Arkivsaksnr.: 14/87-5 Arkivnr.: S02 Saksbehandler: bygg teknisk ansvarlig, Arne Trøhaugen EPC - prosjekt - Vurderte ENØK tiltak Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Alternativ 1: Grunnpakke vedtas gjennomført som et investeringsprosjekt. Prosjektet er en EPC kontrakt og dette vedtaket sees på som et P4 vedtak iht milepælsplanen for investeringer. 2. Prosjektet tildeles gjennomføringsmidler og garantioppfølgingsmidler på kr 10 299 059,-. Hvorav kr 2 059 815,- finansieres ved momskompensasjon, kr 1 216 012,- ved tilskudd fra ENOVA og resterende 7 023 235,- ved låneopptak. 3. Det søkes Enova om maksimalt tilskudd til prosjektet, innvilget tilskudd reduserer prosjektets låneopptak. 4. Prosjektet startes opp snarlig etter vedtak, låneopptaket gjøres i felles låneopptak for 2015. 5. Det vedtas å budsjettjustere ihht. følgende tabell: Utgift Inntekt Art Ansv Tjen Pro Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning 02301 1040 2221 427 ENØK tiltak 8 394 676 02301 1040 2211 427 ENØK tiltak 926 419 02301 1040 1301 427 ENØK tiltak 769 034 02301 1040 2611 427 ENØK tiltak 106 490 02301 1040 2342 427 ENØK tiltak 67 519 02301 1040 3861 427 ENØK tiltak 34 921 07291 1040 2221 450 ENØK tiltak, fin.med mvakomp 1 678 935 07291 1040 2211 450 ENØK tiltak, fin.med mvakomp 185 284 07291 1040 1301 427 ENØK tiltak, fin.med mvakomp 153 807 07291 1040 2611 427 ENØK tiltak, fin.med mvakomp 21 298 07291 1040 2342 427 ENØK tiltak, fin.med mvakomp 13 504 07291 1040 3861 427 ENØK tiltak, fin.med mvakomp 6 984 09102 1040 8701 450 ENØK tiltak, fin.med lån 7 023 235 08101 1040 2221 427 ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA 991 161 08101 1040 2211 427 ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA 109 382 08101 1040 1301 427 ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA 90 800 08101 1040 2611 427 ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA 12 573 08101 1040 2342 427 ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA 7 972 08101 1040 3861 427 ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA 4 123 Sum 10 299 059 0 0 10 299 058 Netto 0 Side 1 av 10
Saksutredning: FAKTA: Bakgrunn: Kommunestyret i Lunner kommune vedtok sin Energi og klimaplan den 26.mars 2009. I mål- og tiltaks-delen i planen, er det første målet knyttet til ENØK tiltak i egne bygg". Her er målsetningen minst 20 % reduksjon i energibruken i kommunale bygg i 2012. (Kapittel 4.2.2,). Det er tidligere gjennomført noen mindre aktiviteter bl. a. utskiftning av en del vinduer, natt og helge senking av rom-temperatur, samt noe holdnings-skapende arbeid etc. Energisparekontrakten (EPC) er dermed en direkte oppfølging av kommunens vedtatte Energi og klimaplan. Analyser i alle større kommunale bygg er gjennomført denne våren. Det er foreslått tiltak som betraktes som «rene» enøktiltak, og andre vedlikehold/oppgraderingstiltak som det er lønnsomt å gjennomføre. I de foreslåtte tiltakene ligger blant annet energioppfølgingssystem inne på alle analyserte bygg, samt system for sentral driftskontroll, SD-anlegg. Om EPC: En EPC-kontrakt er i hovedtrekk en avtale med en totalentreprenør om gjennomføring av energisparetiltak i bygningsmassen, hvor entreprenøren garanterer energibesparelsen målt i kwh (ikke pris- eller klimautvikling). Dersom avtalt energisparing målt i kwh ikke oppnås, må entreprenøren dekke differansen mellom faktisk forbruk og garantert forbruk. Besparelsen skal benyttes til å finansiere kostnadene ved energitiltakene. Målet med en EPC-kontrakt er at den skal føre til et lavere energiforbruk og bedre bygningsmessig tilstand. I hovedsak dekket av reduksjonen i de totale energikostnadene. En EPC-kontrakt vil gi kommunen mulighet til å gjennomføre flere og store bygningsmessige tiltak som gir energieffekt uten å måtte øke egen kapasitet i Side 2 av 10
