Hva er de mest relevante utfordringene framover?

Hva er de mest relevante utfordringene framover? 1. Er utfordringsbildet som er beskrevet ovenfor (dvs. i debattheftet) gjenkjennbart for din kommune/fylkeskommune? Utfordringsbildet er gjenkjennbart, men vi vil legge til andre utfordringer og nyanser i de andre spørsmålene. 2. Er det andre langsiktige utfordringer enn det som er beskrevet som dere vil peke på? Det store bildet er at en strammere økonomi kan medføre utfordringer med tanke på å opprettholde høy kvalitet på tjenestene. Dette innebærer også at viktige endringer i lov og forskrifter som medfører økte kostnader må følges opp med finansiering. Eksempelvis samferdsel og fullføringsreformen i videregående opplæring, som er noen av fylkeskommunens hovedoppgaver. Det geopolitiske bildet og den sikkerhetsmessige situasjonen vi nå står ovenfor nasjonalt, europeisk og globalt vil også påvirke Norge sterkt fremover på alle områder. En tverrsektoriell tilnærming til sikkerhet og beredskap og arbeidet med ROS analyser er avgjørende i møte med dette utfordringsbildet. Andre langsiktige utfordringer som Viken fylkeskommune vil peke på: Samfunns- og arbeidsliv økende ulikhet Dokumentet beskriver ikke utfordringer knyttet til livsstilssykdommer/ncd sykdommer (ikke smittsomme sykdommer) og forebyggende helsekunnskap relatert egen helse og helsetilstanden i befolkningen. Økende sosiale ulikheter i befolkningen er en langsiktig utfordring som bør prioriteres, da andelen barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier fortsetter å øke. Et bredt kunnskapsgrunnlag peker på at det er nødvendig med tidlig innsats, samordning og tverrfaglighet, samt helhetlige og samordnede tjenester for å møte disse utfordringene. Kommunene i Viken bosatte i underkant av 6000 flyktninger og asylsøkere i 2022, og det er forventet at det blir høyt trykk også i 2023. Dette medfører både utfordringer og muligheter på kort og lang sikt. De raske teknologiske skiftene krever ny kompetanse i arbeidsstokken. Det er et gap mellom behovet for kompetanse i arbeidslivet fremover, og den kompetansen arbeidslivet har tilgang til, og gapet øker hvis vi ikke klarer å mobilisere til et kompetanseløft. Klima-, natur- og miljøutfordringene Teksten om klima-, natur- og miljøutfordringene omtaler kun naturmiljø. Miljøfeltet omfatter også kulturmiljø, som står overfor mange av de samme utfordringene. Utfordringsbildet peker i liten grad på naturkrisen vi står midt i. Den økologiske krisen i Oslofjorden er ett av flere symptomer. Eksempelvis er Oslofjorden i økologisk krise på grunn av flere faktorer som blant annet arealbeslag gjennom utbygging i

strandsonen, overfiske, omforming av økosystemer ved bruk av bunntrål, overgjødsling, tilførsel av miljøgifter og pågående klimaendringer. Samarbeid for å nå målene Sektorisering og manglende samordning på tvers av sektornivå, særlig med tanke på sammensatte utfordringer. Dette gjelder både på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Samarbeidet mellom forvaltningsnivåene må også styrkes for å løse utfordringene. Innenfor området samfunnssikkerhet og beredskap er kontinuerlig og felles arbeid på tvers av sektorer og mellom kommune og fylkeskommune viktig for å styrke vår felles beredskapsevne og samunnsikkerhet. Fylkeskommunen må ha spesifikt fokus på: - en robust digital infrastruktur for håndtering av mulige cyberangrep og uønskede hendelser - forebygging mot og håndtering av hendelser som kan true gjennomføring av valg og tilliten til demokratiet Fylkeskommunens ansvar for sivil transportberedskap og forholdet mellom fylkeskommunen og kommunen knyttet til forhold som evakuering og andre hendelser som vil kunne medføre transportbehov. 