1 SLUTTRAPPORT
2 Innholdsfortegnelse Forord fra prosjektleder... 5 Sammendrag... 7 Om prosjektet... 8 Organisering og utfordringer ved organiseringen... 9 Styringsgruppa... 10 Finansiering... 11 Om navnet... 12 Om rapporten... 12 Kronologiske faser av prosjektet... 13 Ideutvikling og nettverksutviklingsfase... 13 Fase for utvikling av tiltak... 13 Drift av tiltak... 13 Implementeringsfase... 14 Noen faktorer for tilflytting... 15 Destinasjon Lofoten og turistbransjen... 15 Det videregående skoletilbudet... 16 Nordlandssykehuset avd. Lofoten... 16 Lofoten Folkehøgskole... 17 Lofoten Viking... 17 Kommunene... 18 Tilflytting fra utlandet... 18 Familie og venner... 18 Flakstad utvikling... 19 Surfemiljøet... 19 Oljedebatten... 19 Våre tiltak... 20 Forprosjekt til traineeordning... 20 Trainee Lofoten Hovedprosjekt... 21 Utarbeidelse av faglig opplegg... 22 Planlegging av rekruttering... 23 Annonsekampanje og offentlig informasjon... 23 Gjennomføring av rekruttering... 24 Vurdering av resultat fra rekruttering i 2014... 27 Vurdering av resultat av rekruttering i 2015... 28
3 Opptak av allerede nyansatte til traineeordningen... 28 Stipender... 29 Konsept og formål... 29 Administrasjon av ordningen... 29 Beskrivelse av stipendprosjektene... 30 Nettverkskonferanse... 34 Bakgrunn og initiativ... 34 Engasjement og mottakelse i lokalsamfunnet... 34 Ungdomskonferansen 2013... 35 Ungdomskonferansen 2014... 35 Ungdomskonferansen 2015... 35 Fotoprosjektet «Rede»... 36 Om fotografen... 36 Om arbeidet... 36 Om prosjektet og samarbeidet... 36 Informasjonsarbeid... 37 Hjemmesiden boilofoten.info... 37 Toveiskommunikasjon og relasjonsbygging... 38 Å koble mennesker... 39 Prosjektets forhold til lokale- og nasjonale medier... 41 Prosjektets forhold til sosiale medier... 41 Å skape sammenhenger... 41 STIM... 42 Annet arbeid... 42 Ungdomspris... 42 Sommerjobb for ungdom... 42 Gründerarbeid... 43 Turisme og tilflytting... 43 Analyse av tilflytning og fraflytning i Lofoten - kommunevis... 45 Vågan Kommune... 46 Vestvågøy Kommune... 47 Flakstad Kommune... 48 Moskenes kommune... 49 Værøy... 50 Røst... 51 Generelle faktorer for tilflytning... 52
4 Boliger... 52 Utdanningsmuligheter... 53 Måloppnåelse... 53 Samfunnsnytte... 54 Hovedkonklusjon og styringsgruppas anbefaling... 55 Etterord... 56 Kvalvika i Flakstad Kommune.
5 Forord fra prosjektleder I 2011 satt jeg hele høsten på Huset Kafé på Leknes i Vestvågøy Kommune. Arbeidsløs. Det var meg og min rooiboos-te fra Sør-Afrika. I disse 5 månedene fikk jeg god tid til å klø meg i skjegget over hvordan Lofoten behandler arbeidssøkende. Lofoten behandlet ikke arbeidssøkende dårligere enn andre steder. Likevel var spørsmålet mitt hvordan Lofoten, som på alle områder har en slik stor selvrespekt, ikke var mer ambisiøs i sitt virke med tilflyttere. Dette var uforståelig for meg. Å være arbeidsløs må sies å være en noe tvilsom kompetanse, men erfaringen fra min tid som arbeidsløs i Lofoten har jeg brukt for alt den er verdt. Rett før jul 2011 fikk jeg jobb i Vadsø Kommune. Lettet, og muligens litt bitter, Prosjektleder Ørjan Arntzen konkret og konstruktiv. over at skjebnen førte meg godt inn i tiltakssonen skrev jeg et leserinnlegg. Slik jeg husker det var leserinnlegget ikke helt fri for brodd. Dog forsøkte jeg å være både I etterkant av leserinnlegget ble jeg oppringt både av lokalt næringsliv og flere av lofotkommunene. Det viste seg at mange i Lofoten var svært interessert i at jeg befant meg tedrikkende og arbeidsløs på Huset Kafe, og i tillegg holdt losji på yttersiden av en forblåst øy kalt Flakstadøya. Til tross for velviljen og den plutselige oppmerksomheten visste både jeg og de som tok kontakt at arbeidssøkende normalt sett ikke skriver i avisen. Arbeidssøkende skriver normalt sett jobbsøknader. Når da tilfeldighetene ville at jeg vendte tilbake som prosjektleder for nyoppstartede Bo i Lofoten i august 2012 kunne jeg ta med meg disse erfaringene. Uheldigvis, for meg selv, hadde jeg også lagt lista usedvanlig høyt ved selv å ha påstått at jeg visste svarene på hvordan man får mennesker til å flytte til Lofoten. Og som ikke det var nok var disse svarene også forkynt avisa i all sin offentlighet. Heldigvis arbeider man ikke alene om slike fellesprosjekter, men sammen med en rekke samarbeidsparter over hele Lofoten. Tre år etter sitter jeg og skriver dette. Lofoten er blitt 386 flere mennesker. Vi har fått i gang en regional traineeordning og delt ut over 20 utdanningsstipender. Mye av det vi gjør setter ikke spor, men noe setter grundige spor. Aller mest ønsker jeg å trekke frem møtene med tilflytterne og den bunnløse entusiasmen rundt Lofoten. Lofoten er i en særstilling når det gjelder å kunne trekke til seg så positive mennesker. Ikke nok med at de vil ha jobb her, men sannelig er Lofoten ofte førstevalget for mange av de som
6 kommer. Andelen av personer jeg har møtt som har bodd i telt, biler, seilbåter og hytter uten strøm tilsier også at en del av de som kommer har et inderlig sterkt ønske om å bo her. I løpet av prosjektperioden har det ikke stått på entusiasme. Næringslivet har heiet oss frem og tidligere leder av Lofotrådet, Jonny Finstad, betegnet prosjektet som det mest suksessrike i Lofotrådets historie. Etter 50 år med nedgang i folketallet var tanken om at Lofoten skulle bli en vekstregion så fjern at jeg er usikker på hvor mye samfunnet i Lofoten trodde på et slikt prosjekt. Tanken om å gjøre Lofoten til en av landsdelens sterkeste vekstområder var muligens så urealistisk at ingen ville reagert om vi mislykkes. Derfor kunne prosjektet, og mange andre aktører, ganske uforstyrret arbeide helt uten press med å utvikle vårt samfunns evne til å tiltrekke seg mennesker. Det bør trekkes frem alle i næringslivet, offentlig sektor og de som ved frivillighet har arbeidet med å få folk til å flytte til Lofoten. Da vi startet peket pilene svakt oppover, men i løpet av de siste tre periodene har Lofoten nesten lyktes med å hente inn alle de menneskene vi har tapt de siste femti årene. Samtidig har vi fortsatt store utfordringer med demografien og det å tiltrekke seg kompetanse. Selv om pilene både peker oppover og er grønne tilsier et dykk i statistikken at det er store demografiske utfordringer fremover. At prosjektet, og prosjektets venner, har lykkes i regionen ser vi ut fra folketallet. Rapporten viser også stor entusiasme rundt arbeidet. Engasjementet har noen ganger gitt seg utslag i urealistisk optimisme på den ene siden. På den andre siden ble Bo i Lofoten møtt med stor sympati og mange utviste stor forståelse dersom det skulle vise seg at folk valgte å ikke flytte. I en mail jeg fikk samme uke som jeg startet arbeidet mitt fikk jeg beskjed om at jeg hadde Lofotens vanskeligste jobb. Samtidig fikk jeg et en god dose lofotsk selvironi med på kjøpet i form av et dikt: «De e de beste som drar. Sørover. Sir dem. De andre toillingan. Leite etter ord. For å dekke over følelsan. Kvær gang dommen slås fast Ambisjonsnivået e no kommet ned i Pluskvamperfektum. De e de beste som drar. Gjentar dem. På NRK og TV2. Flere kanala har vi ikke.»
