LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE



Like dokumenter
VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Mal for vurderingsbidrag

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Studieplan 2013/2014

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Tyngdekraft og luftmotstand

Mal for vurderingsbidrag

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Mal for vurderingsbidrag

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

KVALITET... Lederkonferansen 2016

Lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn.

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Kjennetegn på god praksis

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

LOGGBOK for. deltakere i praksis. Oppdag talentene dine

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Mal for vurderingsbidrag

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Vurdering på. Løren skole

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole

Mal for vurderingsbidrag

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Rapport skole: Hersleb

Vurderingsbidrag

oppgaveløsning (individuelt og Egenvurdering mellom GT og NT

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ABC spillet Instruktør guide

Lesing av fagtekst. med eksempler fra naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Loftet Høst 2013

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

Velkommen til informasjonsmøte for neste års 3. trinn Skoleåret 2016/17

BRUKE VARIERTE LESESTRATEGIER FOR Å LESE ULIKE TYPER TEKST I ULIKT TEMPO

Periodeplan 8C uke 15 og 16

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Del Kommunikasjon, holdninger og etikk

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Vurdering for læring i arbeidslivsfag

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Ståstedsanalyse for videregående skole

God lesestart i samarbeid med biblioteket

Stegark sosial kompetanse

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring Planer og visjoner

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Skolebilde for Bjørklund skole skoleåret

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober timer

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

Virksomhetsplan Fåvang skole

Spansk og språkproblemer

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs)

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Vurderingsveiledning 2008

ORIENTERING OM RETTEN TIL

HANDLINGSPLAN

Transkript:

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE STORETVEIT HAR LESING OG VURDERING FOR LÆRING SOM SATSINGSOMRÅDER. ELEVENE VIL I LØPET AV TRE ÅR LÆRE: LESESTRATEGIER, ULIKE MÅTER Å LESE PÅ LÆRINGSSTRATEGIER, ULIKE MÅTER Å LÆRE FAGSTOFFET PÅ VURDERING FOR LÆRING På Storetveit er alle lærere leselærere!

VÅRT MÅL: METAKOGNITIVE ELEVER Elever som er bevisste sin egen tenking, læring, lesing, og som konstant reflekterer over dette og justerer adferden deretter. Metakognisjon er den lille figuren som alltid sitter bak øret og som sier til deg: Hva skal jeg lære av dette jeg skal lese? Dette vet jeg fra før! Dette forstod jeg! Hva betyr dette? Jeg må lese en gang til Jeg forstår det fremdeles ikke jeg må spørre/slå opp... Dette bør jeg notere for å klare holde oversikten La meg oppsummere det siste avsnittet for meg selv

KARTLEGGING OG OPPFØLGING VED STORETVEIT SKOLE TRINN KARTLEGGING OPPFØLGING 8 Nasjonale prøver i lesing Kartleggeren 9 Nasjonale prøver i lesing 10 ENKELTELEVER: LOGOS Diagnostisering av dysleksi og andre lesevansker AskiRaski Digitalt lesetreningsprogram for de med avkodingsvansker Individuell leseveiledning Diverse kurs KURS/FORELESNINGER FOR ALLE: Grundig innføring i lesestrategier Grundig opplæring i læringsstrategier Vurdering for læring STORETVEIT SKOLES LESEPLAN - Å LESE FOR Å LÆRE Lesing er et viktig satsingsområde for skolen. Ved Storetveit er alle faglærere leselærere. I skolens leseplan har vi fordelt de ulike fokusområder på de ulike trinnene. TRINN FOKUSOMRÅDER 8 Å bli en bevisst leser - å lese for å lære 9 Ordkunnskap - utvide ordforrådet og lære nye begreper 10 Refleksjon - stille spørsmål til teksten og sammenligne

LÆRINGSSTRATEGIER Definisjon En læringsstrategi er en teknikk som eleven kan bruke for å komme i gang skaffe seg oversikt skille mellom vesentlig og mindre vesentlig innhold systematisere konsentrere seg huske noe Hva? Strategier for å lære Evne til å lære fagstoff og løse en oppgave Framgangsmåter elevene bruker for å organisere egen læring Hvordan? Bevisstgjørende Systematisk Oversiktelig Mye informasjon på liten plass Hvilke? Tankekart Kolonnenotat Påstand/bevis Venn-diagram Bison-overblikk Lage spørsmål Læringsstrategier omfatter alle slags notat-, disposisjons- og husketeknikker. De fremmer læring ved å aktivisere forkunnskaper og refleksjon. Dette er sentralt i metakognisjon, forstått som bevissthet om hva og hvordan en lærer.

