Drammen kommune. Analysegrunnlag. Utgave: 2 Dato:

Analysegrunnlag Utgave: 2 Dato: 2011-08-15

Analysegrunnlag 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Analysegrunnlag Utgave/dato: 2 / 2011-08-15 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 527228 Bystragegi Drammen (Basert på tilbud 010514): Samfunnsanalyse og beskrivelse av fremtidsbilder for Drammen frem mot 2036 Bjerved Lasse Analyse;Utredning By- og tettstedsutvikling;regional utvikling;kommuneplanlegging Analyse;Prosessbistand / rådgivning Tor Dølvik og Lasse Bjerved www.asplanviak.no

Analysegrunnlag 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å bidra med utvikling av framtidsbilder som grunnlag for drøfting av ny bystrategi. Dette notatet dokumenterer en del av grunnlaget for framtidsbildene og er basert på opplysninger hentet fra ulike kilder, men hovedsakelig basert på foreliggende materiale fra kommunen og utdrag fra offisielle kilder. Kari Solberg Økland har vært oppdragsgivers prosjektleder Kjersti Halvorsen Engeseth har overtatt fra Glenny Jelstad som oppdragsgivers kontaktperson mot konsulenten. Lasse Bjerved ( Asplan Viak) har vært oppdragsleder og kontaktperson for oppdraget. I arbeidet har Ole Berrefjord (Berrefjord og Thomassen) og Tor Dølvik (Agenda Kaupang) deltatt. Arbeidet har hatt en rask framdrift og denne arbeidsrapporten er en forenklet dokumentasjon som supplerer de muntlige presentasjonene og Power Point presentasjonene som også foreligger som dokumentasjon. Stavanger/Høvik, 15.08.2011 Lasse Bjerved Oppdragsleder Kvalitetssikrer

Analysegrunnlag 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakrunn... 5 2 Bærekraftig samfunnsutvikling... 6 3 Ytre drivkrefter betyr mye for Drammens framtid... 7 3.1 Det globale bakteppet... 8 3.2 Direkte relevante ytre faktorer... 9 3.3 På terskelen til framtida...10 4 Lokale drivkrefter...12 4.1 Demografien og byens bærekraft...12 4.2 Verdiskaping...14 4.3 Velferd...22 4.4 Byutvikling, miljø, klima og energi...28 5 Sammenfatning spenninger og muligheter for Drammen...32

Analysegrunnlag 5 1 INNLEDNING OG BAKRUNN Når Drammen i 2011 feirer sitt 200-årsjubileum vil kommunen trekke opp en fornyet bystrategi mot 225-årsjubileet i 2036. Denne skal være en integrert del av kommuneplanarbeidet og legge vekt på de nærmeste 10-12 årene samtidig som den peker langt fram i tid. I forbindelse med kommunens planarbeid i 2001-2003 leverte Asplan Viak leverte i 2001 en rapport som het Drammen mot 2011. Den trakk opp fire framtidsbilder for Drammenssamfunnet: Drammen som brast Naturbania Navet Bydelsliv Drammen valgte Naturbania. De siste 10 årene har Drammen hatt dette som rettesnor i sine strategier for utvikling av samfunnet. Naturbania antok en utvikling med 2 % årlig befolkningsvekst og en aldersammensetning som på Grünerløkka i Oslo, dvs. unge med høy utdannelse. Dette ville gitt en befolkning i 2011 på svært nær 70 000 innbyggere, noe som var svært optimistisk i forhold til de 55 321 innbyggerne Drammen hadde i 2001. De siste ti årenes befolkningsvekst til 63 582 innbyggere, som kommunen hadde i januar 2011, har likevel vært betydelig større enn veksten i foregående tiårsperiode. Figuren nedenfor illustrerer hvilke elementer som inngår i prosessen med å lage framtidsbilder og utforme bystrategi for Drammen. Figur 1 Byggesteiner for framtidsbilder og bystrategi

Analysegrunnlag 6 2 BÆREKRAFTIG SAMFUNNSUTVIKLING ønsker å få utviklet framtidsbilder som kan illustrere hvordan bærekraftig samfunns- og byutvikling kan bli ivaretatt. Det handler om økonomisk, sosial og miljømessige bærekraft. Kommunen har valgt å bruke verdiskaping, velferd og miljø som sentrale betegnelser på ulike aspekter ved bærekraftig byutvikling. Disse tre begrepene fanger hver for seg opp vide og sammensatte kjennetegn og fenomener, men utgjør sammen den helheten som skaper bærekraftig samfunnsutvikling. Verdiskaping, velferd og miljø er ikke utelukkende kategorier, men overlapper hverandre og utgjør nødvendige deler av en helhetlig bærekraftig utvikling. Verdiskaping Velferd Miljø Figur 2 Bærekraftig by- og samfunnsutvikling Verdiskaping handler om hva som skaper økonomiske, sosiale og kulturelle verdier i folks liv. De økonomiske verdiene danner livsgrunnlaget i form av mengden varer og tjenester som er tilgjengelige, samt tilgangen på naturgitte ressurser som benyttes i produksjonen og for livsutfoldelse. Evnen til å øke de samlede økonomiske verdiene, samtidig som naturressursene tas vare på, forteller om den økonomiske verdiskapingsevnen og levestandard. Den sosiale verdiskapingen handler om hvordan folks deltakelse i sosialt liv, gjennom familie og venner og gjennom frivillige lag og foreninger skaper verdier og mening for folk. Den kulturelle verdiskapingen handler om hvordan kulturelle opplevelser (kunst, litteratur, musikk, drama, idrett osv) skaper verdi for folk, enten som opplevelser eller ved at de selv medvirker i skapende kulturell aktivitet. Profesjonell kulturnæring kan ta form av økonomisk verdiskaping, og den kan være en frivilllig (ikke-betalt) kulturell

