Målarbeid i rehabilitering



Like dokumenter
Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

Motivasjonens grunnstoffer

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?

Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager?

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Kjernesettprosjektet

Hverdagsrehabilitering

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

Individuelle rehabiliteringsmål

Del 1 Motivasjon og Mål

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager?

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

"Livet er ikke som før"

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE. Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Fallforebygging for eldre med

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike

Hva er viktig for deg - samtalen

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

Rehabilitering gjenvinner verdighet

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

STavanger ARTroseprosjekt (START) - forskning og kvalitetsforbedring hånd i hånd. Nina Østerås

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

KJERNESETT I REHABILITERING

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Logistikk og informasjonssikkerhet ved datainnsamling i. ROS-prosjektet (Rehabiliteringsopphold med OppfølgingsSamtaler)

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Kjernesettprosjektet

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Mål og målprosesser i rehabilitering

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Kreftrehabilitering med fokus på livet

Sluttrapport Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Søkerorganisasjon: Norsk Revmatikerforbund

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Ambulerende innsatsteam (AIT)

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse

Dagtilbud for personer med demens som bor hjemme. Studiens Overordnet Hensikt

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Sigrid-Elisabeth Trandum sykepleier/spesialrådgiver. noisolation.com 1

Å bo for å bo, eller bolig som grunnlag for utvikling og vekst?

ARBEID I FOKUS -involvering av arbeid i ARR

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Rehabilitering av voksne med CP

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Velkommen til Skinnarberga Helsehus

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Status del A Nye Asker kommune

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

God morgen! Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Pasientsentrert helsetjenesteteam PSHT: Våre beste overganger

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Fibromyalgi og mikrotrening

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Transkript:

Målarbeid i rehabilitering erfaringer fra ROS-prosjektet NASJONAL NETTVERKSKONFERANSE REVMATOLOGISK REHABILITERING Tromsø 17. september 2013 Gunnhild Berdal fysioterapeut MSc / stipendiat UiO / NKRR 1

Fokus ROS-prosjektet Målarbeid satt i system Innhold i pasientmålene Pasientenes erfaringer Klinikernes erfaringer 2

ROS-prosjektet Rehabiliteringsopphold med OppfølgingsSamtaler (ROS) Studien utgår fra Regionalt Forskningsnettverk i Revmatologi, HSØ Multisenter RCT med 6 deltakende rehabiliteringsenheter 409 pasienter -1 års oppfølging 3

Bakgrunn for studien Forskning viser at rehabilitering er effektivt på kort sikt men at effekten som regel avtar raskt Etter et halvt til ett år er pasientene stort sett tilbake til det nivået de var på ved oppstart av rehabilitering (Klokkerud et al. 2011)

Problemstilling Hvordan hjelpe pasienter til i større grad å holde fast på rehabiliteringsutbytte og fortsette med de endringer som ble igangsatt under oppholdet?

ROS-programmet I programmet systematiseres noen elementer i nåværende rehabiliteringsopphold og noen legges til Felles struktur for målarbeid Oppfølgingssamtaler etter utskrivelse Bruk av motiverende intervju i målsamtaler og oppfølgingssamtaler Selvhjelpsbok basert på kognitiv adferdsterapi KARTLEGGING Pasienten møter aktuelle behandlere Nåværende situasjon og funksjon kartlegg MÅL OG PLAN Mål for opphold defineres Plan for tiltak utarbeides TILTAK Informasjonundervisn Justering av medikam Etc Selvhjelpsbok Motiverende intervju EVALUERING Mål for opphold evalueres og justeres Plan for oppfølging OPPFØLGING Fire oppfølgingssamtaler pr. tlf i løpet av første halvår etter oppholdet

Målarbeid i ROS INNKOMST: Selvhjelpsbok Målsamtale 1 UTREISE: Målsamtale 2 1 UKE Tlfoppfølging 1 MND Tlfoppfølging 3 MND Tlfoppfølging 5 MND Tlfoppfølging Bruk av motiverende intervju Målarbeidet fulgte den samme strukturen for alle pasienter som gjennomgikk ROS-programmet