3. Hvilke utfordringer mener dere det blir spesielt viktig å være oppmerksom på fremover? Digitalisering Tilpasninger til global plattformisering: herunder eierskap og forvaltning av forvaltningens data. Bevisstgjøring av brukere/innbyggere utfordringer knyttet til egne data. Digital deltakelse i befolkningen. Det er store forskjeller på innbyggernes digitale ferdigheter og kommunenes muligheter til å sikre veiledning for innbyggere som trenger det. Bibliotekene står i en særstilling som kunnskapsformidler og veileder, men har ikke nødvendigvis ressurser eller nok kompetanse til å gi et tilstrekkelig veiledningstilbud til alle. Som kunnskap- og kulturformidler er skolebibliotek og folkebibliotek avhengig av en digital infrastruktur hvor forvaltningsnivåene i større grad enn tidligere må samarbeide om gode løsninger. Det handler både om digitale plattformer og digitalt innhold. Bruk av felles standarder for data og metadata for å dele og gjenbruke data internt og eksternt. Konsekvenser etter pandemien Konsekvensene for barn og unge etter pandemien får utslag nå, eksempelvis i form av skolevegring og behov for psykisk oppfølging. Hvordan ivareta disse og utfordringen som følger. Bosetting og integrering Utfordringer med kapasitet i kommunene og fylkeskommunene for bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger

Avgjørende at kommunene sikrer rask integrering av det store antallet flyktninger som har ankommet de senere årene, slik at disse kommer raskt inn i arbeids- og samfunnsliv. Samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen på kvalifisering er her av stor betydning. Utdanning og kompetanse Intensivere samarbeidet med arbeidslivet om opplæringen, særlig for å øke antall læreplasser. Finansiering av fullføringsreformen. Demokratiet utfordres fra flere hold Naturkrise og klimagassreduksjon er nært knyttet til "planetens tålegrenser", men det er vanskelig å utelate tema innen sosial bærekraft, som utenforskap, ytringsfrihet og demokrati. De ulike utfordringene må sees i sammenheng, for eksempel sammenhengen mellom utenforskap og sosiale forskjeller og innbyggernes tillit til demokratiet. Ytringsfrihet og demokrati. Kunst- og kulturlivet er sårbart i møte med globale kriser og politiske strømninger. Uten aktiv bruk av virkemidler som kan ivareta uttrykk, ytringer, språk og egne historier vil demokratiet og ytringskulturen kunne svekkes. Samferdsel Det er krevende å opprettholde dagens kollektivtilbud med de økonomiske rammene fylkeskommunen har tilgjengelig. Overgang til utslippsfri kollektivtransport vil kreve store investeringer i kollektiv infrastruktur. I tillegg gir økt prisvekst store utslag for kollektivselskapene. Prisveksten får også store konsekvenser for måloppnåelsen og aktivitetsnivået innen investering, drift og vedlikehold av fylkesveiene våre. Dersom utviklingen i vedlikeholdsetterslepet skal stoppes er fylkeskommunen avhengig av tilstrekkelige tilskudd fra staten. Det er større risiko for uønskede hendelser som for eksempel flom, skred, transportulykker, bortfall av strøm og nedetid av IKT-systemer. Det er blant annet gjennomført kartlegging av - fylkesveistrekninger som er spesielt sårbare ved flom og kvikkleireområde for store deler av Viken - enkelte deler av veinettet som er mer sårbare enn andre, spesielt tunneler - mange installasjoner langs veinettet kan bli berørt ved strømutfall, bl.a. tunneler med vifter, pumper, bommer, IKT-systemer osv. Klimaendringene har ført til flere hendelser i Viken, for eksempel jordskredet på fylkesvei 120 i Gjerdrum i 2020. Det krever fortsatt stor innsats og kartlegging fra fylkeskommunene for å unngå slike hendelser også framover. 4. Hvilke muligheter og utfordringer opplever kommunene/fylkeskommunene selv i arbeidet med bærekraftig arealbruk? Utfordringer:

I kapittelet om bærekraftig arealbruk er det kun kommunene som omtales som planmyndighet med ansvar for å bestemme hvordan landets arealer skal brukes og reguleres. Hele kapittel 8 i plan- og bygningsloven gir også fylkeskommunen en rolle som planmyndighet. Generelt er det behov for mer kartlegging av naturmangfold, og verdsettingen av natur som ressurs må økes. Samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og staten er ikke god nok til å sikre bærekraftige disponeringer av areal og tilhørende bærekraftig mobilitet, særlig i byområder og rundt større ferdselsårer. Målkonflikter mellom krav om fortetting og høyere arealutnyttelse på den ene siden og hensynet til ivaretakelse av viktig kulturmiljø i byer og tettsteder på den andre siden. Arealdisponering til hytteutbyggingen medfører også målkonflikter og negative bærekraftskonsekvenser. Kostnadskrevende arealer og utstyr til opplæring er utfordrende. Dette gjelder særlig innenfor