Analysegrunnlag 7 verdiskaping som skaper verdi for utøvere og tilhørere/tilskuere, som når musikkorpsene spiller, amatørteatret holder forestilling eller barn og unge lærer og øver kunstneriske ferdigheter. Velferd handler om livskvalitet, hvordan folk har det i livene sine, om tilfredshet med tilværelsen og opplevelse av mening, tilhørighet og endog lykke. For samfunnet handler velferd om å skape muligheter som gir folk reell frihet til å utnytte sine potensialer, samtidig som samfunnet setter grenser og etablerer normer for hvordan frihet for noen ikke skal gå ut over velferden for andre eller at folk forspiller sine muligheter. Betingelsene for velferd henger sammen med hvordan en rekke velferdsarenaer fungerer. Statlige, fylkeskommunale og kommunale velferdstjenester tilbyr grunnleggende tjenester som skal gi trygghet for innbyggerne, mens arbeidsliv og fritid tilbyr arenaer der folk kan omsette sine ressurser og oppnå velferd i form av økonomiske goder og opplevelser. Velferdsnivået i et samfunn kan beskrives gjennom nivået på goder (økonomisk verdiskaping), gjennom fordelingen av goder og ressurser, og gjennom de mekanismer som skaper eventuell ulikhet mellom folk. Den offentlige kapasiteten og evnen til å tilby tjenester, vil derfor være et sentralt uttrykk for velferdsmuligheten i et bysamfunn som Drammen. Miljø handler om både sosiale miljøfaktorer og ytre miljø. Trafikksituasjonen, muligheten til miljøvennlig og trygg transport, utslipp og støy, tilgangen til natur, parker og sjø er sentrale faktorer. Biologisk mangfold og urbane kvaliteter tilhører også sentrale miljøfaktorer for Drammen, i likhet med at endringer i globalt klima og miljø setter rammer også for befolkningen i Drammen. Verdiskaping, velferd og miljø er gjensidige forutsetninger for hverandre. Verdiskaping og et godt miljø er forutsetninger for velferdsnivået og for den enkeltes opplevelse av livssituasjonen. Tilsvarende er velferdsnivå og opplevd livssituasjon sammen med miljøsituasjonen forutsetninger for verdiskaping. Men det kan også være spenninger mellom disse aspektene for bærekraftig utvikling. Det klassiske spenningsforholdet er balansen mellom økonomisk vekst og hensynet til naturressurser og miljø. Velferdsutvikling for en voksende befolkning i Drammen, kan innebære velferdstap for noen, i form av miljøbelastninger eller utbygging som reduserer lokale miljøkvaliteter. Nedenfor vil vi presentere indikatorene for seg, før vi til slutt sammenfatter presentasjonen i noen overordnete karakteristikker av utfordringer og framtidige spenninger som Drammen vil stå overfor når bystrategien for bærekraftig utvikling skal ta hensyn til velferd, verdiskaping og miljø samtidig. 3 YTRE DRIVKREFTER BETYR MYE FOR DRAMMENS FRAMTID Drammen og s utvikling avhenger i stor grad av hva som skjer på det internasjonale og nasjonale planet. Her følger en kort beskrivelse av en rekke ytre faktorer og drivkrefter som vil påvirke kommunens innbyggere, næringsliv, arbeidsliv og miljø i årene framover.(kilde: sensenet Global Radar). Vi har delt oversikten i to:

Analysegrunnlag 8 Det globale bakteppet Direkte relevante ytre forhold 3.1 Det globale bakteppet Stikkord: Global økonomi, Nye økonomiske stormakter, Globale flyttestrømmer, Sikkerhetsutfordringer, Naturressurser. GLOBAL ØKONOMI Drivkreftene i de fremvoksende økonomiene som Kina, Brasil, India og mange av landene i Sør Øst Asia blir en viktigere faktor i den globale økonomien. Med åpnere konkurranse, sterkere kapitalbevegelser og raskt voksende handel mellom landene veves nasjoner, bedrifter, familier og enkeltmennesker inn i det globale økonomiske skjebnefellesskapet. NYE ØKONOMISKE STORMAKTER Utviklingen i Kina og de andre fremvoksende stormaktene er i ferd med å forandre det økonomiske og politiske verdenskartet. Det betyr at verden får en rekke nye globale maktsentra, og at det kommer nye interesser, perspektiver og spilleregler inn på den internasjonale handelsarenaen. GLOBALE FLYTTESTRØMMER Stadig flere mennesker vil ønske å flytte eller rømme på tvers av landegrenser, kulturgrenser og politiske systemer. Dette skjer samtidig som konkurransen mellom land om å få tak i de beste talentene og den mest kompetente arbeidskraften skjerpes. SIKKERHETSUTFORDRINGER Voldelige konflikter, kriger, terror og terrortrusler er og blir en skarp internasjonal utfordring. Sikkerhetstiltak, overvåking, kontroll og beredskap blir en stadig vanligere del av folks hverdag. NATURRESSURSER Kampen om kontroll over naturgitte ressurser som olje, gass, ferskvann, matjord, arealer og fordelaktige havområder vil tilta. Både de gamle og de nye økonomiske stormaktene posisjonerer seg, og Norge har, med sine energiressurser, mineralforekomster, havområder, polarinteresser og fiskeressurser, svært sterke interesser i hvordan dette spillet kommer til å arte seg. Hva betyr disse endringskreftene for næringslivet og arbeidstakerne? Med meget stor sannsynlighet må vi regne med at bedrifter og medarbeidere må omstille seg hyppigere, raskere, med større oppfinnsomhet og i mer nærkontakt med kundene enn

Analysegrunnlag 9 tidligere. Summert opp vil innbyggerne i Drammen, som de fleste andre befolkninger, oppleve at Konkurransen innenfor og mellom landenes næringsliv blir skarpere Vareproduksjon overføres til land med lavere arbeidskostnader Tilbudet av tjenester, kultur, fritidsaktiviteter og opplevelser vokser. Produktene og tjenestene tilpasses mer og mer til spesielle smaker og behov Internett og sosiale media gjør at bedriftenes kommunikasjon med kundene blir interaktiv og direkte utslagsgivende for om kunden gjør et kjøp eller ikke Kampen om spesielt kompetente medarbeidere skjerpes Kunst, kultur, forskning, innovasjon og fremragende ferdigheter blir mer ettertraktet Den økonomiske utviklingen i Drammen vil i stor grad bli bestemt av om innbyggerne, næringslivet og de offentlige virksomhetene i byen evner å tilpasse seg disse kreftene og realisere de nye mulighetene som kommer. 3.2 Direkte relevante ytre faktorer Stikkord: Klimaendringene, aldringen i befolkningen, folkehelse, sentralisering, verdier og holdninger, kunnskapsutviklingen, den digitale revolusjonen. KLIMAENDRINGENE Været spås med stor sikkerhet å bli våtere, varmere og villere. Konsekvensene er her allerede og de vil tilta. Behovet for ny teknologi, fornybar energi, grønne produkter og mer energieffektiv transport og produksjon vil presse seg på. ALDRINGEN I BEFOLKNINGEN Det blir flere eldre i befolkningen, og etter hvert flere eldste eldre. Dette vil skape krevende finansielle utfordringer for mange land. Produktivitetskravet på arbeidsstyrken i befolkningen øker, og det blir behov for radikalt nye løsninger innen helse, pleie og omsorg. FOLKEHELSE Med dagens livsstilsutvikling vil befolkningen oppleve stadig flere helseplager, og det vil bli flere kronisk syke. Belastningen på samfunnets helsebudsjetter vil øke betydelig dersom trenden ikke snus. SENTRALISERING Byene, og særlig storbyområdene, vokser. Det skjer i alle land. Dette fører til sentralisering av politisk og økonomisk makt, og til at presset på arealbruken og infrastrukturen i byene øker.

