«MIN BARNEHAGE» August, september, oktober, november og desember LEK OG LÆRING



Like dokumenter
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.

Trafikkplan for Nesbakken Barnehage

Månedsbrev mai Valhaug.

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

Mål: Barna skal få kjennskap til påskens innhold og oppleve en god påskestemning med varierte aktiviteter.

Kjelle gårdsbarnehage

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Kjelle gårdsbarnehage

Vi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Månedsbrev for november & desember. O` jul med din glede

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Tema: Musikk og lyd Spurvene MARS 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre

Fladbyseter barnehage

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Februar på Tippetue. Vårt hovedmål i år er at vi skal øke barnas undring og utforskertrang for å styrke barnas språk

Årsplan Øversveen Barnehage

August. Velkommen til nytt barnehageår på Middagstuva!

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ÅRSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE 2016/2017

Storm har 2 tur dager og en utedag. Og Tornado har to turer /utedager i uken.

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Periodeplan for avdeling Humor august til desember 2013

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

PERIODEPLAN FOR MARS OG APRIL

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

MÅNEDSPLAN FOR STJERNESKUDDET APRIL 2016

Progresjonsplan i Rissebærstraen barnehage

(Midt under rakettoppskytning)

Tema: Musikk og lyd Spurvene FEBRUAR 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

Innholdsfortegnelse side 1. Innledning - praktiske opplysninger side 2. Barnehagens personale - Barnegruppa side 3

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

FORORD. Karin Hagetrø

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu og Kjillarstuggu Høsten 2013

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Vi skal konsentrere oss om bondegårdsdyr. Grisen, hesten og musa spesielt)

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

Vi utvikler oss i samspill med andre.

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Årsplan Ervik barnehage

Brumlemann høsten 2015

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Periodeplan for Nygård ved Valheim barnehage

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011:

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

SOMMERPLAN REVEHIET 2015

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Halva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag Torsdag Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag Mandag 5.

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

Personalet På Marihaugen arbeider to pedagogiske ledere og 2 barne- og ungdomsarbeidere/assistenter

Jesper Halvårsplan høsten 2009

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

PLAN FOR AUGUST LOPPA

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Ask barnehage. Førskolegruppe Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014

årsplan Maribakkane barnehage

PLAN FOR MEGAGJENGEN 2015/2016

Periodeplan for Maurtua

Må nedsbrev september Solbuen

LILLA AVDELING BARNEHAGEÅRET 2015/2016

FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

MÅ NEDSPLÅN FOR SEPTEMBER

Handlingsplan for. Revehi Handlingsplan Revehi

Månedsbrev for Kråkhaug, November 2017.

Transkript:

«MIN BARNEHAGE» August, september, oktober, november og desember LEK OG LÆRING Sommerferien er nå over og vi er klar for ett nytt barnehageår. I år kommer det 7 nye barn på Piruetten, men to av de skal ikke begynne før desember og på nyåret. Vi ønsker Mathias, Fillip, Saga, Mille og William velkommen til oss. For oss som jobber på Piruetten er det viktig at både barna og foreldrene får en god første opplevelse av barnehage tilværelsen. Kommunikasjon og godt samarbeid med foreldrene vil alltid være i fokus. Den første perioden vi skal jobbe med har fått temaet: Min barnehage. Vi på Piruetten håper i løpet av denne perioden at både nye barn og de som allerede har vært hos oss i ett år skal få den følelsen av at Håbafjell Idrettsbarnehage er deres barnehage. Målet må være at barna opplever trygghet, omsorg og glede i hverdagen. Omsorg i barnehagen er med på å knytte gode relasjoner mellom barn og voksen, men og mellom barna. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, innlevelse og evne og vilje til å få ett samspill. Tilvenning i barnehage kan for mange foreldre være spennende, men samtidig noe en gru/gleder seg til. For noen barn så går det helt fint, mens for andre så er man nødt å gi dem litt mer tid til å finne seg til rette. Dette er ofte vanskelig å forutse på forhånd, og man må nesten bare ta det som det kommer. Vi som ansatte på Piruetten gleder oss veldig til å ta imot de nye barna, og vi skal gjøre vårt aller beste for at nettopp barna deres får en god barnehage opplevelse. Tilvenning handler mye om omsorg, nærhet, trygghet og respekt. Det å respektere barna om de er redde og ikke ønsker nærhet, men kanskje heller trenger litt mer tid for å bli kjent er viktig. Og ikke minst er det ekstra viktig at vi har en god dialog med foreldrene i denne perioden. At dere som foreldre får klare og tydelige tilbakemeldinger slik at dere også kan bli trygge i den nye tilværelsen.