kroppsøving og idrettsfag, til realfag og labaktiviteter og de yrkesrettede programmene. Mange industrivirksomheter ligger i tettbygde områder og konkurrerer om verdifullt areal. Dette kan presse frem flytting ut av regionen og i verste fall ut av landet. Muligheter: Klimakrisen innebærer en bred erkjennelse av at det må arbeides på nye måter og søke nye løsninger. Fylkeskommunene har mandat til å styre arealbruk på tvers av kommunegrensene for å sikre helhetlige løsninger, samordnet areal- og transportutvikling og en mest mulig optimal arealbruk. Regional arealstyring vil også kunne sikre felles og mer effektiv håndtering av planprosesser. Lokaldemokratiet kan styrkes ved at lokale og regional planer blir bedre samkjørt på tematikk. Dette vil styrke lokaldemokratiet, slik at berørte interessenter kan medvirke på et tidligere tidspunkt, og ikke bare gjennom tradisjonelle høringer. Viken fylkeskommune jobber med areal/naturregnskap. Dette vil bidra til at arealbruksbeslutninger styrkes. 5. Hvilke nye verktøy og virkemidler vil være nyttige og nødvendige i kommunens/ fylkeskommunens arbeid med bærekraftig arealbruk? Generelt utvikle et bedre samarbeid om utforming av kunnskapsgrunnlag, både et bredt spekter av analysemateriale og forskning. Dette for å skape en felles forståelse for hvilke utfordringer som skal løses. Planarbeid Planlovutvalget og ekspertutvalget for regionreformen pekte på at «Forpliktelseselementet» i regional plan og handlingsprogram er for svakt. Det bør derfor vurderes om regionale planer kan gis særlig rettsvirkning for arealbruk og gi fylkeskommunen mer reelle verktøy for å ivareta viktige nasjonale og regionale hensyn.

Tett dialog og samhandling mellom kommuner, fylkeskommune og stat i tidlig plandialog. Dialog kan videreføres til formalisert samarbeid, hvor partene forplikter seg med sine virkemidler. Forbedre kvaliteten på konsekvensutredninger og systemer for innhenting av informasjon, samt styrke forholdet til plan og bygningsloven. Bærekraftig arealbruk Utvikle brukervennlige verktøy for å lese sumvirkninger av arealendringer. Dette vil inkludere arealregnskap, naturregnskap, mobilitetsregnskap klimakalkulatorer og planlegging av naturrestaurering og naturbaserte løsninger: - En oppdatert versjon av digitale planregistre, hvor også eldre relevante planer blir lagt inn. Vurderinger av reguleringsplanens virkninger og arealer avsatt til utbyggingsformål, men som ennå ikke er utbygd, blir lagt inn i planregisteret. - Kartbasert verktøy for analyse av mobilitetsbehov og trafikkflyt. - Arealregnskap og budsjett. Det bør utvikles bedre systemer og virkemidler som gir en helhetlig vurdering av bærekraft, åpner for å vurdere kvalitet på ulike måter og som gir bedre konsekvensvurderinger i sterkere grad vektlegger arealbruk som et samfunnsøkonomisk virkemiddel for det systematiske folkehelsearbeidet i sterkere grad vektlegger hvilke konsekvenser arealbruk og utvikling av knutepunkt har for øking/reduksjon av mobilitetsbehov, samt potensialet for å nå null-vekst målet, null-visjonen og målet om at 80% av barn og unge skal gå og sykle til skolen gir bedre grunnlag for dialog og samhandling, gjerne ved økt digitalisering av plankart og planprosesser spisser innsats og virkemidler mot bestemte områder som har særlige sosiale, økonomiske og/eller klimarelaterte utfordringer, herunder fremme og styrke by- og distriktsutvikling. Se Viken fylkeskommunes satsing på bygdemiljøpakkene: Bygdemiljøpakker - Viken fylkeskommune gir mer treffsikker fordeling av fordeling av gevinst og belastninger ved utbygging og vern. De eierne som underlegges vern av natur- og kulturmiljø får i dag liten eller ingen del av gevinsten ved utvikling gir en tidligere start på samarbeid med kommuner der fylkeskommunen har videregående opplæring bidrar til bedre digitale visualiseringsverktøy, blant annet til regionalplanlegging 6. Hva er de største barrierene for å få til en raskere omstilling i din kommune/fylkeskommune? Oppløsning av Viken fylkeskommune kan medføre: Mye kapasitet brukes på å etablere og drifte nye fylkeskommuner i stedet for omstilling og utvikling. Fylkeskommunene trenger derfor bistand og støtte fra KS til å opprettholde fremdriften på digital tjenesteutvikling.

