Foreldreressursen: ungdom og foreldre

Foreldreressursen: ungdom og foreldre En kartlegging av kommunikasjon og relasjon mellom ungdomsskole-elever og deres foreldre - Et utvalg av interessante funn Undersøkelsen er en del av et større prosjekt «Foreldreressursen» som fokuserer på foreldrene som den viktigste faktoren i det forebyggende arbeidet med ungdom. To spørreundersøkelser ble gjennomført i mars/april 2014 en med alle ungdomsskole-elever på Nesodden, og en med deres foreldre. Denne rapporten viser et utvalg av interessante funn fra kartleggingen, og noen forslag til hvordan dette kan brukes i det videre prosjektarbeidet. Resultatene viser: Vi tror vi snakker sammen, men ungdom og foreldre oppfatter dette forskjellig Mange ungdommer har ingen å snakke med om egne psykiske problemer Det er stor forskjell på gutter og jenter når det gjelder å prate om personlige ting Størst bekymring for skole og utdanning/jobb hos begge grupper Dårlig kommunikasjon mellom ungdom og foreldre er grunnen til mye av det som er vanskelig Foreldrene kontakter først og fremst skolen dersom det er noe de synes er vanskelig i forhold til egne ungdommer. Relativt få foreldre opplever sin foreldre-hverdag som vanskelig. For de som gjør det, er Grensesetting og Lite tid og overskudd til barna, den største utfordringen. Ungdommene synes foreldrene trenger å lære mer om det å være ungdom i dag, og om ansvar, tillit og respekt for ungdommenes egne grenser. Foreldrene er mest opptatt av å lære mer om Rus og alkohol og Sosiale medier og databruk. 06.10.2014

Innholdsfortegnelse Bakgrunn og Målsetning... 2 Hvem har svart?... 2 Resultater... 3 Hva ungdom prater med sine foreldre og venner om?... 3 Viktige faktorer når man tar valg... 6 Bekymringer... 7 Ønske om veiledning til tenåringsforeldre... 8 Oppsummering og konklusjon... 9 Videre arbeid... 9 Vedlegg 1: Spørreskjema ungdom:... 10 Vedlegg 2: Spørreskjema foreldre... 12 1

Bakgrunn og Målsetning Fagenhet Ungdom & Fritid jobber for og med ungdom i Nesodden kommune. Vi driver ungdomsklubber, oppsøkende ungdomsarbeid, musikkverksted, team-building og konflikthåndtering i samarbeid med skolene m.m. Vi er også opptatt av hvordan å være gode foreldre, og i 2013 startet U&F prosjektet «Foreldreressursen», med overordnet målsetning om å: Ruste foreldrene til å være i stand til å forstå, veilede, hjelpe og definere rammer for egne barn når det er behov for det. Dette er et stort og sammensatt mål, og for å nå dette målet er det nødvendig å vite mer om bl.a. Hva er ungdom opptatt av? Hva er foreldrene opptatt av? Hvor mye snakker ungdom og foreldrene sammen, og hva snakker de om? Hva mener ungdom at foreldrene deres bør bli bedre til? I mars/april 2014 ble det derfor gjennomført en undersøkelse der alle ungdomsskole-elevene på Nesodden ble bedt om å svare på en del spørsmål om det å være ungdom, og hvordan de opplever forholdet til sine foreldre. Undersøkelsen ble gjennomført på It s Learning for elevene på Alværn, Bakkeløkka og Tangenåsen. På Steinerskolen fylte elevene ut samme spørreskjema på papir. Alle foreldrene fikk et lignende spørreskjema på e-post der de svarte på spørsmål om det å være foreldre til ungdom, og hvordan de opplever forholdet til sine egne tenåringer. Begge spørreskjemaene finnes bakerst i denne rapporten, så dere kan se hva vi faktisk spurte om. Hvem har svart? Totalt 429 ungdommer og 527 foreldre svarte på undersøkelsen. Omtrent like mange gutter som jenter svarte på elevundersøkelsen, mens i foreldreundersøkelsen var det nesten dobbelt så mange kvinner som menn som svarte. Svarene fordeler seg jevnt over alle tre klassetrinn i begge undersøkelser. Noen «tøysesvar» kom inn, og de er luket bort. Dermed står vi igjen med 422 ungdom-svar og 523 foreldresvar. Det utgjør over halvparten (56 %) av alle ungdomsskole-elevene på Nesodden, og 44 % av alle foreldrene som fikk tilsendt undersøkelsen. Nå har jo de fleste ungdommene to foreldre, og mange foreldre fikk tilsendt flere skjemaer fordi de har flere barn på ungdomsskolen. Dermed er det grunn til å tro at minst en av foreldrene til de aller fleste ungdommene har svart allikevel. 2