For de barna som allerede har gått ett år i barnehagen kan denne perioden bli en liten utfordring. De er vant til å være minst, mens nå så kommer det andre barn på avdelingen som er mindre. Det at vi som voksne og som foreldre er bevisst på at det kan komme noen reaksjoner er utrolig viktig. Vi skal selvfølgelig imøtekomme og ivareta de eldste barna i denne perioden til tross for at det kommer nye barn. Målet vårt er at de ikke skal merke noe forskjell på mengde omsorg, nærhet og kjærlighet fra oss voksne. Leken vil uten tvil få stor plass i denne perioden. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturelle ulikheter. I et lekefellesskap legges det ett grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. På Piruetten har vi alltid som mål at alle barna skal bli inkludert og komme inn i ett lekefellesskap. Barn som opplever glede i leken, både alene eller sammen med andre, vil ofte få større trivsel i barnehagehverdagen enn de som ikke får oppleve denne type glede. Symbollek defineres som lek der barn tilpasser omverdenen til sine behov. Dette finner man ofte igjen på en småbarnsavdeling. Barna lærer å late som om ting er noe annet enn det er. Eksempler på dette kan være hvis et barn trenger en bil i leken, men ikke har en lekebil for hånden, kan det bruke en kloss i stedet og kalle den for en bil. Barn bruker symboler i lek, tegning og kommunikasjon med andre. På dette utviklingsstadiet leker ofte barn ved siden av hverandre, dette kalles parallell lek. De ser på hverandre og imiterer det de andre barna gjør, men de leker ikke så mye sammen. Håbafjell Idrettsbarnehage har også ett stort fokus på sunt kosthold. Barna skal bli glade i å spise sunt. Vi får servert sunne og gode hjemmelagde måltider 4 ganger i uka. Barnehagen har sin egen kokk, Randi, som bruker mye tid på å kokkelere frem de utroligste middagsrettene du kan tenke deg. Rammeplanen har 7 fagområder som alle barnehager er pliktet til å jobbe etter. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Igjennom hele denne perioden vil vi på flere tidspunkt være borti alle disse 7 fagområdene. Fagområdene er: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi

6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form I denne perioden kommer FN dagen. FN dagen er i oktober, og i mange år har vi i barnehagen arrangert FN cafè hvor foreldre og besteforeldre er invitert. I denne anledningen har barna laget ulike ting som dere som foreldre kan kjøpe. Pengene går til vårt fadderbarn Angel Mateo. Både i forkant av FN dagen og under selve dagen vil vi jobbe mye med empati, følelser og de kulturelle forskjellene som finnes. Barna vil få innblikk i hva det vil si å gi noe til andre som trenger det mer enn oss. Desember måned: I desember måned vil vi fortsatt jobbe med «Min barnehage», men det vil også merkes at dette er en jule måned. Det vil være fellessamlinger i gymsalen, nissefest, Lucia frokost, lysfest og andre kjekke aktiviteter som gir god julestemning. Barna skal allikevel ikke få en følelse av at desember er en måned fullt av stress. Vi skal sammen finne roen og julegleden i en ellers vanlig hverdag. Koselige samlinger med høytlesning og julesanger vil uten tvil dominere denne måneden. Ukes rytme på Piruetten: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Tur dag Tur dag Gymsalen Tur dag og Idrettspedagogisk etter hvert dag Pinnsvinklubb Inne/ute på Gymsalen på Ute på Inne/ute Ute KURS OG KLUBB Da er sommerferien endelig over og vi er klare til å starte ett nytt og spennende år i gymsalen. I Rammeplanen finner man ett fagområde som kalles for Kropp, bevegelse og helse. Dette fagområdet vil stå sentralt i våre aktiviteter i gymsalen og på tur. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. I Håbafjell Idrettsbarnehage vil vi at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Hovedfokuset vårt er at alle barna skal utvikle en positiv selvoppfatning gjennom å oppleve mestring og skaffe seg gode erfaringer gjennom allsidig fysisk aktivitet, og vi vil legge til rette for at alle skal videreutvikle sin kroppskontroll og grov og finmotorikk. Mestring