7 Diktet er skrevet av Marion Palmer. Det du skal til å lese nå er en fagrapporten fra prosjektet. Men det er også beretningen om da Lofoten motbeviste sin egen skjebne som fortapt i fraflyttinga. Det er mange som burde takkes i forbindelse med prosjektarbeidet. Faktisk så mange at det ikke kan nevnes enkeltpersoner og enkeltaktører uten at noen vil bli uteglemt. Derfor nøyer jeg meg å takke dere alle for å ha bidratt i prosjektet med entusiasme og glød. Bidratt med å ha gjort prosjektet vellykket. Og bidratt til morsomme arbeidsdager på toppen av et av Lofotens rådhus. Ørjan Arntzen, Prosjektleder Bo i Lofoten, Lofotrådet 12. november 2015, Lofoten Sammendrag Bo i Lofoten ble startet i 2015. Prosjektet hadde som mål å gjøre Lofotregionen i stand til bedre å rekruttere høy kompetanse til regionen. Dermed skulle prosjektet bidra til å heve kompetansenivået i regionen. Prosjektet har vært rettet inn mot ungdom og unge voksne. Målgruppen har sammenheng med at denne gruppen er en attraktiv målgruppe å rekruttere til regionen. Kommunene får, på flere måter, mye tilbake for å rekruttere unge mellom 18 35 år til kommunen. Den demografiske situasjonen kommunene er dessuten skjev på grunn av høyt aldersgjennomsnitt i befolkningen. Prosjektet har arbeidet med en nettverks- og informasjonstanke. Samtidig som man har arbeidet med nettverk- og informasjon har man også arbeidet målbevisst for å utarbeide utviklingstiltak for regionen. Tanken bak dette var at man ikke ønsket at dette skulle bli nok et naivt tilflyttingsprosjekt hvor man utelukkende arbeidet med omdømme, eller at det skulle være nok et prosjekt hvor man utviklet gode tiltak ingen tilflyttere kjente til. Kombinasjonen mellom informasjon, nettverk og utviklingstiltak har vært svært viktig for prosjektet. Det viktigste delprosjektet har vært utviklingen av en regional traineeordning. Dette er det arbeidet som har fått mest oppmerksomhet og som har skapt størst mulighetsrom. Traineeordningen har i løpet av de årene prosjektet vært etablert seg som en stor traineeordning til å være drevet i en liten region som Lofoten. Likevel er det utfordringer rundt traineeordningen på grunn av at Lofoten som rekrutteringsområde for bedrifter er begrenset. På slutten av prosjektperioden er det inngått et samarbeid med Look North Trainee for å imøtegå utfordringene rundt å drive en traineeordning på et begrenset geografisk område. Andre viktige tiltak er regional stipendordning, nettverkskonferanse og informasjonsarbeid. Alle tiltakene er regnet som vellykkede. Av tiltakene som er formulert i prosjektplanen er det bare Bo i
8 Lofoten-konferansen som ikke har nådd de kvantitative målene. Det er likevel registrert at konferansen har hatt stor betydning på andre målbare områder enn de konkrete prosjektmålene. Utover dette har tiltakene blitt vurdert som vellykket. En viktig erkjennelse i evalueringen av prosjektet er at tiltakene også må sees i sammenheng, og at hvert enkelt tiltak støtter opp om hverandre. De største utfordringene i prosjektet har vært knyttet opp mot organisering og utfordringer med å kjøre prosjektet i en organisasjon med beslutningsstruktur slik Lofotrådet har. Dette er en vurdering som må tas inn i det videre arbeidet med implementering. En viktig erkjennelse i prosjektperioden er turismens betydning for tilflytting til Lofoten. Da er det ikke først og fremst i form av sysselsetting. Reiselivet rekrutterer kompetanse til Lofoten i form av å tilby autentiske opplevelser og å by på en reiseopplevelser som ligger tett opp til de opplevelser innbyggere i Lofoten kan oppleve hver dag. Reiselivet rolle som aktør i tilflytting er verdt et studie i seg selv, og mekanismer rundt dette bør undersøkes videre for at regionen kan se betydningen av reiselivet i et bredt verdiskapingsperspektiv. Styringsgruppa har vurdert og evaluert prosjektet ut fra sitt ståsted og har vært entydig i at Bo i Lofoten bør videreføres i regionen. Dette gir regionen en ny mulighet til å vurdere hvilke tiltak som bør inngå i et slikt strategisk tilflyttingsarbeid. Eventuelle nye tiltak bør bygge på eksisterende tiltak og de erfaringene som beskrives i denne rapporten. Styringsgruppen peker videre på finansiering og økonomi som de største utfordringene fremover. Dette har sammenheng med at selv om prosjektet bidrar betydelig inn i en samfunnsøkonomisk kontekst er ikke prosjektet av en art som enkelt lar seg finansiere utelukkende kommersielt. Om prosjektet Ungdomsprosjektet «Bo i Lofoten» er et prosjekt som er utarbeidet på regional basis via Lofotrådet. Det har vært gjort et større forarbeid til prosjektet hvor man blant annet har hatt seminarer og utarbeidet rapporter. På bakgrunn av både politisk behandling og seminarer med næringslivet valgte man å igangsette et bredt ungdomsprosjekt med fokus på kompetanseutvikling. Målet var å øke andelen av unge tilflyttere og øke attraktiviteten til Lofoten som bosted. Prosjektet hadde oppstart i august 2012, og Ørjan Arntzen ble ansatt som prosjektleder. Prosjektleder hadde tidligere erfaring fra jobb og studier rundt kompetanse og høyere utdanning. I oppstarten valgte styringsgruppa å snevre inn en del av bredden til prosjektet. Dette for å gjøre det mer håndterlig å utvikle tiltak, og for å kunne skape større sammenheng i arbeidet. Etter hvert som