Analysegrunnlag 10 VERDIER OG HOLDNINGER Det blir mer nærkontakt, mer samarbeid og mer utveksling av ideer mellom ulike folkegrupper og kulturer. Samtidig blir det mer friksjoner og spenninger mellom ulike verdier og livssyn. Dette skjer innen kommuner, innen nasjoner og på tvers av landegrenser. KUNNSKAPSUTVIKLINGEN Ny kunnskap og teknologi vil fortsette å overraske, glede og skremme oss. Strømmen av vitenskapelige rapporter, ny kunnskap og nye oppfinnelser vil øke. Mangt av det vi i dag ser som umulig blir mulig. Viktige utfordringer og alvorlige problemer vil stimulere utviklingen av nye løsninger. DEN DIGITALE REVOLUSJONEN Vi må regne med at den digitale revolusjonen bare er ved sin begynnelse. Digital teknologi bygges inn i det meste: Det være seg i bygninger, utstyr og ting; i trådløse og i mange tilfeller verdensomspennende styringssystemer; i politiske, organisatoriske og mellommenneskelige strukturer og forbindelser. Bruken av sosiale medier øker og får samfunnsmessig betydning ved å skape sosiale bevegelser eller sette dagsorden for debatter og samfunnsendringer. Revolusjonen vil i praksis påvirke all økonomisk og sosial aktivitet, inkludert også hvordan menneskene kommer til å tenke, føle og oppføre seg. 3.3 På terskelen til framtida Drammen er inne i endringsprosesser sterkt influert av disse ytre drivkreftene. Byen var tidligere sterkt preget av industrivirksomheten langs drammensvassdraget og alt hva som hørte med til den. I dag er det tjenestevirksomhet innen privat og offentlig sektor som utgjør det meste av sysselsettingen. Byen er en pendlerkommune i nærkontakt med sentraliseringen i og rundt Oslo. Det er en by som de seneste årene har satset betydelige midler på byutvikling, tilrettelegging langs elven, kultur og fritidsaktiviteter for å styrke byens attraktivitet og omdømme. Fortetting og utvikling av urbane kvaliteter har vært en sentral del av strategien. Det er en by med en internasjonal befolkning som følge av relativt høy innvandring, særlig fra ikke-vestlige land, de to siste tiårene. Endringsprosessene vil fortsette. Situasjonen 2011 er ikke først og fremst et ståsted, men en terskel til framtida. For mer enn ti år siden sto Drammen på terskelen til å utvikle en strategi fram mot byens 200-årsjubileum i 2011. Fire framtidsbilder ble skissert opp: Drammen som brast. Dette var beskrivelsen av Drammen hvis det ikke skjedde noe nytt. Da ville byen bli preget av liten befolkningsvekst og tilfeldig arealutnyttelse. Byen ville forbli en søvnig by med dårlig selvbilde i skyggen av Oslo og av motorveibrua.

Analysegrunnlag 11 Naturbania den urbane byen med nærhet til marka, var ett av framtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, framstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskoleog studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Navet Drammen som nasjonalt logistikksenter. Her skulle byens sentrale beliggenhet som kommunikasjonsknutepunkt utnyttes fult ut. Det innebar en sterk næringssatsing knyttet til havn, transport og relatert kompetansevirksomhet. Fokus ble satt på havna og at flere arbeidsplasser skulle være motoren i byens befolkningsvekst. Bydelsliv var det fjerde framtidsbildet. Her sto boligbyen i fokus med attraktive boligområder, topp tjenestetilbud, gode oppvekstmuligheter og med komplette bydeler. På mange måter ble dette en soveby for folk som hadde arbeidsstedet sitt andre steder. Attraktive bomiljøer og bydeler skulle trekke nye mennesker til kommunen. Gjennom en bred medvirkningsprosess samlet befolkningen seg om å velge Naturbania. Når byen nå skal stake ut kursen for framtida, peker fire nøkkelspørsmål seg ut på den strategiske agendaen. De gjelder verdiskaping, velferd, internasjonalisering, klima og energi. Verdiskaping og fornyelse Hvordan skal bidra til å styrke kompetansen i befolkningen, slik at næringslivet og offentlige sektorer i regionen evner å fornye seg og konkurrere i et nasjonalt og internasjonalt konkurransesamfunn i rask og skarp endring? Velferd og livskvalitet Hvordan forbereder kommunen seg på at det skal leveres velferds- og omsorgstjenester av høy kvalitet til flere, i en utvikling der brukerne får tydeligere rettigheter og stiller større krav, og der det blir tøffere å rekruttere til offentlige virksomheter? Internasjonalisering og mangfold Hvordan kan bysamfunnet utnytte potensialet som ligger i at Drammen er en internasjonal by, med et stort innslags av innbyggere med bakgrunn fra andre deler av verden? Og hvordan sørge for å styrke kompetansen, kapasiteten og inntektsevnen i befolkningen, slik at byen står bedre rustet til å mestre den internasjonale konkurransen? Fysisk byutvikling, klima og energi Hvordan bruker kommunen virkemidlene sine for å redusere utslipp av klimagasser, for å sikre innbyggere og næringsliv tilstrekkelig og sikker tilgang på energi, og for å møte fremtidige konsekvenser av klimaendringer som er underveis? Og hvilke dilemmaer reises når byen skal legge til rette for å øke folketallet?

Analysegrunnlag 12 Spørsmålene er viktige hver for seg, men viktigst fordi de henger sammen og peker på oppgaver som må løses i lys av hverandre for å kunne ivareta det langsiktige målet om bærekraftig utvikling. Kommunens agenda favner bredt, og peker på behov for ny kompetanse og nye opplevelser. Den lodder dypt, og angår behovene til den enkelte innbygger. Den engasjerer og involverer kommunen i utvikling av både brød og sirkus. 4 LOKALE DRIVKREFTER 4.1 Demografien og byens bærekraft Befolkningstallet og befolkningens sammensetning forteller mye om bysamfunnet Drammen. Befolkningen i Drammen endres kontinuerlig gjennom inn- og utflytting, fødsler og død. Dagens innbyggere er ikke bare annerledes enn de som bodde i Drammen for 15, 20 eller 30 år siden, i stor grad er det også andre folk, med annen livserfaring, andre egenskaper og andre forventninger. Slik vil det også være om 10, 15 og 25 år. I demografiske framskrivninger beregnes framtidig folkemengde og alderssammensetning ut fra forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og innvandring. Ofte beskrives den framtidige befolkningens egenskaper ut fra de kjennetegn befolkningen har i dag i ulike aldersgrupper, og så overser en virkningene av at ulike livsløp og ulike generasjoner bringer inn erfaringer som gjør at de isolerte demografiske endringene i framtida kan skape ytterligere samfunnsmessige endringer, i form av endrete verdier, holdninger, ferdigheter og helsetilstand. En enkel demografisk analyse gir likevel innblikk i omfanget av viktige endringer, og det kan pekes på sentrale konsekvenser og utfordringer som følger av befolkningsendringer: Antall innbyggere i yrkesaktiv alder forteller om produksjonskapasiteten i en befolkning, økonomisk verdiskapingsevne og om potensielt inntektsgrunnlag i en økonomi. Målt opp mot størrelsen på aldersgruppene som vanligvis står utenfor yrkesaktiv alder, - barn, unge og eldre, kan andelen i yrkesaktiv alder utrykke en omsorgsbrøk eller forsørgeevne, og slik sett uttrykke en kommune eller bys evne til å finansiere velferdstjenestene. Om en kommune opplever svekket demografisk forsørgerevne, vil imidlertid inntektssystemet til kommunene kompensere for deler av en slik svekkelse. Dersom landet som helhet står i samme situasjon, vil det dette være en utfordring som hele kommunesektoren vil møte. Økonomiske konjunkturer, situasjonen på arbeidsmarkedet og det lokale næringslivets konkurransedyktighet vil påvirke hvordan den demografiske forsørgerevnen kan utnyttes. En svekket forsørgerevne kan kompenseres med høyere yrkesdeltakelse og høyere inntektsmuligheter, dersom næringslivet går godt. Motsatt kan en gunstig utvikling i den demografiske forsørgerevnen motvirkes av svekkede konjunkturer, lavere yrkesdeltakelse og svakere inntektsutvikling. Befolkningsutviklingen forteller om endrete behov for tjenester, slik de kommer til uttrykk i størrelsen på ulike aldersgrupper og hvordan forholdet mellom aldergruppene endrer seg. Enkle regnestykker forteller hvordan behovet for tjenester overfor barn og unge endrer seg, og tilsvarende overfor eldre, og illustrerer hvilke

