VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem



Like dokumenter
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell

Personsentrert omsorg som verdigrunnlag. Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Personsentrert omsorg

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Invitasjon VIPS PRAKSISMODELL OPPLÆRING FOR KURSHOLDERE OSLO KS AGENDA

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Omsorgskonferanse Vrådal Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Inn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles?

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker

Miljøarbeid for eldre

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Smertelindring til personer med demens

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Erfaringer med VIPS praksismodell

TID for praktisk samhandling

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Kulturforskjeller i sårbare situasjoner. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID

PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Mobbeplan. Bukkspranget gårds og naturbarnehage

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

årsplan Maribakkane barnehage

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, MSc, PhD stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Kommunikasjon med barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 18 nov 2015 Nic Waals Institutt

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

Alle har vi noen minner

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

pårørende og oss Levanger Førstelektor Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai Camilla Skjelsbæk Gramstad

LUKE 1 den 1.desember 2010

Bruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Psykisk helse hos eldre

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Når er pasienten døende?

FRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs)

Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø

Virksomhetsplan

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016)

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

Antidepressiva virker ikke på alt!

Starkstein Apathy Scale (oversatt av Dag Aarsland, senter for klinisk nevroforskning, Stavanger)

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Lederskap 2010 Utvikling av relasjonskompetanse Samhandling og suksess

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Veiledning til foreldre

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Hospitalet Betanien. I tjeneste for mennesker. Informasjon for pasienter og deres pårørende om sykehjemmet på Hospitalet Betanien

Kartlegging av demens

Kartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom. Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

TVANG I PSYKISK HELSEARBEID LILLEHAMMER,

Språktiltaket. Oppdragsbeskrivelse og organisering

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet

Velkommen til Gjerpen sykehjem og bokollektiv

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Transkript:

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem Fylkesmannens Demenskonferanse 8. juni 2015 Marit Mjørud, Janne Røsvik

Olga sier: «Alle her er snille, de hjelper meg med det jeg ikke klarer selv lenger» Olga sier videre: «Jeg er et unødvendig menneske»

Personsentrert omsorg En omsorgsfilosofi, Kitwood 1997 V I P S Verdi uavhengig av alder eller kognitive ressurser Individuelt tilrettelagt omsorg Tar hensyn til perspektivet til personen med demens Et sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet 6 indikatorer til hvert element Eksempel på en indikator: P5 Blir utfordrende adferd analysert for å finne hva som kan ligge bak? Kitwood 1997, Brooker 2004, 2007

Personsentrert omsorg en omsorgsfilosofi (Tom Kitwood, 1997) Personhood Grunnleggende psykologiske behov

Tilknytning Vi søker noen som gir oss trygget og kan være en «sikker base» for oss i verden Bowlby 1969, Ainsworth 1978 Personer med demens opplever stadig at de er i situasjoner som føles fremmede og ukjente Dette gir en kraftig aktivering av behovet for tilknytning. Miesen 1992

Trøst Ømhet, nærhet Å lindre smerte og sorg Å roe angst Følelsen av trygghet vi får når vi er nær et annet menneske Kitwood 1997 p 81

Inklusjon Det er grunnleggende for mennesket å få være et verdsatt medlem i en gruppe Mangel på inklusjon kan forverre demenssykdommen sterkt Kitwood 1997 s 83

Beskjeftigelse og meningsfull aktivitet Å være involvert i livet på en måte som er viktig for deg, som lar deg få bruke dine evner og ferdigheter Det motsatte er en tilstand av kjedsomhet, formålsløshet og apati Kitwood 1997 s 83

Identitet Identitet er å vite hvem man er Kognitivt Følelsesmessig Å ha en følelse av kontinuitet med fortiden Å ha en historie om seg selv som man kan formidle til andre Kitwood 1997 s 83

Personsentrert omsorg (Tom Kitwood, 1997) Demensutviklingen hos en person et samspill mellom flere faktorer Kognitiv svikt + Personlighet + Livshistorie + Fysisk helsetilstand + Psykososialt miljø = Demensutviklingen