9 prosjektet har kommet i gang har nok prosjektet blitt mer fokusert. Fokusområdene i prosjektet har fått mye oppmerksomhet. Arbeid rundt disse har fått prioritet. Organisering og utfordringer ved organiseringen Prosjektet startet opp av kommunene i Lofoten og er blitt lagt til Lofotrådet (regionrådet). Det er organisert en styringsgruppe som skal styre prosjektet. På det meste har det vært 150 prosent lønnressurs i prosjektet. I tillegg har det blitt praktisert en ordning hvor man på enkelte områder har brukt ekstern prosjektledelse eller hjelp på mindre felt. Dette også fordi man i løpet av prosjektperioden hadde ansatte i prosjektet som måtte ut i fødselspermisjon, og det krevde at man fant fleksible løsninger for arbeidet. I tillegg til prosjektorganisering har den øvrige organiseringa av Lofotrådet vært relevant både i arbeidet og hvordan man informerte prosjekteierne (kommunene) om prosjektet. Regionrådene er et nivå i det norske forvaltningssystemet som er kompleks. I utgangspunktet ligger de mellom to forvaltningsnivå. Lofotrådet er et konsensusorgan bestående av ordførerne i seks kommuner hvor hvert enkelt kommunestyre har mye å si for vedtak i Lofotrådet. Hovedsakelig foregår beslutningene og arbeidet i prosjektet opp mot ei styringsgruppe. Likevel har det vært utfordringer i noen tilfeller når prosjektet ønsker å få tilbakemeldinger fra prosjekteierne. Det kan spesielt pekes på arbeid med finansiering som en utfordring hvor styringsgruppa i liten grad har makt til å bestemme over kommunene, men hvor man er avhengig av en eller annen form for lokal finansiering. I Lofotrådet er det viktig å finne løsninger for hvordan man behandler ulike beslutningsprosesser i prosjektene, og da spesielt de beslutningene som ikke kan tas av en styringsgruppe, og ikke minst kommunikasjonen internt i Lofotrådet. Å bo i Lofoten betyr også tilgang til verdens vakreste natur. Bildet er tatt fra Fredvanghytta i forbindelse med et personalseminar i Lofotrådet våren 2014. Skodden ligger tykt utover Fredvangfjellene Eksempelvis kan vi nevne at det tok over et år fra styringsgruppa vedtok å anbefale videreføring av prosjektet til vi fikk begynt en prosess internt i Lofotrådet rundt videre organisering av prosjektet og videre finansiering. I ettertid ser vi også at styringsgruppa gjorde noen dårlige valg i vurderingen av
10 finansiering, og dette kunne muligens vært unngått med tettere dialog mellom styringsgruppa og Lofotrådets arbeidsutvalg. En annen utfordring som bør nevnes er at det ble i prosjektperioden gjort vedtak i Lofotrådets arbeidsutvalg som omhandlet prosjektet uten at prosjektledelse eller styringsgruppe ble informert hverken om at prosjektet skulle behandles eller om at det var fattet et vedtak. Dette kan medføre til at styringsgruppa og prosjektleder arbeidet på tvers av gjeldende vedtak i Lofotrådet av den enkle grunn at vedtak eller saksgang ikke ble formidlet videre til prosjektleder. Dette er uheldig for Lofotrådets styringsmuligheter for egen organisasjon, men god informasjonsflyt begge veier er også viktig for å sikre en god prosjektledelse Det ble etter hvert identifisert at mange av de nevnte utfordringene kunne springe ut av uklarheter i roller og rolleforståelse mellom prosjektleder, styringsgruppeleder og sekretariatsleder, og uklarheter i funksjon mellom styringsgruppe og Lofotrådets arbeidsutvalg. Prosjektet tok da initiativ til å starte en prosess rundt dette og få en mer klar rolleforståelse. I prosessen ble det fra prosjektets side pekt på viktigheten av at det var entydig hvem som hadde det formelle og det operative arbeidsgiveransvaret. Etter denne prosessen ble prosjektarbeidet noe enklere, og informasjonsflyten innenfor prosjektorganiseringa ble bedret. Et punkt som ikke ble etterfulgt var ønsket fra prosjektet om egne retningslinjer for hvordan man kjører prosjekter i Lofotrådet. Det herunder påpekes på at regionråd er en utfordrende struktur å arbeide med. Regionsnivået er preget av mange interessenter og mange beslutningstakere er involvert i en og samme beslutning. Dette får man gjort lite med rent strulturelt, men likevel er det viktig å være nøye på hvordan man håndterer ulike roller og oppgaver mellom prosjekter og den eksisterende organisasjonen. Styringsgruppa Lofotrådet nedsatte en styringsgruppe. Styringsgruppa består av representanter fra kommunene, ungdomsrepresentanter, fylkeskommunal representant og representant fra næringslivet. Fra kommunene er det en miks mellom kommunalt ansatte og politikere. Det har vært en viss utskiftning i styringsgruppa på grunn av at noen har signalisert at de har hatt for stor arbeidsmengde, mens andre har flyttet bort fra Lofoten. En av utfordringene med styringsgruppa er styringsgruppas størrelse. Styringsgruppen har fungert svært godt som styringsgruppe, men størrelsen på styringsgruppa har gjort at det har vært et mer uforpliktende organ enn ønskelig.
11 Styringsgruppa består ved prosjektslutt av følgende personer: Styringsgruppeleder Anne-Lise Haakestad (Vestvågøy Kommune) Aino Ellingsen (Vågan Kommune) Kurt Atle Hansen (Flakstad Kommune) Sven Asbjørn Korneliussen (Moskenes Kommune) Harald Adolfsen (Værøy Kommune) Gaute Granlund (Røst Kommune) Mathilde Nerland Lie (Ungdomsrepresentant) Tommy Bensvik (Ungdomsrepresentant) Tom-Rene Reppe (Lofoten Næringsforum) Trine Grytøyr (Nordland Fylkeskommune) Alle styringsgruppemedlemmene har personlig vara. Dette gjelder ikke ungdomsrepresentantene som har prioritert vara fra de kommunene som ikke er representert i styringsgruppa. Finansiering Prosjektet var i utgangspunktet finansiert som et spleiselag mellom kommunene og midler fra regionalt næringsfond. Næringslivet var også forutsatt å gå inn med midler eller egeninnsats, og kravet om innsats fra næringslivet ble også oppfylt i løpet av prosjektperioden. I prosjektets start ble det ytret ønske, fra styringsgruppen, om at man tok sikte på å forlenge prosjektet i et år. Behovet for å forlenge prosjektet var tilstede fordi styringsgruppen vurderte at 2 år er for kort tid til å oppnå prosjektets mandat. Mandatet til prosjektet bestod i at vi skulle ikke bare utvikle tiltakene, men også prøve ut tiltakene i regionen. Derfor valgte prosjektleder å søke på den daværende regjeringens bolystmidler. Blant mange konkurrerende prosjekt ble vi innstilt fra fylkeskommunen, og vi ble prioritert med midler fra regjeringen. I tillegg fikk vi fullfinansiert prosjektplanen med midler fra fylkeskommunen. Prosjektet har dermed hatt hovedsakelig finansiering fra følgende instanser: Kommunal- og regionaldepartementet Nordland Fylkeskommune (Regionale næringsmidler og LUK-midler.)
