KOMMUNEPLAN 2006-2017 OPPDAL KOMMUNE

KOMMUNEPLAN 2006-2017 OPPDAL KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 7. FEBRUAR 2007 DEL A: FELLES PLANFORUTSETNINGER DEL B: KOMMUNEPLAN TEMATISK DEL 2003-2014 VEDLEGG TIL AREALDELEN OPPDAL KOMMUNE

A1 OVERORDNA MÅL A 1.1. RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENS VIRKSOMHET LIVSKVALITET OG MILJØ Overordna mål 1. Overordna mål 2. Overordna mål 3. Overordna mål 4. I kommunal service og tjeneste skal det tas utgangspunkt i brukernes behov. Det skal samarbeides med enkeltpersoner, næringslivet, lag og organisasjoner. Disse satsingsområder skal følges opp: Gjennom tjeneste- og kulturtilbud skal det legges vekt på livskvalitet, forebyggende helsearbeid, barns og ungdoms oppvekstvilkår og synliggjøring av lokale ressurser. Både næringsliv, kultursektoren og service/omsorgstjenestene skal tilrettelegge for at også unge i etableringsfasen skal finne det attraktivt å bosette seg i Oppdal. Attraktivt og variert botilbud må kunne tilbys. En kvalitativt god grunnskole med et læringsmiljø der elevene deltar aktivt i egen opplæring og elever og foresatte kan utøve medinnflytelse. Oppdal sentrum skal videreutvikles til et konsentrert og attraktivt sentrum til beste for kommunens innbyggere og besøkende. Oppdals funksjon som regionsenter skal videreutvikles. Det må gjennomføres en bevisst styring av araelbruken gjennom arealplanlegging og saksbehandling for å ivareta kulturlandskap, naturverdier og næringsgrunnlag på en god måte. Biologisk mangfold skal bevares. Forvaltningen av naturressursene må skje ut fra prinsippet om at natur skal tas vare på og høstes, ikke forbrukes eller forringes. Det skal legges vekt på å forbedre og forebygge forhold som påvirker miljøet negativt. NÆRINGSUTVIKLING Overordna mål 5. Tiltaksarbeidet skal legge vekt på positiv videreutvikling av eksisterende næringsliv og det må legges til rette for ny næringsvirksomhet. Kommunens innsats skal rettes mot infrastrukturtiltak og annen generell tilrettelegging. Videreutvikling av kompetansen i bedriftene skal vektlegges ORGANISASJONSUTVKLING Overordna mål 6. Organisasjonsutvikling og ledelse skal vektlegge å skape en bedriftskultur og et arbeidsmiljø som gjør ansatte og politikere til positive bidragsytere. Nødvendig omstillingsarbeid og endringsledelse videreutvikles. Holdningsskapende arbeid og kontinuerlig kompetanseheving skal prioriteres. A-delen side 1

A2 POLITISKE SIGNALER FRA STATLIG OG REGIONALT NIVÅ A 2.1. STATLIGE SIGNALER St. m.om regionalpolitikken I Stortingsmelding 20 (2004-2005) om regionalpolitikken videreføres i hovedsak tidligere satsingsområder. Viktige signaler fra denne er satsing på å ta vare på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og utløse verdiskapingspotensialet i alle deler av landet etablere gode rammevilkår for næringslivet satse sterkere på regioner og sentre med vekstpotensiale styrke evnen til innovasjon og nyskaping i alle deler av landet delegere ansvar og oppgaver til regionalt og lokalt nivå Forvaltnings- og regionreformen Fjellteksten agenda 21 Fylkesmannens forventningsbrev På bakgrunn av Stoltenbergregjeringens Soria Moria -erklæring er det igangsatt en omfattende prosess for å gjennomføre en forvaltnings- og regionreform.. Det er fastslått at det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge med et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå. Regionnivået skal være den sentrale aktør for regional utvikling. Gjennom et nytt regionalt forvaltningsnivå skal flere oppgaver og mer ansvar desentraliseres fra staten og samles i nye, folkestyrte regioner. Det er tatt sikte på at prosessen skal være fullført slik