BESVARELSE AV GRUPPEOPPGAVE

utskrift: 05.09.2006 BESVARELSE AV GRUPPEOPPGAVE Tema: Dimensjoneringsgrunnlag Vegsystem og vegstandard Forelest: 22. og 24.08.2006 Innleveringsfrist: fredag 1.09.2006 kl1000 Foreleser: Erling Reinslett Egenvurdering - karakter (A-F): Gruppe nr: Studenter: GRUPPEOPPGAVE: Etter hvert tema (oppgis av faglærer) skal hver gruppe på 2-5 studenter utarbeide et sammendrag av forelesningen/litteratur, forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag (2 sider) og foreta egenvurdering + evt. tilleggsoppgave (1 side). Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av innholdet i forelesning/litteratur/befaring og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres inn på It's-learning senest uken etter at temaet ble gjennomgått. Innlevering av første oppgavebesvarelse angir gruppesammensetningen. I praksis er gruppebesvarelsen en rapport som din "arbeidsgiver" krever. Rapporten skal kunne legges ut på Intranett og benyttes til fagpresentasjon slik at de andre ansatte i "bedriften/etaten" skal kunne sette seg inn i fagemnet. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne mal til besvarelsen som består av denne side, side 2-3 til sammendrag og eksamensoppgaver samt side 4(-5) til ekstraoppgaver. Dersom det blir gitt ekstraoppgaver blir det oppgitt i forelesningen. - starte sammendraget med ingress på 5-10 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) - benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget - lage gode spørsmål med løsningsforslag - de enkelte grupper skal foreta egenvurdering av egen gruppebesvarelse For å kunne gå opp til eksamen må minst 8 gruppebesvarelser være godkjent. I vurderingen karakter blir sammendraget (+ tilleggsoppgaven), spørsmålene med svar og egenvurderingen vektet med 1/3-del hver. Endelig karakter på gruppebesvarelsene blir gjennomsnittet av de 8 beste besvarelsene. Eksempel gruppebesvarelser

utskrift: 05.09.2006 Sammendrag og hva gruppen mener er viktig Dagens trafikkbilde stiller store krav til veg og gateutforming. Ved dimensjonering av veg og gater er det en lang rekke hensyn som må tas. Hensynet til sikkerhet er et av de største aspektene ved moderne veg utbygging. Det være seg sikkerhet til alt fra myke trafikanter, førere av tyngre kjøretøyer og sikkerhet for utstyr og materiell. Samtidig kreves det av brukerne at trafikken skal gå smidig og raskt, uten kødannelser. Trafikkbelastningen bør derfor studeres nøye under planleggingen av nye veger, og et tidsperspektiv på 20 år, i forhold til åpningsåret, bør velges. Statens vegvesen har utarbeidet en håndbok (017), som beskriver normalen for nye veg prosjekter. Ved anbud stilles det ofte krav om at vegene bygges i henhold til disse retningslinjene. Del A fra denne håndboken består av dimensjoneringsgrunnlag, og del B beskriver vegsystem og vegstandard. Del A, Dimensjoneringsgrunnlag. Alle trafikkanter krever sin plass i veg og gatebildet. Alt etter hva som forventes å bevege seg i det aktuelle trafikkbildet, er det utarbeidet dimensjonerende størrelser til bruk i prosjekteringsarbeidet. Figur 1 og 2 er eksempler på dimensjonerende størrelser på henholdsvis stående, gående og liten lastebil. Figur 1 Figur 2 Dimensjonerende kjøremåte beskriver to forskjellige kjøremåter som må vurderes for at større kjøretøy skal komme seg frem i trafikkanlegg som er dimensjonert for en mindre kjøretøytype. Dimensjonerende fart, fartsgrense og fartsnivå omhandler hvilken fart vegene er bygd for å tåle. Dimensjonerende fart bør tilsvare den farten som 85 % av trafikantene overholder. (85 % - fraktilen). I spredtbygde områder bør dimensjonerende fart være 10-20 km/t over ønsket fartsgrense, men i vanskelige terreng eller på veier med lite trafikk kan den settes lavere. I tettbygde områder bør dimensjonerende fart være minimum 10 km/t over fartsgrensen. Her må det ikke velges lavere dimensjonerende fart enn fartsgrensen. Dimensjonerende trafikk baserer seg på analyser som er gjort av trafikkbelastningen på den aktuelle vegstrekningen. Oppgis vanligvis som ÅDT (årsdøgntrafikk). ÅDT er trafikkmengden pr. år dividert med 365. I noen tilfeller angis trafikken i SDT (sommerdøgntrafikk). SDT er trafikkmengden i juni, juli og august dividert på 365/4. SDT er spesielt aktuelt å bruke under dimensjonering av veger til turistmål og lignende. I andre tilfeller er trafikkmengden i dimensjonerende time (kjøretøy/time som overskrides bare 30 ganger pr. år), det mest interessante å vite. Dette gjelder under planlegging av kryss og andre kapasitetskritiske punkter. I morgenrushet er det ofte stor trafikk inn til byene, og på ettermiddagene, ut av byene. Trafikkens fordeling på kjøreretning i dimensjonerende time er derfor interessant å vite ved planlegging av kryss, stigninger m.m. Anbefalte verdier for turproduksjon, kan hentes fra tabell i Håndbok om trafikkberegninger. Med turproduksjon menes summen av turer inn og ut av et område. Det advares mot å bruke tabellen ukritisk til dimensjonering av veger. Del B: Vegsystem og Vegstandard. Valg av standardklase fastsettes på bakgrunn av veg og områdetype. Vegtype: Hovedveger: Skal dekke behovet for transport mellom distrikter, områder og bydeler. Hovedvegene kan deles inn i 4 typer - Motorveg klasse A (4 felt). Har midtdeler, planskilte kryss og ikke avkjørsler. - Motorveg klase B. Har ikke avkjørsler. Kan kun trafikkeres av motorvogn som lovlig kan kjøre med minst 40 km/t. - Avkjørselsfri hovedveg. Stamveger med ÅDT over 5000 bør anlegges som avkjørselsfrie hovedveger. - Avkjørselsregulert hovedveg. Samleveger: Forbindelsesveier innenfor distrikter, områder og bydeler. I visse tilfeller kan avkjørsel til samleveger tillates. Adkomstveger: Primært adkomstfunksjon. Eksempelvis avkjørsler til boliger, forretninger med mer.