12 Finansiering fra lokalt næringsliv Kommunene i Lofoten Om navnet Prosjektet het opprinnelig «Ungdomsprosjektet i Lofoten,» og baserte seg på å arbeide med et bredt Bo i Lofotens eget reisesjakkspill: «Lofoten er så spennende at du blir helt matt.» spekter av oppgaver fra oppvekstområdet, kulturområdet, kompetanseområdet og informasjonsarbeid. Utarbeidelsen av hjemmesiden skapte imidlertid ei utfordring da prosjektets navn ikke var spesielt enkelt å håndtere som navn på ei hjemmeside. Derfor ble det valgt et annet og mer iøynefallende navn på hjemmesiden: boilofoten.info. Navnet fungerte godt, men etter hvert ble det utfordrende at prosjektet ble best kjent som Bo i Lofoten fremfor Ungdomsprosjektet i Lofoten. Til slutt valgte vi å endre det offisielle navnet på prosjektet til Bo i Lofoten. Dette ble gjort hovedsakelig av kommunikasjonsformål samtidig som navnet fungerte bedre som en merkevare for prosjektet. Om rapporten Sluttrapporten er et krav som følger alle departementets bolystprosjekt. Departementet skrev i sitt tildelingsbrev: «Læring og erfaringsoverføring er et sentralt mål for bolystsatsingen. Derfor ber vi dere vektlegge god rapportering av prosjektarbeidet, både underveis og med egen sluttrapport. «Alle prosjekter som får støtte skal sende inn en årlig rapport til departementet. Denne skal inneholde omtale av aktiviteter og tiltak, og redegjøre for eventuelle justeringer av prosjektplanen. ( )» Denne rapporten er å anse som en fagrapport og sluttrapport til prosjektet. Rapporten tar for seg prosjektet i hele sin bredde i den grad det er mulig å få frem alle aspekter ved et så stort prosjekt i en enkelt rapport. I rapporten vil vi se at enkelte områder og tiltak har vært større og mer omfattende enn andre tiltak. Rapporten følger prosjektet fra start 20. august 2012 til prosjektslutt høsten 2015.
13 Kronologiske faser av prosjektet Vi vil her gi en redegjøring for den kronologiske utviklingen av prosjektet. Her vil vi hovedsakelig gå inn på hva som har vært vårt hovedfokus i de forskjellige tidsepokene i prosjektet. Ideutvikling og nettverksutviklingsfase I første halvdel av prosjektet som kan tidsavgrenses fra august 2012 til januar 2013 fokuserte prosjektet hovedsakelig på utvikling av ideer og utvikling av nettverk. Dette gjorde at flere kunne være med å gi innspill til hva prosjektet skulle jobbe med. Vi var veldig bevisst i oppstarten at vi ønsket å få flest mulig til å ha eierskap, være ivaretatt og føle seg trygg på å kunne gi innspill til prosjektet. Derfor avtalte vi møter med en rekke personer, instanser og bedrifter hvor vi diskuterte de aktuelle problemstillingene prosjektet hadde på agendaen. Vi kartla og observerte aktørers- og instanser holdninger til de saksområdene som var våre, og brukte den informasjonen i idearbeidet vi hadde for å utvikle tiltak som kunne iverksettes i regionen. I etterkant anser vi dette som et viktig verktøy i starten prosjektperioden. Det har vært helt nødvendig å skape en entusiasme og støttespillere til prosjektet, samtidig som flere av prosjektets tiltak stammer fra denne perioden. En forutsetning for å kunne gjøre et grundig arbeid i denne fasen er at det er satt av midler til utgifter for reise mellom kommunene, samt at styringsgruppa tidlig tok sikte på at prosjektet skulle være treårig. Fase for utvikling av tiltak Frem mot våren 2013 ble det tatt avgjørelser på hvilke tiltak som skulle utvikles, og hvilke tiltak som skulle prioriteres. Tidsperioden fra januar 2013 frem mot april 2013 ble brukt hovedsakelig til å utvikle og innrette tiltak. I denne perioden ble kontakten med samarbeidsparter utviklet til å handle om konkrete tiltak fremfor generell kontakt, og man valgte seg ut spesielle samarbeidspartnere som prosjektet arbeidet tettere med enn andre for å få i gang tiltakene man arbeider med. Drift av tiltak I perioden april 2013 og til våren 2014 har det hovedsakelig vært fokus på drift av tiltakene som er utarbeidet. Målet med driften er å kunne forbedre tiltakene og lære om tiltakene slik at de skal kunne implementeres i regionen etter Bo i Lofotens prosjektperiode er ferdig. Spesielt viktig er det å gjøre seg erfaringer om hvor effektiv tiltak kan drives, hvor mye tid som går til administrasjon og hvor kostnadskrevende enkelttiltak er. Så lenge vi drifter tiltak innenfor et avgrenset prosjekt er målet å skaffe mest mulig informasjon om hvordan tiltaket virker. Da står man best mulig rustet til å implementere driften av tiltakene i regionen.
