MØTEINNKALLING Offentlig versjon

MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Møtedato: 30.06.2011 Tid: 09.00 Gruppemøter kl: 08.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side ENDRING AV REGULERINGSPLAN 72/11 06/198 SOKNA/ØRGENVIKA I ØRGENVIKA L12 2 73/11 08/476 AVLØPSRENSING - GLESNEMOEN ELLER UTVIDELSE PÅ NORESUND M41 5 74/11 11/331 OPPFØRING AV TILRETTELAGTE KOMMUNALE BOLIGER L71 16 75/11 11/483 BUDSJETT- OG REGNSKAPSRAPPORT PER 31.05.2011 200 &14 21 76/11 11/475 VEDLIKEHOLD KOMMUNALE VEGER - MIDLER FOR 2011 Q10 22 77/11 11/481 Unntatt offentlig ofl 23Ofl 23 NY BARNEHAGE PÅ KRØDEREN A10 &42 23 Noresund, 23.06.11 Olav Skinnes Ordfører 1

MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:06/198 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 23.03.2006 30/06 FORMANNSKAPET 22.02.2007 15/07 FORMANNSKAPET 29.11.2007 149/07 KOMMUNESTYRET 13.12.2007 143/07 FORMANNSKAPET 24.03.2011 17/11 FORMANNSKAPET 15.06.2011 67/11 FORMANNSKAPET 30.06.2011 72/11 ENDRING AV REGULERINGSPLAN SOKNA/ØRGENVIKA I ØRGENVIKA Vedlegg: Planbeskrivelse for ny Kryssløsning i Ørgenvika Reguleringsbestemmelser for ny kryssløsning i Ørgenvika Samfunnssikkerhetsvurdering for ny kryssløsning i Ørgenvika. (Vedleggene er samlet i eget dokument) Saksopplysninger: Det vises til behandling i planutvalget 24.3.2011 med orientering om at Statens Vegvesen ønsker å foreta endring av reguleringsplanen for Sokna - Ørgenvika. Endringen gjelder kryssutformingen i Ørgenvika. Årsaken til reguleringsendringen er ønske om en sikrere, enklere og rimeligere kryssløsning. I ovenstående sak ble følgende vedtak fattet: "Saken tas til foreløpig underretning. Endringen blir gjenstand for en ordinær planprosess med offentlig ettersyn. Til første gangs behandling i planutvalget skal det foreligge endret planforslag med komplette plandokumenter, samt nødvendig konsekvensanalyse for massedeponi i anleggsfasen." Videre prosess ble i denne sammenheng avtalt som følger: 12.5. 2011-1. gangs behandling i planutvalget. 25.8.2011-2. gangs behandling i planutvalget 1.9.2011 Kommunestyrebehandling av planendringen. Det ble også bekreftet at det ikke ble stilt krav om planprogram. Kunngjøring av oppstart for reguleringsendring er foretatt, med svarfrist 6. april 2011. Den 1. 6.2011 mottok Krødsherad kommune endringsforslaget fra Statens Vegvesen. Planbeskrivelse, endrede planbestemmelser og samfunnssikkerhetsvurdering for ny kryssløsning i Ørgenvika vedlegges. Til saksliste 2

Rådmannens kommentar: Som tidligere kommentert, ivaretar ny reguleringsløsning for kryss i Ørgenvika de behov Krødsherad kommune har understreket i denne sammenheng. I henhold til ovennevnte behandling 24.3.2011 krevde planutvalget i Krødsherad at det skulle utarbeides konsekvensanalyse for massedeponi i anleggsfasen, og at denne skulle foreligge til 1. gangs behandling i planutvalget. I henhold til planbeskrivelsen, kap. 8, punkt 3 uttaler SVV følgende i denne sammenheng: "Statens vegvesen legger opp til å forholde seg om angitt av kommunen. Et område sør i planområdet vil bli bruk til midleritidig deponering av vegetasjonsmasser og mudringsmasser fra Krøderen. Det er ikke vurdert som nødvendig med spesielle forholdsregler for dette." I de nye planbestemmelser for området,. 5.4. inngår følgende bestemmelser: "Deler av området beliggende sør for vegserviceanlegget kan benyttes til mellomlagring av masser. Det skal gjøres geotekniske vurderinger av areal som er aktuelt som mellomlager, som vil være bestemmende for avgrensing av areal for mellomlager og volum som skal lagres.". SVV har klarert utredningsbehovet med Fylkesmannen i Buskerud som sier seg tilfreds med dette bestemmelse om geotekniske vurderinger. På dette grunnlag vurderes planutvalgets krav om konsekvensutredning som oppfylt når de geologiske vurderinger er gjennomført. Det må stilles krav til at disse vurderinger gjennomføres i forkant av anleggsstart. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at planutvalget fatter slikt vedtak: Planutvalget i Krødsherad kommune tiltrer forslag til ny reguleringsplan for kryssløsning i Ørgenvika med planbeskrivelse og planbestemmelser. Følgende tillegg til planbestemmelsenes 5.4. inntas. Geotekniske beregninger av areal som er aktuelt for mellomlager skal foretas i forkant av anleggsstart. I henhold til PBL 12.10 legges ny reguleringsplan for kryssløsning i Ørgenvika - ny RV 7 Sokna - Ørgenvika i Krødsherad - ut til høring. SVV foretar nødvendig kunngjøring i henhold til BPL's bestemmelser. SVV tilskriver berørte grunneiere om høringen. Krødsherad kommune sørger for kunngjøring på kommunens hjemmesider. Tidligere vedtatt reguleringsplan, nr. 315 RV 7 Sokna/Ørgenvika i Krødsherad kommune, vedtatt, 13.12.2007, oppheves. Det samme gjelder bestemmelser for tidligere reguleringsplan. Områder utenfor nytt reguleringsområde tilbakeføres til LNF-områder. Forøvrig opprettholder Krødsherad kommune sitt vedtak fra opprinnelig behandling som følger: Det forutsettes at Miljøoppfølgingsprogram (MOP) foreligger til godkjenning av kommunen samtidig med byggemelding av tiltaket. Krødsherad kommune vil kreve kompensasjon for de økte kostnader kommunen påføres (knyttet til utstyr, bemanning og beredskap) som følge av endrede krav Til saksliste 3