forhold til prosjektering, byggeledelse og gjennomføring. Det er EPCentreprenøren som etter kontrakten har ansvaret for dette. Kommunen kan legge inn en forutsetning om at entreprenøren skal stå for finansieringen av tiltakene, men det vil lønne seg for kommunen å forestå låneopptaket i egen regi da kommunen oppnår langt bedre lånevilkår. EPC- konseptet (Energisparekontrakter) er mye brukt i land som for eksempel Sverige, Tyskland, Østerrike og USA. I korte trekk går EPC- konseptet ut på følgende: 1. Kommunen utlyser en konkurranse på Doffin (konkurranse med forhandling), ut fra en definert bygningsmasse, og ber om tilbud på garantert energibesparelse på lønnsom tiltakspakke med inntjeningstid på f.eks. 8 år. Det konkurreres om å gjennomføre fase 1, med opsjon på gjennomføring av fase 2 og 3 dersom kommunen velger å fortsette. Fase 1 består av en analyse av de byggene som tas med i EPC-porteføljen (tidsforbruk 2-4 mnd), fase 2 er gjennomføring av tiltak (1-2 år) og fase 3 er garantiperioden (5-9 år). I fase 1 skal det leveres energianalyser av alle bygg som er med i prosjektet. Alle tiltak, lønnsomme og ulønnsomme, skal vurderes og dokumenteres etter bestemte krav. Entreprenøren garanterer både investeringene, driftsutgiftene og besparelsen på tiltakspakken. Når analysene foreligger velger kommunen hvilke tiltak som skal være med i gjennomføringspakken, og kan i ytterste konsekvens avslutte hele samarbeidet med entreprenøren. Gjøres dette må det kun betales for de analysene entreprenøren har foretatt. Ofte tas det også med tiltak som i stor grad er bygningsmessige vedlikeholdstiltak som har en positiv energieffekt, men som i seg selv ikke er økonomisk lønnsomme på linje med øvrige energitiltak. Dette for å få gjennomført nødvendige vedlikeholdstiltak, som har en energieffekt, men som det er vanskelig å finne rom for innenfor ordinære budsjettrammer. Kommunen velger hvilke tiltak som skal gjennomføres og hvor lang inntjeningstid som skal legges til grunn. Lengden på kontrakten settes slik at kommunen i sum av energikostnader og renter og avdrag, så langt råd er ikke betaler mer enn dagens totale energibudsjett. Kommunen tar fortsatt risikoen for energiprisen og klimasvingninger. Entreprenøren tar risikoen med besparelsen målt i kwh. 2. Når fase 1 er gjennomført vil saken fremmes til politisk behandling. På dette stadiet er investeringen låst og innsparingen i kwh/år garantert. Dersom det vedtas, settes fase 2, gjennomføringsfasen (investeringsfasen), i gang. Kommunen kan velge å avslutte prosjektet på dette tidspunktet. Da betales entreprenøren for analysene og kommunen overtar eiendomsretten til disse. Dersom det fattes vedtak om å sette i gang fase 2 og 3 følger en periode på 1-2 år med stor aktivitet knyttet til gjennomføring av tiltak i de byggene som er omfattet av prosjektet. Energimerkingen gjennomføres som del av fase 2 og det oppnås svært rimelige priser på energimerking når det legges inn som del av prosjektet. Side 3 av 10