Oppsplitting av fagmiljøer reduserer kapasitet og kompetansen for rask og nødvendig omstilling. Eksempelvis har Viken satset spesifikt på fremtidens transporter. Det vil bli krevende å opprettholde tilsvarende faglig og prioritert satsing etter delingen. Andre barrierer: Behov for tydeligere nasjonale og politiske føringer og prioriteringer på bærekraftsarbeidet. Uklar og/eller uhensiktsmessig oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. Dette gir også uklare grenser for lokalt selvstyre i arealplanleggingen (jf. EVAPLAN). Manglende samarbeid på tvers av sektor og forvaltningsnivå både i konkrete prosjekter og i langsiktig, helhetlig planlegging etter plan- og bygningsloven. Eksempelvis samarbeid om tema for opplæring og kompetanseutvikling der kommunene og fylkeskommunene har en rolle. Statens etterlevelse av planer etter plan og bygningsloven som et strategisk styringsverktøy av arealbruk. Fylkeskommunens og kommunenes etterlevelse av planer etter plan- og bygningsloven. Planene må i større grad brukes til styring av kommunen/fylkeskommunens egen virksomhet. Blant annet for å unngå dispensasjoner og unngå sektoroptimalisering. Kravet om at alle skal få lik tilgang til offentlige stillinger (offentlig utlysning) er i praksis begrensende for rask omstilling og forflytting internt av egne ansatte, selv om lovverket åpner for det. I mange tilfeller finnes det ansatte internt som kan tre raskt inn i nye roller/oppgaver (stillinger), men kravet om lik tilgang på offentlige stillinger og kvalifikasjonsprinsippet gjør prosessen uforholdsmessig ressurs- og tidkrevende. Ofte hindrer dette muligheten for rask omstilling og utvikling av egne ansatte. På samme måte har også styringsretten sine begrensninger i at grunnpreget i stillingen ikke skal endres. Når det gjelder nasjonal digitalisering/utviklingsarbeid, ligger det et stort potensial i - sterkere og tydeligere samarbeid mellom Digdir og KS for å forsterke helhetlig infrastruktur - involvering av fylkeskommuner og kommuner i utviklingen av nasjonale felles saksbehandlingssystemer, løsninger og komponenter - forenkling av krav til moderniseringsmidler og andre tilskuddsordninger, herunder rapporteringskrav - sterkere søkelys på helhetlig arkitektur: Fagrådet for arkitektur (KS) bør få en mer aktiv rolle, og jobbe mer aktivt inn mot de 11 digitaliseringsnettverkene herunder fylkeskommuner/kommuner og Digdir KS kan bidra ved å: Bruke sterkere insentiver for å få hele forvaltningen til å benytte fellesløsninger/- systemer/- komponenter inn i en felles nasjonal arkitektur, og bidra til tidlig involvering av kommunal sektor i utviklingen av disse. Etablering og intensjonene med KS fellestjenester kan bli et godt initiativ for å påvirke en raskere omstilling av fylkeskommunene, og redusere barrierer. Og en mulighet til å mobilisere ressurser på tvers av forvaltningen.

