Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 13/106 Formannskapet 11.06.2013 13/44 Kommunestyret 21.06.2013



Like dokumenter
Trysil kommune. Saksframlegg Dato: Referanse: 11207/2013 Arkiv: 614 Vår saksbehandler: Hans Martin Aas

Rådmannens innstilling: Saksbehandler: bygg teknisk ansvarlig, Arne Trøhaugen. EPC - prosjekt - Vurderte ENØK tiltak. Hjemmel: Side 1 av 10

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/ ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE

Energieffektivisering eksisterende bygg

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Saksbehandler: Roy Sypriansen Saksnr.: 16/

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

TILLEGSSAK KOMMUNESTYRET SAKLISTE

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/ Overhalla kommunestyre 61/ Normtall kwh/m2 (*) kwh/m2 2007

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti

ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Smart energieffektiv hotelldrift

Energy Performance Contracting

EPC: For godt til å være sant?

Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS Rådg.ing energi,plan,klima,vvs Tlf: Epost: kjell@gurigard.com

Presentasjon EPC-prosjekt i Avinor

Morgendagens eiendomsmarked 2005

Saksnr Utvalg Møtedato 14/31 Formannskapet /33 Kommunestyret

Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS Rådg.ing energi,plan,klima,vvs Tlf: Epost:

Energisparekontrakter (EPC)

ERFARING EPC-PROSJEKT SØR-ØSTERDAL & ÅMOT KOMMUNE

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST

ENSAMB. Energy Saving in Municipal Buildings In Small Communities in Rural Districts

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER

Energisparing og forbedring av inneklima.

- Hvilke fordeler har EPC-kontrakter i forhold til andre gjennomføringsmodeller?

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Energisak Historikk og faktiske besparelser

Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard AS Rådg.ing energi,plan,klima,vvs Tlf: Epost: kjell@gurigard.com

Energisparekontrakter får fart på det grønne skifte i kommunale bygg. Påstand: EPC er nødvendig for å nå målene i offentlige Energi- og klimaplaner

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 2009 OG ENOVA-MIDLER

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Enøk-tiltak i Åsane og Fyllingsdalen bydel. Søknad om bevilgning, begrenset tilbudskonkurranse samt valg av tilbydere.

Enebakk kommune. EPC Enebakk kommune Stein Rosten, Miljøvernrådgiver Enebakk kommune

Energieffektivisering i Fredrikstad kommune Erfaringer med gjennomføring av tiltak via Sparefinansiering

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Verdal kommune Sakspapir

ENERGI EFFEKTIVISERING

ENØK og ENERGILEDELSE

ENØK i kommunale bygg i Sør Østerdal

Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering.

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

EPC. kommuner. Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

EPC: For godt til å være sant?

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

Energi- og miljøanalyse av

Møteinnkalling Formannskapet

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

MØTEINNKALLING. NB! Det varsles om mulig ettersendt sak eller sak framlagt i møte vedr. gang og sykkeveg Svene-Lampeland.

Driftskonferansen Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

3 Basert på bruk av energisparekontrakter (se pkt. 3.1) 4 Se vedlegg C for nærmere forklaring av begreper knyttet til lønnsomhet i investeringer

Klima- og energifondet

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Hamar 15.mars EPC - energisparekontrakter

Energisparing og forbedring av inneklima.

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00

Verdal kommune Sakspapir

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

ENØK og fornybar energi

Energisparekontrakt. - et løfte om mer energieffektive bygg!

Forvaltningsrevisjon. Rapport ENØK. Mars 2008 Gjesdal kommune.

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Forfall meldes snarest på tlf til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer.

- Vi tilbyr komplette løsninger

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

Energiutvikling fra , samt regnskap og budsjett Bakgrunn for saken:

EPC. kommuner. Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

Støtte til eksisterende bygg

Samlet plan enøk Overhalla kommune

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

KOMMUNALBANKEN PRESENTERER: NORGES BESTE FINANSIERING AV EPC- KONTRAKTER (?) 10.Juni Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

ENERGILEDELSE St.Olavs Hospital HF. - Energiledelse v/st.o - Enøk i «ny» bygningsmasse - Case: Laboratoriesenteret - Enøk-resultat samlet

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

Trondheim Lønnsom energieffektivisering med garantert besparelse Nye maler for og standardisering av EPC-kontrakter