til beredskap i forhold til tunnelene. Det forutsettes at det blir konstatert om eiendommen gnr. 214, bnr. 16 blir berørt av tiltaket eller ikke ved at eiendommen kartfestes. Krødsherad kommune sier seg tilfreds med at registreringspunktet for bompenger nå er fastsatt til å ligge på den nye vegstrekningen. Forøvrig viser Krødsherad kommune til: Avtale mellom SVV, Buskerud Fylkeskommune og Krødsherad kommunen datert 25. juni 2005, spesielt p. 8 - omforming av kryss RV 7 og RV 280 (nåværende FV 280) ved Hamremoen, hvor det går fram at tiltaket er en del av prosjektet RV 7 Sokna - Ørgenvika og gjennomføres samtidig med dette. Til saksliste 4

MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: M41 Arkivsaknr.:08/476 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 19.06.2008 90/08 FORMANNSKAPET 04.06.2009 50/09 FORMANNSKAPET 27.08.2009 / FORMANNSKAPET 18.03.2010 14/10 KOMMUNESTYRET 25.03.2010 33/10 KOMMUNESTYRET 15.04.2010 34/10 FORMANNSKAPET 30.06.2011 73/11 AVLØPSRENSING - GLESNEMOEN ELLER UTVIDELSE PÅ NORESUND Vedlegg: (Samlet i eget vedlegg) o Oversiktskart og detaljkart over området for renseanlegg på Sandbekk. o Grafisk framstilling av økonomiske beregninger for alternativene Noresund og Sandbekk. o Talloppsett økonomi alternativene Noresund og sandbekk (selvkost) o Oversikt over beregnede tilknytninger for alternativene Noresund og Sandbekk. o Grunnlag for investeringsbehov og driftskostnader for alternativene. o Lånekalkulator serielån 25 år med 5 års avdragsfrihet for alternativene. Saksopplysninger: Alternativer for rensing av avløpsvann i Krødsherad Ref tidligere behandling i kommunestyret 15.4.2010 hvor det ble fattet slikt vedtak: "Prosjektering av transportsystem for avløp fra Noresund til nytt jordrenseanlegg syd for Glesnemoen med jordrenseanlegg, igangsettes i henhold til vedlagte forslag, datert 8.april 2010. Krødsherad kommunestyre anmoder om at NVA iverksetter og finansierer prosjekteringen. Krødsherad kommunes stiller simpel kausjon for lån inntil 4 mill fram til 1.1.2021. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånet. Dette innebærer at KL s bestemmelser i 50 nr. 7a, om at lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag og at gjenstående løpetid for den samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetid for anleggsmidler ved siste årsskifte, legges til grunn. Dersom NVA s eierstruktur endres i løpet av garantiperioden, skal garantiansvaret tas opp til ny vurdering i kommunestyret." Til saksliste 5

Krødsherad kommune er pålagt å bedre avløpsrenseanlegget på Noresund når det gjelder rensegrad og kapasitet. Utslippet er nå av en slik størrelse at det er krav om en bedret renseprosess samtidig som kapasiteten må økes på grunn av at anlegget i perioder overbelastes slik at deler av avløpet går i overløp. Fylkesmannen har pålagt kommunen å utbedre renseanlegget med frist våren 2010. Kommunen har gjentatte ganger bedt om utsettelse for å utrede alternativer løsninger. Siste frist fra fylkesmannen for å gjøre vedtak i saken er satt til 30.06.2011. Etter denne dato må det forventes pålegg med dagsbøter, hvis vedtak ikke blir fattet. Det er utredet mulighet for å ta i mot avløpsvann fra Sigdal i området Djupsjøbekken Krødsherad grense. Med mindre investeringer vil dette være mulig, men det er ikke tatt hensyn til dette i den videre utredning. Hvis dette blir aktuelt er det ca. 600 hytter som kan tilkoples. Det anses bare aktuelt å ta inn dette avløpet hvis alternativet til Sandbekk blir valgt. Dette vil styrke økonomien i alternativet. Utredningen forutsetter nye tilknytninger. I en del tilfeller må det forventes å bli nødvendig å kreve tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser. NVA s ledningsnett er i denne sammenheng å betrakte som offentlig. Dette kan kommunestyret vedta for alle bolig- og næringsbygg og for fritidsbebyggelse der det i planbestemmelsene framgår at kommunen kan kreve tilknytning. Retten til å kreve tilknytning er noe begrenset av avstand til offentlig ledning og urimelige kostnader. Det er nå utarbeidet to alternativer for framtidig avløpsrensing i Krødsherad kommune. Alternativ I - utvidelse av Noresund renseanlegg. Alternativ II bygging av nytt naturbasert jordrenseanlegg ved Sandbekk. BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE Alternativ I opprusting og utvidelse av Noresund renseanlegg Anlegget er i dag et mekanisk anlegg med kjemisk felling. På grunn av økt avløpsmengde stilles det nå krav til et nytt biologisk rensetrinn. Dette sammen med behov for økt kapasitet gjør at hele renseanlegget må bygges om og utvides. Det er prosjektert en utvidelse som gir en kapasitet på 6 000 pe. Belastningen i dag er beregnet til ca 2 600 pe. Prosessen består av sandfang, siling av avløpsvann, kjemisk del med tilsetting av kjemikalier og flokkulering, biologisk del med avsluttende flotasjon før utløp. Neste trinn er slambehandling. Det kan ikke forventes at ufortykket slam kan kjøres til Slettemoen som i dag. Slammet må leveres til godkjent mottak. For å gjøre dette må volumet reduseres ved at det fortykkes i sentrifuge eller annen innretning. Slambehandlingen utgjør en betydelig økt utgift i forhold til dagens situasjon. Alternativet forutsetter fortsatt drift av Krøderen renseanlegg. Krøderen står ikke ovenfor umiddelbare kostnader når det gjelder kapasitetsøkning og opprusting. Behov for opprusting/utbedring vil komme uten at dette er tallfestet. Til saksliste 6