utskrift: 05.09.2006 Gang-/sykkelveger: Forbeholdt fotgjengere og syklister. Kan unntaksvis brukes som adkomst til et fåtall boliger. Områdetype: - Områder med spredt bebyggelse eller ubebygd. - Områder med middels tett bebyggelse. - Områder med tett bebyggelse. Våre veger er delt inn i 12 standardklasser. Figur 3. Områdetype Ubebygd eller spredt bebyggelse Middels tett bebyggelse Tett bebyggelse Vegtype Hovedveg H1 H2 H3 Samleveg S1 S2 S3 Adkomstveg A1 A2 A3 Gang- og sykkelveg GS1 GS2 GS3 Tverrprofil: Bredde på kjørefelt, vegskulder og adskillelse til gang- sykkelveg avhenger av standardklasse. Dette er verdier som kan hentes ut fra tabell. Linjeføring: En veglinje består av rettlinje, klotoide og kurve. Linjeføringen er veglinjas kurvatur i horisontal- og vertikalplanet som fastlegges på grunnlag av et fartsprofil. Når horisontal- og vertikalpunktene faller sammen, oppnås en jevn romkurvatur. Vegkryss: Hvilken type vegkryss som skal bygges avhenger av vegklasse, ÅDT og typekjøretøy. Målet er færrest mulig konfliktpunkter (se figuren). Av sikkerhetsmessige grunner bør utformingen av vegkryss og avkjørsler være slik at man har god sikt, slik som sikttrekanten viser.

utskrift: 05.09.2006 Forslag til eksamensoppgaver med svar Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Spørsmål 5 Svar 5 Spørsmål 6 Svar 6 Spørsmål 7 Hva innebærer differensieringsprinsippet? At vegsystemet deles inn i vegtyper avhengig av vegens funksjon Adskillelsesprinsippet skal legges til grunn i tettbygd strøk. Hva innebærer det? Ett sammenhengende vegnett for motorisert trafikk og ett for gående og syklende skal tilstrebes. Kan fravikes der trafikken er liten og farten lav. Hva er generell fart? 50km/t i tettbygd strøk og 80km/t utenfor tettbygd strøk. Hva består en veglinje av? Rettlinje, klotoide og kurve. Hvor lang bør sikttrekanten i vegkryss være langs primærvegen? Minst 1,5*stoppsikt langs primærvegen. Hvilke typer kryss brukes vanligvis på H1 veg? T-kryss, rundkjøring eller planskiltkryss. Hva er ÅDT? Svar 7 Årsdøgntrafikk: Trafikkmengden pr. år dividert med 365

utskrift: 05.09.2006 Tilleggsoppgave Det planlegges å bygge ny veg til Fjordvik som ikke har vegforbindelse. Beregn (med variasjonsområde) hvilken trafikkbelastning vegen vil få. Fjordvik består av: 300 boliger og 700 innbyggere 200 ansatte i industri som har totalt flate på 15000 m 2 50 ansatte i handel som har totalt flate på 4000 m 2 20 ansatte på kontor som har totalt flate på 2000 m 2 TURPRODUKSJON AREALBRUK ENHET Bilturer Variasjonsområde 300 boliger og 700 innbyggere pr. bolig 1050,0 750,0-1500,0 pr. person 700,0 350,0-1050,0 200 ansatte (industri) på pr. ansatt 500,0 300,0-1000,0 15000m 2 pr. 100m 2 525,0 300,0-900,0 50 ansatte (handel) på 4000m 2 pr. ansatt 1250,0 500,0-2250,0 pr. 100m 2 1800,0 600,0-4200,0 20 ansatte (kontor) på 2000m 2 pr. ansatt 50,0 40,0-80,0 pr. 100m 2 160,0 120,0-240,0 Anbefalt 3535,0 Maks 6940,0

