Lærerveiledning Hva er økologi 1.-4. klassetrinn 01
Innhold Forord 03 1. Metoden i undervisningsmateriellet 04 2. For de yngste elevene 04 3. Bruk av film om økologisk landbruk i klassen 06 4. Hva er økologi? moduler for læring, 1.-3. klasse 07 5.Ulike modulene 08 6. Timeplaner 08 7. Hva er økologi? og forholdet til felles mål og trinnmål 09 8. Etterord 11 Utgitt av Oikos -Økologisk Norge, 2011, med støtte fra Statens landbruksformidling. Forfattere: Søren Breiting og Dorte Ruge Oversatt til norsk: Helle Johnsrud Utarbeidet i samarbeid med Forskningsprogram for Miljø- og Sundhedspædagogik, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Århus Universitet. 02 Undervisningsmateriellet Hva er økologi? for 1.-4. klassetrinn og kan hentes gratis på www.oikos.no/hvaerokologi
Forord Denne veiledningen gir deg som lærer grunnlag for å lære dine elever mer om økologi og derfor er det utviklet et nytt undervisningsmateriell: Hva er økologi?. Materiellet er utviklet for å bidra til å nå faglige mål i naturfag og mat og helse i grunnskolen fra 1.- 4. klassetrinn. Materielle omfatter: 1. 6 moduler om økologisk landbruk i ulike vanskelighetsgrader, totalt 14 sider som kan lastes ned fra Internett, www.oikos.no/hvaerokologi. Materiellet kan fritt kopieres. 2. Denne lærerveiledningen, som også kan hentes på Internett, 3. En DVD på 5 min med 3 ulike tema som: økologisk høns, griser og kuer. Denne kan bestilles hos OIKOS -Økologisk Norge, på www.oikos.no, info@oikos.no Alt materiell er gratis og kan hentes på www.oikos.no/hvaerokologi.no. Websiden fungerer som en informasjonside også for andre organisasjoner som har undervisningsmateriell om økologi og økologisk mat, miljø og helse. Lærerveiledningen du nå leser, viser noen av de mest relevante forslagene til hvordan materiellet Hva er økologi? kan kombineres med en mulig ekskursjon til en økologisk gård. Den gir deg også veiledning om hvordan modulene av ulike vanskelighetsgrader kan brukes av klassen. Ulike prinsipper for økologisk mat og landbruk av IFOAM International federation of organic agriculture movement. Økologi prinsippene Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Helseprinsippet: Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet. Rettferdighetsprinsippet: Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse. Varsomhetsprinsippet: Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner. Veiledningen er laget slik at den støtter opp om undervisningsopplegg rundt Hva er økologi? og i materiellet inngår med 3 korte filmer som gir barna forståelse av livet på en gård og om økologisk produksjon. Materiellet gir også mulighet for besøk på gård.takk til Morten Telling og Marte Langfjæran for de fine illustrasjonene God fornøyelse Helle Johnsrud, Søren Breiting og Dorte Ruge 03
1. Metoden i undervisningsmateriellet Metoden i dette nye undervisningsmateriellet er konstruktivistisk, det får elevene til å utvikle oppfatninger og begreper. Istedenfor å fortelle elevene mye, legger materiellet opp til at elevene skal tenke selv, og ved hjelp av materiellet og læreren styrke forståelsen av sammenhenger og fagbegreper. Elevene får så å si muligheten til å konstruere sin egen forståelse, men ikke uavhengig av det som er allment og faglig kunnskap på området. Dette vil bidra til at elevenes utbytte dels blir mer nyttig for de i hverdagen, og dels øker elevenes motivasjon og følelse av eierskap til gjeldende problemstillinger. I den overordnede gjennomføringen og i den konkrete praksisen er det naturligvis lærerens oppgave å arbeide med hvordan disse prosessene utvikles i overensstemmelse med trinnmål og andre mål under prosessen. 2. For de yngste elevene Undervisningsmateriellet Hva er økologi? for 1.