Kostnaden med ombygging og kapasitetsutvidelse på Noresund er beregnet til 17.450.000 kr. Alternativ II naturbasert jordrenseanlegg ved Sandbekk Bygging av naturbasert jordrenseanlegg ved Sandbekk utløser behov for transportsystem fra Noresund til Sandbekk. Disse to prosjektene må ses under ett da det ene forutsetter det andre. Sandbekk rensepark har kapasitet til å behandle alt avløpsvann fra NVA og all bebyggelse i bygda mellom Noresund og Krøderen. Transportsystem Noresund Sandbekk Utbygging av renseanlegg ved Sandbekk forutsetter at alt avløpsvann fra Noresund og Krøderen renseanlegg pumpes til Sandbekk. Dette er et omfattende transportsystem som ved hjelp av 6 pumpestasjoner bringer avløpsvannet til renseanlegget. Renseanleggene på Noresund og Krøderen blir erstattet av pumpestasjoner samtidig som det etableres pumpestasjoner på Olberg, Råen, Pollen og Glesne. Pumpestasjonene kan ta inn avløpsvann fra omkringliggende områder. Områder på strekningen som ikke ligger til slik at det er hensiktsmessig å føre avløpsvann til en av de planlagte pumpestasjonene kan koples på hovedledningen ved at det etableres egne pumpestasjoner. Transportsystemet vil ha kapasitet til ca. 10 000 personer, 12 500 hvis det blir aktuelt å ta inn avløp fra Sigdal. Transportsystemet er beregnet til ca. 29 mill med pumpestasjoner. Avskjærende ledningsnett ved Råen, Skinnesmoen og Glesne for tilknytning til planlagte pumpestasjoner er beregnet til ca. 6 mill. Avskjærende ledninger ved pumpestasjonene er i utredningen fordelt over de første årene etter at det nye anlegget er ferdig. Sandbekk rensepark Renseparken ved Sandbekk vil bestå av forbehandlingsanlegg, infiltrasjonsdammer og lager for kompostering av slam. Forbehandlingen består av rister og filter for å fjerne avløpssøppel og inntil 50 % organisk materiell. Dette installeres i et lukket bygg. Avløpssøppel går til restavfall mens det øvrige organiske materialet går til kompostering. Forbehandlingen er viktig for å redusere slammengden i bassengene. En god forbehandling forlenger bassengenes levetid før de må settes i en hvileperiode og reduserer driftskostnadene. Forbehandlingsanlegget kan avgi lukt som tas hånd om av et luktrenseanlegg i bygget. Infiltrasjonsdammene skal sørge for at avløpsvannet infiltreres i grunnen og at det resterende slammet etter forbehandlingen blir avsatt på bunnen av bassengene. Flere bassenger bygges i serie slik at det blir avsatt mest slam i det første bassenget med avtagende slammengde i de/det neste. Dammene fungerer til bunnen tettes av slam. Deretter settes dammen i hvile. Avløpsvannet synker da ned i grunnen og slammet tørkes ut. Etter at slammet er tørket ut skrapes det av og kjøres i ranker for kompostering. Rankene må av og til vendes for at komposteringen skal bli fullstendig. Etter lagring i Til saksliste 7