Resultater Hva ungdom prater med sine foreldre og venner om? Spørreskjemaet tar opp 11 ulike temaer, og ungdommene blir spurt om i hvilken grad de snakker med foreldrene og vennene sine om dette. I hvilken grad prater du med foreldrene dine om: 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Utfordringer i skolearbeidet 46,2 % 35,8 % 17,8 % Konflikter med venner og jevnaldrende 21,6 % 30,6 % 46,9 % Alkohol og rus 19,2 % 27,3 % 51,4 % Mål og utfordringer i forhold til egne fritidsaktiviteter 52,1 % 29,9 % 17,5 % Kjærester, sex og prevensjon 6,9 % 20,1 % 71,8 % Kosthold, kropp og fysisk helse 44,5 % 36,3 % 18,5 % Grenser, regler og forventninger til deg i hjemmet 50,0 % 32,0 % 17,8 % Tidsbruk på mobiltelefon, data og andre sosiale medier 31,8 % 32,0 % 35,8 % Konflikter mellom foreldrene dine 15,4 % 31,0 % 52,1 % Andre "voksenproblemer" 13,3 % 24,9 % 58,1 % Personlige bekymringer, triste tanker, ensomhet o.l. 17,5 % 19,4 % 62,8 % Alltid/Ofte Av og til Sjelden/Aldri Elevene fikk oppfølgingsspørsmålet: Finnes det noen temaer du overhodet ikke kunne tenke deg å snakke med foreldrene dine om? De eneste temaene som nevnes hyppig er sex og kjærester, noe som allerede vises i søylediagrammet over. Andre temaer som nevnes er: Psykiske problemer Egne følelser Ulike former for «hemmeligheter» Dette viser altså at selv om ungdom i stor grad prater med sine foreldre om utfordringer i hverdagen, unngår mange å diskutere de mest private tingene. Dette deler de i større grad med gode venner. Foreldrene blir spurt om i hvilken grad de snakker med sine barn om de samme temaene. I diagrammet på neste side vises en oversikt over hvor mange ungdommer og foreldre som har svart alltid eller ofte på spørsmålene. 3

Hva snakker ungdom alltid/ofte med foreldre og venner om? Ungdom snakker med Foreldrene Ungdom snakker med Venner Foreldrene snakker med Ungdom 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Utfordringer i skolearbeidet Konflikter med venner og jevnaldrende Alkohol og rus Mål og utfordringer i forhold til egne fritidsaktiviteter Kjærester, sex og prevensjon Kosthold, kropp og fysisk helse Grenser, regler og forventninger til deg i hjemmet Tidsbruk på mobiltelefon, data og andre sosiale medier Konflikter mellom foreldrene dine Andre "voksenproblemer" Personlige bekymringer, triste tanker, ensomhet o.l. 21,6 % 19,2 % 6,9 % 17,0 % 20,9 % 46,2 % 42,9 % 49,5 % 50,5 % 39,1 % 37,7 % 52,1 % 35,5 % 59,3 % 44,3 % 44,5 % 41,0 % 68,1 % 50,0 % 74,0 % 31,8 % 23,2 % 63,7 % 15,4 % 16,4 % 29,4 % 13,3 % 15,2 % 5,2 % 17,5 % 23,2 % 51,6 % 88,0 % Det vi ser her er at mange flere ungdommer prater med gode venner om temaene Kjærester, sex og prevensjon, Alkohol og rus og Konflikter med venner og jevnaldrende, mens andre temaer er det vanligere å prate med foreldrene om. Ikke så overraskende kanskje Mer oppsiktsvekkende er det at foreldre i mye større grad enn ungdommene oppgir at de alltid/ofte snakker sammen (de svarte søylene). Forskjellen i størrelsen på de lilla og svarte fargesøylene viser altså forskjellen i elevenes og foreldrenes oppfatning av i hvilken grad de snakker mye sammen om de ulike temaene. Dette kan tolkes slik at mange foreldre føler at de snakker godt - og nok - med barna sine, mens barna oppfatter det annerledes. Det betyr ikke nødvendigvis at dette er et savn hos ungdommene. Litt morsomt er det også at det eneste temaet flere ungdom enn foreldre oppgir at de snakker mye om, er de voksnes egne problemer. Det finnes imidlertid mange elever som oppgir at de hverken prater med foreldre eller venner om temaene som undersøkes. Dette kan naturligvis være selvvalgt fordi de ikke har behov for å diskutere veldig personlige ting med andre. Det er også mulig at mange unge synes det er vanskelig å snakke om personlige bekymringer, selv med sine aller nærmeste. 4