Saksbehandler: Knut E. Hole, leder teknisk drift. HARESTUA RENSEANLEGG. Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter)

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Energy Performance Contracting (EPC)

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

Selbu kommune. Saksframlegg. Bio-anlegg Bell. Utvalg Utvalgssak Møtedato

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

Energi- og miljøanalyse

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes plan og utvikling. Salsnes Gjestehavn - revidert budsjett

ENERGIEFFEKTIVISERING

TILLEGGSSAK - KOMMUNESTYREMØTE 4. FEBRUAR 2019

Transkript:

Engerdal kommune Saksmappe: 2009/940-3824/2013 Saksbehandler: Markus Pettersen Arkivkode: 614/S02 Saksframlegg Energisparekontrakt (EPC) for kommunale bygg Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 13/106 Formannskapet 11.06.2013 13/44 Kommunestyret 21.06.2013 Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Særutskrift fra kommunestyrets behandling 26.01.2012 Behandling i Kommunestyret-21.06.2013 Ved votering ble formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret-21.06.2013 : 1. Engerdal kommune inngår avtale med Norsk Enøk og Energi AS om gjennomføring av energisparekontrakt (EPC) fase 2 og 3. 2. Prosjektet forutsettes gjennomført innenfor en kostnadsramme på kr 8.300.000 eks. MVA. 3. Prosjektet finansieres ved låneopptak med en nedbetalingstid på 10 år. Beløpet innarbeides i budsjett og økonomiplan ved første mulige justering/rullering. 4. Det forutsettes at prosjektet utløser ENOVA-støtte. Behandling i Formannskapet-11.06.2013 Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet-11.06.2013 : 5. Engerdal kommune inngår avtale med Norsk Enøk og Energi AS om gjennomføring av energisparekontrakt (EPC) fase 2 og 3. 6. Prosjektet forutsettes gjennomført innenfor en kostnadsramme på kr 8.300.000 eks. MVA. 7. Prosjektet finansieres ved låneopptak med en nedbetalingstid på 10 år. Beløpet innarbeides i budsjett og økonomiplan ved første mulige justering/rullering. 8. Det forutsettes at prosjektet utløser ENOVA-støtte.

Rådmannens forslag til innstilling: 9. Engerdal kommune inngår avtale med Norsk Enøk og Energi AS om gjennomføring av energisparekontrakt (EPC) fase 2 og 3. 10. Prosjektet forutsettes gjennomført innenfor en kostnadsramme på kr 8.300.000 eks. MVA. 11. Prosjektet finansieres ved låneopptak med en nedbetalingstid på 10 år. Beløpet innarbeides i budsjett og økonomiplan ved første mulige justering/rullering. 12. Det forutsettes at prosjektet utløser ENOVA-støtte. Sammendrag: Kommunestyret i Engerdal kommune vedtok sin Energi og klimaplan den 24.juni 2009. I aktivitets- og tiltaks-delen i planen, er det første målet knyttet til ENØK tiltak i kommunal Bygningsmasse". Her er målsetningen minst 18 % reduksjon i energibruken i kommunale bygg i 2012. (Del 2, Kapittel 5, delmål 2). Det er tidligere ikke gjennomført større målrettede aktiviteter for å oppnå dette. Videre sier Energi- og Klimaplanen at på lengre sikt skal Engerdal gjøres selvforsynt med fornybar energi til stasjonære formål (Del 2, Kapittel 2.2). Forbruk av all stasjonær energibruk i Engerdal er 42 GWh, og Engerdal kommune er en betydelig bygningseier i kommunen.. Energisparekontrakten (EPC) er dermed en direkte oppfølging av kommunens vedtatte Energi og klimaplan. Analyser i alle større kommunale bygg er gjennomført denne våren. I den foreslåtte tiltakspakken ligger energioppfølgingssystem inne på alle analyserte bygg. Videre vil den foreslåtte pakken med en investering på ca kr 8,3 mill. gi en samlet årlig reduksjon i energibruken på ca 1,2 GWh, tilsvarende 32,4% og med en inntjeningstid på 9,9 år samtidig som den har en god lønnsomhet gjennom en positiv nåverdi på ca kr 4,8 mill. Dette er verdier som er beregnet uten offentlig støtte (ENOVA) og uten innsparinger i driften som følge av de tiltak som nå blir foreslått. Det understrekes at overnevnte besparelse garanteres av entreprenøren i hele inntjeningstiden. Bakgrunn: I 2010 ble Engerdal kommune med i et initiativ til ett samarbeid mellom alle Sør-Østerdals kommunene om ENØK- tiltak i form av såkalte Energisparekontrakter (EPC). Samarbeidet var initiert av Regionrådet for Sør-Østerdal. Alle kommunene fikk tilbud om å være med, og 4 kommuner; (Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot) gikk sammen om å lyse ut dette på forespørsel i en samlet pakke sommeren 2012. (Elverum gikk ut tilsvarende med sin egen pakke etter samme mal allerede høsten 2010.) Prosessen har vært: - Utlysning på DOFFIN med "konkurranse med forhandling" som prosess. - Det konkurreres om fase 1 med opsjon på gjennomføring (fase 2 (1 2 år)) og garantiperioden med oppfølging (fase 3 (ca 10 år)) dersom kommunene velger å fortsette.