ca. 2år kan komposten brukes til grøntanlegg og jordbruksarealer med kornproduksjon. Det er ikke beregnet kostnader for transport av slam. Dette kan gis bort eller selges hvis det er marked for det. Kostnadene for utbygging av Sandbekk rensepark er beregnet til ca. 14 mill. Vurdering av luktmessige ulemper Naturbaserte jordrenseanlegg med åpne dammer blir alltid mottatt med skepsis i forhold til luktmessige ulemper. Nedenfor følger utdrag fra rapporten om luktproblematikk. Sandbekk ligger svært usjenert til i forhold til bebyggelse. Avstand til bebyggelse nord og øst er Slettemoen ca 1 400m, Industriområde på Sundvollhovet ca. 1 300m, Stryken ca 1 600m, Glesnemoen boligfelt ca. 1 700 m. og ca. 600m. til Langerud skytesenter. Sør for Sandbekk er det ca. 3 km til Kløftefoss og ca 3,2 km til Finnerud. Veien til Finnerud går tvers over Sandbekk rensepark. Hvis dette alternativet velges kan det vise seg både hensiktsmessig og økonomisk lønnsomt å legge veien utenom anlegget. Erfaring fra drift av større åpne infiltrasjonsanlegg er at det er lite luktproblemer knyttet til denne type renseanlegg. Driftserfaringer fra ulike anleggstyper viser imidlertid at det forekommer noe mer lukt fra renseanlegg som ikke fjerner slam før avløpsvannet ledes ut i infiltrasjonsbassengene. På Sandbekk vil det være forbehandling med slamreduksjon. Lukt oppstår når bassengene settes i hvile slik at slam i bunnen av bassengene blottlegges, samt når bassengene skal tømmes for slam og annen slambehandling. Driftserfaringer tilsier også at lukten fra slam / avløpsvann ved ugunstige værforhold siger ned til lavereliggende områder, og kan forårsake luktproblemer for bebyggelse i slike områder. På Rena er det i følge driftsansvarlig på renseanlegget en gårdsbebyggelse ca 5 600 m nordvest for renseanlegget som tidvis er plaget av lukt fra anlegget. Gården ligger 20 25 høydemeter lavere enn renseanlegget. Pga. stor avstand til nærmeste bebyggelse fra Sandbekk, vurderes det som svært lite sannsynlig at lukt vil bli et problem i forbindelse med driften av et åpent infiltrasjonsanlegg. Vi kan imidlertid ikke utelukke at man i perioder vil kunne kjenne lukten av avløpsvann ved skytebanen. Av hensyn til veien som går ved Sandbekk, bør det gjøres noen luktreduserende tiltak: Det bør etableres voller med sand langsmed veien. Mellomlagring av slam bør skje lengst vest på avsetningen. Avsug fra driftsbygg bør ledes til et barkfilter eller tilsvarende. Ut over dette vurderes det ikke å være behov for luktreduserende tiltak. Til saksliste 8

VURDERING AV DE TO ALTERNATIVENE Teknisk vurdering Alternativ I utvidelse av Noresund renseanlegg Utvidelse av Noresund renseanlegg er en kapasitetsøkning og prosessendring i det vi kan kalle et konvensjonelt avløpsrenseanlegg. Dette er kjent teknologi og vil fungere etter forutsetningene. Konvensjonelle anlegg er følsomme for store svingninger i den hydrologiske belastningen. Dette betyr at anlegg tilknyttet typiske turistområder har denne utfordringen. Under stor belastning må det forventes noe redusert renseresultat. Anlegget skal rense 90 % fosfor og 90 % organisk materiale på årsbasis ut fra fylkesmannens krav. Under et normalt driftsår vil denne type anlegg klare det. En forutsetning for å få tilfredsstillende renseresultater er at det ikke kommer mye fremmedvann inn i ledningsnettet. I perioder med snøsmelting og nedbør øker innløpet til renseanleggene betydelig. Det må utføres utbedringsarbeider på ledningsnettet for å bedre situasjonen. I utredningen er det tatt med en årlig kostnad på kr 500 000 til dette arbeidet. For sammenlikningens skyld er det i dette alternativet tatt med kostnader til en ekstra person. Dette fordi det andre alternativet er så mye mindre arbeidsintensivt at her vil det bli ledig kapasitet til dette formålet. Alternativ II Sandbekk rensepark Store infiltrasjonsanlegg med åpne dammer er i forhold til konvensjonelle renseanlegg relativt nytt i Norge. De senere årene har stadig flere valgt denne løsningen slik at det nå er erfaringer fra flere steder med denne typen anlegg. Uten å ha full oversikt kan nevnes Bardu, Rena, Koppang, Folldal og Bjorli som har satset på denne type anlegg. Forutsetningen er at det er tilgjengelige arealer med beliggenhet og grunnforhold som gjør det mulig. Området ved Sandbekk har etter å ha vært undersøkt to ganger (første gang i 2 000) vist seg å være velegnet til formålet. Prosessen er meget enkel og lite følsom for variasjoner i avløpsmengden. Forutsetningen er at forbehandlingen er tilstrekkelig dimensjonert. Denne type anlegg håndterer mye fremmedvann bedre enn et konvensjonelt anlegg, men av økonomiske grunner bør det også her gjøres en innstas på nettet for å redusere fremmedvann. Det er tatt med en årlig kostnad på kr 500 000 til dette arbeidet. Driftsmessig vurdering Alternativ I utvidelse av Noresund renseanlegg Konvensjonelle renseanlegg er ganske driftsintensive for at de skal fungere etter forutsetningene. Dette gjenspeiles også i de beregnede driftskostnadene. I perioder med store svingninger i avløpsmengden kreves det ekstra innstats for at prosessen skal fungere optimalt. Det kreves høyt kunnskapsnivå og erfaring for optimal drift. Alternativ II Sandbekk rensepark Naturbaserte renseanlegg er enkle og billige å drifte. Forbehandlingen krever tilsyn og oppfølging, men dette er en ren mekanisk prosess som er enkel å håndtere. Dammene krever lite tilsyn. Utover tilsyn vil arbeidet i hovedsak være begrenset til en eller to ganger i året når et sett med dammer skal hvile og et annet sett aktiveres. Etter uttørking i hvileperioden skal slam fjernes å kjøres i ranker. Til saksliste 9