Gjennomgående snakker jentene mer enn guttene med både sine foreldre og venner om alle temaene det spørres om. I hvilken grad prater du alltid/ofte med foreldrene dine om: Serie1 Gutter Serie2 Jenter 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Utfordringer i skolearbeidet Konflikter med venner og jevnaldrende Alkohol og rus Mål og utfordringer i forhold til egne fritidsaktiviteter Kjærester, sex og prevensjon Kosthold, kropp og fysisk helse Grenser, regler og forventninger til deg i hjemmet Tidsbruk på mobiltelefon, data og andre sosiale medier Konflikter mellom foreldrene dine Andre "voksenproblemer" Personlige bekymringer, triste tanker, ensomhet o.l. 31,5 % 53,7 % 9,6 % 33,0 % 16,3 % 23,9 % 50,0 % 55,9 % 5,1 9,6 % 40,4 % 51,1 % 42,7 % 58,5 % 29,2 % 33,0 % 8,4 % 22,3 % 7,3 % 19,7 % 10,1 % 26,6 % Igjen, kanskje ikke så overraskende, men det betyr at det finnes mange flere gutter enn jenter som oppgir at de hverken snakker med venner eller foreldre om de aller mest personlige tingene. Er dette et savn hos guttene, eller er det selvvalgt? 5

Viktige faktorer når man tar valg Det varierer fra ungdom til ungdom hva som er viktig og hva man selv vektlegger når man skal ta egne valg. Er ungdom trygge nok på seg selv til å ta valg på eget grunnlag og stå for det? Hvem eller hva tar du hensyn til når du skal ta viktige valg? 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%100% Meg selv og mine egne meninger 75,4 % 19,9 % 3,8 % Foreldrene mine og deres meninger 47,6 % 38,9 % 12,3 % Politikere, politi og «de som bestemmer» i samfunnet 25,4 % 27,7 % 45,0 % Andre ungdommer og hva de er opptatt av 23,7 % 46,7 % 28,0 % Hva skolen og lærerne mener og bestemmer 25,8 % 34,8 % 37,4 % Antall «likes» du antagelig får på sosiale medier 8,8 % 13,3 % 75,6 % Alltid/Ofte Av og til Sjelden/Aldri Ungdommene blir bedt om forslag til andre viktige faktorer som påvirker egne valg. De svarer: Det som er mest riktig for meg selv (noe som allerede fremkommer i søylediagrammet over) Hvordan mine valg påvirker andre Hva venner, søsken og andre familiemedlemmer mener De aller fleste ungdommer tar hensyn til sine egne meninger, og i stor grad også foreldrenes meninger, når de avgjør viktige ting, mens de aller fleste oppgir at responsen via sosiale medier ikke er så viktig (i motsetning til hva kanskje mange foreldre tror og tenker). Samtidig finnes det altså en liten gruppe ungdommer som oppgir at de sjelden eller aldri tar hensyn til seg selv eller sine foreldre, og nesten 9 % (37 av 422 ungdommer) som oppgir at de i stor grad styres av antall «likes» de får fra andre på sosiale medier. Hvem disse er, og i hvilken grad dette er en sårbar gruppe i forhold til gruppepress, digital mobbing osv. vil prosjektet se nærmere på i det videre arbeidet. 6

