-1 Korea Switzerland Sweden New Zealand Czech Rep. Slovak Rep. Australia Denmark Finland Norge: Statsbudsjett ekskl. oljeinntekter i % av BNP Canada Germany Austria France Netherlands Singapore Portugal Norway Spain UK Ireland US Belgium Italy Greece Størrelsenpå boblene angir refinansierings behov neste 12 måneder i % av BNP Japan -12 5 1 15 2 25 Brutto offentlig gjeld i % av BNP Kilde: Argo Securities, IMF Side 8 av 14 7. februar 211
USA: Kommer oppgangen i forbrukertilliten nå? Som nevnt under avsnittet om ISM er det tegn til at konsumentene i USA er i ferd med å bli en god bidragsyter til veksten i den amerikanske økonomien. Bidraget fra privat konsum var på over 3% i 4. kvartal. Også forbrukertilliten målt av Conference Board økte fra 53,3 til 6,6 i januar. Til tross for oppgangen ligger fortsatt forbrukertilliten lavt historisk sett. Det er ventet at også University of Michigan sin forbrukertillitsindeks vil stige denne uken. Storbritannia: Mervyn King hva er din landa? For noen år siden ble det holdt et foredrag der et tema var Gjedrem, gi meg din landa. Uttrykket spiller på en enkel og kjent modell som brukes i utøvelsen av pengepolitikken, kalt en tapsfunksjon der avvik fra inflasjonsmålet og variasjon i produksjonsutviklingen påvirker økonomien negativt. Formelen kan se slik ut: L = (π π*) 2 + λy 2 = (inflasjon inflasjonsmålet) 2 + λ(produksjonsgapet) 2 Som ligningen viser vil det greske symbolet λ, kalt landa, avgjøre hvor mye vekt som legges på realøkonomien i forhold til inflasjonen. Desto høyere landa, desto mer fleksibel er pengepolitikken. Det er også verdt å merke seg at avvikene inngår kvadratisk, noe som betyr at store avvik fra målene vurderes som betydelig mer skadelig enn små avvik. Sentralbanksjef i Bank of England(BoE) Mervyn King er under press fra omgivelsene ettersom inflasjonen nå nærmer seg 4,%, noe som er betydelig over deres inflasjonsmål på 2,%. Sentralbanken har fortsatt den ekspansive pengepolitikken med en styringsrente på rekordlave,5%, og samtidig holdt programmet for kvantitative lettelser uendret på 2 mrd pund. Det har ført til kritikk og beskyldninger om at inflasjonsmålet mangler troverdighet. Flere sentralbankmedlemmer har imidlertid rykket ut og hevdet at kritikerne glemmer konsekvensene en prematur innstramming av pengepolitikken vil ha på sysselsettingen. De frykter også at det faktisk kan stoppe den økonomiske gjeninnhentingen i England. Meningene er imidlertid delte internt i banken. Referatet fra forrige rentemøte viste at 2 av 9 medlemmer ønsket å øke styringsrenten. 6 medlemmer ønsket å beholde dagens styringsrente, i tillegg ønsket et medlem å øke de kvantitative lettelsene. Siden den gang har den britiske BNP-veksten skuffet og falt,5% i 4.kvartal. Det var på forhånd ventet en positiv vekst på,5%. Det antas at den kaldeste desembermåneden på over et århundre senket tjenestenæringen og dermed BNP med omtrent,5%-poeng. I tillegg var utviklingen innen bygg og anlegg svak. I lys av dette er det tvilsomt om det er flere av sentralbankens medlemmer som vil stemme for å sette opp renten. Den interne stemmegivningen får vi imidlertid ikke informasjon om før referatet fra rentemøtet offentliggjøres 23.2.211. Side 9 av 14 7. februar 211
Neste ukes makrokalendere Makrokalender Norge Dag Region Tid Indikator Forrige Ventet Man NO 1. Produksjonsindeks for industrien, desember 21 7/2 Tor NO 1. Konsumprisindeksen KPI, per 15. januar 2,8% 1/2 - KPI-JAE 1,% Fre NO 1. Ordrestatistikk. Industri, 4. kv 21 11/2 Makrokalender internasjonalt Day Region Time Indicator Previous Forecast Mon Ger 12. Factory Orders, December 5.5/2.6-2./21. 7/2 Tue Ger 12. Industrial Production, December -.7/11.1.1/11.8 8/2 Thu China 3. Trade Balance (USD), January 13.1Bn 1.2Bn 1/2 3. Exports (YoY), January 17.9% 22.4% 3. Imports (YoY), January 25.6% 21.9% UK 13. Bank of England: Monetary Policy.5%.5% US 14.3 Initial Jobless Claims, February 1 415, 41, Fri US 14.3 Trade Balance (USD), December -38.3Bn -4.5Bn 11/2 15.55 University of Michigan CCI, February 74.2 74.5 Kilde: Bloomberg, Erik Penser Bankaktiebolag, Argo Securities Alle tider er norsk tid Prognoser: Er under revidering Side 1 av 14 7. februar 211
Rentemarkedet Norge NIBOR renter, nivå og endring Norge swaprenter, nivå og endring Percent 3,5 3 2,5 2 1,5 1 2,34,4 2,44,4 2,58 2,62,2,1 2,71,3 2,8,4 3,1,4 3,19,6,4,2-1E-15 -,2 Change Percent 6, 5, 4, 3, 2,,3 2,93,6 3,46,5,6,7,7,7,6,6,4 3,76 3,97 4,14 4,26 4,35 4,42 4,49 4,53,25,2,15,1,5, -,5 -,1 Change,5 -,4 1, -,15 -,2 1M 2M 3M 4M 5M 6M 9M 12M -,6-1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 -,25 Forrige ukes endring Fredag, kl. 12: Forrige ukes endring Close, fredag Swaprenter Norge, Euro, USA, endring 3M FRA-renter,35,33,33 6,8,3,29 5,6 Change,25,2,15,1,5,7,5,8,7,4,1 Percent 4 3 2 1,3 2,63,4 2,81,2 2,99,2 3,23 3,45,1 3,65,1,4,2, -,2 -,4 -,6 Change 3 år 5 år 1 år EUR NOK USD jun.1 sep.1 des.1 mar.11 jun.11 sep.11 Forrige ukes endring Close, fredag -,8 1 års statsobligasjonsrenter Norge 2 og 1 års swaprente og spread Norge 2 og 1 års statsobligasjonsrente 1 års statsobligasjonsrentespread og EUR/NOK Kilde: Argo Securities, FactSet og Reuters Ecowin Side 11 av 14 7. februar 211
Valutakurser Euro/NOK USD/NOK Euro/USD SEK/NOK Kilde: Reuters EcoWin Aksjemarkeder Oslo Børs USA og Europa Index Kilde: Reuters Ecowin Side 12 av 14 7. februar 211
Råvarer Olje, Brent Blend Gull Kobber Metallpriser og fraktrater Kilde: Reuters EcoWin Mål på risiko VIX indeks for aksjevolatilitet S&P5 TED spread; spread mellom 3m interbank rente og 3m statssertifikatsrente Kilde: Reuters EcoWin Side 13 av 14 7. februar 211