av et variert bevegelsesrepertoar skaper bevegelsesglede, dvs. at barnet ser glede i å være i fysisk aktivitet. Utvikling av bevegelsesglede i ung alder øker sannsynligheten for å opprettholde et fysisk aktivt liv også i voksen alder. For å følge hvert enkelt barns motoriske utvikling, benytter vi oss av idrettspedagogiske observasjonsskjemaer i barnehagen. Det er viktig å påpeke at disse skjemaene ikke blir brukt for å sammenligne ferdigheter, men for å kunne følge opp hvert enkelt barns framgang og avdekke eventuelle avvik i den motoriske utviklingen. Temaene for denne perioden er åle/krabbe, øye-fot koordinasjon, balanse og hoppe. Disse temaene har som hovedfokus rundt det å gå. Når vi ser på utviklingen hos ett barn når det gjelder å gå. Så starter det som oftest i denne rekkefølgen åle -> krabbe - > gå. Bevegelses mønsteret når vi åler/krabber er det samme mønsteret vi har når vi går. Ulike øvelser som kan stimulere dette mønsteret kan være: Åle/krabbe på forskjellige måter, åle/krabbe over/under/gjennom ulike hinder. For den videre utviklingen i gangen er øye-fot koordinasjonen og balanse viktige faktorer. Det er samspillet mellom synssansen og bevegelsene i beina som gjør at vi klarer å bevege oss ut ifra omgivelsene. Alle sansene må samarbeide for å opprettholde balansen slik at vi kan krabbe, gå, hoppe osv. For å stimulere øye-fot koordinasjonen og balansen kan vi ha ulike ball leker, gå i ulendt terreng, balansere på benker etc. og ulike hinderløyper. Først når barnet har lært seg å gå kan vi fokusere på hopp. Det å hoppe er en medfødt refleks hos alle barn. Sats, svev og landing må til for å utføre ett hopp. Øvelser vi kan gjøre for å stimulere disse bevegelsene kan være: svinge rytmisk med armene, hoppe opp/ned fra benk, galoppere, hoppe på tjukkas/trampoline. Vi kommer til å bruke mye hinderløyper når vi er i gymsalen. Dette fordi i en hinderløype har vi muligheten til å kombinere ulike elementer/hindringer som er med på å stimulere flere sanser på en gang. Noen ganger er det de voksne som setter opp hinderløypen, mens andre ganger er barna med å bestemmer hva som skal brukes. I gymsalen er det en flott anledning til å lære om antall, rom og form. Antall, rom og form er en av de 7 fagområdene som står i Rammeplanen. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Dette vil vi jobbe med gjennom ulike sang og danse leker, bilder av former og farger på vegger, telling av barn, fingre, gjenstander osv. Dette er noe vi gjør hver gang vi er i gymsalen slik at blir repetert kontinuerlig. Denne perioden blir preget av tilvenning. Det blir derfor viktig å vise omsorg og trygghet til de nye barna slik at de føler seg trygge i de nye omgivelsene. Så vi starter alltid litt «rolig» i denne perioden og skrur opp tempoet sakte men sikkert. For de minst barna kan gymsalen oppleves som litt skremmende i og med at det er ett større rom enn hva de er vant med. Vi vil derfor legge mye vekt på at vi har ekstra god

voksen kontakt sammen med barna i denne tiden. For mange av de minste er det lettere å opptre i mindre grupper. Derfor har vi veldig ofte aldersinndelte grupper når vi er i gymsalen. Da vil både de minste og de eldste få god plass til å boltre seg på den måten de selv ønsker. Det er viktig med struktur i barnehagen og ikke minst i gymsalen. Men det skal være rom for medbestemmelse fra barna. I rammeplanen står det at Barnas rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Det pedagogiske opplegget må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Dette kan gjøres med at barna kan velge sanger vi skal synge og hvilke leker vi skal ta ut når vi har frilek. Etter vær endte gymsal økt avslutter vi med avspenning. Dette er for at barna skal finne en ro etter de har vært i full aktivitet. Avspenning etter ei økt kan være for eksempel å ligge på madrassen å høre rolig musikk, la andre stryke over ryggen din, høre lydbok osv. En viktig del av vår kulturarv er å være ute i naturen. Norge står i en særstilling når det gjelder å ta med barna ut på tur i skog og mark. Dette er en utmerket form for fysisk aktivitet som de fleste barn har stor glede og nytte av. Det å gå i ulendt terreng er veldig bra for den motoriske utviklingen. Her blir mange av sansene våre stimulert samtidig. Vi skal være med å bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Gjennom å gå turer i nærmiljøet vil barna bli bedre kjent med området i og rundt barnehagen. Som igjen er med på å skape trygghet blant barna. Barna vil da oppleve følelsen av fellesskap sammen med de andre barna når vi er på tur. I vår barnehage har vi som mål å gå en til to turer i løpet av en uke. I oppstarten vil det bli mindre turer fordi en skal la de minste barna finne tryggheten med å være i barnehagen. Turer vil komme litt etter hvert ettersom gruppen begynner å finne roen. Målet for turene er ikke nødvendigvis det å gå lengst mulig, men heller vekke nysgjerrigheten med store og små oppdagelser underveis på ferden. Pinnsvinklubben: Denne klubben er for de som er 2015 modeller. Fra oktober av vil vi ha klubbdag hver torsdag. I denne klubben møtes både barna på Piruetten og Smash. De fleste klubbdagene vil vi gå på tur, men det vil også være noen ganger hvor vi fokuserer på samlinger eller andre aktiviteter. Eget skriv vil komme når det nærmer seg oktober. Ett av målene med denne klubben er at de eldste barna skal bli bedre kjent med hverandre på tvers av avdelingene. Ett annet mål er at de eldste skal få utfordringer som er mer tilpasset dere alder. Da spesielt når vi går tur. De vil etter hvert gå lengre turer samt spise på tur.