Bekymringer Foreldrenes bekymringer for egne barn er ofte avgjørende for hvilke grenser og rammer som settes for barna, hva man bruker tid på osv. Ungdommenes egne bekymringer, og hva de tror foreldrene er bekymret for, vil påvirke hva ungdommene selv har fokus på. Ungdommene spørres om: Hvis dine foreldre er bekymret for deg og din fremtid, hva tror du de er mest bekymret for? Er du bekymret for egen fremtid, og i så fall hva er du bekymret for? Foreldrene spørres om: Finnes det ting du er bekymret for når det gjelder fremtiden til barna dine i så fall hvilke? 146 av 422 ungdommer (35 %) gir uttrykk for egne bekymringer: Skole, utdanning og jobbmuligheter Økonomisk trygghet Venner og sosialt liv Å ikke følge egne drømmer/ bli det man har lyst til 220 av 422 ungdommer (52 %) oppgir hva de tror foreldrene er bekymret for: Skole, utdanning og jobbmuligheter Rus og alkohol Å «velge feil»/ Ta dårlige valg Generell trivsel/ Syn på livet 179 av 527 foreldre (34 %) gir uttrykk for bekymring for egne barns fremtid: Skole, utdanning og jobbmuligheter Rus og alkohol Venner og sosialt liv Bruk av sosiale medier Noen overordnede betraktninger: Flertallet av både ungdom og foreldre (ca 2/3) oppgir ikke noen spesiell bekymring for fremtiden. Ungdommene er ganske gode til å tippe hva de tror foreldrene bekymrer seg for, men dette stemmer ikke nødvendigvis overens med hva de selv bekymrer seg for. Bekymring for skoleprestasjoner, utdanningsmuligheter og yrkesvalg er oftest nevnt av begge grupper En liten del av ungdommene er bekymret for varianter av å «velge feil» på veien gjennom livet, og det å «ikke følge egne drømmer», noe foreldrene ikke uttrykker bekymring for. Ingen ungdommer nevner mobbing som en bekymring, hverken hos seg selv eller forventet hos foreldrene. En del foreldre er bekymret for dette. Har vi et definisjonsproblem her? Handler det om en generell «røffere tone» mellom ungdommer i dag, en slags «aksept» i ungdomsmiljøet for ulike roller og «merkelapper» fra andre jevnaldrende? Eller noe annet? Ungdommene oppgir sjelden bekymring for problemer rundt Rus og alkohol, Bruk av sosiale medier og Sykdom eller Alvorlig skader, selv om mange forutser at foreldrene bekymrer seg for dette. 7

Ønske om veiledning til tenåringsforeldre Et mål med prosjekt Foreldreressursen er å komme opp med gode tiltak rettet mot foreldregruppen. Et mulig tiltak er veiledning og kurs for foreldre som ønsker det. Ungdommene spørres om: Hvis du kunne sende foreldrene dine på en «foreldreskole» - hva kunne du tenke deg at de lærte mere om der? Foreldrene spørres om: Hva slags tema eller agenda ville motivert deg til å stille opp på foreldremøte eller kurs rettet mot deg som forelder? Svarene er sortert i samme tema/kategorier i begge undersøkelsene, for å kunne sammenligne fokus hos elever og foreldre, selv om det muligens ligger ulik mening bak det de to gruppene svarer. Tabellen er sortert etter antallet ungdom som svarer i de ulike kategoriene. Tema Antall ungdom svarer Antall foreldre svarer Om ungdom og ungdomsmiljøet 63 39 Om relasjon, ansvar og tillit 44 25 Kommunikasjon med ungdom 37 18 Respekt for ungdommenes grenser 28 0 Regler og grensesetting 27 25 Sosiale medier og databruk 19 58 Skolefaglig kompetanse 11 1 Fritidstilbud 9 17 Motivasjon av ungdom 8 10 Skole, læring og motivering for skole 7 24 Rus og alkohol 3 85 Psykisk helse 1 26 Mobbing 0 22 Utviklingstilbud og jobbmuligheter 0 17 Ikke overraskende, har ungdom og foreldre ulike ønsker i forhold til foreldreferdigheter: Ungdom mener at foreldrene bør lære seg mer om hvordan det er å være ungdom i dag, om å bygge relasjon og tillitt til egne barn, om å respektere ungdommenes egne grenser, og generelt om dialog og kommunikasjon med ungdom. Informasjon om rusmidler og rusbruk blant ungdommer er det hyppigste temaet blant foreldrene, men kun nevnt av noen få ungdommer. Kategorien Sosiale medier og databruk omfatter både foreldrenes bekymring for ungdommenes bruk og ønske om å lære mer. Ungdommenes fokus på dette handler om foreldrenes manglende kunnskap. Temaene Mobbing og Ungdommers psykiske helse er foreldrene alene om å ønske. 11 ungdommer ønsker foreldrene skal bli flinkere i ulike typer skolefag, og det handler om mulighetene til å få hjelp til skolearbeidet. Nøkkelen til en god relasjon mellom ungdom og foreldre er å skape god/bedre kommunikasjon mellom «partene». Det betyr at visse av disse temaene kanskje kan tilrettelegges som møtepunkter der foreldre og ungdom treffes og diskuterer sammen. 8