14 Et annet viktig aspekt med drift av tiltakene er å skape interesse for tiltakene i regionen og utover regionen. For å gjennomføre en vellykket implementering i regionen forventes det at det er viktig og skape engasjement og interesse for tiltakene og arbeidet som utføres i prosjektet. Derfor er også informasjonsarbeid viktig utover det å informere. Implementeringsfase Siste del av prosjektet omhandlet en implementeringsfase. Implementeringsfasen ble forberedt tidlig av styringsgruppa. Allerede april 2014 ble de første vedtak rundt videreføring gjort. Og det ble jobbet målbevisst for å videreføre prosjektet. De fleste av våre tiltak ble anbefalt videreført etter prosjektslutt, og prosjektleder har jobbet systematisk for å få dette til. I løpet av prosjektperioden opplevde vi stor støtte fra spesielt næringslivet, men også fra kommunene og fra organisasjoner det var naturlig å samarbeide. Fra Lofoten Næringsforum ble det sendt brev hvor man oppfordret kommunene til å videreføre prosjektet da man anså dette svært vellykket. Styringsgruppen var også klart på at de ønsket videreføring av prosjektet. Til tross for mye positivitet erfarte prosjektledelsen og styringsgruppa at videreføring er svært utfordrende. Vår vurdering er at dette tilskrives to forhold som er spesielt for dette prosjektet: Utfordrende styringsstrukturer på regionnivået. Utfordrende kommuneøkonomi Styringsstrukturene på ethvert regionalt nivå er kompleks da dette ikke er en del av de tre forvaltningsnivåene, men samtidig som det regionale nivået ofte tilgodesees med ressurser og har en svært sentral rolle i større utviklingstiltak for regionene. I det regionale nivået er det kommunestyrene som er eiere av prosjektet. Dette vil si at for i perioden 2012-2015 hadde vi i utgangspunktet 124 kommunestyrerepresentanter i Lofoten i perioden, fordelt på seks kommuner. Disse seks kommunene er i utgangspunktet eiere av prosjektet via regionrådet. Samtidig har vi seks næringsforeninger som har vært svært viktige interessenter og samarbeidsparter. En videreføring av prosjektet krever enighet om både prosess og ressursbruk fra alle kommunene. I første omgang valgte vi å forsøke å finansiere et nytt prosjekt rettet inn mot gründerarbeid for å få videreført arbeidet. Her ble lokal finansiering hentet via søknader til kommunene, og den lokale
15 finansieringen var på plass. Imidlertid fikk vi ikke tilslag på prosjektet av ulike grunner til tross for positive signaler i prosessen. I etterkant av dette ble det satt i gang en politisk prosess for å videreføre prosjektet. Det ble ganske raskt konkludert med at kommunene ønsker prosjektet videreført. Det ble også gitt tilbakemeldinger til prosjektet om hvilke utfordringer kommunene så ved videreføring av prosjektet. En av de største utfordringene som ble trukket frem er samarbeid med Værøy Kommune og Røst Kommune. Til tross for enigheten om videreføring av prosjektet blant Lofotrådets arbeidsutvalg var den videre prosessen utfordrende. Det ble diskutert mange ulike muligheter for videreføring, og overføring til et privat utviklingsmiljø i Lofoten har blitt valgt som inngangsport til videreføringa. Prosessen har vært utfordrende på grunn av at videreføringa av prosjektet sammenfaller med kommunevalget som gir føringer på hva kommunene vil prioritere de neste fire år, og det har også vært omorganiseringer i bedriften vi har vært i diskusjoner med. Per skrivende stund, helt på tampen i prosjektperioden, er ennå ikke noe avklart. Prosessen pågår imidlertid ennå. Det er blitt gjort vedtak i Lofotrådet som er positiv til videreføring, men de største utfordringene ligger i organisering og finansiering. Noen faktorer for tilflytting Erfaringene fra prosjektet er at det er summen av tiltak i regionen som utgjør den store forskjellen. Vi har også erfart at det er enkelte tiltak, virksomheter og fenomener som er viktig for tilflytningen. I denne rapporten ønsker vi også å peke på noen av de viktigste faktorene for tilflytting som ligger utenfor selve prosjektet. Derfor vil vi trekke frem noen bedrifter, arbeid og fenomener som har vært viktig. Det betyr ikke at andre faktorer ikke er viktig. Det betyr heller ikke at de som ikke er nevnt på denne listen er uviktig. Vi vil her presentere noe av de vi mener har vært viktig for tilflytningen til Lofoten de tre siste årene. Destinasjon Lofoten og turistbransjen Sent på 2000-tallet gjorde turismen en dreining mot at de reisende ønsket en mer opplevelsesbasert turisme. Denne dreiningen skjedde også i Lofoten, og de siste årene har vi sett at denne dreiningen kommer til uttrykk i regionen. Den mest direkte konsekvensen dette har hatt er at det er flere helårsarbeidsplasser tilgjengelig innenfor turistsektoren.
16 En desto viktigere grunn til at reiselivet og Destinasjon Lofoten har blitt en av de viktigste tilflytterfaktorene i Lofoten er at turistene som kommer til Lofoten er yngre enn tidligere, og i et stadium i livet hvor det kan være aktuelt å etablere eller reetablere seg. Vår påstand er at mye av grunnlaget for befolkningsveksten i Lofoten startet i det sekund turismen i Lofoten dreide seg mot å håndtere yngre besøkende og flere norske besøkende. Mange kommer til Lofoten for å utøve ting de elsker å gjøre, og det eneste som er bedre enn å utøve dette på ferie er å faktisk bo et sted hvor man kan surfe, klatre, gå i fjellet, telte padle, titte på fugler, gå på toppturer, drive motbakkeløping, bade i sjøen og alt det andre man kan gjøre i Lofoten. Det videregående skoletilbudet Lofoten har et sterkt videregående skoletilbud med innslag av høyere utdanning i form av fagskoler. Regionen har i dag to store videregående skoler. Skolene gir Lofoten et særpreg ved at det i Lofoten er liten grad av lekkasje til våre naboregioner. De mest vanlige utdanningstilbudene er mulig å få gjennomført i Lofoten. I andre deler av landet er det ikke uvanlig at elever må reise til en helt annen del av fylket for å ta sin utdanning. Det er først og fremst fagutdanningene og fagskolene som legger grunnlaget for at folk vil bo i Lofoten. Fagutdanningene utdanner elever direkte til næringslivet i Lofoten. Gjennom å ta sin utdanning i Lofoten skaper skolene en identitet og tilhørighet til Lofoten, og næringslivet behøver i mindre grad å kjempe kampen om kompetansen med bedrifter utenfor regionen. Det sterke skoletilbudet på videregående nivå i Lofoten er et særdeles viktig redskap i kampen om hoder og hender. Nordlandssykehuset avd. Lofoten Nordlandssykehuset er en av de arbeidsplassene i Lofoten med flest jobber til de med høy Fra en markering av viktigheten av sykehuset i Lofoten. utdanning, og er også en av de arbeidsplassene med tilbud til flest fagutdannede. Nordlandssykehuset gir også helsepersonell i Lofoten en mulighet til karriere lokalt i Lofoten. Karrieremuligheter som kan være