utskrift: 15.09.2006 BESVARELSE AV GRUPPEOPPGAVE Tema: Linjeføring. Horisontalkurvatur. Tverrfall. Forelest: 29. og 31.08.2006 Innleveringsfrist: fredag 8.09.2006 Foreleser: Erling Reinslett Egenvurdering - karakter (A-F): Gruppe nr: Studenter: GRUPPEOPPGAVE: Etter hvert tema (oppgis av faglærer) skal hver gruppe på 2-5 studenter utarbeide et sammendrag av forelesningen/litteratur, forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag (2 sider) og foreta egenvurdering + evt. tilleggsoppgave (1 side). Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av innholdet i forelesning/litteratur/befaring og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres inn på It's-learning senest uken etter at temaet ble gjennomgått. Innlevering av første oppgavebesvarelse angir gruppesammensetningen. I praksis er gruppebesvarelsen en rapport som din "arbeidsgiver" krever. Rapporten skal kunne legges ut på Intranett og benyttes til fagpresentasjon slik at de andre ansatte i "bedriften/etaten" skal kunne sette seg inn i fagemnet. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne mal til besvarelsen som består av denne side, side 2-3 til sammendrag og eksamensoppgaver samt side 4(-5) til ekstraoppgaver. Dersom det blir gitt ekstraoppgaver blir det oppgitt i forelesningen. - starte sammendraget med ingress på 5-10 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) - benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget - lage gode spørsmål med løsningsforslag - de enkelte grupper skal foreta egenvurdering av egen gruppebesvarelse For å kunne gå opp til eksamen må minst 8 gruppebesvarelser være godkjent. I vurderingen karakter blir sammendraget (+ tilleggsopgaven), spørsmålene med svar og egenvurderingen vektet med 1/3-del hver. Endelig karakter på gruppebesvarelsene blir gjennomsnittet av de 8 beste besvarelsene. Eksempel gruppebesvarelser

utskrift: 15.09.2006 Sammendrag og hva gruppen mener er viktig Når man skal lage en ny vei utarbeider man en romkurve som beskrives av projeksjonene i horisontal- og vertikalplanet. Horisontalkurven og vertikalkurven skal planlegges slik at de i kombinasjon danner en romkurve som har som har en jevn og rytmisk form. På rette strekninger benyttes det takfall på veier slik at vannet skal renne av veien, mens i svinger benyttes det overhøyde for å få bort vannet samtidig som det motvirker sidekreftene som virker på kjøretøyet. Horisontalkurvatur En horisontalkurvatur viser veilinja sett ovenfra og består av: Rettlinje Klotoide Kurve Klotoider brukes for å sørge for en jevn overgang fra en krumming til en annen. For å regne ut lengden på en klotoide, brukes formelen: L = min A R 2 1 Minste klotoideparameter (A) og minste horisontalradius (R), hentes fra tabell i HB017, og er avhengig av standardklasse, ÅDT og dimensjonerende fart. Vertikalkurvatur Vertikalkurvatur viser veilinja sett fra siden og består av: Rettlinje Kurve Ved høybrekk og lavbrekk er det viktig å passe på å ha riktig høybrekkradius og lavbrekkradius for å sikre god sikt. Disse hentes fra tabell i HB017, og er avhengig av standardklasse, ÅDT og dimensjonerende fart. Stigning, som er kjørebanens helning i veiens lengderetning, er positiv i oppoverbakker og negativ i nedoverbakker og skal ikke overskride disse kravene: Dimensjoneringsklasse Stigningsgrad [%] S 8 H 8 Sa 8 A 11 For å oppnå en jevn romkurvatur må horisontal- og vertikalpunktene falle sammen

utskrift: 15.09.2006 Tverrfall Tverrfall er kjørebanens helning på tvers av vegens lengdeakse. På rette strekninger benyttes det takfall som vanligvis skal ha 3% helning slik at regnvann kan renne av veien. I kurver benyttes det overhøyde. Dvs at hele veien heller til den ene siden. Dermed renner regnvannet bort, samtidig som veien tar opp sidekrefter fra kjøretøyene. Ved bruk av klotoider skal normalt overhøyden bygges opp i klotoiden, og full overhøyde skal være etablert i det punktet sirkelen begynner. takfall overhøyde Tverrfall blir ført i egne skjemaer Forslag til eksamensoppgaver med svar Spørsmål 1 Hva er vegnormalens maksimalt tillatte stigningsgrad i dimensjoneringsklassene S, H, Sa og A? Svar 1 S-8 %, H-8 %, Sa-8 % og A-11 % Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Spørsmål 5 Hva er tverrfall og hvorfor benyttes det? Tverrfall er kjørebanens helning på tvers av kjøreretningen og benyttes med hensyn til vannavrenning, kjørekomfort og motvirkning av sidekrefter i kurver. Hvilke projeksjoner brukes best til å beskrive veien(romkurven)? Horisontalplan, vertikalplan og tverrprofil. Hva er en vendeklotoide? 2 enkeltklotoider som danner en overgang mellom 2 motsatte krumningsretninger(s-kurve). Hva er normalt takfall på en vei(rettstrekning)? Gjelder det samme for grusdekke? Svar 5 Normalt takfall er på 3 %. På grusdekke brukes 4 %. Spørsmål 6 Svar 6 Spørsmål 7 Svar 7 Hvilke elementer brukes ved konstruksjon av veiens horisontalkurvatur? Elementene som brukes er rettlinje, sirkel og klotoide. Hvorfor er det viktig at kurvepunktene i vertikal- og horisontalplanet faller sammen? Da oppnåes den beste linjeføringen(med tanke på estetikk, visuell føring, vannavrenning og planeringsarbeid).