3. Når alle tiltak er gjennomført starter fase 3 som er garantiperioden. Entreprenøren har etablert et energioppfølgingssystem der forbruket i alle bygg følges opp, ofte på ukebasis, og det settes inn tiltak dersom forbruksutviklingen ikke er som garantert. I garantiperioden på 5-9 år vil det også være halvårlige kurs/oppfølgingsmøter med driftspersonell og andre ressurspersoner. I tillegg kan kommunen beslutte at andre opplæringsaktiviteter skal legges inn i kontrakten, i forhold til f.eks kommunalområdene, befolkningen ellers, eller politikerne. 4. Etter ett år ut i garantiperioden gjennomføres en evaluering. Faktisk forbruk justeres for utendørstemperaturen for gjeldende år, endret bruk av lokaler osv. Den justerte besparelsen settes så opp mot den garanterte. Dersom besparelsen er innenfor 90-110 % av garantert så er kontrakten oppfylt. Dersom besparelsen er under 90 % av beregnet så betaler entreprenøren opp til 90 % av beregnet besparelse med aktuell energipris. Dersom besparelsen blir over 110 % så deler entreprenør og kommune det overskytende. Denne mekanismen er viktig for kommunen. Mulighet for bonus over 110 % gjør at entreprenøren følger opp tett og prøver å hjelpe til med drift av anlegget i hele garantiperioden. 5. Etter år 2-3-4-5 6-7-8 skjer det samme. Når garantiperioden er over er anleggene nedbetalt. Gjennomføring: I 2013 ble Lunner kommune med i et initiativ til ett samarbeid mellom Hadelands kommunene om ENØK tiltak i form av såkalte Energisparekontrakter (EPC). EPCkontrakt innebærer at: Entreprenøren garanterer for investeringene, driftsutgifter for tiltakene, samt energi -og effektreduksjon på tiltakspakken i hele inntjeningstida. Kommunene tar fortsatt risiko for energipriser og klima /temperatur. Samarbeidet var initiert av Regionrådet for Hadeland. Alle kommunene fikk tilbud om å være med, og alle kommuner; (Gran, Lunner og Jevnaker) gikk sammen om å lyse ut dette på anbud i en samlet pakke sommeren 2013. Prosessen har vært: - Utlysning på DOFFIN med "konkurranse med forhandling" som prosess. - Det konkurreres om fase 1 med opsjon på gjennomføring fase2 (1 2 år) og garantiperioden med oppfølging fase 3 (ca 9 år) dersom kommunene velger å fortsette. - Norsk Enøk- og Energi (NEE) fikk kontraktene i alle 3 kommunene og det ble skrevet under kontrakt høsten 2013. - I fase 1 er det utført energianalyser av alle bygg som er med i konkurransen, og alle tiltak (både lønnsomme og ulønnsomme) er vurdert. - For alle tiltak er det utarbeidet en nåverdianalyse. Det er brukt 5,0 % kalkulasjonsrente, energipris 85 øre/kwh (eks. mva.) og avskrivningstid 10/15/30 år avhengig av type tiltak. Alle tiltak med positiv nåverdi er lønnsomme. - NEE har brukt 3-4 måneder på analysejobben i de om lag 45 byggene i alle 3 kommunene, deriblant 15 bygg i Lunner. Side 4 av 10
I slutten av mai foregikk gjennomgang av alle tiltak, og kommunene dimensjonerer tiltakspakkene. Tiltakene i alle kommunene kan starte høsten 2014 og skal være gjennomført i løpet av ca 1 ½ år. Det gjør det derfor mulig å oppfylle målsettingen i Energi- og Klimaplanen For å imøtekomme energiøkonomiseringskravene i Klima- og energiplanen, og herunder handlingsplanen, er en EPC-kontrakt et viktig verktøy for å nå målet om 20 % reduksjon av energiforbruket. Formannskap og Kommunestyre skal nå bestemme om man skal gå videre med fase 2 (gjennomføring av tiltak) og 3(drift og oppfølging av tiltak). VURDERING/DRØFTING: Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk I henhold til Lunner kommunes vedtatte Kommuneplan Klima og Energi 2009 2014 er målsettingen at kommunen sparer minst 20 % energiforbruk innen sektor bygg og anlegg. Ved gjennomføring av dette ENØK-prosjektet vil denne målsettingen bli innfridd. Alternative løsningsforslag: Alternativ 1. - Grunnpakke Hovedtyngden her er tiltak som er rene ENØK-tiltak med positiv nåverdi. I denne pakken inngår ikke SD-anlegg. Effekten av samtlige tiltak i bygg framgår av tabellen nedenfor: VURDERTE TILTAK LUNNER KOMMUNE -GRUNNPAKKE Tiltak ved Besparelse Investering enøk Inntj. tid KWh/år % KW/år Kr./år kr år Lunner rådhus 53.429 7 % 77 59.272 591.706 14,2 LOS 53.271 4 % 