Analysegrunnlag 13 omstillinger en kommune må gjennomføre i sitt tjenesteapparat for å møte framtidige behov. Behovene for velferdstjenester står imidlertid ikke i et proporsjonalt forhold til endringene i aldersgruppene. Flere eldre betyr ikke nødvendigvis at tjenester overfor eldre bør dimensjoneres tilsvarende, det vil avhenge av framtidig helsetilstand, levealder og sammensetning av forebyggende, hjembaserte og institusjonsbaserte tjenester. Flere, sprekere og mange yngre pensjonister gir mulighet til en større sosial og kulturell verdiskaping, som kan komme til å påvirke behovet for offentlige eller privat baserte tjenester. De yngre aldersgruppene i dag kan dra meg seg virkningene av livsstilsendringer som slår ut når de bli voksne eller gamle, både av positiv og negativ karakter. Økende inaktivitet i noen grupper vil påvirke framtidig helsetilstand, med tilhørende sosiale forskjeller i helse. Befolkningsvekst vil kreve en arealpolitisk strategi som legger mulighetene til rette for flere boliger og arbeidsplasser. Bymiljøet vil måtte endres og nye områder tas i bruk for å huse en større befolkning og økt aktivitet, noe som kan reise målkonflikter og høyere temperatur i diskusjonen om hvordan arealer, grønne lunger, natur og urbane områder skal omformes. 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 MMMM2011 Uten innvandring Uten flytting Figur 1 70 år med befolkningsvekst i Drammen? Folketallet i Drammen har økt fra snaut 50 000 i 1970 til nesten 64 000 i 2011. Økningen i folketallet har tatt seg noe opp siden 2000, men var før det ganske moderat (under én prosent i året). I følge den siste befolkningsframskrivningen til SSB (juni 2011), vil folketallet kunne øke betydelig de neste 30 årene, og passere 90 000 en gang mellom 2030 og 2040. Men veksten avhenger av hvor stor flyttingen og innvandringen vil bli i årene framover, noe de mer ekstreme alternativene uten innvandring og flytting illustrerer. Poenget er ikke at slike innvandrings- eller flytteforutsetninger er realistiske, men de illustrerer tydelig hvilken retning

Analysegrunnlag 14 befolkningsutviklingen vil ta dersom innvandringen eller flyttingen blir mindre enn det som er forutsatt i alternativet som kalles middels nasjonal vekst. Uten noen innvandring fra utlandet, vil veksten avdempes og folketallet ikke passere 80 000 før 2040. Og uten innenlands flytting, vil folketallet holdes på samme nivå som i 2011. Viktige observasjoner: Tilrettelegging for befolkningsvekst krever tilrettelegging for innflytting Den årlige innflyttingen til Drammen har ligget på 3500 4000 innbyggere de siste årene, mens utflyttingen har ligget lavere og gitt et årlig flytteoverskudd på 500-1000 innbyggere. Små endringer i årlig inn- og utflytting kan føre til at folketallsveksten blir vesentlig lavere enn beregnet i framskrivningen, eller vesentlig høyere. Den innenlandske netto innflytting til Drammen har avtatt, mens netto innvandring har økt betydelig som andel av flyttingen. Det har vært en økning i netto innflytting i yngre aldersgrupper, noe som vitner om at byen har økt sin attraksjonsverdi og får økt potensial for framtidig økonomisk verdiskaping. I innbyggerundersøkelsen fra 2007 oppga 85 prosent av de spurte at de ikke hadde planer om å flytte fra Drammen de neste to årene. Omdømmemålinger viser at en økende andel av de spurte i Akershus, Oslo og Vestfold kunne tenke seg å flytte til Drammen. Internasjonale utviklingstrekk som påvirker ønsket om å flytte til Norge fra Europa eller andre deler av verden, vil sammen med nasjonale innvandringspolitiske reguleringer ha mye å si for folketallsutviklingen i Drammen. 4.2 Verdiskaping 4.2.1 Økonomisk verdiskaping Den økonomiske verdiskapingsevnen kan måles gjennom flere indikatorer: Yrkesdemografien - forutsetninger for økonomisk verdiskaping o Total befolkning og yrkesaktiv alder o Andel av befolkningen over 16 år med høyere utdannelse og fagutdanning o Folkehelse, uførhet Aktiviteter o Sysselsetting (andel og faktisk, fordelt på næring) og yrkesdeltakelse o Investeringer (faktisk og fordelt på næring) o Innpendling/utpendling. Bytteforhold, Drammen som økonomisk tyngdepunkt Resultater o Omsetning o Personlig inntekt o Bedriftsoverskudd o Skatteinntekter (inntekt og formue) o Nyetableringer/nedleggelser o HMS-standard Opplevelse av økonomisk aktivitet, for eksempel arbeidsmiljø o Arbeidsmiljø, HMS

Grupper Analysegrunnlag 15 o Opplevd næringsvennlighet I det følgende presenteres utvalgte nøkkelindikatorer for verdiskapingsmuligheter og resultater i Drammen. 25000 Utvikling i de yrkesaktive grupper, SSB 4M 2010 Drammen 20000 15000 10000 5000 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 24-44 år 45-65 år Figur 2 Yrkesaktiv befolkning øker De siste 30 årene (1980-2010) har det jevnt over blitt flere innbyggere i yrkesaktiv alder i Drammen, og veksten vil fortsette fram mot 2030. Det er de yrkesaktive over 45 år som vokser sterkest, men i hele perioden framover vil det være flere yrkesaktive under 45 år enn over 45 år. Isolert sett taler veksten for en økende verdiskapingsevne, men som andel av totalbefolkningen har den yrkesaktive befolkningen i Drammen nådd sitt høyeste nivå, og vil heretter gå ned, i likhet med i resten av landet.