utskrift: 15.09.2006 Tilleggsoppgave Oppgave 4 eksamen 17.april 2002 Forutsetninger: Vegtype H1, ÅDT 4000, Vdim 80 km/t, 15% tunge kjøretøy, dimensjoneres for semitrailer. Vegen deles inn i følgende strekninger. A-B L=90m R=-R min B-C L=150m A=? Strekningen har 5m høy fjellskjæring på venstre side og 5m fylling på venstre side. C-D L=60m R=+300m Strekningen ligger i et høybrekk med R ver =2000m D-E L=? A=300 Strekningen ligger i et høybrekk med R ver =2000m E-F L=100m R= a) Bestem R for strekningen A-B R=230m hb-017 fig 3.19 b) Beregn A for strekningen B-C. Tilfredstiller A krav i hb-017. A=140 (A 2 /300 + A 2 /230 = 150). Tilfredsstiller ikke kravet A=150 hb-017 fig.16.11 c) Beregn lengden på strekningen D-E L=300m (300 2 /300=L) d) Sjekk om stoppsikt (vertikalkurve) er tilfredsstilt på strekningen C-E. Tilfredsstiller ikke krav til kurveradius høybrekk Rver,min=2400m hb-017 fig.3.19 dvs. stoppsikt ikke tilfredsstilt. Oppgave 7 eksamen 1.juni 2006 Det skal bygges en veg fra Betongbakken til Gruslia. Dimensjoneringsgrunnlag: Vegstandard=H1, V=80 km/t, ÅDT=1000, R=230m, A=200 7.1 Bestem minimumsverdier for R og A. R min =230m A min =125m (fig 3.18 hb017) 7.2 Hva blir takfallsverdier på rettstrekning og i kurven? e 0 =3%, e=8% (fig 16.13 hb017) 7.3 Beregn lengden på klotoiden A=200 L a =174m (200 2 /230) 7.4 Beregn nødvendig lengde av overhøydeoppbygging. L 0 =88m (fig 16.14 hb017) 7.5 Tegn tverrfalldiagram for en overganskurve fra R=+230m til R=-230m. Angi verdier i brytningspunktene i diagrammet. Målestokk: 1cm=20m og 1cm=5%

ITE 1579 000 Vegteknikk og arealplanlegging BESVARELSE AV GRUPPEOPPGAVE Tema: Grunnparametre. Sikt. Vertikalkurvatur. Resulterende fall. Slyng. Tverrprofil. Forelest: 5. og 7.09.2006 Innleveringsfrist: Fredag 15.09.2006 Foreleser: Erling Reinslett Egenvurdering - karakter (A-F): Gruppe nr: Studenter: GRUPPEOPPGAVE: Etter hvert tema (oppgis av faglærer) skal hver gruppe på 2-5 studenter utarbeide et sammendrag av forelesningen/litteratur, forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag (2 sider) og foreta egenvurdering + evt. tilleggsoppgave (1 side). Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av innholdet i forelesning/litteratur/befaring og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres inn på It's-learning senest uken etter at temaet ble gjennomgått. Innlevering av første oppgavebesvarelse angir gruppesammensetningen. I praksis er gruppebesvarelsen en rapport som din "arbeidsgiver" krever. Rapporten skal kunne legges ut på Intranett og benyttes til fagpresentasjon slik at de andre ansatte i "bedriften/etaten" skal kunne sette seg inn i fagemnet. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: Arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne mal til besvarelsen som består av denne side, side 2-3 til sammendrag og eksamensoppgaver samt side 4(-5) til ekstraoppgaver. Dersom det blir gitt ekstraoppgaver blir det oppgitt i forelesningen. - starte sammendraget med ingress på 5-10 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) - benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget - lage gode spørsmål med løsningsforslag - de enkelte grupper skal foreta egenvurdering av egen gruppebesvarelse For å kunne gå opp til eksamen må minst 8 gruppebesvarelser være godkjent. I vurderingen karakter blir sammendraget (+ tilleggsopgaven), spørsmålene med svar og egenvurderingen vektet med 1/3-del hver. Endelig karakter på gruppebesvarelsene blir gjennomsnittet av de 8 beste besvarelsene. Eksempel gruppebesvarelser IDBK Høgskolen i Narvik 1

ITE 1579 000 Vegteknikk og arealplanlegging Sammendrag og hva gruppen mener er viktig For at vi og kjøretøyene våre skal trives på vegen, må vegen være komfortabel og sikker å kjøre på. For krappe kurver, uoversiktlige høybrekk og smale veger, for å nevne noe, sliter på både fører og kjøretøy. På en behagelig anlagt vegstrekning vil føreren og kjøretøyet trives bedre, å være mer på vakt mot uante hendelser. Selv om man vil utforme vegen med et visst arkitektonisk preg, så må man også ta hensyn til de retningslinjer som er gitt av Vegdirektoratet. Grunnparametre Når man snakker om grunnparametre mener man de parametrer som legges til grunn ved beregning av geometriske minimums- og maksimumsverdier. Disse parametrene kan deles inn 4 hovedgrupper. Under disse igjen, ligger de ulike parametrene: Statiske variabler Variable knyttet til påvirkning på kjøretøy/bilfører Variable knyttet til omgivelsene Variable knyttet til bilføreren Grunnparametrene er det første leddet i det som til sammen skal danne grunnlaget for formler brukt til beregning av de geometriske minimums- og maksimumsverdiene. I tillegg til grunnparametrene kommer linjeføringsparametrene som det stilles krav til i normalen. Når det gjelder de enkelte parametrene, er noen gitt konstant verdi, mens andre varierer med dimensjoneringsklasse eller trafikkmengde. Se tabell 2.1 side 10 i HB 265. For øvrig når det gjelder kjøretøybredde skilles det mellom 4 typer kjøretøy og tilhørende bredder. For tallmateriale for de ulike parametrene og nærmere definisjoner av parametrene, hentes de i normalen (HB 017). Sikt Ved dimensjonering av en veg er det viktig at siktforholdene er optimale. Dette for å kunne sikre vegens kvalitet og sikkerhet. Siktekravene som vegdirektoratet anbefaler gjelder for: Minste vertikalkurve radius i høgbrekk (bakketopp). Forbikjøringsstrekninger. Sikttrekanter i vegkryss. Siktforhold i avkjørsler. Og skal gjennomføres ved følgende tiltak: Definisjonene for sikt er delt opp i følgende 4 grunnelementer: Fri sikt Stoppsiktlengde Møtesiktlengde Forbikjøringssikt. Kravene til sikt varierer fra hvor mange felt vegen har: 4-feltsveg o Stoppsikt skal være tilfredsstilt. 2-feltsveg o Stoppsikt skal være tilfredsstilt overalt. o Krav til forbikjøringssikt på deler av vegen Oppsetting av rekkverk, dvs. autovern og midtrekkverk. Oppsetting av skilter og annet vegutstyr. Brøyting og snølagring. Akseptabel vegetasjon. Kombinasjoner av horisontal- og vertikalkurvaturer. Utforming av tverrprofilet, spesielt ved tange profiler og krappe horisontalkurvaturer. 1-feltsveg o Stoppsikt ikke tilstrekkelig siden 2 kjøretøy er i samme vegbane o Sikre møtesikt. For beregning av de ulike siktelengdene, se side 32-34 i HB 265. IDBK Høgskolen i Narvik 2