17 en viktig grunn til at leger og sykepleiere velger Lofoten som bosted. I tillegg er Nordlandssykehuset en viktig rekrutterer til «2. jobben.» 2. jobben er når du blir med din samboer eller kjæreste når de flytter et sted på grunn av jobb, men siden det er to tilflyttere har begge behov for jobb. Det er ikke uvanlig at de som starter å jobbe i Nordlandssykehuset allerede har en samboer som er på utkikk etter jobb. Da har regionen i utgangspunktet allerede vunnet 2 nye tilflyttere. I motsatt fall kan det også tenkes at en økonom ønsker å jobbe hos en bedrift i næringslivet, og hvis han er gift med en sykepleier, lege eller helsefagarbeider er Lofoten et ekstra interessant arbeidsmarked for disse to på grunn av muligheten for jobb. I tillegg gir det å ha et sykehus i nærheten en bostedskvalitet som for mange er viktig i vurderingen av bosted. Lofoten Folkehøgskole Det er ingen automatikk i at en folkehøgskole skal være en viktig aktør i tilflyttingsspørsmål. Lofotens fantastiske natur, kombinert med folkehøgskolens oppriktige engasjement for Lofoten, har skaffet mange innbyggere i Lofoten. Bo i Lofoten opplever ofte å møte tilflyttere eller potensielle tilflyttere som oppgir deres opphold på folkehøgskolen som grunnen til at de flytter til Lofoten. Å få folk til å bo her etter de har gått på folkehøgskolen, eller etter endt utdanning, er dessuten en viktig del av skolens arbeide. Skolen arbeider bevisst med å skape lokal identitet, tilhørighet og engasjement for Lofoten blant elever som ikke engang er fra Lofoten. På denne måten har folkehøgskolen skapt et prisverdig engasjement for Lofoten som gir utslag på tilflyttingstallene. Lofoten Viking Det er mange bedrifter som engasjerer seg i tilflytning til Lofoten, men Lofoten Viking på Værøy har skapt et helt spesielt engasjement. Bedriften har de Værøy siste årene påtatt seg oppgaver overfor deres ansatte som er spesielt beundringsverdig. Lofoten Viking har strategisk arbeidet for at deres ansatte, som ofte kommer fra utlandet, skal melde flytting til Værøy. De har også vært behjelpelig i forhold til at nyansatte skal kunne orientere seg i det norske
18 byråkratiet, og hjulpet med utfyllinger av søknader og språkveiledning Deres innsats for de ansatte, og deres oppfordringer til å bosette seg på Værøy, har ført til at kommunen de siste tre årene har økt befolkningen med 31 personer. Kommunene Kommunene er i hver enkelt kommune den største arbeidsgiveren. I tillegg til å være størst har kommunene også langt på veg de mest varierte jobbene. Kommunene sysselsetter for eksempel økonomer, sosionomer, sykepleiere, snekkere, kulturarbeidere, ingeniører, helsefagarbeidere, driftspersonell, lærere og mye mer. Dette mangfoldet gjør at hvert enkelt sted i Lofoten har et variert arbeidsmarked. Slike arbeidsplasser er viktig når familier og samboende par kommer flyttende og gjerne trenger mer enn en jobb. Kommunene som organisasjon er også så store at de kan ta strategiske valg som påvirker tilflytning. En kommune kan velge at personell skal jobbe utenfor kommunesentrum, men arbeider også tett med næringsliv med oppdrag som kan føre til at andre virksomheter også vokser. Tilflytting fra utlandet Dersom Lofoten ikke hadde hatt innvandring ville tilflyttertallene sett betydelig annerledes ut. Innvandring skjer ofte via tilsettinger i privat næringsliv, men også via bosetting av flyktninger. Lofoten har en høy andel av utenlandsk arbeidskraft både i turistnæringa og i fiskerinæringa. Mange bedrifter er helt avhengig av å rekruttere kompetanse utenfor landets grenser. Tilflytting fra utlandet er likevel utfordrende fordi mange som arbeider i næringene med mye utenlandsk arbeidskraft er her over kortere perioder. Det ligger en stor vekstmulighet dersom regionen greier å bosette enda flere av de som er her midlertidig. Likevel ser vi at regionen har en så høy bokvalitet at mange av de som arbeider i Lofoten har ønsker om å bosette seg permanent i regionen. Å jobbe i Lofoten er et eventyr for mange et eventyr som både kan handle om vakker natur, men også gode lønninger og et godt arbeidsliv. Familie og venner Det sies at alle har en tante i Gjøvik. Når det gjelder Lofoten så har de fleste familie eller en bekjent her. Det at Lofoten er en av toppdestinasjonene for reiselivet gjør at hver enkelt innbygger blir en av de viktigste ambassadørene for tilflytting. Stolte Lofotværinger åpner dørene for nære og mer perifere slektninger. Gjerne for italieneren vi møtte på ferie i Toscana i fjor eller for
19 studiekameratene vi studerte med for 48 år siden. At Lofotværingene er gjestfrie og stolte av stedet de bor på gjør at ekstra mange får mulighet til å oppleve Lofoten. Det at man har familie og venner i Lofoten gjør også at disse stolte bekjentskapene tipser villig vekk om nye stillinger og spennende muligheter i Lofoten. Erfaringer tilsier at mange av de som flytter til Lofoten har en eller annen form for tilknytning til Lofoten via bekjente, venner eller familie. Flakstad utvikling Flakstad utvikling er et lite utviklingsmiljø, men også en av Lofotens få utviklingsbedrifter knyttet opp mot et kommunalt satsingsområde. Bedriften har et samfunnsoppdrag som blant annet omhandler å skaffe flest mulig arbeid i Flakstad og Lofoten, og har arbeidet både strategisk og nært med sitt arbeide. Det finnes utviklingsaktører som arbeider regionalt enten disse heter Lofoten Matpark, Bo i Lofoten og Destinasjon Lofoten, men det er en stor verdi at det også er bedrifter lokalt som arbeider entusiastisk med tilflytting. En del av Lofotens tilflyttere har endt opp i Flakstad med bakgrunn av at Flakstad Utvikling kunne tilby utviklingsmidler, veiledning eller motivasjon til å starte egen bedrift eller vurdere andre bedrifter i kommunen som arbeidssted. I Bo i Lofoten merker vi effekten av at fremtidige tilflyttere har muligheten til å orientere seg om Flakstads arbeidsliv fra Flakstad Utvikling. Surfemiljøet Da de startet med en egen surfecamp på Unstad var det får som trodde dette skulle bli en suksess. Dette forteller gründerne bak Unstad ArcticSurf selv. Bedriften i seg selv er blitt en suksess. De raskt voksende surfemiljøene og deres bidrag til å skape et omdømme av Lofoten som «trendy» har vært mye større enn mange tror. Spesielt Vestvågøy Kommune har fått mange tilflyttere som flytter til Lofoten pga. av muligheter for helårssurfing, men nå ser vi også tendensene til at steder som Laukvik og Ramberg også begynner «å ta bølgen.» Oljedebatten På samme måte som Tom & Jerrys stadige kjegling skapte en av verdens mest sette tegneserier har den høyprofilerte meningsutvekslingen mellom motstandere og tilhengere av oljeboring vært med på å skape en nasjonal omtale av Lofoten. Lokalt er denne debatten profilert spesielt av LoVe Petro og Folkeaksjonen for et Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Dersom man målte medieomtalen rundt oljekampen i kroner og ører er det sannsynlig at den vil bli verdsatt til mange 100 millioner. Felles for tilhengere og motstandere er at de har vært positive til Lofoten, men på en noe ulik måte. Debatten har vært en profilert verdidebatt, men det har også vært en debatt som har vist viktigheten av Lofoten både i nasjonal og internasjonal målestokk.