Analysegrunnlag 16 Omsorgsindeks, yrkesaktive 20-65 år i forhold til før- og etter yrkesaktiv alder 1,8 1,6 1,4 1,2 Drammen 1,0 0,8 Drammen Norge 0,6 0,4 0,2 0,0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2026 Figur 3 Omsorgsindeksen har nådd toppen Drammen har opplevd en kontinuerlig økning i forsørgerevnen siden 1980, men vil heretter måtte finansiere velferdsoppgavene ved hjelp av stadig færre yrkesaktiv pr. velferdsmottaker. For å opprettholde evnen til å finansiere velferdstjenestene, må verdiskapingen økes i alle årene framover, eller sysselsettingen må økes i de yrkesaktive aldersgruppene. Yrkesdeltakelsen i Drammen er lavere enn i landet som helhet. For menn ligger den drøyt to prosentpoeng lavere enn i landet og for kvinner tre prosentpoeng lavere. En nedgang fra 1,6 til 1,4 yrkesaktiv per innbygger utenfor arbeidsstyrken, tilsvarer en produktivitetsvekst på 14 prosent.

Analysegrunnlag 17 Utdanningsnivået i befolkningen øker på nivå med landet for øvrig 20 % Andelen innbyggere over 16 år med universitetsutdanning Drammen 18 % 16 % 14 % 12 % Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Drammen 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Hele landet Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Drammen 0 % 1980 1985 1990 Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Hele landet 1995 2000 2005 Figur 3 Utdanningsnivået øker Befolkningen i Drammen har tatt del i utdanningssamfunnet omtrent i samme grad som ellers i landet. Andelen med kortere universitets- eller høgskoleutdanning har økt fra vel åtte prosent i 1980 til nesten 20 prosent i 2009. Andelen med lengre høgskoleeller universitetsutdanning har økt fra ca to til vel fem prosent, mens den har økt til litt over seks prosent i landet som helhet. Sykefraværet i Drammen er høyere enn i landet som helhet, noe som kan indikere moderat høyere sykelighet eller et mer sykdomsframkallende arbeidsliv. Men andelen uføre har gått mer ned enn i landet som helhet, noe som kan indikere en bedre evne til å skape et inkluderende arbeidsliv.

Analysegrunnlag 18 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Buskerud Drammen Norge Figur 4 Andelen uføre har gått ned (målt som andel av befolkningen 20-66) 12 10 8 6 4 2 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Landet Menn Landet Kvinner Drammen Menn Drammen Kvinner Figur 5 Sykefraværsprosenten har gått ned, men ligger høyere enn i landet som helhet

Analysegrunnlag 19 Aktiviteter Hovednæringer 1988/1990, 1999/2000 og 2008/2009 Drammen Offentlig forv. og tjenesteyting Privat tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Transport, post, lager, telekom. Hotell- og restaurant Varehandel Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Verkstedproduksjon Annen industri Olje, gass, inkl rørtrans Fiskeforedling, næringsmiddelindustri Bergverk Totalt sysselsatte 2008/2009: 34939 Totalt sysselsatte 1999/2000: 29579 Totalt sysselsatte 1988/1990 29521 Næringsfordeling 2008/2009 Næringsfordeling 1999/2000 Næringsfordeling 1988/1990 Primærnæringer 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 Arbeidsplasser Figur 6 Fra industri til tjenesteyting Drammen har endret seg fra en industrikommune til tjenesteytingskommune. Veksten skjer i privat tjenesteyting, i forretningsmessig tjenesteyting og i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Industri, samferdsel og bygge- og anleggsvirksomhet går tilbake. Drammen er et regionalt økonomisk senter for Buskerud, er blitt mer integrert i bolig- og arbeidsmarkedet utenfor byen, og trekker veksler på arbeidsmarkedet i Oslo: Antall arbeidsplasser i byen har økt med nesten 10 000 de siste 15 årene (1994-2009), både inn- og utpendlingen har økt Halvparten av Drammens 34 000 arbeidsplasser bemannes av daglige innpendlere, flest fra Buskerud-kommunene i nærheten Nesten 4 000 av 13 600 Drammensere som daglig pendler ut av byen, reiser til Oslo for å arbeide. Innbyggerundersøkelsen i 2007 viste at befolkningen var mer tilfreds med mulighetene til å få arbeid, enn de hadde vært i den tilsvarende undersøkelsen i 2004. Tilfredsheten var også høyere enn i andre kommuner, men innvandrerbefolkningen var mindre tilfreds enn befolkningen uten innvandringsbakgrunn. Drammen styrker altså sine rolle som økonomisk tyngdepunkt, men er samtidig avhengig av sysselsettingsmuligheter utenfor byen for å skaffe fullverdige karrieremuligheter for folk som

Analysegrunnlag 20 bor i byen. Et viktig velferdsaspekt for mange drammensere og for rekrutteringsmulighetene for arbeidslivet i byen er dermed at kommunikasjonene inn og ut av byen er effektive og pålitelige. Videre er det en utfordring at innvandrerne ikke opplever jobbmulighetene som gode. Næringslivet i Drammen har vært mer konjunkturfølsomt enn i Buskerud og landet som helhet de siste 20 årene. 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1988 1992 1996 2000 2004 2008 Landet Buskerud Drammen region Figur 7 Et konjunkturutsatt næringsliv i Drammen. Endring i antall arbeidsledige 1988-2010. (1988=100) Resultater Utviklingen i personlig inntekt i Drammen har ikke holdt tritt med inntektsutviklingen ellers i landet eller sammenlignet med Buskerud som helhet. 105 104 103 102 101 100 99 98 97 96 95 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 I forhold til landet I forhold til Buskerud Figur 8 Gjennomsnittlig personinntekt for bosatte i Drammen. Andel (i prosent) av landet og av Buskerud 1993-2009.

Analysegrunnlag 21 Inntektsnivået for skatteytere i Drammen har vist en jevnt nedadgående tendens, målt som andel av inntektsknivået i landet som helhet, og siden 2006 har det ligget under landsgjennomsnittet. Dette utviklingstrekket indikerer at Drammen ikke har tiltrukket seg innbyggere med samme inntektsmuligheter som befolkningen ellers i landet. Mer presise forklaringer krever grundigere analyser enn det som er mulig innenfor rammen av dette notatet. Øvrige indikatorer som kan benyttes for å beskrive vewrdiskaingsevnen, er : Omsetning i næringslivet Bedriftsoverskudd Skatteinntekter (inntekt og formue) Nyetableringer/nedleggelser HMS-standard Opplevd næringsvennlighet Verdiskapingsevnen i Drammen kan også fanges opp gjennom mer subjektive uttrykk for arbeidsmuligheter og etableringsmuligheter og hvordan folk opplever arbeidsmiljøet. Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Drammen er mer tilfreds med tilretteleggingen for å etablere egen arbeidsplass, enn innbyggere ellers i landet og i Buskerud for øvrig. De er også fornøyd med mulighetene til å finne arbeid i Drammen og omegn. Omdømmeprosjektet viser at det er en økende andel av befolkingen på Østlandet som har positive assosiasjoner til Drammen, og byen har fjerde høyeste rangeringen av 12 byer på Østlandet som inngår i målingen. 4.2.2 Sosial og kulturell verdiskaping Sosial og kulturell verdiskaping kan fanges opp gjennom deltakelse og medlemskap i lag og foreninger. Det er et stort antall lag og foreninger i Drammen, innenfor idrett, kulturliv og sosiale formål. På landsbasis deltar halve befolkningen i frivillig arbeid, og forskning viser at frivillig arbeid har betydning for folks livskvalitet, både de som deltar og de som nyter godt av den frivillige innsatsen. Forskning viser at deltakelsen er høyere blant folk med høy utdanning og inntekt, mens folk med lav inntekt eller løs arbeidsmarkedstilknytning deltar i mindre grad. Omregnet til økonomiske størrelser representer den frivillige innsatsen betydelige verdier. På landsbasis ble den lønnete og ulønnete innsatsen i frivillig arbeid beregnet til 92 milliarder kroner i 2008 (SSB), noe som omregnet til Drammen ville representere en verdi på snaut 1,2 milliarder kroner. I innbyggerundersøkelsen i Drammen fra 2007 oppga de unge at de var mindre tilfreds med fritidstilbudet og tilgangen på lag og foreninger, enn det de eldre var. Tilfredsheten for befolkningen som helhet var omtrent på nivå med andre kommuner som var undersøkt.