ITE 1579 000 Vegteknikk og arealplanlegging Vertikalkurvatur Elementer i vertikalkurveradius: Sirkel 2 2 o Med et koordinatsystem vil sirkelens geometri være gitt ved en ligning: x + ( y R) = R Parabel o Parabelen har hittil vært det mest benytta kurveelement i vertikalkurvatoren, og dette gir parabelligninga Klotoide o for et koordinatsystem: 1 y = x 2R I normalsammenheng er det parabelen som benyttes som vertikalkurve. 2 I lavbrekkskurver er klotoiden et nyttig element i vertikalkurvatoren, og dette pga estiske årsaker. Ved bruk av klotoider sammen med sirkelkurver vil en kunne få forlenga kurveforløpet vesentlig uten at selve sirkelkurva blir forskjøvet noe særlig i høyderetning. Dimensjonering av vertikalkurvator: Minste vertikalkurveradius i høgbrekk o Ved kjøring i dagslys er høgbrekkskurver dimensjonert ut fra siktekrav ved kjøring i dagslys, dette for å bestemme minste tillatte utforming. Det er forutsatt at vertikalkurvens lengde er lengre enn siktelengden. Minste vertikalkurveradius i lavbrekk o Lavbrekkskurvator er dimensjonert ut fra krav til kjørekomfort. Vertikalkurvene utføres slik at kurvene avsluttes, eventuelt begynner, omtrent i samme profil som stigningsreduksjonen begynner, eventuelt slutter. Se figur 16.35 i HB 017. Resulterende fall Resulterende fall er resultanten av lengde og tverrfall (overhøyde). Dette regnes ut med følgende formel: R f + 2 2 = s e, s = opptredende stigning/lengdefall, e = opptredende overhøyde/tverrfall I henhold til Håndbok 017, er det krav til minste og største resulterende fall. Minste resulterende fall settes for å sikre avrenning, og største tillatte resulterende fall er satt av hensyn til sideglidning og framkommelighet ved kjøring i lav hastighet på vinterføre. Beregning for største tillatte verdi for resulterende fall gjøres på formel: max 2 3 2 R f,max = e + Rmax 2 I følge Håndbok 017 er maksimalt resulterende fall satt til 10 %. Unntak er standardklassene H1, H2, Sa3 og A1-A3. Disse har verdier mellom 9,5 og 11 %. Krav til minste resulterende fall er satt til 2 %. Slyng Slyng er et linjeføringselement med liten horisontalkurveradius (RCL < 40m), med en retnings forandring vesentlig større en 90 o. I en slyng fravikes bevist kravene i henhold til dimensjonerende fart for tilstøtende veg. Slyngklassene knyttes til tilstøtende vegs kjørebanebredde. Se figur 16.28 side 144 i HB 017. Horisontalkurvatur Senterlinjen består av en sirkelkurve og en opprettingskurve. Opprettingskurve (OK) består av 1 til 3 sammensatte klotoider. Se for øvrig fig. og tab. i HB 017. side 144-148. Bredder I slyngens reduseres skulderbredden med 0.40m, iht. oppgitt vegbredde. Overhøyde Overhøyde i slyngen gis samme tallverdi som takfallet på rettlinje, senterlinjen brukes som dreiningsakse for oppbyggingen. IDBK Høgskolen i Narvik 3