Maler for målsamtaler og oppfølgingssamtaler Hefte med maler for målsamtaler ved innkomst og utreise og maler for de fire oppfølgingssamtalene per telefon Standardisering av målarbeid Hurtigveiledning MI Skriftliggjøring av mål Datainnsamling av mål

Målsamtaler Organisert som individuell - og/eller gruppesamtale Varighet ca. 20 min 1 time Semi-strukturerte intervjuer improvisert over malen Ledet av primærterapeut el. Eksempel på spørsmål ved utreise: andre helsearbeidere (fysio, Hva blir de konkrete delmålene på din tiltaksplan? (Hva ergo, skal sosionom, til dag for sykepleier) dag, uke for uke, for at du når ditt langsiktige mål?) 9

Metode Analyse av innhold i pasientmålene Lite å støtte seg til metodemessig Kombinert kvalitativ og kvantitativ metode Tekstanalyse - meningsinnhold Beskrive målene Teorifritt utgangspunkt Kategorisere Summere 10

Informanter Pasienter som har gjennomgått ROS-programmet Trukket ut et tilfeldig utvalg på 25% for å se på pasientmål Presenterer foreløpige resultater fra 10% (n=17)

Foreløpige resultater Ved gjennomgang av måldata på 17 informanter ble 58 langsiktige mål identifisert og sortert under 10 kategorier 73 delmål identifisert og sortert under 8 kategorier 12

Langsiktige mål Hva Hvilke handler tanker har hovedmålene du om hva som skal om? være målet ditt på lang sikt? 59% 10 47% 8 35% 6 6 6 3 2 2 1 3 Fysisk aktivitet Overskudd Arbeid Tankemønster Relasjoner Funksjon Smerter Kosthold Selvstendighet Antall deltakere med minst ett mål innenfor aktuell kategori (n=17) Annet 13

Langsiktige mål FYSISK AKTIVITET OG TRENING FORM Disse målene handler om 1. Å komme i gang med fysisk aktivitet 2. Å få trening individuelt tilpasset 3. Etablere rutiner, konkrete planer 4. Komme i form (resultat) 5. Opprettholde Eksempler: Overkommelig og riktig trening ift min sykdom Gå turer i helgen, 2-4 ganger i uken, oftere når det blir vår Å komme i bedre form og fortsette med det Opprettholde trening som han starter med her 14

OVERSKUDD / ENERGI Langsiktige mål Disse målene handler om ønsker om å få mer overskudd / energi til aktiviteter, hverdagsliv, natur- og kulturopplevelser, reiser og å være sammen med familie og venner Eksempler på mål Overskudd til livet, Få mer energi til daglige aktiviteter Ha ork til teater eller konserter, Orke å besøke venner, Få mest mulig ut av livet 15

Langsiktige mål TANKEMØNSTER Å bli mer positivt innstilt for det er viktig for meg Endre tankemønster tenke på seg selv Lære å godta det som ikke kan endres Jobbe med å akseptere sykdommen og se muligheter ARBEID Komme tilbake i jobb Å starte sin egen bedrift / bli medeier RELASJONER / DELTAKELSE Å få et mer sosialt liv Kunne kjøre bil til (..) og besøke barn og barnebarn 16

Delmål Operasjonaliserer og konkretiserer Tiltak = Gode delmål Diskusjon pasient helsearbeider Forbinde spesifikke helserelaterte delmål og langsiktige generelle livsmål 17

Delmål Hva blir viktige delmål å jobbe med i denne tiden du skal være her på rehabilitering? 94% 16 29% 18% 23% 5 5 4 4 3 3 3 Fysisk trening Avslapning Mental trening Medisinering Kosthold Smerter Overskudd Antall deltakere som hadde minst ett delmål innenfor aktuell kategori Annet 18