reformen kan iverksettes senest 1. januar 2010. I Stortingsproposisjon nr. 65 (2002-2003) fokuseres det på fjelllkommunenes muligheter for verdiskaping i den såkallte Fjellteksten. Den unike fjellnaturen skal bevares som kilde til friluftsliv, rekreasjon og natur- og kulturopplevelser, samtidig som at disse ressursene skal gi grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i fjellbygdene. Det forutsettes en økosystemtilnæring og dette kan utnyttes som merkevare for økt turistmessig bruk av fjellområdene. Regjeringen har markert sammenhengen mellom helse, trivsel og fysisk miljø gjennom å prioritere oppfølging av agenda 21 i lokalsamfunnene. Det oppfordres til prosesser der hele befolkningen bedrifter, husholdninger, skoler og barnehager deltar både i utforming av dagsordenen og gjennomføring. Som ledd i oppfølgingen av statens politikk sender fylkesmannsembetet ut forventningsbrev til kommunene der kommunens drift og situasjon gjennomgås og føringer/signaler for kommende år gis. A 2.2 FYLKESPLAN 2005-2008 felles fylkesplan De to Trøndelagsfylkene har sammen med Trondheim vedtatt en felles fylkesplan som konsentrerer seg om regionens viktigste utfordringer og fortrinn. Det legges strategier for felles opptrede, og pla- A-delen side 2

nen skal bidra til å få gjennomført en regionalpolitikk til beste for hele Trøndelag. Mål og strategier videreføres gjennom felles samhandlingsprogrammer som representerer områder der felles innsats gir merverdi. Iverksetting av tiltakene organiseres som prosjekter med et stort antall aktører. De innsatsområdene det er utarbeidet mål og strategier for er: Verdiskaping og innovasjon Samordna forsknings- og utdanningspolitikk Trøndersk mat som fortrinn Ei framtidsretta energisatsing behovsretta utbygging av infrastruktur Trøndelag godt sted å leve og bo samhandlingsprogram Det utarbeides årlig et samhandlingsprogram der det beskrives hvilke konkrete tiltak som er igangsatt eller som skal iverksettes, hvem som har oppfølgingsansvar og hvilke partnerskap som skal delta. Trøndelagsrådet er styringsgruppe for oppfølging av programmet. A.2.3 ANNET Blilyst:-) A3 utfordring For innlandskommunene i Sør-Trøndelag er et eget utviklingsprogram igangsatt. Utviklingsprogrammet som har fått navnet Blilyst :-) har som mål å vitalisere regionen slik at flere vil og kan bosette seg her. Det retter oppmerksomheten mot regionenes muligheter og mot mennesker som har lyst til å benytte seg av dem. Oppdal er med i programmet sammen med 8 andre innlandskommuner, fylkeskommunen, fylkesmannen, Innovasjon Norge og næringslivet. Budsjettet er på 17 mill. kr., og programmet skal i første omgang vare ut 2006. LIVSKVALITET OG MILJØ A 3.1. SAMHANDLING OM FELLES UT- FORDRINGER Kommunen må tilrettelegge for at alle innbyggere og aktører skal medvirke aktivt i prosesser for å bedre det fysiske og sosiale miljø (Lokal Agenda 21). Sammenhengen mellom helse, miljø og trivsel må synliggjøres. En økt vektlegging av livskvalitet og holdningsskapende arbeid må prioriteres. Fredrikstaderklæringen Kommunestyret har sluttet seg i 1998 til «Fredrikstaderklæringen» som pålegger lokalsamfunnet å arbeide for en bærekraftig samfunnsutvikling. Dette innebærer at kommunen i sin virksomhet må bruke ressursene på en slik måte at livskvalitet og livsgrunnlag sikres, også for kommende generasjoner. verdivalg Fokusering på livskvalitet innebærer et valg av andre verdier livskvalitet der hensynet til miljø og omsorg for hverandre står sentralt. A-delen side 3