70-95% utvikler et eller flere nevropsykiatriske symptomer Aggresjon/uro 24-48% Apati 23-48% Irritabilitet 20-35% Angst 12-26% Depresjon 11-26% Vrangforestillinger 11-26% Hallusinasjoner 5-14% (Selbaek, Engedal, & Bergh, 2013) 11

Mål for studien Utvikle en modell for praktisk bruk av VIPS- rammeverket for å omsette verdiene i personsentrert omsorg til praktisk, daglig omsorg Prøve ut og evaluere om modellen er egnet til bruk i norske sykehjem Undersøke om modellen har effekt på nevropsykiatriske symptomer Utforske variasjonen i effekt av modellen 12

VIPS praksismodell (VPM) Ukentlige faste fagmøter à 45 min-1 time fast struktur faste roller, en representant for flertallet i personalet er møteleder VIPS-rammeverket: analysere en konkret pasient-pleier situasjon Primærpleieren: hvordan kan situasjonen se ut for personen med demens? Personalgruppen finner tiltak som evalueres på et fastsatt tidspunkt. 13

Pilot Resultater fokusgruppeintervju Sentrale roller til personalet ga legitimitet Personalet fikk brukt kunnskap de hadde tilegnet seg Tilstedeværelse av leder med autoritet var nødvendig Organisering med avdelingssykepleier var fordelaktig Konklusjon: VPM egner seg til bruk i norske sykehjem, med noen mindre justeringer 14

Randomisert kontrollert studie, 10 måneder Inklusjonskriterier: Sykehjem Sykehjem lokalisert i Oslo kommune og med mer enn 30 pasienter Pasienter Demens Opphold på sykehjemmet i minimum 1 måned Eksklusjonskriterium: Alvorlig fysisk sykdom / kort forventet levetid 15

Randomisert kontrollert studie Hypotese Bruk av personsentrert omsorg vil være mer effektivt enn undervisning om demens for å -redusere agitasjon/uro og andre nevropsykiatriske symptomer -øke livskvalitet hos personer med demens på sykehjem

Randomisert kontrollert studie Inklusjon 4 sykehjem med totalt 13 avdelinger og 189 personer med demens Intervensjonsgruppe: Kontrollgruppe: -VIPS praksismodell -undervisning om demens (30 min x 5 på DVD) undervisning om demens (30 min x 5 på DVD)

Randomisert kontrollert studie Resultater Signifikant reduksjon sammenlignet med kontrollgruppen for: Nevropsykiatriske symptomer totalt målt ved Neuropsychiatric Inventory Questionnaire (NPI-Q-10) Agitasjon/uro målt ved NPI-Q-10 Psykotiske symptomer målt ved NPI-Q-10 Depresjon målt ved Cornell Scale for Depression in Dementia

Resultater Analyse av effekter Faktorer på avdelingsnivå hadde større betydning for effekten av VPM enn faktorer på sykehjemsnivå ICC Avdelingsnivå Depresjon 13% 3% Nevropsykiatriske symptomer 22% 8% Sykehjemsnivå Antall ansatte per leder betydde mest, effekten av VPM var best der nærheten til leder var størst 19

Å verdsette personer med demens VIPS praksismodell: Perspektivet til personen med demens er sentralt i planlegging av omsorgen og dagen

Å verdsette personer med demens Fagmøtet Situasjon: Pasienten er utagerende og skremmende for pleierne Hva opplever han? Tiltak: Pasienten får 2 timer en-til-en-tid daglig Evaluering: Tiltaket avsluttet etter 2 uker fordi han er rolig og fornøyd med at personalet setter seg ned hos ham jevnlig i stua

Å verdsette personer med demens Fagmøtet Situasjon: Pasienten står ved døren og vil ut om kveldene Hva ønsker hun? Tiltak: Følge henne til caféen over gata

Å verdsette personalet Primærkontaktene opplever at de blir hørt Det settes av tid til faglige diskusjoner og veiledning Pleierne får reell innflytelse på avgjørelser om eget arbeid Pleierne får tilbakemelding fra leder

Kurs i VIPS praksismodell Opplæring av VPM kursholdere Opplæring av personale (VPM basiskurs) Kontaktperson: Anne.bugge@aldringoghelse.no

Takk for oppmerksomheten