-4. klasse er laget slik at elevene ikke nødvendigvis må kunne lese og skrive. Det er lagt vekt på at elevene skal kunne tilegne seg relevante begreper som er grunnleggende for en begynnende innsikt i landbruk og landbruksproduksjon med vekt på økologisk landbruk. Dette er gjort med konstruktivistisk tilnærming i undervisningen, der elevene får mulighet til å videreutvikle egne oppfatninger og begreper, samtidig som læreren får mulighet til å gripe forstyrrende inn i elevenes naive eller feilaktive oppfatninger. I tillegg til lærerens samtale med elevene i klassen er det lagt vekt på elevark som kan besvares med et enkelt kryss, samt en film om økologisk landbruk på DVD. I materiellet blir det lagt vekt på å sette noen faglige momenter på dagsorden, som læreren kan hjelpe elevene med å få bedre oversikt over. Se mer om elevarkene (modulene) under Hva er økologi? -moduler. På de laveste klassetrinnene trenger ikke læreren ha spesialkompetanse for å kunne gjennomføre samtalene med elevene. Lærerens allmennkunnskap vil normalt være tilstrekkelig sammen med innholdet i filmen. Kunnskapen om økologisk landbruk er tilstrekkelig når læreren vet at en økologisk gård ikke kan bruke kunstgjødsel og sprøytemidler, og dermed må vektlegge utvikling av jordens naturlige fruktbarhet og tilbakeføre de innhøstede avlinger best mulig til jordsmonnet. Derfor vektlegges vekselbruk av dyrket mark og bruk av belgfrukter i økologisk landbruk. Erter, bønner, luserne og andre belgfrukter øker naturlig jordens innhold av nitrogen som også andre planter kan benytte seg av. I tillegg må en økologisk gårdbruker bruke gjødsel fra dyrene som næring til plantene, på samme måte som en vanlig bonde gjør. Da den økologiske gårdbrukeren ikke kan bruke sprøytemidler mot ugress, benytter den økologiske bonden seg mer av mekanisk fjerning av ugress og evt. bråtebrenning mellom avlingene. Den økologiske gårdbrukeren kan heller ikke bruke gift mot innsekter og sopp på avlingene. For å begrense problemer med skadedyr og sykdommer, dyrker den økologiske bonden ulike avlingstyper på de ulike åkrene hvert år. Dette kalles vekselbruk. På denne måten unngår den økologiske gårdbrukeren at sykdommer og skadedyr reproduseres over flere år, da mange angrep på planter er begrenset til en type planter. Samtidig utnyttes plantenes påvirkning av jorden bedre, fordi plantene bruker ulike mengder næringsstoffer. 04
Den økologiske gården er mer sårbar fordi den økologiske bonden ikke kan bekjempe ulike problemer med sprøytemidler. Gårdbrukeren vil dermed få reduserte avlinger enkelte år. Produksjonen på en økologisk gård vil også være mindre enn på andre gårder fordi bonden ikke vil bruke kunstgjødsel. Dette fordyrer produksjonen, noe som igjen fører til at økologiske landbruksprodukter er noe dyrere i butikkene. En økologisk gårdbruker søker å gi dyrene på gården optimale livsbetingelser, bl.a. ved at dyrene har mulighet til å gå fritt. Reglene for økologisk landbruk i Norge har for minstekrav for hvor lenge en økologisk ku skal gå på beite. Dette styrker dyrenes motstandskraft mot sykdommer. Det gir dyrene muligheter for utfoldelse av deres naturlige adferd innenfor rammen som en gård gir dem. Inne i fjøset er det også regler om hvor stor plass dyrene skal ha. Inne i fjøset på økologiske gårder er det enten båser eller de går fritt i et stort rom, som kalles løsdriftfjøs. det er regler for hvor stor plass en ku skal ha i konvensjonelt og økologisk landbruk. Gjennomgående er minstekravet større i økologisk landbruk enn i konvensjonelt lanbruk. For barna vil det modulene og gårdsbesøket hjelpe for å få forståelse og nærkontakt til ordentlig landbruk, og kvalitetene ved økologisk landbruk vil komme mer i bakgrunnen. Det er viktig at det ikke kommuniseres en oppfatning om at det er farlig å spise landbruksprodukter som ikke er økologisk dyrket. Man skal være forsiktig med å være bombastisk som verdidommer overfor barna. På den andre