Delmål FYSISK TRENING Disse målene handler om 1. Å planlegge og å komme i gang med trening 2. Å få målt formen / funksjonen 3. Konkret type trening / frekvens / intensitet (21) 4. Resultatmål for trening (bedret kondisjon, bevegelighet, styrke, funksjon) (15) 5. Å få informasjon / veiledning ift trening og sykdom Eksempler Lage plan for videre trening Få sjekket lunger + og evt teste kondisjonen? Bassengtrening gjerne 2 x om dagen Bedre utholdenhet og muskelstyrke Få informasjon og veiledning i forhold til sykdom og trening 19

AVSLAPNING Delmål Disse målene handler om å kunne slappe av (hvile), tillate seg dette (holdning) og å løse opp muskulære spenninger (behandle kroppsstruktur) Eksempler Slappe av mens hun kan / muligheten er her Tillate seg selv å slappe av Løse opp spenninger i nakken 20

Delmål MENTAL TRENING Eksempler Jobbe med å minske uro i tilknytning til å gjøre nye ting Bli motivert for trening Finne en balanse mellom aktivitet og hvile, samtidig som jeg klarer å trene selv på dårlige dager 21

Fortsettelse følger Forandrer målene seg underveis i rehabiliteringsprosessen? Setter pasientene seg nye mål? Hvordan går det med målarbeidet når de kommer hjem? 22

Pasientenes erfaringer Bruk av mål i rehabiliteringen Virker bevisstgjørende Motiverer Holder fokus Bidrar til langsiktig tenkning Nyttig verktøy Gir utbytte i hverdagen (Turid Nygård Dager, ROS Kvalitativ studie, Foreløpige resultater 13. des 2012) 23

Pasientenes erfaringer Bruk av mål i rehabiliteringen motiverer og forplikter Det får en betydning ved at du sier det høyt til andre Bruk av mål i rehabiliteringen bidrar til langsiktig tenking Du setter i gang en tankevirksomhet som gjør at du tenker mer langsiktig. Det handler om mer enn disse to ukene 24

Pasientenes erfaringer Bruk av mål i rehabiliteringen er et nyttig verktøy Å bruke mål har lært meg å prioritere. Jeg rekker mer nå enn før, og jeg har det bedre med meg selv fordi jeg prioriterer annerledes 25

Klinikernes erfaringer Bruk av mål i rehabiliteringen Mange sier de tror at målsamtalen er den mest virkningsfulle delen i ROS-programmet, som de definitivt kommer til å ta med seg videre og integrere i det kliniske arbeidet Pasientmålene fikk betydning for innholdet i rehabiliteringen enten som utgangspunkt for skreddersøm eller som argument for å benytte eksisterende tilbud på veien mot egne mål Målarbeid er meningsfullt, ansvarliggjør pasienten og bidrar til langsiktig tenkning Målarbeid egner seg godt i tverrfaglig tilnærming Utfordring å kommunisere målene ut til andre yrkesgrupper involvert i behandling av pasienten Intervju med ROS klinikere høst 2012 26

Klinikernes erfaringer Bruk av mål i rehabiliteringen Meningsfylt "Rent personlig så synes jeg det har vært veldig ålreit, ja den kontakten med pasientene i de målsamtalene synes jeg har vært veldig meningsfylt, rett og slett Løfter rehabiliteringsoppholdene "Målarbeidet har vært satt mer i system. Gjorde det litt før og, men ikke på samme systematiske måten, så det har lært oss veldig mye og gjennom det så har det gjort noe med rehabiliteringsoppholdene og løftet dem. Vi har jobbet veldig bra sammen innenfor fysio- og ergoterapi spesielt, vi har også dratt med oss avdelingen (..)" 27

Klinikernes erfaringer Målsamtalene den mest virksomme komponenten i ROS-programmet? Umiddelbart, så var det også målsamtalene jeg tenkte, at jeg tror kanskje det har hatt størst betydning. Sette pasientens egne mål i fokus og styre oppholdet etter det. Og så tenker jeg at det er kanskje det som er lettest å implementere i den vanlige kliniske praksisen 28

