På vei mot en ny kommune? BRUK STEMMERETTEN 30. MAI! Se valginformasjon side 4 Les avtalen side 9

På vei mot en ny kommune? Se valginformasjon side 4 Les avtalen side 9 BRUK STEMMERETTEN 30. MAI! 1

En ny kommune for en ny tid Stortinget har vedtatt en kommunereform der målet er å skape færre, større og mer effektive kommuner. I dag er kommunens oppgaver så mange og store at det kan lønne seg å løse dem i større enheter. Derfor har kommunestyrene i Fet og Skedsmo vedtatt å undersøke mulighetene for en kommunesammenslåing. Det er også bestemt at det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemning 30. mai, så innbyggerne får si sin mening om saken. Det å styrke det kommunale tilbudet handler om å gjøre barnehager og skoler, helstetjenester og eldreomsorg enda bedre. Kommunen skal være attraktiv for nytt næringsliv, nye arbeidsplasser, og gode bo- og oppvekststeder. En større kommune betyr også at vi vil få en tydeligere stemme mot regionale og sentrale myndigheter i saker som angår oss. Dette er spesielt viktig i en tid hvor vi må utvikle og styrke vår region og ta vår del av befolkningsveksten i hovedstadsområdet. Kommunesammenslåing er følelsesladet for mange. Stedet der vi bor er en viktig del av vår identitet. Det er her vi lever våre liv, har venner, går i barnehage eller på skole. Derfor har vi allerede bestemt at ingen skoler, barnehager eller sykehjem skal legges ned som en følge av en sammenslåing. Tjenestene skal leveres nær deg. Kultur og idrett skal ha minst like gode kår som i dag og vi vil satse på nye kulturtiltak i Fetsund. Samtidig viser innbyggerundersøkelser at identitet ikke stopper ved kommunegrensen. Mange reiser til Lillestrøm og Strømmen for handel eller kulturopplevelser, og Lillestrøm skal utvikles videre som et attraktivt bysenter for hele regionen. Det er allerede gjort et grundig arbeid for å utrede fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing. Resultater fra forhandlingene mellom våre to kommuner, faktautredninger og innbyggerundersøk elser, finner du på kommunenes nettsider. Nå ber vi deg om råd - i den rådgivende folkeavstemningen 30. mai. For å få et godt råd må vi ha mange som stemmer, slik at stemmene tydelig viser hva våre innbyggere mener. Bestem fremtiden sammen med oss Bruk stemmeretten 30. mai!

Kommunesammenslåing handler om Regional gjennomslagskraft? Ny teknologi? Kollektivsatsning i regionen? Trygge skoleveier? Velferdsteknologi? Trafikksituasjonen? Variert kulturtilbud? Fokus på integrering? Attraktive arbeidsplasser? Stor eller liten? Lokaldemokrati? Kvalitet i grunnskolen? Desentralisert eller sentralisert? Gang- og sykkelveier? Effektiv drift? Kvalitet i eldreomsorg? Utvikling av by og tettsteder? Ivareta landbruket? Næringsetablering? Kvalitet i barnehage? Klima og miljøsatsing? Folkehelse i fokus? Idrettens rammer? 3

Rådgivende folkeavstemning 30. mai i Fet og Skedsmo Rådgivende folkeavstemning brukes fordi de folkevalgte ønsker å høre innbyggernes mening. Det er imidlertid de folkevalgte som endelig bestemmer om kommunene skal danne en ny kommune sammen - eller ikke. Valgdeltagelsen, samt hvor klart resultatet blir, vil ha betydning for de folkevalgtes vedtak. Hvem kan stemme? Forhåndsstemming Norske statsborgere som: Fyller 18 år innen utgangen av 2016 Er folkeregistrert som bosatt i Fet eller Skedsmo kommune pr. 31. mars 2016. Ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven 53 Ikke-norske statsborgere som: Fyller 18 år innen utgangen av 2016 Er folkeregistrert som bosatt i Fet eller Skedsmo kommune de siste tre årene før valgdagen. Fra nordiske land: folkeregistrert som bosatt i Fet eller Skedsmo kommune senest 31. mars 2016 Ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven 53 For å stemme, må du stå i manntallet per 31. mars 2016. Ta kontakt med din kommune for å sjekke dette. Fet kommune Rådhuset Kirkeveien 85 Fetsund Tlf 63 88 61 00 Skedsmo kommune Rådhuset Jonas Liesgt. 