Analysegrunnlag 22 4.3 Velferd Livskvalitet og velferd oppleves individuelt, men kan også beskrives ut fra statistiske kjennetegn ved befolkningen og ved omfang, standard og kvalitet på offentlige velferdstjenester. Innenfor levekårsforskningen skilles det gjerne mellom: Befolkningens objektivt målbare ressurser, som kan fanges opp gjennom utdanning, helse, yrkesdeltakelse, boligsituasjon, inntekt mm) Befolkningens mulighet til å virkeliggjøre sine ressurser, som handler om mulighetene folk har til å omsette sine ressurser, både i utdanningssystemet, arbeidslivet, boligmarkedet og gjennom fritidsaktiviteter. Befolkningens opplevde velferd (lykke). Til tross for velstandsutvikling og store materielle forbedringer i folks liv, kan den opplevde livskvaliteten være mindre endret. Livskvalitet handler om hvordan folk har det. 4.3.1 Kommunale tjenester og sosiale indikatorer Kommunenes inntekter danner rammene for å dimensjonere kommunens velferdstjenester. s inntektsnivå er relativt lavt alt i alt, men skatteinntektene pr innbygger er på middels nivå sammenlignet med andre kommuner, jf figur 9. Behovet for kommunale tjenester varierer med befolkningssammensetning og sosiale kjennetegn, noe det derfor bør korrigeres for når en sammenligner utgiftsnivået mellom kommuner, jf figur 10. Korrigert for behov (aldersgrupper) hadde Drammen i 2010 samlede utgifter som var høyere enn sammenligningsgruppen (Kostragruppe 13). Dette gjelder innenfor alle tjenesteområdene, men nivået ligger markert over for tekniske tjenester, kirke og kultur, administrasjon, sosiale tjenester/barnevern og barnehager.

Kr pr. innbygger Kroner Analysegrunnlag 23 Kommunens inntekter pr. innbygger 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Dramme n 10 Kongsber g 10 Kristians and 10 Fredrikst ad 10 Bergen 10 Ålesund 10 Trondhei m 10 Andre driftsinntekter 10284 6840 9826 7846 8765 8560 10617 9135 Salgs- og leieinntekter 5063 6314 7838 8514 6805 6902 8005 7566 Andre statlige tilskudd til driftsformål 5010 7717 5732 4897 5498 5511 5507 5156 Konsesjonskraftinntekter 0 0 0 0 0 0 0 0 Eiendomsskatt 0 2631 2515 1558 599 482 2441 1065 Statlig rammeoverføring 8965 8945 8832 12688 7730 8025 7097 9527 Skatt på inntekt og formue 23362 26016 23688 20089 25042 24022 23107 23594 Gruppe 13 10 Figur 9 Kommunens inntektsnivået 2010 sammenlignet med andre kommuner. Kilde Kostra Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Dramme n 10 Kongsbe rg 10 Kristians and 10 Fredrikst ad 10 Bergen 10 Ålesund 10 Trondhei m 10 Administrasjon 3366 3129 3004 3066 2639 2748 4129 2981 Tekniske formål ekskl. VAR 2844 1898 2675 1236 1707 2144 1179 1759 Sosialtjeneste og barnevern 3422 3353 3275 3669 3688 3061 3637 3191 Helse 1692 1618 1571 1479 1497 1465 1701 1606 Gruppe 13 10 Pleie og omsorg 13340 12169 13033 13192 14453 13685 12539 12940 Kirke og kultur 2815 1949 2623 1637 2395 2381 1853 2117 Undervisningsformål 11059 10914 11203 10221 10208 11068 10472 10692 Barnehage sektoren 1110 1055 1063 704 1158 1052 577 1037 Figur 10 Utgiftene i Drammen er høyere enn i andre kommuner, når det korrigeres for behovet. Kilde Kostra

Kroner Kroner Analysegrunnlag 24 2500 Netto driftsutgifter pr. innbygger, sosialkontor ekskl. komm. sysselsettingstiltak og introduksjonsordningen Utvikling over tid 2000 1500 1000 500 0 0602 Drammen 0604 Kongsberg 1001 Kristiansand 0106 Fredrikstad 1201 Bergen 1504 Ålesund 1601 Trondheim KG13 Gj.snitt kommunegruppe 13 2003 2020 1640 2379 2634 2345 1274 1899 1626 2005 2095 1461 2022 2283 2104 1175 1747 1529 2006 2244 1211 2165 2200 2024 1232 2036 1533 2007 2313 1358 2006 2101 1985 1236 2065 1505 2008 2263 1276 1933 2187 2129 1190 2144 1532 2009 2375 1497 1925 2321 2312 1450 2107 1681 2010 2392 1578 1878 2243 2308 1385 1936 1656 Figur 11 Relativt høye sosialhjelpsutgifter sammenlignet med andre kommuner, og utgiftene øker. Kilde Kostra Netto driftsutgifter pr. innbygger, barnevern Utvikling over tid 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Drammen 10 Kongsberg 10 Kristiansand 10 Fredrikstad 10 Bergen 10 Ålesund 10 Trondheim 10 Gruppe 13 10 2004 1057 903 972 1272 1131 779 1306 887 2005 992 933 1043 1228 1209 946 1399 928 2006 1145 1182 1025 1228 1212 1037 1396 990 2007 1229 1224 1029 1278 1282 1061 1470 1064 2008 1331 1252 1134 1322 1364 1097 1459 1132 2009 1409 1300 1297 1392 1516 1196 1476 1230 2010 1611 1198 1275 1465 1552 1316 1531 1278 Figur 12 Barnevernsutgiftene er relativt stor og økende i Drammen. Kilde Kostra