Miljømessige vurderinger Alternativ I utvidelse av Noresund renseanlegg Noresund renseanlegg vil etter utvidelse/ombygging tilfredsstille de krav miljøvernmyndighetene setter til utslipp av avløpsvann i Krøderen. En forutsetning er at ledningsnettet utbedres slik at den hydrauliske belastningen på anlegget i perioder ikke blir for stor. Myndighetene setter rensekravet slik at utslippet ikke medfører negative miljømessige konsekvenser i vassdraget. I byggeperioden vil det i perioder være nødvendig å slippe ut urenset avløp. Luktproblematikk er stort sett begrenset til perioder når det hentes slam fra anlegget. Den resterende luktproblematikken kan håndteres inne i bygget ved luktrensere. Kravet er satt slik at, for å si det på en litt populær måte, 10 % av avløpet går urenset ut. Alternativ II Sandbekk rensepark Naturbaserte jordrenseanlegg av den typen som er aktuell i dette tilfellet påvirker ikke eller påvirker i svært liten grad vassdraget. Det brukes ikke kjemikalier i prosessen. Slammet komposteres på stedet og kan brukes som vekstmiddel i grøntanlegg og på enkelte jordbruksarealer. Naturbaserte jordrenseanlegg er plasskrevende og medfører derfor ofte en arealbrukskonflikt. På Sandbekk dreier dette seg om forholdet til skogsdrift og turområde. Luktproblematikk vil være periodevis i forbindelse med håndtering av slam, men vil mest sannsynlig ikke være til ubehag for boligbebyggelse. Rådmannens kommentar. Begge anlegg har høy anskaffelseskostnad. Sandbekk renseanlegg med transportsystem og pumpestasjoner er foreløpig kostnadsberegnet til 43.mill, mens ombyggingskostnader for Noresund er kostnadsberegnet til 17.450.000 kr. Som det går fram av ovenstående er framtidig nytt konvensjonelt anlegg ved Noresund et driftsintensivt anlegg, mens Sandbekk har en vesentlig mindre driftskostnad, noe som delvis utjevner forskjellen i totale driftsutgifter iberegnet rente- og avdragskostnader. For Krødsherad kommune er det absolutt nødvendig å foreta utbygging av rensekapasiteten. Som det også framgår av ovenstående har saken nå vært vurdert over lang tid, og vi har nå kommet dit hen at endelig standpunkt til valg av alternativ må tas. Det er mange usikkerhetsmomenter i denne sammenheng. Ikke minst anslag over forventede tilkoblinger er av vesentlig betydning. Her har administrasjonen tatt utgangspunkt i vedtatte planer og stipulert forsiktig i forhold til hva vi trolig kan forvente. Det er imidlertid ingen gitt å gjøre et 100% sikkert overslag over framtidige tilknytninger og når disse vil komme. Til saksliste 10

For enkelte områder kan kommunen vedta krav om tilkobling for eksisterende hytter /boliger, spesielt gjelder dette i første omgang for området Norehammeren som har en rekke ulovlige utslipp pr. i dag. Dette forutsetter imidlertid politiske vedtak og god tilrettelegging fra NVA's side. Avkloakkering av Norehammerområdet er også svært vesentlig i miljøsammenheng. Denne prosess bør således igangsettes parallelt med detaljprosjektering av framtidig renseløsning, uansett valg av renseløsning. Som det går fram av grafiske tallmessige framstillinger av økonomien vil det de første årene være vanskelig å dekke driftskostnadene ved begge utbyggingsalternativer. Avgifter både hva gjelder tilkoblingsgebyr og årsavgifter er videreført på dagens nivå i regneeksemplene. Når vi har oppnådd et økt antall tilkoblinger med ca. 200 i forhold til dagens situasjon, ser imidlertid regnestykkene hyggeligere ut. Denne økning oppnås, i følge administrasjonens anslag, i år 2014/2015. Det synes således riktig å oppta lån med 5 års avdragsfrihet. Selv med dette som utgangspunkt vil de første årene være utfordrende, og det må vektlegges sterkt å jobbe for rask tilknytning av dagens utilfredsstillende anlegg. Kommunelovens 50 regulerer reglene rundt låneopptak. 50, nr. 7 "Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte." I kommentarene heter det: "Tidligere var avdragstiden for lån knyttet til det enkelte låneopptak, som skulle avdras med like årlige avdrag i en periode som ble fastsatt i forhold til låneobjektets levetid. Fortsatt gjelder kravet om like årlige avdrag, men dette refererer seg nå til kommunens samlede lånegjeld." Dette innebærer en viss mulighet for å oppta lån med noen års avdragsfrihet. Reglene selv tar dermed ikke selv stilling til om det enkelte lån skal opptas som et serielån, annuitetslån eller fastlån. Kommunelovens 51 som regulerer garantistillelser sier følgende i denne sammenheng: "Videre kan mye tale for at kommunen der det er tale om garantier for lån, betinger seg at garantiansvaret nedtrappes suksessivt i takt med forutsatt utvikling i hovedformålet. Dette vil innebære at garantiansvaret blir gradvis redusert selv om lånets nedbetalingsplan ikke skulle bli fulgt. Et slikt vilkår må komme tydelig til uttrykk i avtalen. For eks. kan det i avtalen tas inn bestemmelser om aktivitetsplikt for kreditor mht. å sørge for at avdrag blir betalt ved forfall." Slik rådmannen ser problemstillingen i denne sameheng bør Krødsherad kommune her gi en garanti med mulighet for avdragsfrihet for lånet den første femårsperioden, deretter bør det stilles krav til like årlige nedbetalinger. Til saksliste 11