Nødvendig tilrettelegging fra det offentlige skal klarlegges og oppvekstvilkår belyses spesielt. mobilisering kompetanseheving Det må legges opp prosesser der hele lokalsamfunnet deltar i forhold til forbedring av miljø og levekår. Dette gjelder også enkle tiltak der engasjement blant innbyggerne er tilstede. Mobilisering må til for å synliggjøre den enkeltes ansvar for hverandre og omgivelsene og for å oppnå samarbeid om konstruktive løsninger. Skoler/barnehager sammen med kommunen forøvrig, næringslivet og frivillige lag og organisasjoner er aktuelle deltakere. For å kunne vinne forståelse for en omfattende satsing, må det gjennomføres en kompetanseheving der det legges vekt på å øke forståelsen for hva en bærekraftig utvikling innebærer i videste forstand. Dette gjelder både administrasjon, politikere og befolkningen forøvrig. A 3.2. SOSIAL OG KULTURELL UTVIKLING utfordring Kommunens engasjement for innbyggerne og tilreisende skal bidra til at folk trives i Oppdal og at de blir motiverte til å ta vare på seg selv og sine omgivelser. Det er spesielle utfordringer knyttet til at Oppdal er blitt et flerkulturelt samfunn. Arbeidsmuligheter, boforhold, god helse, muligheter for fritidsaktiviteter og sosiale nettverk med attraktive møteplasser må vektlegges. Betydningen av gode oppvekstmiljø har økt. For å opprettholde en differensiert befolkningssammensetning må det rettes spesiell oppmerksomhet mot behovene til ungdom i etableringsfasen. For Oppdal er det dessuten en særlig utfordring å skulle være et godt bosted for fastboende samtidig som det skal være et attraktivt turiststed. De eldre skal ha en trygg og god alderdom med muligheter til å velge blant offentlige omsorgstjenester. bosettingsstruktur sosiale nettverk Folk har ulike ønsker og behov når det gjelder boliger og boligområder og det varierer med livsfaser, interesser og familiesituasjon. Det er en utfordring å få eldre til å bli boende i kretsene (omsorgsboligene i OASE) når de får behov for å flytte fra egen bolig. For at Oppdal skal være et attraktivt bosted for flest mulig, vil variasjon i botilbud være viktig. Oppdal sentrum tilbyr en tettere og mer bymessig boform, mens områdene utenfor sentrum er attraktive for de som ønsker mer landlige og rolige omgivelser. Det er viktig å opprettholde servicetilbud i tilknytning til områdene der folk ønsker å bo. Trygge og attraktive fellesområder i boligområdene samt sikre forbindelser til skole/barnehage/service-funksjoner må vektlegges. En kan forvente at en økende del av de som har fritidsbolig i Oppdal vil vurdere fast bosetting når de blir pensjonister. Folks sosiale liv har stor betydning for deres trivsel. Nettverket er særlig viktig i vanskelige livsfaser. Det er likevel viktig at de offentlige ordninger har ressurser til å hjelpe der det er behov. A-delen side 4

fritidsaktiviteter og friluftsliv identitet kulturhus kulturminner gode kommunikasjoner samfunnssikkerhet Muligheter for en aktiv fritid både når det gjelder friluftsliv, det å være kulturelt aktiv og få oppleve kultur har fått økt betydning for folks valg av bosted. Oppdal har blitt et flerkulturelt samfunn som bidrar til økt bredde innenfor kultur- og aktivitetstilbudet. Innsats for å videreutvikle tilbudet må ivareta både de fastboende og de tilreisende. Behovene til beboerne i Oppdal som lever sine hverdagsliv med forpliktelser i skole, arbeidsliv og familieliv er i stor grad forskjellig fra de tilreisendes ønsker om en ferietilværelse. Dette er en spesielt stor utfordring i forhold til fastboende ungdoms livsførsel. Det er viktig at de som jobber med barn og ungdom kjenner ungdomsmiljøet godt. Muligheten til å kunne utøve et aktivt friluftsliv med et vidt spekter av utendørs fritidsaktiviteter har stor betydning for de fleste. Oppdal har satset mye på tilrettelegging for helårs friluftsliv som del