- Norsk Enøk og Energi AS (NEE) fikk kontraktene i alle 4 kommunene og det ble skrevet under kontrakt rett etter nyttår i 2013. - I fase 1 er det levert energianalyser av alle bygg som er med, og alle tiltak (både lønnsomme og ulønnsomme) er vurdert. - For alle tiltak er det utarbeidet en nåverdianalyse. Det er brukt 6,0 % kalkulasjonsrente, energipris 85 øre/kwh (eks. mva.) og avskrivningstid 10/15/30 år i forhold til teknisk/økonomisk levetid. Alle tiltak med positiv nåverdi er lønnsomme. - NEE har brukt 3-4 måneder på analysejobben i de om lag 70 byggene i alle 4 kommunene, deriblant 13 bygg i Engerdal. - I midten av mai foregikk gjennomgang av alle tiltak, og kommunene dimensjonerer tiltakspakkene. Tiltakene i alle kommunene starter høsten 2013 og skal være gjennomført i løpet av 2014. NB: Entreprenøren garanterer for investeringene, driftsutgiftene, energi -og effektreduksjon på tiltakspakken i hele inntjeningstida. Kommunene tar fortsatt risiko for energipriser og klima / temperatur. Formannskap og Kommunestyre skal nå bestemme om man skal gå videre med fase 2 og 3. I Engerdal kommune har vi fått gjennomført energianalyser i 13 av våre større kommunale bygg. Dette gjelder alle skolene og barnehagene, Engerdal helsesenter, asylmottaket, voksenopplæringen, kommunehuset Enger og bibliotek/ungdomshus. Rådmannen har etter at analysene er utført, valgt å ta ut følgende bygg av tiltakspakken; asylmottaket blokk A/B/C og adm. bygg (eies av UDI, men EK betaler strømmen) tidligere Elgå skole (usikkerhet om framtidig bruk) I tillegg ligger ENØK-tiltak ved Sømådal skole som en opsjon, grunnet usikkerhet om framtidig bruk. Ved alle bygg skal det etableres såkalt energioppfølgingssystem (EOS) og ved større bygg også et anlegg for sentral driftskontroll (SD-anlegg) dersom dette ikke finnes fra før. SD-anlegg muliggjør automatisk styring av varme og ventilasjon, overføring av alarmer etc. Disse tiltakene gir driftspersonell og andre i kommunen mulighet til kontinuerlig oppfølging av energibruken i sine bygg. Dette er et effektiviseringstiltak innen driften, og et også meget sterkt motivasjonstiltak. I tillegg er dette et opplegg som også NEE har god nytte av når de skal følge opp energibesparingen som de garanterer for i Engerdal kommune de neste 10 årene. Pakken vil også inneholde presentasjons-skjermer i Enger, EBUS og Engerdal helsesenter der energiforbruk og trender blir presentert for alle på en instruktiv måte. Flere av tiltakene har også en vedlikeholdseffekt gjennom at byggene får en energimessig bedre teknisk standard etter gjennomføring av tiltaket. De fleste tiltak i pakken vil kunne utløse ENOVA.støtte, også de som inkluderer elementer av vedlikehold. Tar vi hensyn til antatt ENOVA-støtte blir tilbakebetalingstida 8,6 år. Når det gjelder finansiering av tiltakene ligger det inne kr 1,5 mill. til ENØK-tiltak i investeringsbudsjettet for 2013. Totalt er det foreslått gjennomføring av 75 tiltak i tidsrommet høsten 2013 til desember 2014. Hovedtyngden er tekniske tiltak, men også bygningsmessige tiltak og opplæring/motivasjon av driftspersonell og brukere har en betydelig rolle. Effekten av samtlige tiltak i bygg framgår av tabellen nedenfor:

