Vannhåndtering i Europa Teknologidagene 7.oktober 2014 Kjersti Wike Kronvall, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet
CEDR Task I5 - Water Quality Hva er CEDR? CEDR (Conference of European Directors of Roads) er et diskusjonsforum for å fremme et forbedret og bærekraftig transportsystem i Europa Opprettet i 2003, hovedkontor i Paris Medlemmene representerer sine respektive nasjonale vegmyndigheter eller tilsvarende organer Arbeidsgrupper opprettes på prosjektbasis innenfor CEDR`s prioritetsliste; 7 pågående Task 15 Water Quality: 2013-2016 (ledes av Sondre Meland, SVV) Photo: Kjell Schjølberg
CEDR Task I5 - Water Quality Mandat Arbeidsgruppen skal ha fokus på virkemidler for å redusere negative effekter på vannkvaliteten under planlegging, bygging og drift av vegnettet. Sentrale spørsmål er: Når bør forurenset avrenning fra veg bli behandlet for å oppfylle kravene i relevante EU-direktiver (f.eks EUs rammedirektiv for vann)? Hvordan bør forurenset avrenningsvann håndteres (beste praksis)? Hva er forskningsbehovene innenfor disse fagområdene de neste ti årene? 16.10.2014
Austria Belgium (Flanders & Wallonia) Cyprus Denmark Estonia Finland France Germany Greece Hungary Iceland Ireland Italy Latvia Lithuania Luxembou rg Malta Netherlands Norway Poland Portugal Romania Slovenia Spain Sweden Switzerland United Kingdom
En sammenstilling av metoder og praksis i 12 land Rensing av vann fra veg og anlegg Spørreundersøkelse i kombinasjon med litteraturundersøkelse for å kartlegge hvilke kriterier som ligger til grunn for valg av rensetiltak. Danmark England og Skottland Finland Nederland Portugal Sverige Tyskland Østerrike Sveits Canada USA (Frankrike for lite grunnlagsmateriale) Rapporten er skrevet av Aquateam
Samme regelverk EU`s vannrammedirektiv «Alle» landene har nasjonal miljølovgiving tilpasset EU`s vannrammedirektiv (særtilfeller: Sveits, Canada og USA) Hovedmålet er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som sikrer helhetlig og bærekraftig bruk av vannforekomsten Alle vannforekomster skal minst opprettholde eller oppnå god tilstand (med unntak av «sterkt modifiserte vannforekomster») Status: Karakterisering gjennomført Vannforvaltningsplan med tiltaksprogrammer er på høring nå, skal godkjennes i 2015 Tiltak startes i 2016-2021 (f.eks fiskevandringshindre, renseløsninger, saltskader, vegfyllinger)
I driftsfasen Kriterier for når vegvann skal renses ÅDT fungerer ofte som grense for når en miljørisikovurdering skal gjennomføres Miljørisikovurderingen ender ofte opp i behov for rensning av overvann Vanligste tiltak: rensebasseng og/eller infiltrasjon Norge Danmark Irland Østerrike Sverige Italia Sveits ÅDT-grense for iverksetting av risikovurdering Nei 10 000 10 000 15 000 2000 15 000 (anbefales) Ant. 160 2000-500-700 650-100* rensebasseng *Sveits oversikt gjelder kun avanserte tekniske filteranlegg, ikke enkle sedimentajonsbasseng 14 000
N100 (gamle 017): Anbefalte ÅDT-grenseverdier Veger med ÅDT < 8 000 Veger med ÅDT 8 12 000 Veger med ÅDT 12 20 000 Veger med ÅDT > 20 000 Normalt vil det ikke være behov for å rense overvannet for miljøgifter og partikler. Det vil ofte være behov for å rense overvannet for miljøgifter og partikler ved små og sårbare resipienter og ved viktige gyteområder for fisk. I nedre del av ÅDTintervallet vil det som regel være behov for å rense overvannet for miljøgifter og partikler ved små eller sårbare resipienter. I øvre del av intervallet bør overvannet normalt renses, unntak vil være ved svært robuste resipienter. Overvann fra veger med ÅDT over 20000 trenger vanligvis rensing av miljøgifter og partikler før utslipp.