Klinikernes erfaringer Ansvarliggjør og motiverer pasienten (..) det ansvarliggjør pasienten mer og de føler at det er dem som styrer. Og det tror jeg er viktig "Jeg tenker det er viktig å ha et mål jeg, for hva du vil med oppholdet, for da får du mer motivasjon som driver pasienten, i stedet for at de skal bare gjøre det for oss. Eller fordi legen har søkt dem inn. Altså, hva vil du? Er det ditt ønske? (..) " Bidrar til langsiktig tenkning De målsamtalene har også bidratt til at pasienten og jeg har tenkt mer på det som skulle skje etterpå enn det jeg har gjort før 29

Klinikernes erfaringer Telefonoppfølging Jeg synes det var så artig, for de ble så glade når jeg ringte. Det var en som sa at hun følte at hun hadde fått en personlig trener og veileder. Jeg kjente på at jeg fikk hanket inn i igjen en som hadde sklidd ut ift sine mål, og at hun på en måte kom på sporet igjen. Så jeg tenkte at dette her er nyttig. Og dette her er noe som vi kan inkludere i vår praksis framover på en eller annen måte (..) det var så mye som skjedde i livene deres at de, plutselig så fikk de en annen sykdom som slo dem helt ut, eller så var det, ja helt sånn ytre ting da, en fikk innbrudd i leiligheten sin og måtte styre masse med det og, altså, som gjorde det vanskelig da, å liksom å holde retningen. Og det er kanskje sånn det er, da, at det er mye som skjer i livene til folk? Og ekstra mye da hvis man har litt dårligere helse (..) 30

Kontekst Foreløpige planer for artikkel 2 Målene er snakket frem i en bestemt kontekst og denne er ikke uvesentlig Jeg opplevde at mange av pasientene ble veldig fokusert på trening, og de skulle lære seg treningsprogram og fortsette med trening hjemme. Og så tenkte jeg at svarer de sånn fordi jeg er fysioterapeut? Vi har forsøkt å kartlegge kontekstuelle forhold ved å innhente opplysninger om de samtalepartnerne pasientene har hatt i målsamtalene og omgivelsene målsamtalene har foregått i 31

Oppsummering ROS-programmet implementerer målarbeid gjennom systematisk bruk av målsamtaler, MI og oppfølgingssamtaler Foreløpige analyser viser at pasientenes hovedmål handler om fysisk aktivitet, overskudd, arbeid, tankemønster og relasjoner, mens delmålene i stor grad handler om konkret fysisk og mental trening og hvile Pasientene forteller at målarbeid motiverer og bidrar til langsiktig tenkning Klinikerne fremhever målsamtalene som kanskje den mest virksomme komponenten i ROS-programmet, enkel å implementere i videre praksis 32

Bidragsytere Opptreningssenteret Jeløy Kurbad, Moss: Sigrid Hørven Wigers, Marie Utnes Borgaas Revmatismesykehuset Lillehammer, LMA: Bente Hamnes m. fl. Revmatismesykehuset Lillehammer, Rehab. avd.: Ingvild Bø m.fl. Revmatologisk avdeling, Martina Hansens Hospital: Bente Slungaard m.fl. Revmatologisk avdeling, Betanien Sykehus: Anne Dingsør m. fl Revmatologisk avdeling, Sørlandet Sykehus, Arendal: Siv Grødal Eppeland m.fl. Revmatologisk avdeling, Sykehuset Innlandet: Elin Mangen/Turid Høystad (rfn) Revmatologisk avdeling, Moss sykehus: Hilde Thorsen (pilot) Norsk Revmatikerforbund: Randi Winje Rørstad, Merete Nielsen, Jon Hagfors, samt representanter fra alle fylkeslag i HSØ NKRR, Diakonhjemmet Sykehus: Turid Nygaard Dager, Elin Fjerstad, Anne-Lene Sand-Svartrud, Aase Frich, Liv Skancke, Kåre Birger Hagen, Ingvild Kjeken

KONTAKTINFORMASJON Gunnhild Berdal 22 45 49 51 / 91 88 71 63 gunnhild.berdal@diakonsyk.no Ingvild Kjeken 22 45 48 45 / 98 80 26 14, ingvild.kjeken@diakonsyk.no 34