ITE 1579 000 Vegteknikk og arealplanlegging Stigninger og vertikalkurvatur Maksimal stigning i indre kjørefeltkant skal ikke overstige maksimal tillat stigning for vegen forøvrig. Dette sammen med en del kjøretøytekniske forhold ved kjøring i krappe kurver, gjør at tillat stigning langs senterlinjen i slyngen må reduseres kraftig. Tverrprofil Defineres som snitt av veg vinkelrett på vegens midtlinje, og bestemmes ut fra trafikkbelastning, ÅDT (stamveger og andre hovedveger). I systemdelen for tverrprofil er det angitt bredde på kjørebane, skuldre, snøopplag og sideklaring. Utover dette er det beskrevet utformingsdetaljer kjørebane, skuldre, grøfter, gang/sykkelbane, trafikkdelere, midtdelere, skråninger, skjæringer og møteplasser. Systemdelen inneholder tallstørrelser for de respektive utforminger (se figurer i HB 017 side 123-128.) Forslag til eksamensoppgaver med svar Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Spørsmål 5 Svar 5 Spørsmål 6 Hva menes med Tverrprofil? Med Tverrprofil menes snitt av en veg vinkelrett på vegens lengdeakse. Hvordan beregnes Resulterende fall? Resulterende fall er resultanten av lengde og tverrfall (overhøyde) Beregnes på formel: Hva menes med Sikt? R f + 2 2 = e s, hvor e er tverrfallet og s er lengdefallet. Er den største sammenhengende synlige veglengde mellom en vognfører som befinner seg midt i kjørefeltet og har en øyehøyde 1,1meter over kjørebanen, og et objekt med en angitt høyde lengre fram i kjørebanen. Hva er Vertikalkurvatur? Det er veglinjens geometriske elementer i vertikalplanet. Forklar begrepet Slyng! En slyng vil si et linjeføringselement med liten horisontalkurveradius (RCL større eller lik 40m). I tillegg skal den ha en retningsforandring vesentlig større enn 90 grader. Kravene i en Slyng fravikes bevist i henhold til dimensjonerende fart for tilstøtende vei. Hva menes med Grunnparametre? Svar 6 Er et begrep som brukes om alle parametre som inngår i beregninger av geometriske minimums- og maksimumsverdier. Grunnparametrene kan deles inn i fire hovedgrupper: Statisk variable, Variable knyttet til påvirkning på kjøretøy/bilfører, Variable knyttet til omgivelsene og Variable knyttet til bilføreren. Spørsmål 7 H-1 veg, ÅDT 1500-5000 m, V=100 km/h, stoppsikt= 162m. For hvilken minimums vertikalradius er kravet til stoppsikt alltid innfridd? Svar 7 Når R m vert. høybr > 5500 IDBK Høgskolen i Narvik 4

ITE 1579 000 Vegteknikk og arealplanlegging Tilleggsoppgave Utled formel for rundstikkingsmetoden: ( R ) 2 R + 2 + L 2 = a R + 2 2 2 2 + L = R + 2Ra a a 2 -> 0 2 L = Ra a = 2 L 2R 2 1. og siste avsett er a Avsettene i sirkelkurven er 2*a Utled formel for beregning av høyder i vertikalprofilet ut ifra en parabel: 2 Ligning 1: y = f ( x) = AX + BX + C Ligning 2: f ' = f '( x) = 2AX + B SA = 2 AX + SA SB A B A = 2 ( X A X B ) SA SB = 2 A( X A + X B ) SB = 2 AX + B B B = SA 2AX A Konstanteten C løses ved å sette konstantene A og B inn i ligning 1 IDBK Høgskolen i Narvik 5

ITE 1579 000 Vegteknikk og arealplanlegging BESVARELSE AV GRUPPEOPPGAVE Tema: Arbeidsvarsling Forelest: 12. og 14.september 2006 Innleveringsfrist: fredag 22.09.2006 Foreleser: Erling Reinslett Egenvurdering - karakter (A-F): Gruppe nr: Studenter: GRUPPEOPPGAVE: Etter hvert tema (oppgis av faglærer) skal hver gruppe på 2-5 studenter utarbeide et sammendrag av forelesningen/litteratur, forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag (2 sider) og foreta egenvurdering + evt. tilleggsoppgave (1 side). Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av innholdet i forelesning/litteratur/befaring og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres inn på It's-learning senest uken etter at temaet ble gjennomgått. Innlevering av første oppgavebesvarelse angir gruppesammensetningen. I praksis er gruppebesvarelsen en rapport som din "arbeidsgiver" krever. Rapporten skal kunne legges ut på Intranett og benyttes til fagpresentasjon slik at de andre ansatte i "bedriften/etaten" skal kunne sette seg inn i fagemnet. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne mal til besvarelsen som består av denne side, side 2-3 til sammendrag og eksamensoppgaver samt side 4(-5) til ekstraoppgaver. Dersom det blir gitt ekstraoppgaver blir det oppgitt i forelesningen. - starte sammendraget med ingress på 5-10 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) - benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget - lage gode spørsmål med løsningsforslag - de enkelte grupper skal foreta egenvurdering av egen gruppebesvarelse For å kunne gå opp til eksamen må minst 8 gruppebesvarelser være godkjent. I vurderingen karakter blir sammendraget (+ tilleggsopgaven), spørsmålene med svar og egenvurderingen vektet med 1/3-del hver. Endelig karakter på gruppebesvarelsene blir gjennomsnittet av de 8 beste besvarelsene. Eksempel gruppebesvarelser IDBK Høgskolen i Narvik 1