18 Lillestrøm Tlf 66 93 80 00 politikk@skedsmo.kommune.no Det blir anledning til å forhåndsstemme i Fet rådhus og Skedsmo rådhus se adresse i tabellen, en uke før selve folkeavstemningen 30. mai 2016. Lørdag 21. mai kl. 10.00-16.00 Mandag 23. mai kl. 08.00-20.00 Tirsdag 24. mai kl. 08.00-20.00 Onsdag 25. mai kl. 07.00-20.00 Torsdag 26. mai kl. 07.00-20.00 Fredag 27. mai kl. 08.00-15.30 I tillegg kan du forhåndsstemme på Strømmen bibliotek, Støperiveien 28, Strømmen. Lørdag 21.mai kl 11.00-16.00 Mandag 23. mai kl 08.00-19.00 Tirsdag 24. mai kl 08.00-19.00 Onsdag 25. mai kl 08.00-19.00 Torsdag 26. mai kl 08.00-19.00 Fredag 27. mai kl 08.00-15.30 Innbyggerne i de to kommunene kan forhåndsstemme enten i egen kommune, eller i den andre kommunen. Ingen andre kommuner tar imot forhåndsstemmer. Du kan ikke forhåndsstemme flere ganger, eller stemme på valgdagen dersom du allerede har forhåndsstemt. Det blir ikke sendt ut valgkort i forbindelse med folkeavstemningen. Husk legitimasjon! Vi godtar pass, førerkort og bankkort med bilde. 4 Folkeavstemning 30. mai!

Si din mening 30. mai! Her kan du stemme valgdagen Åpningstid i alle valglokalene 30. mai er kl 09.00-21.00. Stemme hjemme? Er du syk eller ufør slik at du ikke kommer deg til valglokalet i forhåndsstemmeperioden, kan du søke kommunen om å få stemme hjemme. Du kan ringe kommunen og be om å få stemme der du oppholder deg. Dersom du får adgang til å stemme hjemme, kommer det noen fra kommunen hjem til deg og tar imot forhåndsstemmen der. Fristen for å søke om dette er mandag 23. mai 2016. Dette skal du stemme over: Skal Fet og Skedsmo sammen etablere en ny kommune? Du kan stemme Ja, Nei eller Blankt. JA NEI BLANKT FET KOMMUNE Garderåsen Garderåsen skole Garderåsveien 202 1900 Fetsund Hovinhøgda Hovinhøgda skole gymsalen Garderveien 2 1900 Fetsund Roven Roven grendehus Gml. Rovenvei 141 1900 Fetsund Jahren Riddersand skole Ridderhallen Kirkeveien 139 1900 Fetsund Dalen Dalen skole gymsalen Kinnveien 56 1903 Gan Enebakkneset Enebakkneset grendehus Fetveien 2389 1910 Enebakkneset SKEDSMO KOMMUNE Volla Volla skole gymsalen Nittedasgt. 59 2000 Lillestrøm Midtre Lillestrøm Skedsmo rådhus, kantina Jonas Liesgt. 18 2000 Lillestrøm Vigernes Vigernes skole Vigernesgata 1 2004 Lillestrøm Holt Vestvollen Sten-Tærud skole Gjoleidveien 21 2019 Skedsmokorset Skedsmokorset Samfunnshuset Furuveien 11 2020 Skedsmokorset Brånås Brånås skole Brånåsveien 42 2019 Skedsmokorset Gamle Skjetten Stav skole Øvre Ryensv. 46 2013 Skjetten Skjettenbyen Gjellerås skole Karisveien 18 2013 Skjetten Strømmen Strømmen bibliotek Støperivn. 28 2010 Strømmen Leirsund Asak skole Branderudveien 91 2015 Leirsund 5

Si hei til Fet og Skedsmo! Skedsmo Skedsmo kommune har 52.500 innbyggere og består av tettstedene Strømmen, Skedsmokorset, Skjetten og Leirsund. Lillestrøm by er regionsenteret på Nedre Romerike og fikk bystatus i 1998. Lillestrøm er en av landets mest trafikkerte jernbanestasjoner og et knutepunkt for Flytoget. Lillestrøm ble i 2014 kåret til Osloregionens mest attraktive by og finalist i kåringen av Norges mest attraktive sted i 2015. Sykkelbyen Lillestrøm er fire ganger kåret til Norges beste sykkelby. Kunnskapsbyen Lillestrøm er et av landets største forsknings- og teknologimiljøer hvor fokus på energi og miljø står sentralt. Lillestrøm er et regionalt senter for kultur og kan by på en moderne kino, konserter, forestillinger, festivaler og andre arrangementer. Fet Fet har 11.400 innbyggere og administrasjonssenteret ligger på Fetsund. De viktigste næringsveiene i kommunen er jordbruk, skogbruk og industri. Det grønne landskapet sammen med stolthet over kulturminnene og kulturmiljøet, naturen og landbruket danner grunnlaget for innbyggernes identitet, sammen med Fetsund Lenser. Glommas utløp i Øyeren danner Nord-Europas største innlandsdelta med sitt unike plante-, fugle- og dyreliv. Fet kommune byr på rike muligheter for naturopplevelser og friluftsliv både til vanns og til lands. De mest benyttede utfartsstedene er Gansvika og områdene rundt Hvalstjern og Heia. 6 Folkeavstemning 30. mai!