7. Hvor ser dere de største mulighetene for å mobilisere internt i egen organisasjon og med eksterne utenfor organisasjonen? Delingen av Viken fylkeskommune vil/kan få positive konsekvenser i form av: Videreføring av erfaringer og strukturer fra Viken, særlig i forhold til tverrfaglig samarbeid, helhetlig virkemiddelbruk og FNs bærekraftsmål. Det regionale planarbeidet gir Viken fylkeskommune et grunnlag for samarbeid med og aktive bidrag inn mot kommunenes samfunnsplanprosesser. Mindre fylker kan gi økt nærhet til veinettet og brukerne, med bedre lokalkunnskap i et mindre geografisk område. Etablering av nye fylkeskommuner kan gi en mulighet til å løse og tilpasse arbeidsoppgavene på en bedre og annerledes måte uten økte ressurser. Generelle muligheter: Delingen av sams veiadministrasjon medførte at en del oppgaver som tidligere ble gjennomført av Statens vegvesen er borte. Dette er oppgaver som det ikke er hensiktsmessig at hvert fylke løses på egen hånd, men gjennom samarbeid (trafikksikkerhet, luftkvalitet, biologisk mangfold o.l.). Den pågående NTP-prosessen viser at fylkeskommunene har et sterkt behov for å samordne sin politikk, særlig knyttet til kollektivtransport og omstilling til det grønne skiftet. Samspillet mellom fylkeskommunene må videreutvikles for å bedre nyttiggjøre vår egen deltakelse og stemme i samstyringsstrukturen. Styrket folkevalgtopplæring i plan- og bygningsloven og arealplanlegging for fylkeskommunen og kommunene vil kunne gi bedre problem- og rolleforståelse og bedre etterlevelse av planer. Økte ressurser til regional plankompetanse vil også styrke fylkeskommunens rolle som veileder og samarbeidspart i kommunal planlegging. Fylkeskommunene bør i større grad stå sammen om felles innspill når det gjelder utfordringer knyttet til nasjonal tjenestearkitektur. Dialogverktøy og arenaer for samhandling er nye verktøy som tilrettelegger for tverrsektorielt samarbeid internt og eksternt som kan bidra til økt kunnskapsgrunnlag og en raskere omstilling. Viken fylkeskommunes satsing på integrering og mangfoldsarbeid må fortsatt ha høy prioritet for å kunne mobilisere flere ressurser. Øke aldersgrensen til 72 år vil gi noe effekt. Innenfor området utdanning og kompetanse er det muligheter knyttet til - samarbeid med kommuner der fylkeskommunen har videregående opplæring bør være tettere og mer systematiske. Dette gjelder særlig overganger mellom grunnopplæring og videregående opplæring - mobilisering av interne og eksterne fagmiljøer kan bidra til bedre kunnskapsgrunnlag og forskning som bidrar til økt fullføring av opplæring

- økt samhandling mellom rådsområde plan og utdanning/kompetanse. Utdanning og kompetanse avsetter ressurser til at ansatte kan delta i arbeidet med de kommunale planprosessene KS kan bidra til økt mobilisering ved å: fortsette arbeidet med å påvirke departementene til å samordne seg innen arealforvaltning og samferdsel for å oppnå bærekraftig disponering av statens egne virkemidler fortsette det gode arbeidet med å påvirke departementene til å bli gode bestillere av fellesløsninger for hele forvaltningen. Videre sette krav til at direktoratene ivaretar alt juridisk og avtalemessig i forhold til felles saksbehandlingsløsninger og andre fellesløsninger. For eksempel Den kulturelle skolesekken (DKS) og den nye portalen på Akvakulturområdet videreføre det gode arbeidet rundt tjenesteutvikling sammen med forvaltningen, næringsliv og leverandører og være pådriver for en enhetlig utvikling av nasjonal arkitektur/tjenesteplattformer tilrettelegge for arenaer for samhandling om tema som der fylkeskommunen og kommunene har felles interesser. Et godt eksempel til etterfølgelse er det nasjonale bærekraftsnettverket som KS administrerer sette tannhelse på den nasjonale dagorden slik at tannhelse blir prioritert, blir tildelt mer midler til forskning og knyttet til nasjonal tjenestearkitektur