Internasjonalisering som merverdi i forskning/forskerutdanning UHR-seminar: Internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Professor Kjersti Fløttum, Viserektor for internasjonale relasjoner 1. Innledning Internasjonalisering - en mangesidig dimensjon Generell utvikling: - Fra individ til institusjon/nettverk - Fra free-movers til program-/avtalemobilitet - Fra samarbeid til samarbeid OG konkurranse 2 1
1. Innledning (forts.) Internasjonalisering som merverdi Knyttes til kvalitet Gi ny kunnskap (bredde og dybde) Utvikle nye og sterkere relasjoner (komplettering og variasjon) Synliggjøre og posisjonere Vise vilje og evne til samarbeid 3 1. Innledning (forts.) Her: Hovedvekt på internasjonalisering av forskerutdanningen Hvorfor? Forskerutdanning fortjener en særlig oppmerksomhet Viktig å utvikle internasjonale relasjoner tidlig i en forskerkarriere PhDer under press internasjonalisering må ha en klar merverdi 4 2
2. Bakteppe: Internasjonalisering ved UiB Mål med økt internasjonalisering: å fremme kvalitet Forankre internasjonalisering som et institusjonelt ansvar Handlingsplan for internasjonal virksomhet 2007 2009 Skape bevissthet, vise retning, inspirere Ta hensyn til mangfold Ulike behov og ulike strategier: mange veier til målet 5 3. Mange former for internasjonalisering av forskerutdanning Internasjonale konferanser Sommerskoler, seminarer Utenlandsopphold Internasjonal publisering/sampublisering Mottak og integrering av utenlandske doktorander (ca 1/3 av UiBs 1200 PhDer er utenlandske) Bruk av utenlandske professor II Utvekslingsordninger 6 3
3. Mange former for internasjonalisering av forskerutdanning (forts) Samarbeid om felles veiledning (co-tutelles) og fellesgrader Formelle/institusjonelle og uformelle nettverk med utenlandske institusjoner/forskerskoler/forskere Her: Hvordan skape merverdi i internasjonalisering av forskerutdanningen? To eksempler 7 4. Internasjonalisering ute : utenlandsopphold som eksempel Utgangspunkt for mange PhDer: - Fullføringspress - Strengt avgrenset tidsperiode - Etableringsfase med små barn. Erfaringene viser: Å reise utenlands tar tid, krever god finansiering og en rekke praktiske forberedelser. 8 4
4. Internasjonalisering ute (forts.) Resultater fra IPOD-undersøkelsen ved UiB (2006) (Internasjonalt Prosjekt for Organisert Doktorgradsutveksling): Bare 30 % av ca 500 respondenter har studieopphold utenlands på mer enn 2 uker PhDer ønsker mer god internasjonalisering hjemme og ute Se også Kyvik & Olsen, Doktorgradsutdanning og karrieremuligheter. En undersøkelse blant to årskull doktorgradskandidater, NIFU STEP, Rapport, 35, 2007 9 4. Internasjonalisering ute (forts.) Hva må gjøres? Nasjonalt ansvar for finansiering Institusjonelt ansvar for praktisk tilrettelegging Fagmiljøs ansvar for faglig tilrettelegging 10 5
4. Internasjonalisering ute (forts.) Veileder/fagmiljø/forskersskole må Inkludere Master- og PhD-kandidater i etablerte internasjonale nettverk Gi støtte og anbefaling mht valg av tid og sted/institusjon for utenlandsopphold Sette kvalitet og relevans foran kvantitet Viktigste observasjon i IPOD: Veileders sentrale rolle i planlegging/anbefaling av vellykkede utenlandsopphold PhDer har ikke råd til å bli kloke av skade 11 4. Internasjonalisering ute (forts.) Sitater fra IPOD: How could the University of Bergen improve the conditions for going abroad in PhD programs? "By recommending some stay abroad for all PhDstudents without making it a demand. Maybe by asking supervisors to help their students, after all it is they who have the contacts when the student starts and can see where and when it may be best for the student to go. How has your study abroad advanced your research? One published paper, lots of contacts to cooperate with in the project. As one of my informants in India said; you have been in utero, finally you came to the real world 12 6
5. Internasjonalisering hjemme : sommerskole som eksempel Bergen Summer Research School on Global Development Challenges (BSRS) www.gdc.uib.no Samarbeid: UiB, NHH, CMI, HiB, UNIFOB. Støttet av NFR. 13 5. Internasjonalisering hjemme (forts.) Mål for BSRS: Styrke forskerutdanning og internasjonalisering hjemme Bidra til samarbeid om felles globale utfordringer Skape unik internasjonal møteplass for PhDer fra Nord og Sør (2008: ca 120 PhDer fra 45 land vil delta; ca 30 norske) Utdanne globalt engasjerte forskere og fremtidige ledere 14 7
5. Internasjonalisering hjemme (forts.) Utvikle egen forskningskompetanse i samarbeid med utenlandske eksperter (kursledere) Danne internasjonale forskningsteam for utvikling av nye forskningsprosjekter Gi faglig og strategisk merverdi 15 5. Internasjonalisering hjemme (forts.) BSRS 2008 8 parallelle disiplinære og tverrfaglige kurs, involverer alle fakulteter/institusjoner Utviklet av lokale Bergensforskere i samarbeid med utenlandske toppforskere Lokale og utenlandske forskere er tilstede under hele sommerforskerskolen sammen med PhDene Andre komponenter: plenumsforelesninger og åpne plenumsdebatter med ikke-akademiske organisasjoner 16 8
5. Internasjonalisering hjemme (forts.) 4-års plan for BSRS: 2008 Global Poverty 2009 Environment, Climate and Energy 2010 Global Health 2011 Norms, Values, Culture and Language 17 6. Oppsummering Merverdi for den enkelte ved å delta i internasjonalt samarbeid ute eller hjemme, når dette bidrar til å Komplettere egen forskning/egne relasjoner Utvikle nye/videreutvikle eksisterende nettverk Bli attraktiv som samarbeidspartner Merverdi for norsk forskning, når samarbeidet bidrar til å Fremme kvalitet og sikre fornyelse Gjøre forskningen mer synlig og konkurransedyktig Fremme Norge som global partner 18 9