Kommunal garantistillelse - regelverk. Kommunelovens 51 regulerer bestemmelser rundt kommunens anledning til å stille garanti. 51, nr. 1 "Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet." I kommentarene til samme heter det: " Med andre siktes til virksomheter som ikke styres av kommunalt/fylkeskommunalt organ i henhold til myndighet etter kommuneloven eller særlovgivningen. Et heleid kommunalt aksjeselskap vil således måtte regnes som "andre" i denne relasjon, derimot ikke et foretak organisert etter kommunelovens kap. 11." Dette innebærer at kommunal garanti for låneopptak foretatt av NVA AS må godkjennes av fylkesmannen. 51, nr. 2 "Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv." Formuleringen utøvelse av næringsvirksomhet har ingen presis avgrensning. I kommentarene heter det: "Når det gjelder aksjeselskap som i hovedsak finansierer sin virksomhet gjennom betaling direkte fra brukerne av selskapets tjenester, må nok for øvrig disse anses for å drive næringsvirksomhet dersom ikke annet er angitt i selskapets vedtekter." "Der som selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning". Slike bestemmelser må innarbeids i NVA's vedtekter. 51, nr. 3 hjemler at departementet kan fastsette nærmere regler om garantier. 3 i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier sier følgende om garantier og tidsavgrensning. "Vedtak om garantistillelse og garantiavtale/-erklæring skal alltid angi garantiens varighet. ( Denne skal i henhold til forskriftens 4 angis i vedtaket). Ved garantier knyttet til investeringer skal garantiens varighet ikke overstige investerinsobjektets levetid." "Garantiperioden kan ikke strekke seg utover 2 år fra forfall for fordringen mot hoveddebitor. Det kan ikke stilles garantier med varighet utover 40 år." For NVA's vedkommende har de forskjellige investeringer noe forskjellig beregnet levetid (avskrivingstid). Ledningsnett har 40 -års levetid, tekniske installasjoner 10 år, mens bygninger har 20 års avskrivningstid. En garantitid på 25 + 2 år bør således kunne benyttes. Til saksliste 12

Økonomisk vurdering alternativ I - opprusting og utvidelse av Noresund renseanlegg. Kapitalkostnader. Som tidligere nevnt har dette en beregnet total investeringskostnad, stor kr. 17.450.000. Med serielån over 25 år og beregnet 5% rente medfører dette; årlige rentekostnader for de første 5 år tilsvarende kr. 873.000,- Rente og avdragskostnader fra og med år 6 er kr. 1.745.000,- Se forøvrig vedlagte lånekalkulator for hele låneperioden. Driftskostnader. Økte driftskostnader ved dagens rensekapasitet kr. 1.312.000,- Økte driftskostnader ved framtidig totalbelastning kr. 2.302.000,- Økte kapital- og driftskostnader i år 1 med avdragsfritt lån. tilsvarer (kr. 873.000 + kr. 1.312.000 = kr. 2.185.000) Økte kapital- og driftskostnader i år 6 med renter og avdrag tilsvarer (kr. 1.745.000 + kr. 1.312.000+ økte driftskostnader i forhold til økning abonnenter. ca. kr. 465.000,- = kr. 3.522.000) Driftsinntekter. Økte driftsinntekter for begge anleggene beregnes for de aller første årene like, da tilkoblinger langs tarnsportstrekningen Noresund - Sandbekk først vil komme i forbindelse med tilrettelegging for tilkoblinger på denne strekning. Tilkoblings- og abb. avg. i år 1 er beregnet til kr. 1.457.000,- år 2 kr. 1.510.000,- år 3 kr. 3.582.000,- år 4 kr. 3.799.000,- år 5 kr. 7.925.000,- Økonomisk vurdering alternativ II - Sandbekk rensepark. Kapitalkostnader. Som tidligere nevnt har dette en beregnet total investeringskostnad for renseanlegg og transportanlegg med pumpestasjoner, stor kr. 43.000.000,- Avskjærende ledninger for evt. framtidige tilkoblinger langs transportstrekningen er da ikke medregnet. Med serielån over 25 år med 5% rente medfører dette; årlige rentekostnader for de første 5 år tilsvarende kr. 2.262.000,- Rente- og avdragskostnader fra og med år 6 er kr. 4.300.000,- Se forøvrig vedlagte lånekalkulator for hele låneperioden. Driftskostnader Reduserte driftskostnader ved dagens rensekapasitet kr. 283.000,- Reduserte driftskostnader ved framtidig belastning kr. 217.000,- Økte kapitalkostnader i år 1 med avdragsfritt lån. tilsvarer (kr. 2.262.000-283.000 = 1.979.000,- Økte drifts- og kapitalkostnader i år 6 med renter og avdrag Til saksliste 13