Analysegrunnlag 25 Sammenfattende velferdskjennetegn Basert på disse indikatorene og dataene som er presentert under verdiskaping (kap 4.2) kan følgende karakteristika trekkes fram: Sykefraværet indikerer høyere sykelighet i befolkningen enn i landet ellers Det er færre uføre enn i landet for øvrig og andelen går ned Det er høyere arbeidsledighet enn ellers når konjunkturene er dårlige Høye utgifter til sosialhjelp og barnevern tyder på større levekårsutfordringer i Drammen enn landet for øvrig. Utgiftene i Drammen har økt mer enn i sammenlignbare kommuner. Kommunen har høyere utgifter enn sammenlignbare kommuner, korrigert for behovene, til tross for at inntektene er lavere. Men gjeldssituasjonen i kommunen er krevende. Disse kjennetegnene kan også være med på å forklare den svakere inntektsutviklingen blant skatteytere i Drammen sammenlignet med landet for øvrig, som det er verdt å utrede nærmere i det videre kommuneplanarbeidet. For å fange opp livskvalitet, trengs det egne undersøkelser av befolkningen og hvordan opplevd livssituasjon varierer i ulike befolkningsgrupper. Andre indikatorer som kan benyttes for å beskrive velferdssituasjonene i Drammen, er: Kriminalitet Attføring Gjennomstrømming i utdanning Levealder Sykdomsforekomst Boligstandard o o o o Botetthet Boligtyper Boligstørrelser Eie- og leieforhold Relativt lave boligpriser i Drammen er et fortrinn for Drammen i konkurransen om innbyggere i Osloområdet og for folk som skal etablere seg i boligmarkedet i Drammen, jf figur 13.

Analysegrunnlag 26 Figur 13 Rimeligere boliger i Drammen enn i Oslo og Asker, litt dyrere enn i Vestfold (utenom byene): Kilde Norges eiendomsmeglerforbund 4.3.2 Opplevd livskvalitet Innbyggerundersøkelsen 2007 viser at et klart flertall av innbyggerne er fornøyd med Drammen som bostedskommune. 91 prosent er fornøyd, mens 9 prosent er misfornøyd. Tilfredsheten er litt høyere enn for landsgjennomsnittet, gjennomsnittet for Buskerud og gjennomsnittet for kommuner på samme størrelse som Drammen. Innbyggerne oppgir at de i høyere grad trives i bydelen/området der de bor enn i kommunen som helhet. Mest fornøyd er innbyggerne med mulighetene for natur- og friluftsliv. 98 prosent av innbyggerne er her fornøyd, 90 prosent meget eller svært fornøyd (indeks 90). Andre forhold som oppnår indeks på 71 poeng eller høyere, utvalget av varer og butikker i kommunen (indeks 79), kino/konsert/teatertilbudet (indeks 77), trygt bomiljø (indeks 75), vær/klima (indeks 72) og utvalg av lag foreninger (indeks 71). Av forholdene det spørres om, er innbyggerne minst fornøyd med dekningen av sykehjemsog institusjonsplasser. Hele 77 prosent av innbyggerne er misfornøyd med dette forholdet, og de fleste er meget eller svært misfornøyd (indeks 34). Det er også svært mange som er misfornøyd med dekning av boliger spesielt tilpasset eldre (indeks 40), omsorgstilbudet til eldre (indeks 43), dekningen av hjemmehjelp (indeks 45) og muligheten for å tilrettelegge egen arbeidsplass (indeks 48). Andre forhold som oppnår relativt lave skår mellom 50 og 60 poeng er forurensningen i kommunen (indeks 52), oppvekstmiljøet for ungdom (indeks 55), kollektivtransporttilbudet internt i kommunen (indeks 56), tryggheten i sentrum (indeks 58), det offentlige tjenestetilbudet (indeks 59), sykehusdekningen, arbeidsmulighetene og kollektivtransporttilbudet ut av kommunen (alle med indeks 69).

Analysegrunnlag 27 Innbyggerne i Drammen vurderer 20 av de 34 forholdene som bedre i 2007 sammenliknet med 2004. På 12 forhold oppleves Drammen som dårligere mens to av forholdene oppnår samme skår som i 2004. De forholdene der Drammen kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet er først og fremst kino/konsert/teatertilbudet (20 poeng foran) og arbeidsmulighetene i kommunen (10 poeng foran). Andre forhold som oppnår høyere skår er tilfredsheten med kollektivtransporten internt i kommunen (10 poeng foran) og utseende på bygningene i sentrum (9 poeng foran). Drammen oppfattes som vesentlig dårligere enn landsgjennomsnittet spesielt når det gjelder trygghet med å ferdes ute i sentrum (12 poeng bak), dekning institusjonsplasser (11 poeng bak), dekning av eldreboliger (10 poeng bak) og omsorgstilbudet til eldre og tilrettelegging for å etablere egen arbeidsplass (begge 9 poeng bak). Forhold som skårer mellom 7 og 8 poeng bak er; tryggheten i bomiljøene, barnevennligheten i bomiljøene og dekningen av hjemmehjelp. Brukerundersøkelser i Drammen forteller at brukerne er bedre fornøyd med tjenestene innenfor psykisk helse, pleie- og omsorg og barnehager, sammenlignet med andre kommuner (33 i alt) som har gjennomført de samme brukerundersøkelsene. Innbyggerundersøkelsen i 2007 viste også at innbyggerne i Drammen var mer fornøyd med det offentlige tjenestetilbudet samlet sett i kommunen, enn innbyggerne i landet for øvrig var. Brukerundersøkelsene til bedrekommune viser noe lavere tilfredshet med helsestasjonstjenesten og ergo- og fysioterapitjenesten i Drammen enn i andre kommuner. Vann og avløp SFO Psykisk helse Pleie og omsorg hjemme Pleie og omsorg institusjon beboere Pleie og omsorg institusjon pårørende Ergo & fysioterapi Helsestajon Barnehager 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 Drammen Andre kommuner Figur 14 Brukertilfredshet i Drammen sammenlignet med andre kommuner. Kilde bedrekommue.no

Analysegrunnlag 28 Utdanningsdirektoratet publiserer skoleresultater og brukerundersøkelser for skoler i alle landets kommuner. Nedenfor vises resultater fra elevundersøkelsen på 7. klassetrinn for 2010-2011. Figur 15: Brukerundersøkelse (elevundersøkelse) i 7. klassetrinn i Drammen sammenlignet med Buskerud og landet som helhet. Det er marginale forskjeller i elevtilfredsheten mellom Drammen og landet som helhet. På en skala fra én til fem scorer sosial trivsel høyest, med 4,4. Mobbing på skolen scorer lavest (1,5). Trivselen med lærerne er marginalt lavere enn i landet som helhet, mens de øvrige indikatorene er på samme nivå som i landet eller litt bedre. 4.4 Byutvikling, miljø, klima og energi Bymiljøet i Drammen handler om bruken av arealer, fysiske miljøforhold i byen, i boområder og i naturområder, og om de urbane bykvalitetene. Folks aktiviteter påvirker miljøkvalitetene, og rammene som er lagt for folks aktiviteter avgjør om mulighetene til å ivareta miljøhensyn fremmes eller hemmes. Det har skjedd store endringer i de urbane bykvalitetene i Drammen, og endringene er lagt merke til langt utenfor byen og har skapt et positivt omdømme. Utfordringene nå er hvordan verdiene kan tas vare på i tiårene framover, med både ønsket og ventet befolkningsvekst, med tilhørende utbyggingsbehov for boliger, næringsarealer og offentlig infrastruktur. Behovet for å redusere klimautslippene er stort. For å opprettholde en bærekraftig utvikling på lang sikt har FNs klimapanel anbefalt at utslippene i 2050 bør være en tiendedel av hva de var i 1990. Klimaforliket på Stortinget 2008 innebærer at Norge skal være klimanøytralt