Oppsummering og konklusjon Oppsummering av hovedfunn: Resultatene bekrefter mange «kjente» antagelser og mønstre: o Ungdom prater heller med venner enn med foreldrene om «private ting» o Ungdom og foreldre har ulikt syn på hva som er viktig og/eller bekymringsverdig o Jenter snakker oftere med både foreldrene og vennene sine om personlige ting enn hva gutter gjør Foreldre og ungdom har stort sett tillit til hverandre, men de har ulik oppfatning av hva de faktisk kommuniserer om seg i mellom. «Generasjonskløften» opprettholdes. Mange ungdommer «snakker ikke med noen» om egne psykiske utfordringer Dårlig kommunikasjon ungdom-foreldre er roten til mye av det som er vanskelig. Samspillet med/ relasjonen til barna er sentralt for å lykkes i foreldrerollen. De fleste er ikke bekymret for fremtiden, men begge grupper oppgir skole, utdanning og jobb-fremtid som den største bekymringen Flere foreldre oppgir bekymring for mobbing og konflikter mellom ungdom, og har et ønske om veiledning rundt mobbing og ungdoms psykiske helse. INGEN ungdommer oppgir dette som bekymringsverdig eller nødvendig for foreldrene å lære mer om. Det er et marked for veiledning/kurs i gode foreldreferdigheter. Mange foreldre oppgir dette som viktig, samtidig som relativt få oppgir at dette er utfordrende eller vanskelig. Selv om helhetsbildet er positivt, finnes det grupper av både ungdommer og foreldre som «scorer lavt», i alle deler av undersøkelsen. Utfordringen blir å identifisere disse, og tilby veiledning og hjelp til de som ønsker det. Det at så mange har svart på undersøkelsen tilsier at resultatene viser et reelt bilde av hva ungdom og foreldre på Nesodden faktisk tenker. Rundt halvparten av de som hadde tilgang på undersøkelsen har imidlertid ikke svart på undersøkelsen, og det betyr naturligvis at resultatene ikke favner hele målgruppen. Ofte er det slik at mange av de som allerede har store problemer i hverdagen, velger å ikke delta i slike spørreundersøkelser. Det betyr at man kan anta at det finnes flere med behov for hjelp enn de som gir uttrykk for det i denne undersøkelsen. Videre arbeid Nesodden kommune skal jobbe videre med resultatene fra denne undersøkelsen, for å finne ut om og hvordan kommunen kan legge til rette for at det å være ungdom på Nesodden blir best mulig. For å få til det er det helt nødvendig å involvere både ungdommene selv, og deres foreldre, i det videre arbeidet. Utgangspunktet er at ungdom og ungdomstiden er en ressurs, og ikke et problem. Det er allerede etablert et «Foreldreråd» som møtes regelmessig og diskuterer hva som kan gjøres for å forstå hvordan foreldre kan bidra på en best mulig måte. Kommunen ønsker også å engasjere ungdom som har en formening om hva som kan gjøres. Man antar at ungdom er «eksperter på egne liv», og utfordringen blir å få til en god dialog mellom voksne og ungdom. Skal de voksne vite hva de skal gjøre, må de forstå «hvor skoen trykker», og det er det som regel ungdommene selv som vet best. 9