Prosjekt nr. VURDERTE TILTAK ENGERDAL KOMMUNE Tiltak ved Kommune Besparelse Investering enøk Investering oppgradering Inntjeningstid KWh/år KW/år kr./år kr. kr. år kr. 640100 Helsesenteret Engerdal 589 700 48 525 053 3 238 400-7,9 2 839 116 640200 Rådhuset Engerdal 156 991 48 157 250 856 000-6,8 816 648 640300 Lensmannskontoret Engerdal 12 000-10 200 53 000-6,4 32 070 670400 Engerdal barne og ungdomsskole Engerdal 173 500 42 168 307 1 178 400-9,4 651 809 640500 Fjellheimen leirskole Engerdal 154 800 140 192 173 1 672 600-12,7 244 956 640600 OPSJON Sømådal skole Engerdal 23 700-20 145 130 400-8,4 100 597 640700 OPSJON Elgå skole Engerdal - - - - - - 640800 Engerdal barnehage Engerdal 16 350-13 898 133 650-14,8 3 321 640900 Voksenopplæringssenter Engerdal 32 600-27 710 177 000-8,3 71 407 641000 Blokk ABC og kontor Asyl Engerdal - - - - - - 641100 Barnebasen Engerdal 14 400-12 240 165 000-28,4-30 770 641200 Blokk D Asyl Engerdal 15 500 1 13 721 86 000-8,1 36 262 641300 Bibliotek og ungd.hus Engerdal 41 060 32 49 602 452 800-13,6 83 610 640000 SUM Engerdal kommune 1 230 601 311 kr 1 190 299 kr 8 143 250 kr - 9,1 kr 4 849 024 Fase 3 kostnad kr -72 000 9,1 kr -492 577 640000 SUM Engerdal kommune, inklusive fase 3 1 230 601 311 1 118 299 8 143 250-9,9 kr 4 356 446 Nåverdi I en rekke av byggene vil energisparingen også føre til redusert effektuttak. Dette medfører reduksjon i effektkostnad, og at nett-tariffen kan endres til en mer gunstig tariff. Denne besparelsen er tatt hensyn til i den samlede beregnede nåverdi. Totalt krever pakken en investering på 8,14 millioner kr. Dette gir en årlig energireduksjon på 1,2 GWh (32,4 %) og en inntjeningstid på 9,9 år. I tillegg kommer årlige kostnader til oppfølging i garantiperioden beregnet til ca kr 50.000, samt engangskostnader til fase 1 på ca kr 90.000 og energimerking etter ENØK på ca kr 60.000. Tiltakspakken inneholder først og fremst bygningsmessige og tekniske tiltak med stor lønnsomhet (kort inntjeningstid), men den inneholder også andre gunstige tiltak. Eksempel på tiltak er: Energioppfølgingssystem (EOS) i alle bygg Utskifting av slitte bygningsdeler (dører/vinduer) i flere bygg Tilpasning til gjeldende forskrifter Kurs og opplæring av driftspersonell og brukere Diverse energiarrangement (motivasjon) for barn og unge Væske-vann varmepumpe ved Engerdal helsesenter Nytt ventilasjonsaggregat på kjøkkenet ved Engerdal helsesenter Luft-vann varmepumpe på Fjellheimen 3 stk luft-vann varmepumper på EBUS (A og B-fløy, C-fløy og Engerdalshallen) 5 stk luft-luft varmepumper i Enger Oppgradering av 5 ventilasjonsaggregater i Enger, EBUS og Fjellheimen Anlegg for sentral driftskontroll (SD-anlegg) ved sjukehjemmet og Fjellheimen Oppgradering av eksisterende SD-anlegg i Enger EBUS har i dag ca 5000 m2 oppvarmet areal, der ca halvparten har vannbåren varme. Det har fra politisk hold tidligere vært fremmet ønske om utredning av en felles varmesentral på EBUS basert på flis/pellets/jordvarme(væske-vann varmepumpe) med tilhørende konvertering til vannbåren varme på alle bygg. Rådmannen har vurdert en slik løsning, men har kommet til at kostnadene vil bli uforholdsmessig store og at det vil bli vanskelig å få lønnsomhet i et slikt prosjekt. Energibehovet på EBUS ligger allerede lavt, godt under normtallene for tilsvarende bygninger. EBUS har, før enøk, et samlet spesifikt energibehov lik 138 kwh/m2 år til tross for en, i utgangspunktet, uøkonomisk utførelse med fire separate bygninger (store ytterflater i forhold til arealet). Enova sitt normtall for barne- og ungdomsskoler sier 200 kwh/m2 år (Enøk normtall, klima Sør-Norge-høyfjell). Det meste av enøkpotensialet er allerede hentet ut i forbindelse med eksisterende SD-anlegg med nattsenking og en dyktig vaktmester. Posten for