Velkommen til folkemøte 25. mai kl. 19.00 Kommunesammenslåing slik er prosessen Fet og Skedsmo arrangerer folkemøte i samarbeid med Romerikes Blad. Det blir paneldebatt og mulighet for å stille spørsmål. Debatten overføres på RBTV. April Fet og Skedsmo startet forhandlingene i slutten av april. 4. mai Signering av avtale 4. mai 25. mai Folkemøte på Lillestrøm kultursenter kl. 19.00 30. mai Rådgivende folkeavstemning 30. mai Hva samarbeider vi om i dag? Fet og Skedsmo er med i mange interkommunale samarbeid også sammen med andre kommuner på Romerike. De to kommunene samarbeider blant annet om: Legevakt, vann, renovasjon, brann, redning, krisesenter, revisjon, samhandlingsreformen, arbeidstrening, skatteinnkreving, samt er medlemmer av Kunnskapsbyen. 21. juni Kommunestyrene gjør sine vedtak 21. juni 2017 Dersom de to kommunestyrene sier ja, sendes det en søknad til Fylkesmannen og saken behandles formelt i Stortinget sommeren 2017. 2020 En eventuelt ny kommune er planlagt fra 1. januar 2020. 7

Forhandlingsavtale om en eventuell kommunesammenslåing Fet kommune og Skedsmo kommune Innledning Med bakgrunn i vedtak i Stortinget, er alle landets kommuner invitert til å delta i reform prosesser fra 2014 2016, med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Stortinget ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Intensjonen er å styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner mer ansvar og selvstyre. Reformen skal bidra til å redusere behovet for interkommunale satsninger, statlig detaljstyring for å sikre nasjonale behov, samt sørge for at velferdstilbudet i større grad tilpasses innbyggernes behov. Stortingets mål for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Fet og Skedsmo kommuner utarbeidet våren 2015 hver sin faktautredning. Disse beskriver situasjonen i henholdsvis Fet og Skedsmo slik det er i dag og hvilke utfordringer en ser i framtiden, med utgangspunkt i de fire rollene en kommune skal ivareta: Tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Begge kommunene peker på den demografiske utviklingen med en stadig større andel eldre i befolkningen som en stor utfordring. Tjenestetilbudet slik det er bygget opp i dag vil ikke være bærekraftig på sikt, og det er en svært ressurskrevende prosess som skal til for å finne nye, gode løsninger. Lokaldemokrati og reell politisk innflytelse er en annen felles utfordring. Innbyggerne beveger seg i stadig større grad over kommunegrensene både når det gjelder arbeid, fritidstilbud, handel og kulturopplevelser. Dette medfører at de ikke har politisk innflytelse på det området de beveger seg i, og oppholder seg store deler av livet. Fragmenteringen av politisk makt på Nedre Romerike betyr også at man står svakere i kampen om utvikling og ressurser i Osloregionen. Ved å få et samlet og styrket politisk miljø har en større muligheter for å gi innbyggerne den samfunnsutviklingen og utviklingen av areal og transport en ønsker. Fet og Skedsmo kommuner ligger i en av Europas raskest voksende regioner. De to kommunene har det siste tiåret hatt en kraftig vekst, både med hensyn til befolkning og næringsutvikling. Mål og visjon Den nye kommunen etableres med sikte på å styrke lokalsamfunnsutviklingen, og områdets strategiske posisjon i hovedstadsregionen. Utviklingen av den nye kommunen skal bygge på de prinsippene som er nedfelt i den regionale areal- og transportplanen for Oslo og Akershus. Planen definerer Lillestrøm som regionby i Oslo og Akershus. Fetsund er