Eksempel på tankekart: Karbon Regelmessig kjempemolekyl Diamant Ikke organisk Grafitt Lagvis nett/ringer av atomer m/sterke bindinger Hardt Høyt smeltepunkt Bløtt Leder strøm Eksempel på Venn-diagram: Norge Rikt land Religion: Kristendom Ca 4,5 mill innbyggere Sosialdemokrati Ligger i Europa Oljeproduserende land Vakker natur Iran Religion: Islam Ca. 74 mill innbyggere Diktatur Ligger i Midt- Østen

Eksempel på førlesing. BISON-overblikk.

Eksempel på kolonnenotat

VURDERING «KUNNSKAPSTRAPPEN» REPRODUSER Lære fakta og annen kunnskap fra de forskjellige kildene jeg bruker. ANVENDE Vise at jeg kan bruke kunnskapen; svare på oppgaver der man skal se sammenhenger, finne årsaker og virkninger osv. REFLEKTERE Kunne bruke den kunnskapen jeg har lært til å vurdere og reflektere rundt emnet; sammenligne, begrunne valg av kilder og egne meninger. Vi vil lære elevene å «klatre i trappen»: Ved en vurdering (f.eks. prøve) skal eleven vise at han/hun kan fagstoffet på de ulike nivåene i kunnskapstrappen. Det er altså ikke nok at eleven har pugget seg til kunnskap (reproduksjon). Å bruke ulike læringsstrategier når en leser, er en god måte å tilegne seg kunnskap på for eleven. Da er eleven aktiv i læringsprosessen. Arbeidsplanene i de ulike fagene prøver å ivareta læringssynet i «kunnskapstrappen». Gjennom hele perioden vet elevene derfor hva det er forventet at de skal kunne ved periodens slutt. I arbeidsplanene vil elevene finne punkter knyttet til reproduksjon, anvendelse og refleksjon. Arbeidsplanene er et godt verktøy når eleven skal lese, lære og forstå fagstoffet.

VURDERING FOR LÆRING Når vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innbærer at vurderingsinformasjon brukes til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. På Storetveit jobber vi med vurdering for læring hele tiden. Elevaktiv undervisning er en forutsetning for å få dette til. I praksis: - Kameratvurdering: Elever vurderer hverandre ut fra gitte kriterier, muntlig og skriftlig. - Fremovermelding: «To stjerner og et ønske». Eleven får vite hva han fikk til og råd om hva som kan gjøre bedre neste gang. - Egenvurdering: Eleven vurderer sin egen læring ut fra gitte kriterier. Setter seg nye mål. - Snakk med sidemannen i to minutter: Lærer stiller spørsmål. Elevene diskuterer med sidemann. Rekkefremlegging. - Har vi lært det, kan vi gå videre? Elever viser med tegn om fagstoffet er forstått. Tommel opp=forstått! Tommel ned=forstår ikke! Målet med vurdering for læring er å fremme læring!

BIBLIOTEKET Vi har et flott bibliotek på Storetveit skole På biblioteket får du hjelp til å finne bøker som interesserer deg. Spør bibliotekaren vår, Helga. Her kan du også jobbe med skolearbeid. Kanskje du har gruppearbeid og trenger hjelp til å finne litteratur og faktastoff? Det er leksetid på biblioteket hvar tirsdag (kl. 13.15-15.30) og torsdag (kl. 14.45-16.30). Biblioteker er åpent hele skoledagen også i friminuttene. Helga på biblioteket