siden er det naturligvis ikke noe i veien for å snakke med elevene om hvordan dyrene helst vil ha det og hvordan vi kan lære om dyrenes velverd. Det er ingen fasit på slike spørsmål som stilles på oppgavearkene formålet er å få barna til selv å vurdere hva som er forskjellen på en økologisk gård og en ikke-økologisk gård. Vurderinger av den voksne som hjelper til med å få i gang og viderebringe diskusjoner i klassen. Du som ansvarlig kan finne mer informasjon om økologisk landbruk på www.oikos.no. Ellers kan du lese om ulike merker på www.matmerk.no. Ønsker du mer informasjon om det ikke-økologiske -, eller konvensjonelt landbruk henvises det til www.slf.dep.no som er Statens landbruksforvalting sine hjemmeside. Regelverket for økologisk drift finner du på Debio hjemmeside; www.debio.no 05
3. Bruk av film om økologisk landbruk i klassen En kan som lærer eksperimentere litt med hva som fungerer best: Å se film om bruk av elevarkene i modulene, eller omvendt: La elevene arbeide med elevarkene på forhånd. I mange tilfeller får nok elevene best utbytte av filmene, hvis de først sees etter at de har arbeidet med elevarkene, og man har snakket om disse i klassen. Med dette har man introdusert noen ord og begreper og fått elevene til å formulere seg om økologiske gårder og om landbruk generelt. Som vanlig skal man være oppmerksom på de elevene som har en annen kulturell bakgrunn og som derfor ikke er kjent med landbrukstilknyttede ord og begreper. Selv barn som lever tett på landbruk kan i dag ha begrenset kunnskap om landbruk. Det kan også være særlige forhold knyttet til griser og muslimer. Elevenes utbytte ved å se film kan også med fordel plasseres i tegningen: Før filmen Under filmen Etter filmen Før filmen kan man snakke med elevene om hva man tror en film om høns/griser/ kuer handler om. Under filmen skal elevene ha mulighet til å konsentrere seg om å se filmen. Etter filmen kan man snakke om filmen med elevene. For eksempel kan begynne med spørsmål som: Hva synes dere var mest spennende med filmen? Er livet til hønsene/grisene/kuene på en økologisk gård slik dere trodde? Hva var vanskelig å forstå i filmen? Hva skal vi se etter når vi besøker den økologiske gården? En kan eventuelt oppfordre elevene til å tegne noe fra filmen, eller skrive noen ord til tegninger som har med filmen å gjøre. 06
4. Hva er økologi? moduler for læring, 1.- 4. klasse Oppgavearkene om økologiske landbruk og gårdsbesøk er fordelt på 14 ark. Det er ikke så mye som det kan høres ut som. Modulene setter noen perspektiver på dagsorden, slik at en kan snakke om de i felleskap i grupper også gå tilbake til de eventuelt etter et gårdsbesøket. De er utformet slik at læreren kan styre elevenes utfylling av modulene ved å lese spørsmål. Svarene gis av elevene. Det er ja/nei spørsmål som stilles, og elevene kan tillegge begrunnelse for svarene om de er gamle nok til å skrive. Eksempel: På side 1 er det to tegninger, øverst et frittliggende hus med hage og nederst en gård med hus og driftsbygninger. Det overordnede temaet for siden er hva er en gård?, som både kan være bygningene på gården og hele produksjonsenheten med bygninger og omkringliggende jorder. Det spesifikke spørsmålet er om stedet har et våningshus. I det frittliggende huset er det selvsagt rom, men det er på gården det er relevant å snakke om våningshus, fordi man her også har driftsbygningene (låve, stall, verksted mm.). Når barna prøver å svare på slike spørsmål, er det barnas tanker og oppfatninger som teller mer enn at svaret er riktig. Ved å få frem barnas oppfattninger og tanker, kan de voksene utdype og revidere forståelsen. Så kan dette tas videre fra ark til ark og en kan senere henvise til disse samtalene i forbindelse med konkrete ting hvis man gjennomfører et gårdsbesøk. De de forskjellige modulene peker på ulike