av turistutbyggingen. Utvikling av sentrumsområdet som sentral møteplass for befolkningen og et godt servicetilbud må ivaretas med tanke på folks trivsel. Kulturlivet i Oppdal har stor bredde og stor aktivitet. Dette betyr mye for identitet og samhørighet. At ungdom får et positivt ankerfeste i Oppdals kulturliv er spesielt viktig. Til nå har mange av aktivitetene innenfor kultursektoren manglet egnede lokaler til øving og gjennomføring av arrangement. Kommunen har heller ikke hatt egnede lokaler til å ta imot større turnéer og artister utenfra. Realiseringen av Oppdal kulturhus forventes å få stor betydning for kommunens innbyggere generelt, og for en videre positiv utvikling av kommunen. Kulturminnene i Oppdal er av både lokal, nasjonal og internasjonal interesse. Mange av disse bør gjøres tilgjengelige og presenteres slik at de bidrar til opplevelse, identitet, trivsel og aktivitet. En bygd med mange aktiviteter har et stort transportbehov både internt i kommunen og ut av kommunen. Stadig økende trafikk medfører økende slitasje på veinettet og behovet for både sommervedlikehold og vintervedlikehold tiltar. Et bedre togtilbud og utbedring av E6 er viktig for kommunikasjonene til både Oslo og Trondheim. Dette gir også bedre mulighet til å ta del i storbyens kultur- og servicetilbud. Befolkningens trygghet i forhold til katastrofesituasjoner av ulik art må sikres. Plan for overordnet risiko og sårbarhetsanalyse avdekker trusselbildet og forebyggende tiltak når det gjelder katastrofer som kan inntreffe. førskolebarn DE ULIKE ALDERSGRUPPERS BEHOV Det er en ulempe for de fødende at det er lange avstander til fødeavdelingene. Kommunen må fortsatt engasjere seg for å få opprettholdt fødestua. Barnehagetilbudet er et viktig tilbud for mange barn. Statens pålegg om full barnehagedekning og redusert foreldrebetaling vil innebære økt etterspørsel etter barnehageplass. Innføring av kontantstøtte har siden den ble innført ikke redusert behovet for barnehageplasser. A-delen side 5

grunnskolen voksenopplæring musikk- og kulturskole videregående skole/ høgskoletilbud ungdom foreldrerolle/de voksne de eldre marginale grupper Grendeskolene har stor betydning for lokalmiljøet og bidrar til å styrke samholdet i den enkelte krets. Elevene må i skolen og gjennom sine fritidsaktiviteter gis ansvar og muligheter til å utvikle en positiv holdning til samfunnet og tro på egne ressurser. Elevenes ressurser må i større grad tas i bruk for å oppnå positive effekter både for dem selv og lokalmiljøet. Det er også viktig at skolen legger vekt på arbeid rettet mot forståelse av næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser, entreprenørskap og elevbedrifter. Den voksne delen av befolkningen, som mangler grunnskoleopplæring, har krav på og har tilbud om få slik opplæring. Musikk- og kulturskolen må videreutvikles slik at den kan bidra til å gi et mer helhetlig tilbud til barn og unge i Oppdal. Aktiviteten skal legges opp både som direkte undervisning i ulike disipliner og i samarbeid med barnehager, grunnskolen og kulturlivet. Det må arbeides for et variert og behovstilpasset utdanningstilbud i videregående skole, og også på høgskolenivå. Nær kontakt mellom skole og lokalt næringsliv/arbeidsliv styrker fagmiljøene og må utnyttes. Mangfoldet og kvaliteten i utdanningstilbudet har betydning for å være attraktiv overfor ungdom samt å høyne det totale kompetansenivået i Oppdal. Den voksne del av befolkningen har også økt behov for tilbud innen omskolering og voksenopplæring. Ungdom ønsker lett tilgjengelighet til kultur- og fritidstilbud og gode muligheter til å møte andre ungdommer. Uformelle møteplasser skapt ut fra de unges