IMPORTANT DISCLOSURES Analyst disclosures Shares held by the analyst(s) and/or close associate in the Company/companies herein: Other material interest (if any): None This report has not been presented to the Company/companies before publication. Argo Securities interests and the Company/Companies herein For important disclosures relating to the companies in this document, please refer to the latest report on each company, available on the Argo Securities equity research website (login required): http://www.argosec.no Supervisory authorities The lead analyst (see front page) is employed by Argo Securities, which is legally responsible for this report and is regulated by: The Financial Supervisory Authority of Norway (Kredittilsynet). Argo Securities operates a system of Chinese Walls in order to control the flow of information within the firm; the Research Department is part of this system. The Research Analysts of Argo Securities receive salary, and are members of the Argo Securities bonus pool. Analysts do not receive remuneration linked to the performance of their recommendations. Furthermore their remuneration is not linked to specific Investment Banking projects. Argo Securities Research Department Recommendation definition Our recommendations are based on a twelve-month horizon, and on absolute performance. We apply a three-stage recommendation structure where Buy indicates an expected annualised return of greater than +15%; Neutral, from % to +15%; Reduce, less than %. Current recommendations of the Research Department: (refers to recommendations published prior to this report) Argo Securities Percent Buy 36% Neutral 27% Reduce 36% Total 1% SRO Equivalent Percent Buy 36% Hold 27% Sell 36% Total 1% Generally, investments in financial instruments involve risks. For specific risks related to our various recommendations, please see the latest relevant reports. The target prices on companies in the Argo Securities Research universe reflect the subjective view of the analyst about the absolute price that shares should trade at, within our twelve-month recommendation horizon. The target price is based on an absolute valuation approach, which is detailed in our research reports. The target price can differ from the absolute valuation, in accordance with the analyst's subjective view on the trading or cyclical patterns for a particular stock, or a possible discount/premium to reflect factors such as market capitalisation, ownership structure and/or changes in the same, and company-specific issues. Standard research disclaimer This report or summary has been prepared by Argo Securities from information obtained from different sources not all of which are controlled by Argo Securities. Such information is believed to be reliable, and although it has not been independently verified Argo Securities has taken all reasonable care to ensure that the information is true and not misleading. Notwithstanding such reasonable efforts, Argo Securities can not guarantee that the information contained in this report or summary is accurate or complete, and Argo Securities assumes no obligation for, and makes no representations with respect to, the accuracy or completeness of the information contained in this report or summary. Argo Securities assumes no obligation to update the information contained in this report or summary to the extent that it is subsequently determined to be false or inaccurate. The analyst(s) who prepared this report or summary certify that: (1) the views expressed accurately reflect the analysts personal views about any and all of the subject securities or issuers; and (2) no part of the research analysts compensation was, is, or will be, directly or indirectly, related to the specific recommendations or views expressed in this report or summary. This report or summary is provided for informational purposes only and under no circumstances is it to be used or considered as an offer to sell, or a solicitation of any offer to buy any securities. This report or summary is prepared for general circulation and general information only. It does not have regard to the specific investment objectives, financial situation or the particular needs of any person who may receive this report or summary. Investors should seek financial advice regarding the appropriateness of investing in any securities or investment strategies discussed or recommended in this report or summary and should understand that statements regarding future prospects may not be realized. Argo Securities may have positions or other interests in the securities that are directly or indirectly subject to this publication. Further information on the securities referred to herein may be obtained from Argo Securities. Performance in the past is not a guide to future performance. Argo Securities accepts no liability whatsoever for any direct or consequential loss arising from the use of this publication or its contents. Investors in the US should be aware that investing in non-us securities involves certain risks. The securities of non-us issuers may not be registered with, or subject to, the current informational reporting and audit standards of the US Securities and Exchange Commission. ) for, or solicit investment banking or other business from, companies mentioned in this publication for investment banking services in the next three months. Argo Securities Olav V's gate 5, Boks 1398 Vika 114 Oslo, Norway tel: +47 24 14 74 Side 14 av 14 7. februar 211