kvaliteter ved gården og dyrene. Under alle omstendigheter vil de samlet spore barna inn på hva en gård er og hvilke typer aktiviteter som foregår der. Barna vil ha ulike egne oppfatninger om hva en gård er, der de fleste forestillingene vil være preget av tegneserier, filmer og andre ikke nødvendigvis korrekte kilder til nåtiden. Barna kan naturligvis ikke på forhånd gjette seg til hva som er karakteristisk for en økologisk gård, men må ha hjelp fra den voksne for å forstå de grunnleggende forskjellene. De er at den økologiske gårdbrukeren har forbud mot å bruke sprøytemidler og kunstgjødsel og er påbud om at de økologiske husdyra skal være ute i hele beitesesongen. De konvensjonelle kuene som står på bås skal være ute 8 uker i beitesesongen. Det er som nevnt ingen fasit barnas svar vil danne grunnlag for nærmere samtaler i gruppen. For eksempel står noen økologiske kuer også på bås og noen av de ikkeøkologiske kuene får også gå fritt på beite. 07
5.Ulike modulene Sidene i modul 1 har overskriftene: 1. Modul: Hva er en gård? Side 1: Hvilke av disse stedene er en gård? Side 2: Hvordan så en gård ut i gamle dager? 2. Modul: Dyrene på gården (evt tur på gård) Side 1: Hvikle dyr kommer melka i fra? Side 2: Hvikle dyr kommer eggene i fra? Side 3: Hvor kommer ulla i fra? Side 4: Hvikle dyrene gir oss kjøtt? Side 5: Tegn ulike ting fra gård og dyr? Side 6: Etter gårdsbesøk 3. Modul: Hva er økologi? Side 1: Inne i hønsehuset? Side 2: Ulik jordmangfold.(sprøyting/ikke sprøyting/jordkvalitet). Side 3: Hvordan kjenne igjen økologiske matvarer? 4. Modul: Helse Side 1: Hva er det å spise sunt? Hva tenker du om sunnhet? 5. Modul: Resirkulering Side 1: På jakt etter økomerket (diverse oppgaver) 6. Modul: På jakt etter miljømerker Side 1: Svanemerke. Nøkkelhull. Økologisk Det er meningen du som lærer skal hente pdf-filene på www.oios.no/hvaeroklogi? og skrive ut de sidene du vil bruke. Tekstene er illustrert med sort/hvitt-tegninger av Morten Telling og Marte Langfjæran med en enkle strek. Elevene kan fargelegge, lage snakkebobler, eller på annen måte bruke illustrasjonene. 6.Forslag til timeplan 1 time til arbeid med Modul 1 1 time til arbeid med Modul 2 (Hvis gårdsbesøk og etterarbeid etter gårdsbesøket). 1-2 timer k av Modul 3. 1 time til arbeid med elevenes forhold til helse: Modul 4. 1-2 timer til arbeid med kildesortering og miljømerker. Modul 5. 08
7. Hva er økologi? og forholdet til læreplanen. I det følgende nevnes noen av de mest opplagte trinn fra læreplanen som kan nås ved hjelp av arbeidet med Hva er økologi? Rent praktisk er alle punktene under trinnmål for naturfag for 2. klassetinn og 4. klassetrinn tatt med, slik at det passer klassens samlede undervisning. De delene av læreplanen som det er mest opplagt å ha fokus på, står uten parentes. Mange punkter i parentes vil i et eller annet omfang lett kunne bli del av undervisningen, om en ønsker det. Dette fordi faget økologisk landbruk henger sammen med veldig mange av aspektene i vår hverdag. Det endelige utbyttet vil naturligvis avhenge av både lærer og elever, og hvor mye tid man bruker på å gå i dybden med utvalgte aspekter og faglige begreper. 8. Etterord Ved å gi elevenes arbeid med økologisk landbruk en solid plass i årsplanen, får elevene mulighet til å bygge på egenopplevde erfaringer hvis dere får mulighet å dra på en økologisk gård. Dette kan hjelpe elevene til å forstå noen av de mer vanskelig tilgjengelige sammenhenger til dagliglivet. Dette dreier seg om noen av dagliglivets materialer og teknikker, vårt forbruk og om påvirkningen av miljøet i bred forstand. Med dette kan elevene få en begynnende forståelse av utviklingstendenser og den globale avhengighet, og dermed å bli flinkere til å forstå problemer knyttet til bærekraftig utvikling, og hvilken rolle de selv kan få i den framtidige utviklingen. 09