prioritert tettsted. Det innebærer at de prioriterte vekstområder i planen er Lillestrøm, bybåndet som strekker seg fra Oslo by til Lillestrøm/Kjeller og tettstedet Fetsund. Her skal vekst prioriteres foran vern, mens i kommunen for øvrig skal vern prioriteres foran vekst. Utenfor prioriterte vekstområder skal det kunne legges til rette for noe utbygging /vedlikeholdsvekst for å opprettholde stabile bomiljø. En helhetlig satsing på areal og transport skal gi grunnlag for en miljøvennlig kommune som tar klimautfordringene på alvor. Det skal sikre god stedsutvikling, samtidig som grøntstrukturen ellers bevares, og det skal gi grunnlag for å videreutvikle gode transportveier både for innbyggere og næringsliv. Den nye kommunen skal ha en sunn økonomi som skal sikre innbyggerne et godt tjenestetilbud. Innovasjon, digitalisering og bruk av velferdsteknologi skal være bærebjelker i tjenesteutviklingen slik at kommunen er rustet for fremtidens utfordringer med befolkningsvekst, demografiutviklingen og krav til effektivisering. Den nye kommunen skal sikre økonomisk soliditet og styrking av de fire rollene som en kommune skal ivareta: Tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena. Den nye kommunen skal være i stand til å ta imot en stadig større befolkning på en bærekraftig måte og skal ved sin innsats bidra til at de muligheter som skapes av endringer og vekst utnyttes til beste for innbyggernes velferd, helse og levekår. Det skal legges vekt på større effektivitet i oppgaveløsningen i den nye kommunen, høy kvalitet på tjenesten til innbyggerne, høy kompetanse, og kvalitet i alle ledd. Det er et mål at de faglige miljøene blir styrket som resultat av større enheter, og at reformen gir grunnlag for mer faglig utfordrende arbeidsplasser. Kommunenavn og symboler Forhandlingsutvalgene har ikke kommet fram til en konklusjon på hva navnet på den nye kommunen skal være. Det er krevende å finne et godt navn som størsteparten av befolkningen kan identifisere seg med. For å involvere innbyggerne, og for å få et bredest mulig beslutningsgrunnlag når navnet skal velges, utlyses det en navnekonkurranse høsten 2016. Prosessen med å utforme kommunevåpen, ordførerkjede og andre symboler vil starte etter et eventuelt vedtak om sammenslåing. Lokaldemokrati Gjennom politisk engasjement og deltakelse skal kommunen legge til rette for utvikling av en ny kommunetilhørighet, samtidig som stedsidentiteten skal ivaretas. Det samlede antallet kommunestyrerepresentanter i de to kommunene er i dag 74. Den nye kommunen skal ha 53 kommunestyrerepresentanter. Dette antallet representanter gir mulighet for et bredt sammensatt og representativt kommune styre, både partipolitisk og geografisk, og det ivaretar hensynet til et beslutningseffektivt og kostnadseffektivt organ. Den nye kommunen skal være organisert etter formannskapsmodellen, slik de to kommunene er i dag, og den skal sikre gode arbeidsvilkår for politikere for å øke det politiske engasjementet. Tjenestetilbud Den nye kommunen skal ha: God kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene Sterke fagmiljøer, god ledelse og internkontroll Effektiv tjenesteproduksjon, og barnehager, skoler, helse- og omsorgstjenester nær innbyggerne Lokalisering I Lillestrøm og Fetsund skal det lokaliseres tjenester og fagstaber som gjelder for hele kommunen. Lillestrøm er kommunesenteret i den nye kommunen. Her skal følgende lokaliseres: Kommunestyret, politisk ledelse, administrativ 8 Folkeavstemning 30. mai!