39.953 39.953 1,6 LUB 330.967 22 % - 235.979 1 605.687 8,5 LUS 260.770 25 % 77 169.564 1 537.800 12,4 Grua skole 142.100 27 % 3 76.925 363.500 5,5 Harestua skole 705.000 53 % 24 512.265 2 952.000 7,3 Roa bhg 3.200 4 % - 1.993 11.000 6,6 Gamleskolen bhg 34.600 39 % - 21.552 188.500 11,8 Malmgruben bhg - 0 % 58 23.200 26.000 2,1 Eventyrskogen bhg 56.800 40 % - 40.228 317.000 10,3 Harestua bhg 2.980 5 % - 1.856 12.800 8,7 Kalvsjø bhg 52.100 23 % - 27.764 157.500 6,8 Harestua akt.hus 10.924 23 % - 6.805 26.869 4,5 Bergosenteret 10.800 20 % - 6.727 51.950 10,0 SUM LK 1 716.941 20 % 239 1 224.085 7 924.247 7,9 Fase 1 Enøk analyser, støtte- enova 100.000,- 115.000 Fase 3 kostnad Oppfølging i garantiperioden 200.000 Sum LK 8 239.247 7,9 Alle tall eks mva Antatt støtte fra Enova (0,65kr/kWh) Kr 1.116.012 Støtte fra ENOVA til fase 1 Kr 100.000 Side 5 av 10
Inntjeningstid med Enovastøtte 6,5 Alternativ 2. - Utvidet pakke Hovedtyngden er tekniske tiltak, men også bygningsmessige tiltak og opplæring / motivasjon har en betydelig rolle. Effekten av samtlige tiltak i bygg framgår av tabellen nedenfor: VURDERTE TILTAK LUNNER KOMMUNE UTVIDET PAKKE Tiltak ved Besparelse Investering Inntj. tid enøk/oppgr KWh/år % KW/år Kr./år kr år Lunner rådhus 85.802 12 % 77 76.524 1 551.559 LOS 53.271 4 % 39.953 81.935 2,2 LUB 340.967 23 % - 241.308 2 400.820 14,1 LUS 420.570 41 % 104 265.722 3 778.429 25,4 Grua skole 159.600 30 % 3 86.251 828.965 13,4 Harestua skole 718.000 54 % 24 521.534 3 122.000 7,3 Roa bhg 5.100 6 % - 3.177 219.346 Gamleskolen bhg 40.300 45 % - 25.103 481.500 65? Malmgruben bhg 28.350 45 % 58 40.859 186.700 5,3 Eventyrskogen bhg 61.800 44 % - 43.343 600.900 24,2 Harestua bhg 9.713 16 % - 6.050 183.138 Kalvsjø bhg 69.800 31 % - 37.196 561.635 28,8 Harestua akt.hus 11.466 24 % - 7.142 187.733 Bergosenteret 11.980 22 % - 7.462 208.600 SUM LK 2 016.719 22 % 266 1 401.625 14 393.300 14,8 Fase 1 Enøk analyser, -støtte enova 100.000,- 115.000 Fase 3 kostnad Oppfølging i garantiperioden 200.000 Sum LK 15 078.438 14,8 Alle tall eks mva Antatt støtte fra Enova (0,65kr/kWh) Kr 1.310.867 Støtte fra ENOVA til fase 1 Kr 100.000 Inntjeningstid med Enovastøtte 12,9 Drøfting: Alternativ 1, den foreslåtte Grunnpakken med rene enøktiltak (med en investering på kr. 10 299 059,-. Inkl mva) vil gi en samlet reduksjon i energibruken på ca. 20 % og en inntjeningstid på 7,9 år, samtidig som den har en garantert lønnsomhet gjennom en positiv nåverdi på kr. 6'321.350,-. Det er å anta at Klimaplanens målsetting på 20% er oppnådd. Dette er verdier som er beregnet uten offentlig støtte (ENOVA)Totalt er det foreslått gjennomføring av 80 tiltak i fase 2. Hovedtyngden er tekniske tiltak, og opplæring / motivasjon har også her en betydelig rolle. Alternativ 2, Utvidet pakke inneholder enøk og rehabilitering, (med en investering på kr. 17'991.625,-) vil gi en samlet reduksjon i energibruken på ca. 23 % og en Side 6 av 10
inntjeningstid på 14,8 år, samtidig som den har en garantert lønnsomhet gjennom en positiv nåverdi på kr. 1'488.073,- Dette er verdier som er beregnet uten offentlig støtte (ENOVA) og uten innsparinger i driften som følge av de tiltak som nå blir foreslått. Totalt er det foreslått gjennomføring av 133 tiltak i fase 2. Hovedtyngden er tekniske tiltak, men også bygningsmessige tiltak og opplæring / motivasjon har en betydelig rolle. Også den utvidete pakken ligger innenfor det kostnadsestimatet (maks-kostnad) som ble beregnet i forprosjektet. I en rekke av byggene vil energisparingen føre til redusert effektuttak. Dette medfører reduksjon i effektkostnad, og at nett-tariffen kan endres til en mer gunstig tariff. Denne besparelsen er tatt hensyn til i den samlede beregnede nåverdi. Økonomisk støtte: Enova gir støtte både til analysefasen (fase 1) og til gjennomføringsfasen. Til fase 1 er støttebeløpet på kr. 100.000,- innvilget. Investeringsstøtte gis pr spart kwh, det kan forventes mellom 0,6 og 0,7 kr/spart kwh. Støtte fra Enova til fase 2 antas å være 1 116.000,- Enova har sammen med KS arrangert ti landsdekkende EPC-kurs for kommuner i 2012. De har også bidratt til utarbeidelsen av en norsk standard. 