Vedlegg 1: Spørreskjema ungdom: "Ungdom og fritid" er en avdeling i kommunen, som jobber for at barn og unge på Nesodden skal ha det best mulig. En av oppgavene våre er å forstå hva ungdom er opptatt av, og hva slags forhold de har til sine foreldre. Vi vil derfor stille deg noen enkle spørsmål om hvordan du tenker, og litt om forholdet til foreldrene dine. Om du synes noen av spørsmålene er "rare" eller vanskelige å svare på, kan du hoppe over dem. Dette er ingen test eller vurdering av deg som person, og det er ingen fasitsvar her. Det viktigste er at vi får vite hva akkurat du mener. Svarene er anonyme, og kan ikke spores tilbake til deg Er du gutt eller jente? Gutt Jente Hvilken klasse går du i? 8.trinn 9.trinn 10.trinn Hvem av foreldrene dine bor du sammen med? Begge foreldrene Mest hos mamma Mest hos pappa Halve tiden hos hver Annet beskriv: I de videre spørsmålene er «foreldrene» den/ de av foreldrene som du har mest kontakt med Alle møter utfordringer og nye oppgaver i livet hele tiden, og av og til har man behov for å prate med noen om disse tingene. I hvilken grad prater du med foreldrene dine om: Alltid Ofte Av og til Utfordringer i skolearbeidet Konflikter med venner og jevnaldrende Alkohol og rus Mål og utfordringer i forhold til egne fritidsaktiviteter Kjærester, sex og prevensjon Kosthold, kropp og fysisk helse Grenser, regler og forventninger til deg i hjemmet Tidsbruk på mobiltelefon, data og andre sosiale medier Konflikter mellom foreldrene dine Andre «voksenproblemer» Personlige bekymringer, triste tanker, ensomhet o.l. Sjelden Aldri Finnes det noen temaer du overhodet ikke kunne tenke deg å snakke med foreldrene dine om? I hvilken grad prater du med gode venner om: Alltid Ofte Av og Sjelden Aldri 10

Utfordringer i skolearbeidet Konflikter med venner og jevnaldrende Alkohol og rus Mål og utfordringer i forhold til egne fritidsaktiviteter Kjærester, sex og prevensjon Kosthold, kropp og fysisk helse Grenser, regler og forventninger til deg i hjemmet Tidsbruk på mobiltelefon, data og andre sosiale medier Konflikter mellom foreldrene dine Andre «voksenproblemer» Personlige bekymringer, triste tanker, ensomhet o.l. til Det er forskjellig fra ungdom til ungdom hva som er viktig når dere tar egne valg. Hva med deg? Hvem eller hva tar du hensyn til når du skal ta viktige valg? Alltid Ofte Av og til Meg selv og mine egne meninger Foreldrene mine og deres meninger Politikere, politi og «de som bestemmer» i samfunnet Andre ungdommer og hva de er opptatt av Hva skolen og lærerne mener og bestemmer Antall «likes» du antagelig får på sosiale medier Annet spesifiser: Sjelden Aldri Mange foreldre er bekymret for hvordan det skal gå med barna sine. Hvis dine foreldre er bekymret for deg og din fremtid, hva tror du de er mest bekymret for? (gjerne flere ting) Er du bekymret for egen fremtid, og i så fall hva er du bekymret for? (gjerne flere ting) Hvis du kunne sende foreldrene dine på en «foreldreskole» - hva kunne du tenke deg at de lærte mere om der? (gjerne flere ting) 11

Vedlegg 2: Spørreskjema foreldre «Ungdom& Fritid» er en egen virksomhet i Nesodden kommune, med overordnet mål å ivareta barn og unges interesser. Et delmål er informasjonsarbeid og mobilisering overfor foreldrene. Dette arbeidet innebærer bl.a. å forstå «om, hvor og når» foreldrene ønsker hjelp og veiledning i forhold til egne barn. Derfor er vi interessert i dine meninger og erfaringer. Elevene svarer på et tilsvarende spørreskjema på skolen.. Dette er ingen evaluering av deg som mor eller far, men for å kunne tilby relevant hjelp og veiledning, må dere som foreldre fortelle hva dere har behov for. Det er ingen «fasitsvar» her, og om noen spørsmål er vanskelige å svare på kan dere hoppe over dem. Svarene er anonyme, og kan ikke spores tilbake til deg. Hvilken klassetrinn går barnet på? 8.trinn 9.trinn 10.trinn Er det gutt eller jente? Gutt Jente Er du mann eller kvinne? Mann Kvinne Hva slags omsorgsansvar har du for barna? Bor sammen med barnas andre forelder Aleneforelder/hovedforsørger «Helgepappa/-mamma» Delt omsorg Stefar/stemor Annet beskriv I hvilken grad tenker du at følgende oppgaver er viktige for deg som forelder/foresatt? Formidling av egne holdninger og verdier Formidling av hvilke grenser og forventninger som gjelder hjemme Håndheving av regler og grensesetting Oversikt over hvor ungdommen befinner seg til enhver tid Kjennskap til ungdommens interesser og tidsfordriv Kjennskap til ungdommens tanker om egen kropp og helse Annet spesifiser: Veldig viktig Ganske viktig Lite viktig 12