ledelse i form av rådmann og stabsfunksjon (økonomi og HR) og strategifunksjoner. Tjenester som ikke er avhengig av en bestemt lokalisering plasseres etter følgende prinsipper: Tilstrebe en balansert fordeling av arbeidsplasser i kommunen Optimal utnyttelse av eksisterende bygg Samle tjenester og fagmiljøer som gir synergieffekter Ta hensyn til kompetansebehov og rekruttering Ta hensyn til tjenesteutførelse Barnehager Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning. Barnehageplanene i de to kommunene blir samordna og revidert for å møte framtidige behov. Det skal bygges sterke fagmiljøer med relevant kompetanse. Ingen barnehager skal legges ned som en følge av sammenslåingen. Skoler Eksisterende skolebruksplaner blir samordna og revidert når den nye kommunen blir etablert, og danner grunnlag for videre satsing på kompetanse og kvalitet i skolen. Det skal bygges sterke fagmiljøer med relevant kompetanse. Ingen skoler skal legges ned som en følge av sammenslåingen. Helse og omsorg Befolkningsprognoser viser at vi i framtiden vil få langt flere eldre. Bærekraft i tjenesteytingen krever omlegging av tjenestene, med mer satsing på forebygging og hjemmebaserte tjenester. Den nye kommunen skal aktivt ta i bruk velferdsteknologi for å løse framtidens utfordringer. Det skal være helsestasjoner, sykehjemsplasser og omsorgsboliger flere steder i kommunen. Det skal bygges sterke fagmiljøer med relevant kompetanse. Ingen institusjoner skal legges ned som en følge av sammenslåingen. Begge kommuner arbeider i dag med hvordan behovsveksten innen omsorgssektoren skal møtes. Det skal gjennomføres en samordnet utredning av hvordan den nye kommunen skal møte disse utfordringene innenfor heldøgns omsorgstilbud til eldre. Denne utredningen skal omfatte de allerede eksisterende alternativ i de to kommunene: Lyfjell i Fet og Åråsveien og østfløyen på Lillestrøm bo- og behandlingssenter (Libos) i Skedsmo. Kultur og idrett Kultur og idrett er svært viktig for kommunen og lokalmiljøet. Utviklingen av nye kulturtilbud skal baseres på strategien i regional plan for areal og transport. Lillestrøm som en av de regionale byene i hovedstadsregionen og kommunesenter i den nye kommunen skal bruke kultur som en vesentlig del av byutviklingen. Videre skal det også satses på nye kulturtiltak i Fetsund, og her skal bruk av «Sparebua» vurderes som en kulturarena. Historiske kulturminner skal ivaretas og videreutvikles. Den nye kommunen skal arbeide aktivt for å etablere et nytt Våtmarksenter og fløtningsmuseum ved Fetsund lenser. Den nye kommunen har som mål å bidra til at frivillige lag og organisasjoner i hele kommunen blir et sterkt fundament for det lokale idretts- og kulturliv. Den nye kommunen skal gi idrettslagene forutsigbarhet. Investering og drift av idrettsanlegg i de to kommunene er i dag forskjellig. Innenfor eksisterende avtaler skal idrettslagene sikres driftsmodeller som gir likeverdige vilkår. For framtidige avtaler ønsker man at driftsmodellene skal harmoniseres. Tekniske tjenester En sammenslåing gir mulighet for at de tekniske tjenestene kan samlokaliseres. Rekruttering og kompetanse er en utfordring i årene framover. Ved å samle større fagmiljøer vil vi lettere rekruttere og bygge kompetanse. Hva som er en hensiktsmessig lokalisering av driftsenhetene, må utredes. Plan og byggesak Det er av avgjørende betydning for kommunen at det er et sterkt plan- og byggesaksmiljø. Den nye kommunen som del av hovedstadsregionen krever også en utvidet deltakelse på regionalt nivå. Bygg- og eiendomsforvaltning Kommunene eier store verdier i form av tomtegrunn, bygninger og annen eiendom. Med et større kompetent fagmiljø skal den nye kommunen forvalte, drifte og utvikle eiendom effektivt og med høy kvalitet. Spesialiserte funksjoner og tjenester Der det er hensiktsmessig, skal spesialiserte funksjoner og tjenester samlokaliseres for å styrke