2. Personalmessige forhold Ingen 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Erfaringene fra utlandet viser at gjennomføringstakt og volum av energitiltak har økt betydelig med bruk av EPC. EPC-modellen for gjennomføring av energitiltak har lenge vært brukt i USA. De siste ti årene har den også gitt svært gode resultater i Tyskland og Østerrike. I jakten på virkemidler som kan bidra til å bedre energi- og klimasituasjonen i Europa, har EU blinket ut EPC som et satsningsområde. Gjennom direktiver og støtteordninger legges det til rette for at EPC skal få større utbredelse. Konklusjon: EPC gjør det mulig for kommunene å realisere sparetiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført. En ekstern aktør- en energientreprenør står for planleggingen og gjennomføringen av avtalte energitiltak. Reduksjonen i energikostnader dekker i hovedsak og normalt nedbetalingen av investeringen. Kontraktslengden dimensjoneres slik at summen av kapitalkostnader og energikostnader etter gjennomføring av tiltak ikke blir høyere enn dagens energikostnad. Garanti for besparelse og lønnsomhet i tiltaks-pakken kontraktsfestes. Redusert arbeid og risiko med gjennomføring av tiltakene er resultatet for byggeier. Ved å stille egen kapital til rådighet blir totalkostnaden lavere enn ved ekstern finansiering. Side 7 av 10
Annet KS er i ferd med å utarbeide et fast malverk iht Norsk Standard for gjennomføringen av disse konkurransene. Dette gjøres i samarbeid med eksterne rådgivere, herunder sivilingeniør Kjell Gurigard som også deltar i StandardNorgekomiteen. Skien kommune har knyttet til seg Gurigard i denne prosessen for å sørge for en kvalitativ gjennomføring, og vil benytte malverket som omtalt. Dette er ikke en outsourcing av vaktmestertjenester, men entreprenøren brukes som faglig hjelp i drift av bygg i tillegg til å gjennomføre tiltak og garantere besparelser. Evaluering av gjennomførte EPC-prosesser i norske kommuner viser: o Hovedkonklusjonen er svært positiv o Sparegaranti og rasjonell gjennomføring er det viktigste o Det er viktig å følge opp entreprenøren på en aktiv og profesjonell måte o Gjennomføring gir mer kunnskap om energi og drift av bygg blant driftspersonell og andre. o Entreprisene gjennomføres i stor grad av lokale entreprenører o Tiltak som gjelder veier, plasser og idrettsanlegg blir også vurdert Etter tidligere opplegg og maler har disse kommunene gjennomført EPC: Øvre og Nedre Eiker, Lier, Leksvik, Sørum. Etter nye EPC-maler som brukes i dag, er status pr januar 2012: Rælingen, Klæbu, Elverum, Kragerø, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Avinor har inngått kontrakt og er i gang med fase 1. Kongsberg har vedtatt å kjøre EPC-prosess og er i gang med å gjennomføre fase 2. Vurdering: Tradisjonell anskaffelse omfatter anbudsutsetting med detaljspesifiserte kontrakter basert på tekniske parametere og konkurranse på pris. Det ligger betydelig arbeid og risiko i dette for kommunen. En EPC-kontrakt er en funksjonsbasert kontrakt med konkurranse på besparelse, investering og lønnsomhet. Den overfører risikoelementer som utbyggingskostnader, ferdigstillelsestidspunkt, tiltakenes drifts- og vedlikeholdskostnader og ikke minst at sparemålet nås, fra kommunen til energientreprenøren. Alternative løsningsforslag. Hvis ingen av disse tiltakene gjennomføres vil Lunner kommune ikke oppfylle sin egen målsetting i energi og klimaplanen med minst 20% reduksjon av energiforbruket. Konklusjon med begrunnelse Side 8 av 10