Analysegrunnlag 29 innen 2030. Til tross for målene om reduserte utslipp, har de samlede klimagassutslippene økt i landet som helhet i perioden 1991-2009, mens de har gått noe ned i Drammen. Utslippene av klimagassene i Drammen har økt mindre i perioden 1991-2009 enn de har gjort for landet som helhet for de fleste kilder, jf figur 16.. Skip og båter Bruk av fluorholdige produkter Personbiler Andre lette kjøretøy Tunge kjøretøy Andre næringer - stasjonær forbrenning Industri og bergverk - stasjonær Bruk av løsemiddelholdige produkter Jordbruk Alle kilder Motorsykler og mopeder Avfallsdeponigass Andre prosessutslipp Annen mobil forbrenning Bensindistribusjon Husholdninger, forbrenning i boliger 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 Figur 16: Endring i klimagassutslipp 1991-2009, sammenlignet med landet som helhet (Landet =1). Kilde SSB. Utslippene fra kjøretøyer har økt marginalt mer enn i landet som helhet, mens utslipp fra skip og båter har økt vesentlig mer. Fra alle de øvrige kildene har utslippsveksten i Drammen vært lavere enn i landet ellers. Observasjoner fra målestasjoner i Drammen viser at utslippene av nitrogendioksid og svevestøv ligger under forurensningsforskriftens grenseverdier, som representerer svært forurenset luft. Men uslippene har ligget høyere enn de nasjonale måltallene for utslippsnivå, som representerer mye forurenset luft. Utslippene av svevestøv har imidlertid vist en klar nedadgående tendens, og nærmer seg det nasjonale målet. Befolkningen i Drammen oppga i innbyggerundersøkelsen i 2007 at de var mindre tilfreds med forurensningssituasjonen i kommunen enn det folk i andre kommuner hadde oppgitt. Arealbruksstrategien i Drammen har lagt vekt på fortetting, sentrumsnær utbygging og utvikling av urbane bykvaliteter. Bymønsteret i Drammen har ligget fast i mange tiår, og utbyggingen de siste 25 årene har skjedd innenfor dette mønsteret, jf kartet i figur 17.

Analysegrunnlag 30 Figur 17 Utbyggingsareal i Drammen etter 1986. Hovedutfordringen for Drammen i tiårene som kommer blir å finne plass til en utbygging som kan romme en befolkningsvekst på et sted mellom 20 000 og 30 000 flere innbyggere fram mot 2040. Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn for fortetting og boligtyper, vil denne veksten kreve at tesstedsarealet i Drammen øker med 15 % til 30 % i perioden 2011-2036. Dette vil likevel være en langt lavere økning i tettstedsareal enn det som har vært arealbruket i Drammen til nå. Drammen har en befolkning på 63 500 i 2011 og et tettstedsareal på ca 25 000 da, tilsvarende ca 400 kvm pr person. Med en befolkningsvekst på ca 30 000 fram til 2036 vil en med samme arealforbruk pr person ha behov for 12 000 da nytt tettstedsareal. Imidlertid viser de siste årene at i overkant av 60 % av boligbyggingen har skjedd innenfor eksisterende tettstedsareal. Boligarealene utgjør ca 50 % av tettstedsarealene. Legger vi antatt befolkningsveks og fortsatt fortetting til grunn vil nytt arealbehov dempes og behovet

Analysegrunnlag 31 utgjøre fra 20 % 30 % av dagens tettstedsareal. Men å finne arealer til fortsatt tettstedsvekst utgjør likevel en betydelig bystrategisk utfordring. Tettstedet Drammen har passert 100 000 innbyggere i januar 2011 og er dermed det 6. største tettstedsområdet i landet. Disse tettstedene hadde en befolkningsvekst på 23 % de siste 10 årene og en arealvekst på ca 20 %. s andel av Drammen tettsted utgjør da knapt 2/3. En videre utvikling av tettstedet må derfor finne sine løsninger utover s eget areal. Behovet for en god tettstedsutvikling vil derfor også kreve regional samordning som omfatter hele tettstedsområdet. En slik regional utviklingstenkning bør inkludere behovet for miljøvennlige transportløsninger innenfor hele Drammen tettsted, og i det videre planleggingsarbeidet vil et langsiktig perspektiv ut over de nærmeste 25 årene gi mulighet til å se arealbruk og transportsystem i sammenheng. Svært ulike utbyggingsmønstre er aktuelle og vil på hver sin måte svare på de utfordringene Drammen vil møte i årene framover. Andre indikatorer som kan brukes for å beskrive byutvikling, miljø, klima og energi: Transport o Omsetning av bensin i kommunen o Andel av befolkningen som har tilgang til sentrum med høyverdig kollektivtrafikk o Antall km gang og sykkelveier Energibruk og utslipp av klimagasser o Stasjonær og mobil energibruk o Stasjonær energibruk til private husholdninger og tjenesteytende næringer o Klimagassutslipp fra stasjonære og mobile kilder o Klimagassutslipp fra stasjonære forbrenning i privat husholdning Lokal forurensning o Overskridelser av kravene til lokal luftkvalitet Miljøvennlig produksjon og praksis o Sentrums andel av varehandel o Befolkningens tilgang til dagligvarebutikker o Barns nærhet til barnehage og skole o Husholdningsavfall fordelt etter behandlingsmåte o ISO 14001 og miljøfyrtårnbedrifter

Analysegrunnlag 32 5 SAMMENFATNING SPENNINGER OG MULIGHETER FOR DRAMMEN Ytre drivkrefter og lokale forutsetninger skaper utfordringer for Drammen, når byen skal sikre en bærekraftig utvikling som ivaretar mulighetene for verdiskaping, velferd og miljø de neste 25 årene. En bærekraftig utvikling krever at private, offentlige og frivillige krefter spiller sammen og utfyller hverandre, slik det skissemessig er illustrert nedenfor. Kommunen har en sentral rolle som tilrettelegger, rammesetter og leverandør, men kan alene ikke skape en ønsket framtidig utvikling. Privat sektor og frivillig innsats er nødvendige bidragsytere, avlastningsarenaer, korrektiver og supplementer. Informasjonsgrunnlaget som er vist i dette notatet peker på flere utfordringer: Økt verdiskaping er nødvendig Verdiskapingsevnen i Drammen møter utfordringer i tiårene framover, knyttet til flere begrensende forhold i byen sammenlignet med landet for øvrig: Lavere utdanningsnivå i befolkningen