ITE 1579 000 Vegteknikk og arealplanlegging Sammendrag og hva gruppen mener er viktig Under vegarbeid på offentlig veg, skal det være rettmessig skiltet på den delen av vegen hvor arbeidet utføres. Dette for blant annet å sikre arbeidernes og trafikantenes liv, helse og trygghet. Ved arbeid på eller nær offentlig veg skal det forekomme en godkjent varslings- og skiltplan. Brudd på arbeidsvarslingen kan i verste fall føre til strenge straffer og stans i planlagt/påbegynt arbeid, noe som igjen fører til tap av inntekter for de berørte parter. Forskrifter og retningslinjer ved arbeidsvarsling på offentlig veg Når det gjelder arbeidsvarsling, har vi forskrifter som er fastsatt av vegdirektoratet, og som vi må forholde oss til ved arbeid på eller nær offentlig veg. Forskriftene for arbeidsvarsling er å finne i Vegdirektoratets HB 051, arbeidsvarsling. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra forskriftene i særskilte tilfeller. Målsetting med arbeidsvarsling Sikre arbeidere og trafikanter. Avikle trafikken forbi arbeidsstedet med minst mulig forsinkelse og ulempe for trafikantene. Effektiv og økonomisk drift av arbeidet. Sikring av særskilte trafikantgrupper Eks. på arbeidsvarsling. Arbeid på gang/sykkelveg og fortau. Spesielle tiltak av hensyn til funksjonshemmede. Spesielle tiltak av hensyn til barn. Varslingsplan & arbeidstillatelse Før arbeid på offentlig veg igangsettes, skal det foreligge godkjent varslingsplan, hvor de nødvendige skiltvedtak er truffet. Før arbeids-/gravetillatelse utstedes, skal det foreligge en godkjent varslingsplan og skiltvedtak. Varslingsplikt & informasjon Varsle politi, brannvesen og ambulanse ved stengnig eller reduksjon av trafikk avviklingen. Ved arbeid på kollektivtrasser skal berørte kollektivselskaper varsles, hvis dette kan medføre forsinkelser. Ved muligheter for nedsatt avvikling eller restriksjoner på hovedvegnettet, skal Vegvesenets vegmeldingsentral varsles. Ved særskilte behov varsles lokale instanser. Vegmyndigheten skal kunngjøre vegstengning og vesentlig redusert trafikkavvikling på hovedvegnettet. Sperreanordninger Skilter skal plasseres på sperrevogn eller annet kjøretøy uten hinder av plasseringsreglene. Skilter må ikke være synlige for trafikantene når de ikke benyttes, dette for å unngå misforståelser. Sperreanordningene som benyttes skal ha en størrelse og utforming som Vegdirektoratet bestemmer. Sperreanordningen skal forvarsles, men ikke hvis det er tilstrekkelig frisikt fram til sperringen. Det skal være en sikkerhetssone mellom sperreanordning og arbeidssted, 10-50 meter. Trafikkskilt Nytt arbeidsvarslings skilt fom. 2006. Skilter som brukes ved vegarbeid skal ha mellomstørrelse (MS), unntatt på motorveger og veger med fart større enn 90 km/t. Her skal det være skilt med stor størrelse (SS), men avvik kan tillates ved spesielle tilfeller. Skilt som ikke er i bruk skal fjernes eller tildekkes. Skilt som blir brukt midlertidig på vegen skal fjernes når de ikke er i bruk. Skilt nr 110 Vegarbeidere-, skal fjernes eller tildekkes når arbeidsdagen er over. Dette skiltet skal ikke benyttes når det arbeides på et avsperret område. Anordninger som benyttes til avsperring eller feste for skilt, skal festes/belastes slik at de ikke kommer ut av stilling. Opplæring Alle som har ansvar for varsling av vegarbeid skal ha gjennomgått nødvendig opplæring. Arbeidsledere og ansvarshavende bør også ha en grundig opplæring. For alle som skal utføre manuell dirigering skal det gis særskilt opplæring i dette. Det skal også avholdes oppfriskningskurs med jevne mellomrom. Det er arbeidsgiveren som er ansvarlig for at opplærigen blir gitt. IDBK Høgskolen i Narvik 2

ITE 1579 000 Vegteknikk og arealplanlegging Ansvarsforhold Vegsjefen har det overordnende ansvar når det gjelder varsling av arbeid på riks- og fylkesvegene. Formannskapet har ansvaret for varsling på de kommunalevegene (dette gjelder også for riks- og fylkesvegene de er pålagt å vedlikeholde). Driftsledelsen i utedriften har plikt til å påse at det foreligger godkjent varslingsplan, og at det er fattet nødvendige vedtak før arbeidet bli påbegynt. Ved hvert arbeidssted skal det utpekes en person, en ansvarshavende, som har det praktiske ansvar for at varslingsplan og varslingen til en hver tid er i orden. Ansvarshavende skal alltid være tilstede. Straff Overtredelser av nevnte forskrifter, straffes etter vegtrafikklovens 31 første ledd, hvis overtredelsen ikke rammes av strengere straff. Arbeid og tilhørende varslingsplan kan nektes utstedt for kortere/lengre perioder for etater og private, som gjentatte ganger ikke retter seg etter de pålegg som vegmyndighet/politi har gitt. Arbeid kan stanses av vegmyndighetene/politi hvis nødvendige sikringstiltak ikke er iverksatt, og kan utgjøre en fare for allmennheten. Arbeidet kan også stanses hvis det utgjør vesentlige problemer for trafikkavviklingen. Forslag til eksamensoppgaver med svar Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Spørsmål 5 Svar 5 Spørsmål 6 Svar 6 Spørsmål 7 Svar 7 Hva er hovedregelen ved arbeidsvarsling? Er å bruke få skilt som mulig, men så mange som nødvendig. Hvem er den ansvarlige myndighet ved arbeidsvarsling på riks og fylkesveg? Vegsjefen ved regionvegkontoret. Hvem er den ansvarlige myndighet ved arbeidsvarsling på kommunal veg? Formannskapet i kommunen. Hvor mange år skal vedtak og varslingsplaner oppbevares etter at arbeidet er ferdig og reguleringen/varslingen fjernet? 5 år Hvilke tre måter kan trafikken reguleres forbi arbeidsstedet? Skiltregulering, trafikksignal og manuell dirigering Ved stenging av veg. Hvem skal vegmyndighetene varsle da? Ambulanse, politi og brannvesen Hva menes med korttidsarbeid? Arbeid som blir ferdig i løpet av en dag. IDBK Høgskolen i Narvik 3