fagmiljøene og kvalitetene på tjenestene til innbyggerne våre. For at innbyggerne skal få løst sine oppgaver på en enklest mulig måte, skal digital tjenesteutvikling og brukervennlige selvbetjeningsløsninger prioriteres. Det utarbeides et styringsdokument som skal gi føringer på hvordan samordning og tilnærming til felles løsninger for arkiv, IKT og web/publikumsløsninger skal foregå, og hvilke tiltak som må iverksettes. Interkommunale tjenestetilbud Det er ikke aktuelt å melde seg ut eller legge ned noen interkommunale selskap som følge av sammenslåingen. Det vil være aktuelt å avslutte noen interkommunale vertskommuneordninger. Kommunikasjon, samfunnsog næringsutvikling Utviklingen i den nye kommunen skal bygge på den regionale areal- og transportplanen for Oslo og Akershus. Dette betyr blant annet arealeffektiv utbygging av byen og tettstedene, mens grøntstrukturen ellers beholdes. Transportsystemet skal knytte kommunen og regionen sammen på en effektiv og miljøvennlig måte. Kommunen skal være ledende innenfor næringsutvikling, samordnet areal og transport, utvikling i forhold til grønne verdier og være en aktiv og kompetent bidragsyter til samfunnsutviklingen i hovedstadsregionen. Det skal være et høyt ambisjonsnivå innen estetisk utforming og stedsutvikling. En sammenhengende urban utvikling av bybåndet fra Lillestrøm inn mot Oslo vil være en viktig strategisk satsing i den nye kommunen. Lillestrøm skal videreutvikles som en attraktiv og bærekraftig by inn i fremtiden, både for innbyggere og næringsliv. Fetsund skal videreutvikles som et attraktivt og bærekraftig tettsted, både for innbyggere og næringsliv, ved å bygge videre på den identiteten stedet har i dag. Næringsutvikling Den nye kommunen skal være attraktiv for næringsetablering, og kunne tilby varierte, kortreiste arbeidsplasser. Kommunen har et helt spesielt potensial for næringsutvikling ved det unike forskningsmiljøet innen fornybar energi og samfunnssikkerhet mv. på Kjeller. Det skal legges til rette for urban næringsutvikling, og vekst og nyetablering fra de kunnskapsbaserte næringene i den nye kommunen. Videre skal det legges til rette for ytterligere næringsutvikling på industriområdet Heia. For å tilby variasjon og et levende lokalmiljø, er utviklingen av det kulturbaserte næringslivet viktig. Klima og miljø Den nye kommunen skal være i front på bærekraftig miljøsatsing og nødvendige klimatilpasninger. Nasjonale mål for klima og miljøpolitikken skal følges opp. Det overordnede målet for kommunen er at vekst i befolkningstall og næringsutvikling skal skje samtidig som klimagassutslippene skal reduseres. Transport står for størstedelen av utslippene i kommunen. En vesentlig del av kuttene i klimagassutslippet 9

må derfor tas innenfor denne sektoren. Dette skal gjøres ved at veksten i transport tas ved gange, sykkel eller kollektivtrafikk, samtidig som det skal legges til rette for 0-utslippsalternativer som el, biodrivstoff og hydrogen i transportsektoren. Eksisterende klima- og miljøplaner blir samordnet og revidert når den nye kommunen blir etablert. Kommunen skal ta vare på det verdifulle kulturlandskapet, elver og innsjøer og sikre at kommunen også i fremtiden har et grønt preg med verdifulle naturressurser. Landbruk Den nye kommunen har noe av landets beste matjord. Det er høy kompetanse i næringen, og det er kort vei til de store markedene. Det gir store muligheter for kortreist mat og muligheter for å utvikle nye produkter, tjenester og næringer tilknyttet landbruket. Kommunen skal ha en sterk og konkurransedyktig landbruksnæring. Den nye kommunens prioritering av fortetting i by og tettsteder innebærer at de åpne grønne arealene inkludert landbruksjord skal gis et styrket vern. Samferdsel Et godt kollektivtilbud er en forutsetning for å møte framtidens befolkningsvekst. I den nye bærekraftige kommunen skal en vesentlig del av transporten