tilsvarer (kr. 4.300.000-283.000,- + økte driftskostnader i forhold til økning abonnenter. ca. kr. 33.000,- = 4.050.000,- Medregnet økte investeringskostnader for å oppnå tilkoblinger strekningen Noresund -Sandbekk ca 3 mill, renter og avdrag i år 6 øke med ca. 300.000 ): 5.308.000,-. Driftsinntekter. Økte driftsinntekter for begge anleggene beregnes for de aller første årene like, da tilkoblinger langs tarnsportstrekningen Noresund - Sandbekk først vil komme i forbindelse med tilrettelegging for tilkoblinger på denne strekning. Tilkoblings- og abb. avg. i år 1 er beregnet til kr. 1.457.000,- år 2 kr. 1.510.000,- år 3 kr. 3.926.500,- år 4 kr. 3.965.000,- år 5 kr. 8.683.000,- ------------------------------ Som det går fram av ovenstående vil begge anlegg ha problemer i år 1 og 2 slik beregningene nå er lagt opp med full lånebelastning fra år 1. Låneopptak må derfor styres på en slik måte at det ikke opptas større lån enn det som til enhver tid er nødvendig i forhold til anleggenes framdrift,. Samtidig må prosessen med å pålegge tilknytning for ulovlige utslipp intensivers fra høsten 2011, slik at disse tilkoblinger kommer inn på et tidligst mulig tidspunkt. Noresund Renseanlegg gir også en god økning i kapasitet, men senere utvidelse her vil ikke kunne gjennomføres. Ved behov for utvidelse må vi da evt. vurdere nytt renseanlegg. Sandbekk renseanlegg gir en større kapasitet og har utvidelsesmuligheter, samtidig som det på lenger sikt har store driftsfordeler både i forhold til miljø og økonomi. Rådmannen vil tilkjennegi at dette er en svært vanskelig sak å gi råd i, det er mange usikkerhetsfaktorer. Administrasjonen har brukt mye tid på de totale vurderinger, både hva gjelder framtidige muligheter for tilkoblinger, miljømessige forhold og ikke minst økonomiske vurderinger. Vi har ut fra totalbildet kommet fram til at det er hensiktsmessig å anbefale utbygging av rensekapasiteten Sandbekk. Rådmannen viser til foranstående og vil foreslå at formannskapet fremmer følgende forslag overfor kommunestyret. Krødsherad kommune anmoder NVA AS om å starte detaljprosjektering/utarbeide anbudsgrunnlag og innhente anbud for naturbasert jordrenseanlegg ved Sandbekk, og på dette grunnlag igangsette utbygging. Til saksliste 14

Det utarbeides utslippssøknad og omsøkes utslipp for naturbasert jordrenseanlegg ved Sandbekk. Det igangsettes arbeid med tilrettelegging for tvungen påkobling av ulovlige utslippsanlegg. Krødsherad kommune utarbeider reguleringsplan for jordrenseanlegg ved Sandbekk. Reguleringsarbeidet startes opp høsten 2011. Krødsherad kommune starter arbeidet med grunneieravtaler for det totale renseanlegg med transportanlegg. Anlegget finansieres ved at NVA foretar åneopptak, og selvkostprinsippet legges til grunn. Krødsherad kommune søker fylkesmannen i Buskerud om godkjenning av garantistillelse for låneopptak, stort kr. 43 mill. Til saksliste 15

MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: L71 Arkivsaknr.:11/331 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 28.04.2011 41/11 FORMANNSKAPET 15.06.2011 69/11 FORMANNSKAPET 30.06.2011 74/11 OPPFØRING AV TILRETTELAGTE KOMMUNALE BOLIGER Vedlegg: Fasade og plantegning av tomannsbolig fra Nordbohus AS. Saksopplysninger: Det vises til budsjettvedtak for 2011, om bygging av tilrettelagte boliger, som følger: Saken legges fram for formannskap og kommunestyre til endelig vedtak. Finansiering låneopptak og tilskudd. Kommunestyre vedtar finansiering og igangsetting i egen sak. Det forutsettes at årlige netto rente- og avdragskostnader kan inndekkes med husleieinntekter. Administrasjonen har kommet fram til at det bør bygges to boliger på Noresund (Bjertnesfeltet) og to på Krøderen (Glesnemoen). Boligene bør bygges som vertikalboliger på en tomt i hvert område. Formannskapet vedtok i sitt møte 28.04.11 (møtesak 41/11): Krødsherad kommune benytter tomt, gnr. 187/54 i Bjertnesfeltet og tomta mellom 14 og 16 (i henhold til kart vedlagt saksframlegget) i Glesnemoen til bygging av tilrettelagte boliger. Administrasjonen har, etter dette vedtaket, utarbeidet anbudsgrunnlag og kunngjort anskaffelsen på DOFFIN. Anskaffelsen ble der beskrevet som åpen anbudskonkurranse i forbindelse med prosjektering og bygging av 2 vertikaldelte omsorgsbygg i sentrumsnært område på Krøderen og Noresund, med muligheter for oppføring av ytterligere to boliger. Boligstørrelse 35-40 m². Det ble også åpnet opp for at alternative tilbud kunne tas i betraktnng. (jfr. utleggelse på Doffin, 11.1.8. Anskaffelsen ble kunngjort som en åpen anbudskonkurranse der spesifikke krav til oppdragsgiver og kvalifikasjonskrav ble fastsatt i kunngjøringen på DOFFIN, mens tildelingskriteriene ble fastsatt i konkurransegrunnlaget, og dette dokumentet ble overlevert anbudsfirmaene ved henvendelse til kommunehuset. Kriteriene ble ikke vektet og laveste pris er ikke definert som tildelingskriterie alene. Til saksliste 16