20 Våre tiltak Her er en oversikt over de største tiltakene vi har arbeidet frem, og som vi har som målsetning å få implementert i regionen. Forprosjekt til traineeordning Da vi startet arbeidet i 2012 kom næringsforeningene og enkelte av bedriftene med et innspill om at vi burde se på mulighetene til å etablere en traineeordning i Lofotregionen. Det var på den tiden klart at vi ikke hadde den nødvendige kjennskapen til driften av slike ordninger eller god nok ide om hvordan vi skulle gripe saken. Derfor ble det arbeidet for å skaffe seg en samarbeidspart i en regional traineeordning som kunne bistå næringslivet og prosjektet i å skaffe til veie informasjon om hvordan en slik ordning kunne startes. Etter undersøkelse kom vi frem til at Kandidat Helgeland var den traineeordningen innenfor vårt fylke som var mest hensiktsmessig å samarbeide med på det tidspunktet. Ordningen var en regional traineeordning innenfor en relativt liten region, og de driftet et prosjekt med lave offentlige kostnader. Dette gjorde at vi tok kontakt med Kandidat Helgeland som stilte seg svært positive til et samarbeid. Vi utviklet deretter, delvis i samarbeid med Kandidat Helgeland, et forprosjekt som tok inn over seg de aspektene vi mente vi trengte for å kunne skaffe interesse og kunnskap for et slikt arbeid i Helgeland. Vi hadde to faglige seminarer i Lofoten hvor vi inviterte de bedriftene som var mest relevant i forhold til et slikt samarbeid. I utviklingen av seminarene samarbeidet vi tett opp mot næringsforeningene om deltagelse og rundt det faglige. Målet med seminarene var å få næringslivet interessert i en slik traineeordning. Høsten 2013 gjennomførte vi en studietur til Mo i Rana hvor vi besøkte Kunnskapsparken Helgeland for å få større innblikk i hvordan traineeordningen ble drevet. På dette besøket fikk vi innledninger fra både Kunnskapsparkens siden og fra bedriftenes side. I tillegg ble det også tatt opp en del andre relevante områder.
21 Høsten 2013 gjennomførte vi også besøk til de mest aktuelle bedriftene i Lofoten med formål om å verve traineebedrifter. Erfaringene fra disse besøkene viste seg at regionen er svært positivt stilt til å få gjennomført en traineeordning, men det viste seg også at mange av bedriftene hadde for lav kunnskap om slike ordninger til at de kunne forsvare å bli med. Det var også utfordringer knyttet opp mot planleggingsaspektet med slike ordninger hvor man må planlegge og vurdere hvilken kompetanse man trenger langt frem i tid. Imidlertid endte vi opp med 6 bedrifter som ønsket å stille opp som traineebedrifter hvor 3 bedrifter gikk sammen for å kunne betale rekruttering fra Bo i Lofoten. I tillegg fikk vi identifisert 2 bedrifter som bidro med støtte for å få ordningen opp å gå. Fra vår studietur hos Kunnskapsparken Helgeland. Trainee Lofoten Hovedprosjekt Hovedprosjektet til traineeordninga ble gjort klart høsten 2013. Før vi hadde klar alle bedriftene til Trainee Lofoten var vi tilstede ved Næringslivsdagen ved Høgskolen i Narvik og Karrieredagen ved Universitetet i Nordland. I etterkant av at Trainee Lofoten ble startet har vi gjennomført 2 rekrutteringer, og tatt opp 2 kull traineekandidater De bedriftene som har vært med på rekruttering av traineekandidater er: Lofotprodukt Lofotkraft Nordly Holding Lofoten Mat Lofoten Matpark Norsk Landbruksrådgivning, Lofoten Bedrifts- og Entreprenørsenteret Vestfjord Improvement Vestvågøy Kommune Flakstad Kommune Lofotprodukt var en av de første bedriftene som ble med på traineerekruttering. Her fra vårt møte som tilfeldigvis var på Halloween.
22 Flakstad Utvikling Vi har målrettet rekrutteringsinnsatsen hvert år for å strategiske involvere de bedrifter vi ønsket å rekruttere. Første året hadde vi en overvekt av bedrifter som ønsket rekruttering innenfor ulike områder innenfor matsektoren, økonomi og elkraft, mens året etter var rekrutteringa rettet mot offentlig sektor, teknologi og økonomi. Utarbeidelse av faglig opplegg Det faglige opplegget til kullet 2014/2015 ble planlagt mens vi arbeidet frem bedrifter til å ha traineekandidater. Vi forutsatte at traineeordninga kom til å bli tverrfaglig, og at det måtte utarbeides opplegg som treffer på tvers av fagområder og utdanningsnivåer. I tillegg ble det bestemt at det faglige opplegget skulle være med et lokalt tilsnitt. I utarbeidelsen av det faglig opplegget har vi latt oss inspirere av våre nærmeste traineeordninger som da var Salten og Helgeland. Vi har sett nøye på hvordan de har utarbeidet sine ordninger, og vurdert hvordan vi til kunne få til et opplegg som passet Lofoten. Dette ble gjort i samarbeid med flere lokale kompetanseaktører som også var med på studieturen til Mo i Rana. Etter gjennomføringen av møter med flere lokale aktører for innspill begynte arbeidet med å utarbeide en kravspesifikasjon for det faglige opplegget. Styringsgruppen til Bo i Lofoten ønsket å sette ut et opplegg til en eller flere kompetanseaktører i regionen for å bygge opp kompetanse til å få gjennomført et slikt opplegg over flere år. Kunnskapsbedriften SALT fikk tilslaget for å utarbeide et faglig opplegg, og stod for ca. halve det faglige opplegget for traineekandidatene. Kursene SALT formidlet var gjerne mer faglig rettet enn de øvrige kursene i traineeordninga. Den delen av kurspakken SALT ikke fikk oppdraget om å utarbeide ble utarbeidet av prosjektet selv. Denne fordelinga var gunstig og arbeidsbesparende. Det var ansatt en egen person for utarbeidelse av kursene til traineeordninga. Kursene utarbeidet av prosjektet selv hadde i stor grad en mer regional og kommunal dimensjon enn kursene vi hadde gitt i oppdrag til SALT å utarbeide. Prosjektet fikk god erfaring i å utarbeide kurs for traineekandidatene. For neste kull (2015/2016) valgte vi å ha ansvaret for kursene selv. Selv om modellen vi brukte året før var svært god ønsket vi å inngå et mer forpliktende samarbeid med Trainee North som har traineeordning i Vesterålen og Harstad. I et slikt samarbeid fikk vi muligheten til å «tilby hverandre» gjensidige kurs, og dette er ressursbesparende både personalmessig og gunstig. Samtidig valgte vi å gjøre lignende henvendelser til det lokale næringslivet og dette endte opp med at Vestfjord Improvement valgte å melde på en kandidat på traineeopplegget hvor gjenytelsen var å tilby oss et dagskurs som gjenytelse.