flyttes over på kollektiv, gang og sykkel. Kongsvingerbanen, Gardermobanen og Hovedbanen er sentrale ferdselsårer i den nye kommunen. Det skal arbeides for dobbeltspor, økt transportkapasitet og riktig plassering av stasjoner. Det skal arbeides for å øke kapasiteten på innfartsparkering. Det må satses på gode bussforbindelser fra alle deler av kommunen inn til knutepunktene på jernbanelinjene. Lillestrøm stasjon er et sentralt kollektivknutepunkt i kommunen og regionen. Det er viktig å få etablert en kapasitetssterk baneløsning i bybåndet inn mot Oslo. Det skal arbeides for en god og hensiktsmessig utvikling av veinettet, og riksvei 22 med ny Glommakryssing er en viktig del av dette. Gode gang- og sykkelveier er avgjørende for folkehelsa, og for en miljøvennlig utvikling av en kommune i stor vekst. Det skal arbeides for et sammenhengende gang- og sykkelveinett i kommunen og regionen. Det skal arbeides aktivt for sikre skoleveier til alle kommunens skoler. Økonomiforvaltning Den nye kommunen skal ha en solid økonomi og en god økonomistyring som skal gi handlingsrom til å løse nye utfordringer. Avgiftsnivået i en ny kommune skal være likt for alle innbyggerne. Begge kommunene har eiendomsskatt. Eiendomsskatten skal være likt innrettet i den nye kommunen med et felles opplegg for metode og beregninger. Økonomiforvaltning fra vedtak og til etableringen av ny kommune Dagens to kommunestyrer forplikter seg til å gjennomføre en bærekraftig og realistisk budsjettering de neste 3 årene dersom et slikt mål skal være realistisk, både når det gjelder inntekts- og utgiftssiden. Fellesnemnda for den nye kommunen skal være orientert om kommunestyrenes arbeid med budsjett- og økonomiplaner fram til 2020 og lage budsjett-/økonomiplanen for 2020-2023. Der det er naturlig skal investeringer samordnes. Økonomiske overgangsordninger Dersom Fet og Skedsmo velger å slå seg sammen vil man motta en reformstøtte på 30 millioner kroner og en engangsstøtte på 30 millioner kroner. Dette er ment å dekke de direkte kostnadene kommunene har i forbindelse med sammenslåingsprosessen. Engangsstøtten utbetales når vedtak om sammenslåing fattes i Stortinget våren 2017, mens reformstøtten utbetales ved etableringen av den nye kommunen. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Det vil si at den nye kommunen får beholde tilskudd som om Fet og Skedsmo fortsatt var egne kommuner. Denne ordningen vil vare i 15 år, før den trappes ned over 5 år. Grunnlaget for beregningen av inndelingstilskuddet vil være inntektssystemet slik det er i 2016. Kommunen som arbeidsgiver Medarbeiderne er kommunens viktigste ressurs. Den nye kommunen skal være den mest attraktive arbeidsgiveren i regionen. Ingen ansatte vil miste arbeidsforholdet som en følge av sammenslåingen. Den nye kommunen skal ha en tydelig, raus og inkluderende arbeidsgiverpolitikk, og legge til rette for mangfold blant de ansatte i virksomheten. Ved en kommunesammenslåing skal de to kommunene harmoniseres, samtidig som daglig drift skal opprettholdes. Det vil være behov for all den kompetanse som finnes i kommunene i dag. Gode prosesser skal sikre at alle ansatte blir hørt slik at de kan bidra til omstillingen. Arbeidsgiverpolitikken skal bygge på Hovedavtalens mål om samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse, og den skal bidra til en omstillingsdyktig og serviceinnstilt kommune til beste for innbyggerne. Det skal legges vekt på større effektivitet i oppgaveløsningen i den nye kommunen, høy kvalitet på tjenesten til innbyggerne, høy kompetanse, og kvalitet i alle ledd. Det er et mål at de faglige miljøene blir styrket som resultat av større enheter, og at reformen gir grunnlag for mer faglig utfordrende arbeidsplasser. Organisering fra vedtak om sammenslåing til opprettelsen av den nye kommunen Det arbeidet som gjøres i tidsrommet fra vedtak om sammenslåing til etableringen av den