Prosjekt slik det er beskrevet framstår som et meget gunstig ENØK-prosjekt, som vil gi Lunner kommune en gunstig miljøprofil, samtidig som det også vil gi en sterk signaleffekt mot det øvrige samfunn. Ved bare å investere i grunnpakken vil klima og energiplanens målsetting bli nådd. Utvidet pakke vil nå den med god margin, men krever ca. 80 % større investeringskostnad, men lønnsomheten vil gå ned. Det vises for øvrig til vedlikeholdsplanen for enkelte av de bygningsmessige tiltak som må gjennomføres på kort sikt. Anbefalingen vil være å investere i Alternativ 1, Grunnpakken med rene enøktiltak. Lunner kommune investerer og fullfører tiltakene som ligger i den foreslåtte tiltakspakken i energisparekontrakten slik det er beskrevet, med unntak av de tiltakene som gjelder bygg hvor det foreligger politiske vedtak om utredninger/annen bruk Dette gjelder Frøystad og Lunner omsorgssenter. To tiltak på LOS er tatt med, grunnet kort inntjeningstid. Tiltakene finansieres ved låneopptak som i første rekke betjenes av frigitte midler som følge av reduserte energikostnader. Det vil bli søkt Enova om støtte til tiltakene og lånet reduseres tilsvarende hvis innvilget stønad. Forslag til vedtak 1. Alternativ 1: Grunnpakke vedtas gjennomført som et investeringsprosjekt. Prosjektet er en EPC kontrakt og dette vedtaket sees på som et P4 vedtak iht milepælsplanen for investeringer. 2. Prosjektet tildeles gjennomføringsmidler og garantioppfølgingsmidler på kr 10 299 059,-. Hvorav kr 2 059 815,- finansieres ved momskompensasjon, kr 1 216 012,- ved tilskudd fra ENOVA og resterende 7 023 235,- ved låneopptak. 3. Det søkes Enova om maksimalt tilskudd til prosjektet, innvilget tilskudd reduserer prosjektets låneopptak. 4. Prosjektet startes opp snarlig etter vedtak, låneopptaket gjøres i felles låneopptak for 2015. 5. Det vedtas å budsjettjustere ihht. følgende tabell: Side 9 av 10
Utgift Inntekt Art Ansv Tjen Pro Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning 02301 1040 2221 427 ENØK tiltak 8 394 676 02301 1040 2211 427 ENØK tiltak 926 419 02301 1040 1301 427 ENØK tiltak 769 034 02301 1040 2611 427 ENØK tiltak 106 490 02301 1040 2342 427 ENØK tiltak 67 519 02301 1040 3861 427 ENØK tiltak 34 921 07291 1040 2221 450 ENØK tiltak, fin.med mvakomp 1 678 935 07291 1040 2211 450 ENØK tiltak, fin.med mvakomp 185 284 07291 1040 1301 427 ENØK tiltak, fin.med mvakomp 153 807 07291 1040 2611 427 ENØK tiltak, fin.med mvakomp 21 298 07291 1040 2342 427 ENØK tiltak, fin.med mvakomp 13 504 07291 1040 3861 427 ENØK tiltak, fin.med mvakomp 6 984 09102 1040 8701 450 ENØK tiltak, fin.med lån 7 023 235 08101 1040 2221 427 ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA 991 161 08101 1040 2211 427 ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA 109 382 08101 1040 1301 427 ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA 90 800 08101 1040 2611 427 ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA 12 573 08101 1040 2342 427 ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA 7 972 08101 1040 3861 427 ENØK tiltak, fin.med tilskudd fra ENOVA 4 123 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Sum 10 299 059 0 0 10 299 058 Netto 0 Øvrige dokument: Alternativ 1- Valgte ENØK tiltak Alternativ 2- Alle tiltak Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 10 av 10