23 Planlegging av rekruttering Rekrutteringen av traineekandidater ble planlagt ut fra hvilken kompetanse bedriftene ønsket. Det ble spesielt fokusert på områder som økonomi, matvitenskap, ingeniør, offentlig sektor og akvakultur. På universitetene og høgskolene ble det tatt kontakt med aktuelle miljøer for å målrette rekrutteringen mest mulig. I 2014 og 2015 ble gjennomført rekruttering på følgende institusjoner: Universitetet i Nordland Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Harstad Høgskolen i Narvik Det arktiske universitetet i Tromsø NTNU Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark, avd. Bø Høgskolen i Oslo NMBU, Ås. Yrkes- og utdanningsmessa i Aust-Lofoten Yrkes- og utdanningsmessa i Vest-Lofoten. Heime:NU, Vågan. Fra rekruttering ved Universitetet i Nordland. Her er prosjektleder i samtale med Thomas Lilleng som etter hvert søkte, og fikk jobb, hos Lofotprodukt. Annonsekampanje og offentlig informasjon I første rekruttering ble det også fokusert på å utarbeide en annonsekampanje. Målet med denne var først og fremst å bygge merkenavn. Det ble fokusert på en annonsekampanje rundt jul med mål om å få ut informasjon om traineeordninga til lokale studenter som var hjemme på juleferie. Deretter ble det gjennomført en annonsekampanje i nord-norske aviser med mål om å spre informasjon om søknadsfrist. I tillegg ble det gjennomført ekstraordinære tiltak i Lofoten i nettavisene for å gi informasjon om søknadsfrister. Annonsekampanjen var ei særordning første året for å spesielt nå ut til lokale bedrifter. Neste år hadde vi et begrenset antall annonser rundt søknadsfrist.
24 Det er også gjennomført en del arbeid opp mot avisene med mål om å få redaksjonelt stoff om traineestillinga. Dette arbeidet har gitt noen resultater, og avisene omtaler ofte prosjektet og spesielt traineeordninga. Gjennomføring av rekruttering Hovedinntrykket fra rekrutteringen er at å rekruttere til regionen via en traineeordning skaper interesse og engasjement. Dette gjelder både fra studenter fra Lofoten så vel som studenter som ikke har noe hjemmeforhold til Lofoten. Studenter fra Lofoten stiller villig opp og hjelper på stand eller med spre ordet, og studentforeninger og karrieresenter gjør en god jobb med å spre informasjonen. Det er imidlertid større utfordring å søke kompetanse innenfor akvakultur eller ingeniør, enn det er å finne økonomer. Dette var forventet, men er noe som blir konstatert via rekrutteringsturneen. Etter nedgangen i oljesektoren har vi fulgt med om dette har endret seg, men per i dag har vi ikke merket store forskjeller i rekrutteringsstrømmen. Rekruttering på Universitetet i Nordland Vi har vært flere ganger ved Universitetet i Nordland. Spesielt i 2014 gjorde vi en ekstraordinær innsats. Universitetet i Nordland samarbeidet vi med to studentforeninger. Vi var der to dager, og den ene dagen samarbeidet vi med Nugla som er studentforeninga ved Biovitenskap og Akvakultur. Sammen med Nugla arrangerte vi informasjonsstand, og vi hadde presentasjon til studenter ved foreninga. Her var Nordly Holding tilstede og informerte om bedriften. Dagen etter arrangerte vi informasjonsstand sammen med HHBS. HHBS er studentforeninga ved Handelshøgskolen i Bodø. Etter informasjonsstand hadde vi en bedriftspresentasjon med Lofotprodukt med påfølgende bespisning for studenter ved begge foreningene. Vi hadde også god hjelp fra en student fra Lofoten med å skape interesse for våre aktiviteter. Imidlertid viser det seg også at mulighetene og interessen for traineeordningene varierer fra år til år. I 2015 fikk vi ikke noe samarbeid som gjorde at vi kunne gjøre en ekstra innsats i Bodø. Siden mange Dette reflekterte seg også i søknadstallene. I 2014 hadde vi best søkning fra Universitetet i Nordland, mens året etter var de ikke blant de universitetene vi hadde flest søknader fra. Ofte beror dette på enkeltpersoner. Vi hadde også planlagt å reise til Universitetet i Nordland, Campus Stokmarknes, men fikk beskjed fra administrasjonen at de mente det ikke var interesse ved Campus Stokmarknes. Rekruttering på Høgskolen i Narvik Vi har vært flere ganger på rekrutteringsturer til Narvik da høgskolen er svært viktig strategisk for Lofoten. Vi har flere ganger vært tilstede på Næringslivsdagen i Narvik som er et svært godt
25 arrangement, men vi har også vært der og stått på stand utenom næringsdagen. Vår erfaring er at det er utfordrende og rekruttere fra Narvik på grunn av den høye andelen av teknologiske fag. Samtidig er Narvik en svært viktig teknisk høgskole for Lofoten. Her studerer mange studenter fra Lofoten, og Narvik bidrar i stor grad til å forsyne teknologibedrifter i regionen med arbeidskraft. Rekruttering på Høgskolen i Harstad På Høgskolen i Harstad har vi opplevd varierende respons. Høgskolen ligger også i nærområdet til Lofoten, men vår erfaring er at det er flere studenter som «sogner» til Lofoten i Bodø og i Narvik. Vi har opplevd varierende respons ved Høgskolen i Harstad. Samtidig er karrieredagen ved høgskolen gratis og delta på, og den korte reisevegen gjør det til en svært lite ressurskrevende skole å reise til. Rekruttering på Høgskolen i Telemark, avd. Bø Høgskolen i Telemark var i utgangspunktet ikke på lista vår over steder hvor vi skulle reise, men på grunn av at vi var på rekruttering i Oslo dagen før var det små kostnader ved å inkludere Bø på vår liste over rekrutteringsmål. Det viste seg at det var at interessant sted for oss å være, og kombinasjonen mellom entreprenørskapsfag, økologiske fag og kulturfag passet godt inn i profilen til traineeordninga. Derfor tok vi turen tilbake i 2015 for å stå på stand utenom karrieredagen. Dette viste seg imidlertid som lite hensiktsmessig på grunn av lav interesse. Derfor er anbefales det i fremtiden til å reise til karrieredagene i Bø dersom man inkluderer rekruttering ved Høgskolen i Telemark. Rekruttering på Høgskolen i Sør-Trøndelag Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag hadde vi rekrutteringsstand og bedriftspresentasjon. Imidlertid var rekrutteringsstand mindre vellykket da det var svært få studenter som kom innom for å prate med oss. Mer positivt var det imidlertid at bedriftspresentasjonen rommet over 40 interesserte studenter. Dette gjorde at vi året etter valgte å samarbeide med Kandidat Helgeland, som er Helgelands traineeordning, om å gjennomføre kun en bedriftspresentasjon. Her var det også svært mange studenter tilstede, men begge årene viste det seg at søkningen fra Høgskolen i Sør- Trøndelag var lav. Rekruttering på NTNU Rekrutteringen på NTNU i 2014 var svært utfordrende på grunn av det høye antallet som kom for å snakke med oss på stand. Heldigvis hadde vi god hjelp fra en student fra Lofoten som hjalp oss med praktiske gjøremål og kunne være med på å hjelpe oss med å snakke med studentene. I løpet av dagen snakket vi nok med et tresifret antall personer. Det ble også avholdt en bedriftspresentasjon med bespisning hvor vi begrenset oss til 20 personer. Erfaringene viste i ettertid at vi kunne ha hatt mange flere plasser til bedriftspresentasjonen. Vi samarbeidet med Bindeleddet rundt dette.