nye kommunen er avgjørende for at kommunen skal kunne nå de ønskede målsettingene. Det er derfor viktig at den nye organisasjonen, både politisk og administrativt, systematisk bygges med utgangspunkt i de målene som er satt for den nye kommunen. Det vil si et sterkt fokus på byutvikling, helhetlig areal- og transportplanlegging, klima og miljø og bruken av innovasjon og digitalisering i tjenesteutviklingen. Prosjektleder Prosjektleder skal ansettes som rådmann i den nye kommunen straks nytt kommunestyre er konstituert. Prosjektleder/rådmann i den nye kommunen ansettes av de to kommunestyrene. Den politiske styringsgruppen gis myndighet til å starte prosessen med å ansette prosjektleder. Styringsgruppen innstiller til de to formannskapene forut for behandling i de to kommunestyrene. Styringsdokumenter Forhandlingsavtalen Dette dokumentet inneholder målene for den nye kommunen, og er et viktig grunnlag for byggingen av den nye organisasjonen Omstillingsdokument Det skal utformes et omstillingsdokument, som gir føringer for hvordan omstillingen skal foregå og hvilke arbeidsgiverpolitiske tiltak som skal iverksettes. Omstillingsdokumentet kan sammenliknes med en midlertidig arbeidsgiverpolitisk strategi for sammenslåingsperioden, og skal blant annet beskrive regelverk for virksomhetsoverdragelse, overtallighet, hvordan håndtere avgang i lederstillinger eller andre stillinger hvor man kan forvente duplikatstillinger ved sammenslåing, håndtering av innplassering eller prosess for harmonisering av ytelser. Det skal opprettes en arbeidsgruppe som utarbeider forslag til omstillingsdokument. Omstillingsdokumentet skal behandles i partssammensatt utvalg før det behandles i politisk styringsgruppe. Politisk styringsgruppe innstiller overfor formannskap forut for kommunestyrebehandling. Avsnittet om organisering av arbeidet frem til eventuell sammenslåing 1.1.2020, kan du lese i avtaleteksten som ligger på kommunenes nettsider. 10 Folkeavstemning 30. mai!

Hvordan forholder innbyggerne seg til dagens kommunegrenser? Utdrag fra innbyggerundersøkelsen Sommeren 2015 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge hvordan innbyggerne i Fet og Skedsmo, forholder seg til dagens kommunegrenser. Hele undersøkelsen finner du på kommunenes nettsider. Hvor viktig er kommunegrenser? Hvor gjør innbyggerne større innkjøp? FET SKEDSMO FET SKEDSMO Synes dagens kommunegrenser er lite eller svært lite viktig. Synes det er verken viktig eller uviktig. Synes at dagens kommunegrenser er viktig eller svært viktig. Vet ikke. 52% 47% 65% 8% Gjør større aldri kjøp i egen inn- kommune. 18% 21% 35% 92% 27% 29% 3% 3% Gjør ofte eller av og til større innkjøp i egen kommune. Gjør ofte eller av og til større innkjøp i Skedsmo. 29% 0% Gjør aldri større innkjøp i egen kommune. Gjør ofte eller av og til større innkjøp i egen kommune. Få gjør større innkjøp i den andre kommunen. Hvor deltar innbyggere i kulturtilbud og fritidsaktiviteter? FET SKEDSMO 69% 70% 85% 7% benytter av og til eller ofte kulturtilbud og fritidsaktiviteter i egen kommune. benytter av og til eller ofte kulturtilbud og fritidsaktiviteter i Skedsmo. benytter av og til eller ofte kulturtilbud og fritidsaktiviteter i egen kommune. benytter av og til kulturtilbud og fritidsaktiviteter i Fet. Undersøkelsen er utført av TNS Gallup sommeren 2015, se kommunenes nettsider 11

Velkommen til folkemøte på Lillestrøm kultursenter 25. mai kl. 19.00 Fet og Skedsmo arrangerer folkemøte i samarbeid med Romerikes Blad. Det blir paneldebatt og mulighet for å stille spørsmål. Debatten overføres på RBTV. Skedsmo kommune Postboks 313 2001 Lillestrøm Tlf 66 93 80 00 www.skedsmo.kommune.no Fet kommune Postboks 100 1901 Fetsund Tlf 63 88 61 00 www.fet.kommune.no BRUK STEMMERETTEN 30. MAI! Grafisk utforming og trykk: Designo Reklame AS Foto: Forside og side 2: High and Low AS Opplag: 28.000 eks. Utgitt: Mai 2016