behov er viktig. Å imøtekomme ungdoms behov for kommunale tjenester og satsing på et variert kultur- og fritidstilbud vil være forebyggende arbeid mot kriminalitet og rusmiddelbruk. Oppvekstvilkårene er også i stor grad avhengig av de voksnes evne til å ivareta foreldrerollen. Tiltak som styrker foreldrerollen må settes inn tidligst mulig. De voksnes innsats i frivillige lag og organisasjoner er av stor betydning for lokalsamfunnene. De eldre må oppfordres til å ta i bruk sine ressurser i nærmiljøet. I forhold til barn og ungdoms oppvekstmiljø bør dette potensialet tas bedre i bruk. Å skape trygghet for at hjelp finnes når behovet oppstår må gjelde for alle grupper. Blant de eldre er det aldersgruppen 67 79 år som vil øke mest i planperioden. Det er derfor viktig at det kommunale tjenesteapparat legger til rette for at denne aldersgruppen kan være sjølhjulpen så lenge som mulig. Det må tilrettelegges for at også private, lag og organisasjoner samt pårørende kan ta omsorgsansvar. For å oppnå dette vil tilrettelegging av avlastningstilbud for pårørende være vesentlig. De som i stor grad er avhengig av offentlig omsorg skal tilbys hjelp slik at de kan ha en forsvarlig livskvalitet. A-delen side 6

A 3.3. AREALBRUK utfordring Utfordringen vil være å oppnå en arealbruk som ivaretar de kvaliteter og verdier som er knytta til de fysiske omgivelsene samtidig som det tas hensyn til samfunnets og enkeltmenneskers behov også i kommende generasjoner. naturlandskapet landbruk kulturlandskapet sentrumsutvikling Kommunen har store naturområder som er forholdsvis uberørt og for mange vil nettopp naturlandskapets verdi være knyttet til graden av uberørthet. Den største trusselen mot de uberørte områdene er nye vegframføringer og plassering av bygninger. Omlag 52 % av kommunens arealer er nå vernet etter Naturvernloven. For øvrig er også store deler av kommunen vist som landbruks-, natur og friluftsområde sone 1 der det ikke tillates utbygging. Kommunens landbruksarealer er en viktig ressurs for å kunne produsere mat og som grunnlag for sysselsetting og trivsel. Det må legges opp til en forvaltning som sikrer dyrkings- og beitearealene på best mulig måte. Skogressursene har også stor betydning for friluftslivet, i undervisningsøyemed og som en viktig del av det biologiske mangfold. Måten landbruket drives på har avgjørende betydning for kulturlandskapet. Gjennom aktiv forvaltning og bevisstgjøring om kulturlandskapets verdier er det blitt økt forståelse for å sikre viktige landskapstrekk som randskog, åkerholmer og steingjerder. Kommunens varierte kulturlandskap (inklusive beitelandskapet i skogområdene) er også en viktig ressurs for Oppdal som reiselivskommune. Kulturlandskapsanalysen må fortsatt legges til grunn for å ivareta hovedtrekk i landskapskarakter og stedsidentitet. Et funksjonelt og trivelig sentrum er viktig både for innbyggerne, tilreisende og næringslivet. Parkeringsmuligheter, parkanlegg og realisering av E6-utbygginga må prioriteres for å oppnå et godt sentrumsmiljø. Det må legges vekt på trafikksikkerhet særlig for myke trafikanter, fortetting, god byggeskikk og bedre oppholdsarealer. A 3.4. NATURRESSURSER AVFALL utfordring Ufordringene vil være å sikre en effektiv utnytting av kommunens fornybare naturressurser slik at disse også i et langsiktig perspektiv ikke forringes. Også avfallet må utnyttes som ressurs. flora/fauna vatn og vassdrag Innenfor Oppdals grenser finnes det flere unike og svært viktige biotoper for ulike plante- og dyrearter. Bevaring av disse områdene er viktig for å sikre artsmangfoldet og legge grunnlag for opplevelse og høsting. Vatn og vassdrag er viktige landskapselementer og leveområder for mange av naturens arter. Det er ulike interesser knytta til vassdragsforvaltning, for eksempel drikkevatn, resipient, rekreasjon og vern. A-delen side 7