oppvarming i energibudsjettet er dermed lav. I tillegg må det graves grøfter/etableres rørtraséer mellom bygningene for å kunne utnytte en eventuell felles varmesentral og dette fordyrer installasjonen ytterligere, da grøftekostnaden er 2-3000 kr/lm grøft. Det samme gjelder for konvertering frå direkte el til vannbasert varme som anslås til 500-800 kr/m2. Rådmannen mener derfor det er bedre å benytte investeringsmidlene til noen av de andre bygningene, hvor potensialet for energibesparelser er høyere. Rådmannen foreslår allikevel å ta med uteluft/vann varmepumper på EBUS, slik at vi kan hente ut en "grunnbesparelse" i periodene det er gunstig å kjøre disse varmepumpene (fra fyringssesongens start og frem til utetemperaturen blir for lav og sen vinter/tidlig vår frem til fyringssesongen er over). VP'ene er av typen høytemperatur (turvann inntil 70 C) og de kan være i drift ned mot -25 C, men da med lavere turvannstemperatur og lavere COP. (COP for en varmepumpe betyr energieffektivitet, og beskriver hvor mange kw energieffekt som produseres per tilført kw). Vi regner med å slå av VP'ene rundt -15 C. Det er også tenkt at de kan benyttes til oppvarming av varmt forbruksvann. Da kan VP'ene også være i drift om sommeren om det er behov for varmt tappevann og da med en meget høy COP. Det har videre vært fremmet ønske om utredning av jordvarme (væske-vann varmepumpe) på Fjellheimen. Et grovt kostnadsestimat tilsier at en væske-vann varmepumpe blir ca 0,9 mill dyrere enn den foreslåtte løsningen med luft-vann varmepumpe, samtidig som man vil få lengre inntjeningstid/lavere lønnsomhet. Rådmannen velger heller å prioritere utskifting av ventilasjonsaggregatet fra 1988, noe som samlet sett gir større energibesparelse og bedre lønnsomhet. Vurdering: I henhold til Engerdal kommunes vedtatte kommunedelplan for Klima og Energi 2008 er målsettingen at kommunen sparer minst 18 % energiforbruk innen sektor bygg og anlegg. Ved gjennomføring av dette ENØK-prosjektet vil denne målsettingen bli innfridd med god margin. En reduksjon på hele 32,4% vil gi et betydelig bidrag til å redusere kommunens driftsutgifter på egne bygg samtidig som det har en signifikant klimaeffekt. I tillegg vil mange av tiltakene ha betydelige elementer av vedlikehold i seg. Prosjektet vurderes derfor som meget gunstig. Om energisparekontrakter: Energisparekontrakten gir garantert energisparing og garantert lønnsomhet. Samtidig får kommunen en systematisk fornyelse av kommunale bygg og anlegg. Kommunen får redusert risiko og innsats, samtidig som dette er en effektiv og rasjonell måte å gjennomføre energitiltak i bygningsmassen. De viktigste brikkene i denne prosessen er driftspersonellet, og kontrakten vil også sikre dem mer opplæring og bedre kontroll med energiforbruket. Etter de 10 garantiårene vil dette kun være ren besparelse for kommunen (se figuren under). De foreslåtte tiltakene vil også tjene seg inn i løpet av disse 10 årene. Dersom energibesparelsen i løpet av disse årene er innenfor 90-110 % av garantert verdi, så er kontrakten oppfylt. Dersom besparelsen er under 90 % av beregnet så betaler entreprenøren opp til at 90 % av beregnet besparelse med aktuell energipris, dersom besparelsen blir over 110 % så deler entreprenør og kommune overskytende. Denne mekanismen er viktig for kommunen. Mulighet for bonus over 110 % gjør at entreprenøren følger opp tett og prøver å hjelpe til med drift av anlegg i hele garantiperioden. Det er valgt å ikke ta hensyn til ENOVA-støtte i nåverdiberegningene. Det er likevel svært sannsynlig at denne type tiltak vil gi en støtte på om lag 65 øre pr kwh spart energi. Dette antas å utgjøre omtrent 10% av den foreslåtte investeringen eller ca 800.000 kroner. Dette vil gå inn som en del av finansieringen og vil gjøre prosjektet ennå mer lønnsomt.