ITE 1579 000 Vegteknikk og arealplanlegging Tilleggsoppgave Det planlegges å utføre en reparasjon ved søndre brutårn på Rombaksbrua. Arbeidet skal gjennomføres innenfor ordinær arbeidstid den 17.-20.oktober 2006. Kjørefeltet som går nordover må stenges over en strekning av 30m. Du skal forberede saken. Fyll ut nødvendige dokumenter som skal oversendes vegmyndighetene for fatting av nødvendige vedtak. Legg dette inn som side 4 og 5 i gruppebesvarelsen. Informasjon om arbeidsvarsling og diverse skjema finner du ved å trykke her Trykk her å se en domsavgjørelse i høyesterett "Fleirtalet fann at det var mest sannsynleg at ulykka ville vore unngått om det var skilta". Gruppen har vært på befaring på Rombaksbruen, mandag 18 september 2006. Der så vi hvordan siktforholdene ved bruen er, og med grunnlag fra det har vi utarbeidet en arbeidsvarslingsplan. Bildene viser nødvendigheten med å ha lysregulering ved arbeidsstedet. Dette pga. at siktforholdene før man kommer til bruen ikke er tilfredsstillende. IDBK Høgskolen i Narvik 4

Vedtak / Varslingsblankett Plan nr.: KONTROLL 1 Vedtak nr.: 1 Veg nr.: E-6 fra Hp/km: 43/12.020 til Hp/km: 43/12.020 Strekning: Rombaksbru, Søndre tårn kjørefelt fra sør til nord, sperres av 30m Sted: Rombaksbrua Arbeid som skal utføres: Generell reparasjon Start Slutt Dato: Annet: 17 oktober 2006 Kl.: 0700 Dato: 20 oktober 2006 Kl.: 1530 Region: Nord Region (2): Nord Distrikt: Midtre Hålogaland Distr. (2): Velg Seksjon: Narvik Trafikkstasjon Telefon: Adresse: Beisfjordveien 10, 8512 NARVIK e-post: Distr. (3): Velg 0 6640 Faks: 75 55 29 51 firmapost-nord@vegvesen.no Med hjemmel i skiltforskrift av 7. oktober 2005 nr 1219 26, 28 og 30 og vegtrafikkloven 7 treffes vedtak om bruk av følgende trafikkregulerende skilt/lyssignaler/dirigering/oppmerking i samsvar med vedlagte skisse: Fartsgrenseskilt (362.x) Andre trafikkregulerende skilt x Trafikklyssignal.. x x Se arbeidsvarslingplan. Manuell dirigering.. 30 40 50 60 70 80 90 Vegstengning. Betingelser for arbeidet: 1. Arbeidet skal varsles som vist på vedlagte arbeidsvarslingsplan, datert: 21.08.2006 2. 3. Bestemmelsene i skiltforskriften og håndbok 051 "Arbeidsvarsling" gjelder for arbeidet Ansvarlig for gjennomføring og oppfølging (kryss av): Statens vegvesen Annen offentlig etat Entreprenør 4. Ansvarshavende for varslingen: Navn: Morten Kristiansen NB: Se vedlagte vilkår for gravetillatelsen x Angi hvilken: Angi hvem: Tlf.: 91564534 Adresse: Hongfjordbukta 1, 9000 Tromsø 5. Loggbok føres x Returneres til Midtre Hålogaland distriktkontor 6. Lede-/følgebil 7. Følgende myndigheter og andre skal varsles/informeres om arbeidet (kryss av): Politi x Brannvesen x Ambulanse/lege.. x Vegtrafikksentralen Skole x Angi hvilke(n): Kollektivselskap Radio, presse m.m x x Angi hvilke(t): Angi hvem: Ofoten Bilruter, TIRB, Nordtrafikk Fremover, NRK Nordland Andre.. Angi hvem: 8. Tillatelser: Gravetillatelse. Arbeidstillatelse. x 9. Kopi av denne blanketten og arbeidsvarslingsplanen skal oppbevares på arbeidsstedet. 10. Spesielle vilkår/betingelser: Arbeidet skal gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid. Det skal lysreguleres for å avvikle trafikk. NB: Politiet og ansvarshavende skal ha kopi av blanketten. NARVIK 21.08.06 Sted/dato nnnnnnn Sign. (etter fullmakt)

Plan for varsling og sikring av vegarbeide Plan nr.: KONTROLL 1 Vedtak nr.: 0 Veg nr.: E-6 fra Hp/km: 43/12.020 til Hp/km: 43/12.020 Strekning: Rombaksbru, Søndre tårn kjørefelt fra sør til nord, sperres av 30m Sted: Rombaksbrua Arbeid som skal utføres: Generell reparasjon Start Slutt Dato: 17 oktober 2006 Kl.: 0700 Dato: 20 oktober 2006 Kl.: 1530 Varslingsmateriell: Skisse: Skilt nr.: Ant.: 110 2 106.1 2 132 2 404.2 1 362.60 5 364 4 940 m/lys 15 1. 2. Merknader: Sikringen markeres med reflekterende materiale ut mot venstre kjørefeltet. Arbeidsstedet har 2 lyssignal. x X X Blankettfordeling: Distriktsvegkontoret Entreprenør Ansvarshavende Politiet NARVIK/21.08.06 Sted/dato nnnnnnnn Sign. (etter fullmakt)