For å veie interessene opp mot hverandre er det behov for økt fokus på planlegging av vassdrag og vassdragsnære områder. rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag omfatter Drivavassdraget. Vernet omfatter øvre deler av vassdraget ned til og med samløpet med Skjørdøla, samt Dindøla med tilløpselver. Verneverdien er spesielt knytta til planteliv, kulturminner, vilt, fisk og friluftsliv. Det framheves at deler av vassdraget er viktig for tolkningen av landformutviklingen i Norge georessurser Mektige sand- og grusavleiringer fra siste istid utgjør viktige løsmasser landskapstrekk i kommunen. I enkelte av områdene vil verdien av disse stort sett være knytta til den opplevelsesverdien de representerer, spesielt i snaufjellet. Andre steder vil uttak av løsmasser, bruk av forekomstene som resipient i forbindelse med spredt utbygging eller annen bruk være aktuelt. skifer Kommunen har store forekomster av skifer og andre stein- og mineralressurser. Uttak og bearbeiding av skifer utgjør et betydelig antall arbeidsplasser. Det er derfor viktig at skiferindustrien sikres muligheter for fortsatt utvikling og drift. Gjeldende kommuneplan gir mulighet for utvidelse av eksisterende uttaksområde i Seterfjellområdet. Både i tilkytning til dette og eventuell ny virksomhet knytta til andre stein- og mineralressurser, er det viktig at det foretas en samlet vurdering av de ulike interessene. Det er utarbeidet NGU-rapport som har vurdert nye områder for småskala skiferbrudd. rent område utslipp/ avfallshåndtering -vannforsyning Oppdal ligger i den reneste delen av Europa hvor det er minst luftbåren forurensing og sur nedbør. Dette er en kvalitet som kan bli viktig for kommunen framover. Det må fortsatt settes inn tiltak for å redusere lokal forurensing. Kommunens vann- og naturmiljø må tas vare på og skjermes mot utslipp som er skadelige for det biologiske mangfoldet eller forringer bruksverdien. Oppdal satser på å finne løsninger som sikrer en rasjonell avfallshåndtering med minst mulig ressursbruk, og som blir til minst mulig skade for miljø og mennesker. Kildesortering er innført, og det satses på maksimal utnytting av restavfallet gjennom enerigjenvinning. Å redusere avfallsmengden samt å minimalisere mengden skadelige stoffer i avfallet, vil være hovedstrategier i arbeidet framover. Etter at grunnvannskilden på Ørstadmoen ble prøvepumpet og vannkvaliteten funnet å tilfredsstille kravene i drikkevannsforskriften ble kilden innregulert i egen reguleringsplan, utbygd og tatt i bruk i1999. Hele forsyningsområdet til Oppdal Sentrum Vannverk har vann fra grunnvannskilden. Drikkevatnet i Oppdal sentrum ble i 2001 kåret til Norges beste drikkevatn. Kommunestyret har nå vedtatt at vannforsyning til Driva skal inkluderes i Oppdal Vannverk. A-delen side 8

A4 BEFOLKNING OG SYSSELSETTING A 4.1. BEFOLKNINGSUTVIKLING utfordring Det ønskes fortsatt økning i folketallet. For å oppnå dette trengs arbeidsplasser, variert botilbud, offentlig og privat service og fritidsaktiviteter for store og små. folketallet Siden 2001 har folketallet steget. Dette skyldes både positive fødselstall og netto innflytting. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet befolkningsframskrivninger frem til 2050. Framskrivinga som presenteres i diagrammene under er bygd på det såkalte mellomalternativet som legger til grunn en middels nasjonal vekst i innbyggertallet, og som strekker seg frem til 2020. SSB utarbeider nye befolkningsframskrivninger hvert 3. år. Befolkningsutvikling 2001-2019 7000 6900 innbyggere pr. 31.12 6800 6700 6600 6500 6400 6300 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 Folkemengden i alt 6379 6456 Framskrevet folkemengde 6379 6450 6507 6570 6621 6670 6717 6780 6831 6892 (M MM M) etter region og tid Figur 4.1 Befolkningsframskriving (SSB) -økt vekst Befolkningsframskrivinga viser at Oppdal kommune i perioden 2001-2019 vil ha en befolkningsøkning på 8 % med en nokså jevn økning gjennom hele perioden. Statistikken for perioden 2001-2003 viser at endringen i den registrerte folkemengden for denne perioden er marginalt høyere enn befolkningsfremskrivinga. Folketallet pr. 01.01. 2005 var 6473 og er stigende, slik at man kan anta at den framskrevne folkemengde pr. 31.12.2005 ble nådd.. befolkningssammensetning SSB foretar også framskriving fordelt på de ulike aldersgruppene. A-delen side 9

Befolkningssammensetning 2001-2019 innbyggere pr. 31.12 1000 900 800 700 600 500 400 300 3600 3550 3500 3450 3400 3350 3300 3250 innbyggere 25-66 år pr. 31.12 200 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 Antall 0-5 år 491 504 471 460 451 450 447 454 461 466 Antall 6-15 år 906 917 937 922 907 896 888 864 850 846 Antall 16-24 år 695 704 726 770 799 819 823 821 817 804 Antall 67-79 år 619 626 599 601 628 665 733 809 862 903 Antall 80 år og over 313 323 321 322 315 315 318 312 313 318 Antall 25-66 år 3349 3389 3453 3495 3521 3525 3508 3520 3528 3555 3200 Figur 4.2 viser framskrevet befolkningssamensetning etter ulike aldersgrupper (SSB) Befolkningsframskrivinga viser at det i perioden frem til og med 2019 sannsynligvis vil bli en reduksjon i antallet innbyggere i aldersgruppen 0-15 år og en økning i antallet innbyggere i aldersgruppen 16 år og over. Økningen i aldersgruppen 67-79 år forventes å bli vesentlig, mens antallet de eldste eldre, over 80 år, sansynligvis vil holde seg stabilt. videre planlegging Den viste befolkningsframskrivinga skal legges til grunn for kommunens virksomhet. A 4.2. NÆRINGSLIV, UTVIKLING STATUS utfordring De viktigste utfordringene er videreutviklingen av Oppdal som et robust regionsenter og etableringen av nye arbeidsplasser tilpasset etterspørsel og fra ungdom og potensielle, nye innbyggere. Det er videre en utfordring å skape et riktig bilde av bygda som stemmer med de faktiske forhold og de strategier som kommunen har valgt for sin utvikling. indikatorer Tilstand og utvikling i Oppdals næringsliv overvåkes kontinuerlig gjennom analyse av ulike indikatorer som er statistisk, målbare størrelser og forteller om utviklingen av en bestemt egenskap. Analysen av Oppdals status og utvikling bygger på 16 indikatorer. Kilder er i hovedsak data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), samt hytte- og campingundersøkelsene. Samlet sett forteller indikatorene om en kommune med jevnt over god helsetilstand innenfor næringslivet. Det er stor dynamikk. A-delen side 10

mange nye etableringer, og flere næringer som gjør det svært bra, både innefor varehandel, håndverk/bygg og industri. Deler av reiselivsnæringen sliter imidlertid som følge av tapte markedsandeler og manglende samarbeide. Svakheter i eierstrukturen vurderes også som en av årsakene til dette. Hyttenæringen har vært den viktigste vekstimpulsen, og er direkte årsak til den gode lønnsomheten i flere bedrifter. Priv.tjenester 5 % Jordbruk 13 % Off. tjenester 31 % Industri 14 % Transport & kommunikasjon 4 % Hotel & restaurant 8 % Varehandel 16 % Bygg og anlegg 9 % Figur 4.3 Næringsstruktur målt i sysselsetting VIKTIGE INDIKATORER FOR NÆRINGSUTVIKLING positiv befolkningsutvikling bred næringsstruktur vekst i industrien Oppdal er sammen med Røros en av to innlandskommuner