Erfaring fra gjennomførte EPC-prosesser i norske kommuner (deriblant Elverum) viser: - Hovedkonklusjonen er svært positiv - Sparegaranti og rasjonell gjennomføring er det viktigste - Det er viktig å følge opp entreprenøren på en aktiv og profesjonell måte - Gjennomføring gir mer kunnskap om energi og drift av bygg blant driftspersonell og andre. Avtalen vil i fase 2 inneholde egne opplæringspakker både for driftere og brukere av byggene. Spesielt vil vi rette oss mot barn og unge. - Entreprisene gjennomføres i stor grad av lokale underentreprenører dersom disse er konkurransedyktige. Det er tatt initiativ til kontaktmøter mellom hoved entreprenør og lokalt næringsliv i Engerdal, og lokale firma vil bli invitert til å gi priser på delarbeider. Investeringsplan Beløp kr. (eks. mva.) 1 Fase 1 Enøk-analyser (gjennomført) 90.000,- 2 Fase 2 Investering + energimerking 8.210.000,- Sum investering 8.300.000- Finansieringsplan Beløp kr. (eks. mva.) 1 Investeringsbudsjett 2013 (bevilget) 1.500.000,- 2 Investeringsbudsjett 2014 (nye midler) 6.000.000,- 3 Beregna tilskudd fra ENOVA 800.000,- Sum finansiering 8.300.000,- I tillegg må den årlige kostnaden til oppfølging i garantiperioden (fase 3) legges inn i driftsbudsjettet. Finansiering: Prosjektet har positiv nåverdi og er derfor selvfinansierende innen teknisk/økonomisk levetid. Man trenger imidlertid kortsiktig finansiering og entreprenøren Norsk Enøk og Energi AS har i sitt tilbud også tilbudt finansieringsordning av prosjektet, men til en høyere rente enn den kommunen er i stand til å få i Kommunalbanken Norge (KBN).

KBN gir lån med «grønn rente» til finansiering av denne type miljøvennlige prosjekter som er forankret i kommunens energi- og klimaplan. Renten er 0,10 prosentpoeng lavere enn ordinær flytende p.t.-rente. Når det gjelder valg av nedbetalingstid på lånet, mener Rådmannen det er fornuftig å velge 10 år som tilsvarer inntjeningstiden på investeringen. Alternativt kan man velge f.eks 15 år, for dermed å kunne hente ut en større driftsmessig fordel allerede nå (reduksjon i driftsbudsjettet blir større enn lånekostnaden). Konklusjon: Rådmannen mener prosjektet framstår som et meget gunstig ENØK-prosjekt, som vil gi Engerdal kommune lavere energikostnader, gi kommunen en gunstig miljøprofil, samtidig som det også vil gi en sterk signaleffekt mot det øvrige samfunn. Rådmannen foreslår derfor at Engerdal kommune investerer og fullfører alle tiltakene slik det er beskrevet i den foreslåtte tiltakspakken i energisparekontrakten Prosjektet foreslås finansiert ved låneopptak i Kommunalbanken Norge til «grønn rente» med en nedbetalingstid på 10 år. Det forutsettes at prosjektet utløser ENOVA-støtte.