Konkurransegrunnlaget vektla følgende kriterier og funksjoner for byggene: - Tilpasset husbankfinansiering/tilskuddsberettiget type bolig i Husbanken - Ihht krav i gjeldende plan- og bygningslov - Universell utforming - Fleksibel evt mulighet for flytting / demontering av bolig - Funksjonell og trivelig - Solid bygget med slitesterke materialer, tåle hard bruk/egnet materialvalg/kvalitet - Estetisk / pen å se på/ konstruksjon med saltak ønskes - Vedlikeholdsvennlig - Tilstrekkelig bod og garderobeløsning, ekstern bod i tilknytning til inngangsparti - Lett å renholde / lettstelt - Stue med åpen kjøkkenløsning / plass til spisebord og sittegruppe, løst inventar og hvitevarer medtas ikke - Eget soverom med mulighet for plass til dobbeltseng og med vindu som kan åpnes - Praktisk bad med dusj og baderomsinnredning - Tilstrekkelig med plass for oppbevaring av mat, klær og utstyr - Mulighet for skjerming av innsyn og sterkt lys - Godt inneklima Kort byggetid vektlegges. 5 tilbud er mottatt. Av disse har 4 levert fullstendig dokumentasjon ihht kravene som ble satt. Vurdering av tilbudene på prosjektering/bygging, pris Firma Anbudspris, inkl mva Pris pr m² Nordbohus AS Kr 4.146.856,- Kr 19.306,- Senterbygg Kr 5 560.076,- Kr 21.994,- Veidekke ASA Kr 4.342.080,- Kr 24.123,- Anders Olsen AS Kr 4.824.378,- Kr 27.854,- Alle leverandører tilfredsstiller kravene som er satt i funksjonsbeskrivelsen. Leverandørene har ulike materialvalg, men alle vurderes å tilfredsstille kravene. Veidekke er eneste leverandør som har flyttbart hus (leveres på punktfundament). De andre bygger på sålefundament. Veidekke og Anders Olsen har ikke oppgitt byggetid. Pris er vurdert ut fra totalpris, samt ut fra pris pr m². Størrelsen på boligene som er tilbudt varierer fra 43,3 til 63,2 m². Den leverandøren som har lavest totalpris, har også lavest pris pr m². Boligene fra denne leverandøren er 53,7 m² BRA. Denne leverandøren har saltak, overbygd inngangsparti, utvendig og innvendig bod, har universell utforming og flislagt bad. Bygget (de to boligenhetene) har en utforming som ikke skiller seg vesentlig fra etablert bebyggelse i de to eksisterende boligområdene på Glesnemoen og Bjertnes. Administrasjonen vurderer at Nordbohus AS bør velges ut fra en helhetsvurdering. Til saksliste 17

Opparbeiding av tomtene inngår ikke i anbudene. Det må innhentes separate priser for grunnarbeidene/opparbeiding av tomtene, og dette kommer i tillegg til kostnad for ovennevnte prosjektering/bygging. Rådmannens kommentar: Som det går fram av ovenstående har boenhetene en kostnad på ca.1.050.000,-. I tillegg kommer tomtekostnader, anslagsvis kr. 150.000,- pr. enhet. (kanskje noe lavere) Totalkostnad pr. enhet 1.2 mill. Vi kan her påregne 40% i Hhusbanktilskudd til oppføringen, altså en nettokostnad pr. enhet, inkl. m.v.a med kr. 720.000,-. Hvis vi hensyntar m.v.a. blir netto enhetspris ca. kr. 575.000,-. Med serielån over 20 år med 5 % rente tilsier dette en månedlig husleie på ca. kr. 4.500,-. Med bostøtteordning vil vi her kunne oppnå en husleie som vil være akseptabel for brukerne. Boligene er også av en størrelse og karakter som gir en fleksibel bruk ved evt. framtidig endret behov. På dette grunnlag vil rådmannen anbefale bygging av 4 boliger som planlagt. Rådmannen anbefaler formannskapet å gi slik innstilling til kommunestyret: Administrasjonen får fullmakt til inngå kontrakt med Nordbohus AS som leverandør av 4 tilrettelagte boliger for bygging på tomter i hhv Glesnemoen (2 boliger) og på Bjertnesfeltet (2 boliger). Administrasjonen får i oppdrag å spesifisere, innhente priser, inngå kontrakt og sørge for gjennomføring av grunnarbeid/opparbeidelse av aktuelle tomter. Priser skal innhentes fra minimum tre leverandører. Det forutsettes Husbankens godkjenning og at totalprosjektet utløser 40% tilskudd derfra. Totalprosjektet finansieres med låneopptak, med en øvre ramme på kr 4.800.000,- inkl mva. Det forutsettes at tilskudd fra Husbanken benyttes til direkte reduksjon av lån. Det forutsettes også at m.v.a. kompensasjon benyttes i finansieringen hvis dette er mulig i henhold til Krødsherad kommunes totale driftsresultat. Til saksliste 18

Til saksliste 19

Til saksliste 20