Det kan av og til være vanskelig som mor eller far å vite hva som er viktig å fokusere på. Det er mange som mener noe om hva foreldrene bør være opptatt av Hvem eller hva tar du hensyn til når du avgjør hva som er viktig i din rolle som forelder? Dine (og evt din partners) egne meninger, og hva du/dere selv synes er riktig Barna dine og deres meninger Tilbudene og mulighetene som finnes i kommunen Skolen og skolens forventninger til deg som forelder Andre tenåringsforeldre og deres meninger Media og hva media fokuserer på Lovverk og politimyndigheter Annet spesifiser: Alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri I hvilken grad føler du at du kan snakke med dine barn om følgende temaer? Utfordringer i skolearbeidet Konflikter med venner og jevnaldrende Alkohol og rus Mål og utfordringer i forhold til barnas fritidsaktiviteter Kjærester, sex og prevensjon Kosthold, kropp og fysisk helse Grenser, regler og forventninger i hjemmet Tidsbruk på mobiltelefon, data og andre sosiale medier Samspillet mellom deg og barnets andre forelder Dine egne «voksenproblemer» Barnas egne personlige bekymringer (triste tanker, ensomhet o.l.) Alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Mange foreldre opplever «foreldreoppgaven» som vanskeligere etter hvert som barna blir eldre og vil bestemme mer selv. I hvilken grad opplever du følgende ting som vanskelige/ utfordrende i din «foreldre-hverdag»? Mangel på kunnskap om ungdom, hva ungdom tenker og hva de er opptatt av Formidling av egne forventninger og regler overfor barna Grensesetting i konkrete konfliktsituasjoner Manglende foreldre-nettverk/ mulighet for å snakke med andre tenårings-foreldre For lite tid og overskudd til barna i en hektisk hverdag Egne personlige problemer og psykiske utfordringer Frykten for å ikke være «god nok» som forelder Dårlig eller mangelfull kommunikasjon med skole/lærere omkring ungdommen Dårlig eller mangelfull kommunikasjon med fritidsledere om ungdommens fritidsaktiviteter Annet spesifiser: Alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri 13

Mange foreldre er bekymret for fremtiden til barna sine. Finnes det ting du er bekymret for når det gjelder dine barn i så fall hvilke? (gjerne flere ting) Nesodden kommune har et stort apparat som skal ivareta og støtte deg som forelder dersom du trenger hjelp eller veiledning. Dette er kanskje mer synlig og tydelig når barna er små. Mange foreldre er usikre på hvor de skal søke hjelp hvis de er bekymret for egne tenåringer. I hvilken grad tror du at du ville søke hjelp på følgende steder dersom du står overfor et problem med tenåringen som du føler du ikke greier å takle selv? Kommunal helsestasjon/ helsesøster Fastlegen Kontaktlærer, sosiallærer eller andre på skolen Andre av Nesodden kommunes tjenester Eget familienettverk Venner Andre tenåringsforeldre Politiet Søke på egenhånd i litteratur/bøker/på internett Privat hjelpeapparat Annet spesifiser: Helt sikkert Kanskje Antagelig ikke Hva slags tema eller agenda ville motivert deg til å stille opp på foreldremøte eller kurs rettet mot deg som forelder? (gjerne flere ting) En av kommunens oppgaver er å formidle hvilke tilbud som finnes for ungdomsforeldre som har behov for hjelp eller veiledning. Har du forslag til hvordan kommunen kan bli bedre på dette? Vårmånedene, og særlig natt til 1.mai, er tradisjonelt en anledning for ungdommene til å samles for å feste og sosialiseres. Hvem tenker du er ansvarlig for å følge opp ungdommer som ønsker å møtes til fest ved slike anledninger? Hva tenker du at du som forelder bør ta ansvar for ved slike anledninger? Takk for tiden din Hilsen Ungdom & Fritid Nesodden kommune 14