16.10.2014 Når skal vegvann renses? Eksempler på miljørisikovurderingsverktøy
England/Irland/Skottland Highway Agency Water Risk Assessment Tool (HAWRAT) T rinn1: Inndata: ÅDT (>10 000 -) Klimaregion (4) Modell for forurensningskomponenter og økologisk baserte grenseverdier ligger til grunn. Vurdering av vegavrenningen før utslipp i resipient i forhold til gitte grenseverdier Ved overskridelse av minimum èn grenseverdi, går man videre til trinn 2 Dersom det ikke er noen overskridelser, innføres ingen tiltak
England/Irland/Skottland Highway Agency Water Risk Assessment Tool (HAWRAT) Trinn 2: Vurdering i forhold til nærhet til naturvernområde Inndata: Areal og andelen tette flater Generelle data for resipienten (vannføring og hardhet i vannet) Beregning gjøres på nytt Hvis beregningen viser at ingen grenseverdier overskrides, innføres ingen tiltak Ved overskridelser av en eller flere grenseverdier, går man videre til trinn 3
England/Irland/Skottland Highway Agency Water Risk Assessment Tool (HAWRAT) Trinn 3: Inndata: Det legges inn tiltak som medfører en viss renseeffekt og/eller fordrøyning Beregning gjøres på nytt Eventuelt innsetting av flere tiltak Når grenseverdiene overholdes, foreligger funksjonskrav som benyttes ved valg av rensemetode
Eksempel fra Sveits Håndtering av vegvann Følgende må vurderes: Lokale forhold (hydrologi, løsmasser, areal) Forurensningsbelastning (ÅDT 14000, andel godstrafikk, vedlikehold av vegen) Resipientvurdering Lover og forskrifter Vurderingen vil munne ut i: 1. Infiltrasjon i grunnen med/uten forutgående rensing Naturlig infiltrasjon Tekniske infiltrasjonsfiltre og deretter infiltrering i grunnen Infiltrasjon gjennom sandfilter og deretter utslipp til grunn eller overflatevann 2. Dersom dette ikke er mulig kan vannet ledes til overflatevann (hvis resipienten er robust) 3. Tilførsel til kommunalt avløpsnett
Eksempel fra Østerrike Håndtering av vegvann Det er utviklet et dataverktøy for å gjennomføre vurderingene: Wasser 1. Infiltrasjon i grøft 2. Konstruerte dammer med infiltrasjon 3. Konstruerte dammer med infiltrasjon. Vannet samles opp og infiltreres i grunnen eller ledes til overflatevann 4. Tilførsel til kommunalt avløpsnett
Hvordan skal vegvann renses? Eksempler på praksis 16.10.2014
Eksempel fra Østerrike Hvordan renses forurenset avrenningsvann? Stort sett de samme renseløsningene (sedimentasjon og infiltrasjon) Rensebasseng i 5 deler: Innløp Sedimentasjonsbasseng Terskel Infiltrasjonsbasseng Standard oppbygging av filter: 40 cm humus lag og deretter et dreneringslag Dimensjonert for 30 år Utløp Alltid til overflatevann, ikke grunnvann
Eksempel fra Sveits Hvordan renses forurenset avrenningsvann? Vannet ledes gjennom infiltrasjonsfiltre Vedlikehold: gressklipping og overvåkning Utskiftning: hvert 50.år
Eksempel fra Østerrike Håndtering av tunnelvaskevann Tunnelvannet ledes til et basseng der det er sensorer for ph og olje Drensvann ledes bort Tunnelvann kan ledes til 3 steder: Normal tilstand: Oljeavskiller og deretter til sedimentasjonsbasseng med sensorer for ph og olje. Nøytralisering gjøres ved CO2. Vaskefase: Alt vaskevann samles i et sedimentasjonsbasseng. Etter sedimentering, ledes vannet til offentlig avløpsnett eller det renses med en mobil enhet bestående av sandfilter, flokkulanter og et aktivt karbonfilter. Vannet ledes deretter til overflatevann. Sedimentet deponeres. Ulykkesutslipp: bassenget stenges
Eksempel fra Sveits Håndtering av vann fra anlegg Drensvann må separeres fra forurenset vann Fokus på gjenbruk av vann for rensing av minst mulig vann Forurenset vann må håndteres. Ofte med sedimentasjonsbasseng, flokkulanter brukes ved fine partikler For ph-justering brukes CO2 Hindre erosjon fra anleggsområde ved bruk av avskjærende grøfter og sedimentasjon Anleggsarbeid bør planlegges ut fra værvarsel for å unngå erosjon (noe som er i entreprenørens interesse for å unngå vannrensing) Oppsamling og rensing av vaskevann fra maskiner Ved brobygging må vannet samles opp under kritiske faser, f.eks under støping, etablering av pillarer og sandblåsing Ved store anlegg må vannmiljøet overvåkes Grunnvann som brukes til drikkevann må være ute av drift under anleggsperioden Renseløsninger skal minst overholde følgende verdier: Parameter Utslipp til overflatevann Utslipp til kommunalt avløp ph 6.5-9.0 6.5-9.0 Siktedyp Suspendert Stoff 30 cm 20 mg/l Hydrokarbon, total 10 mg/l 20 mg/l
Takk for meg! Takk for meg! 16.10.2014 www.ut.no