i Midt-Norge med vekst i folketallet de siste 10 årene. Svært mange innlandskommuner sliter med en nedgang i folketallet. Oppdal har et allsidig næringsliv uten noen dominerende næring eller bedrift. Dette gjør kommunen mindre sårbar for konjunktursvingninger. Samtidig er de fleste bedriftene små i det bare 5 bedrifter har mer enn 50 ansatte. Figur 4.5 Næringsstruktur målt i sysselsetting Det har i perioden vært en økning av sysselsettingen innenfor industrien. De viktigste næringene er skifer, trevare, næringsmiddel og elektro. Skiferindustrien har hatt en positiv og lønnsom periode, næringsmiddel og elektro er i vekst, mens trevare har hatt en viss nedgang. stabilt landbruk Landbruksnæringen er relativt sterk og stabil i Oppdal. Med 70 500 da i drift er Oppdal arealmessig fylkes største jordbrukskommune. Jordbruket står for en verdiskapning på 71 mill. kr., og 13,3 % av total sysselsetting i kommunen skjer innenfor jordbruket. Lønnsomheten er størst innenfor melkebrukene. I tillegg er mandelpotet er blitt en viktig inntektskilde for mange bruk. Lønnsomheten innenfor A-delen side 11

sauebrukene er svakere, til tross for at Oppdal er en av de største saueprodusentene i landet med over 40.000 sau på beite hver sommer. Oppdal er stor på pelsdyr (blårev/sølvrev). Næringen er konjunkturutsatt, men har for tiden god lønnsomhet. På bakgrunn av sentrale, politiske utspill om pelsdyravl, knytter det seg noe usikkerhet til framtida for næringen. Produksjonen av skog er svak, og er på under 1 mill. kroner pr. år. økt sysselsetting reiseliv/ utvikl. gjestedøgn Tradisjonelt sliter innlandskommunene mer og har svakere vekst i sysselsettingen enn kystkommunene. I Sør-Trøndelag er det bare Oppdal, Røros og Rennebu som har vekst den siste 10 års perioden. Kommersielle gjestedøgn innenfor appartementer og hoteller steg raskt fra 1985 og fram til 1992. Mens det i 2001 var 200.000 gjestedøgn, var det i 2005 147.000. Samtidig har utenlandsandelen sunket fra 40 til 25%. Nedgangen har vært størst innenfor det danske vintermarkedet. De siste 10 år har Oppdal tapt betydelige markedsandeler i det alpine vintermarkedet. Samtidig har det skjedd en sterk vekst av gjestedøgn i private hytter. Disse har totalt sett kompensert nedgangen innenfor hoteller og appartementer. Dette har sammenheng med den sterke veksten i hyttebyggingen Totalt er trafikken til Oppdal i løpet av et år beregnet til ca. 1,1 mill. gjestedøgn fordelt slik; Hoteller og appartementer 147.000 Private hytter 53.000 Caravan/camping 80.000 Dag-trafikk 360.000 Private gjestedøgn 35 000 72% av trafikken er ferie- og fritidstrafikk, mens yrkestrafikken er 15% og kurs og konferansetrafikken er 13%. En fordeling der ferie- og fritidstrafikken er dominerende, medfører at det legges relativt lite penger igjen direkte i turistbedriftene, men desto mer i lokalsamfunnet (handel) rundt. En høy kurs- og konferanseandel ville ført til det motsatte, 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Hytter App/Hotell 85 87 89 91 93 95 97 99 1 3 5 Figur 4.4 Fordeling gjestedøgn A-delen side 12

hyttenæring i vekst Den kraftige hyttebyggingen fra slutten av 90- tallet har vært den viktigste vekstimpulsen i kommunen de siste 10 årene. Normalt ble det på begynnelsen av 90- tallet bygd ca. 40 nye hytter i året. For tiden er dette antallet doblet. I 2005 ble det bygd 132 hytter. Totalt er det nærmere 2.700 hytter i kommunen. De fleste hytteeierne er bosatt i Trondheimsområdet og Nord Møre. Data fra hytteundersøkelsen viser at det lokale forbruket pr. hyttei 2005 i snitt er på ca. kr. 35.000 pr. år, eller i overkant av 90 mill. kroner. I tillegg kommer byggingen av nye hytter for ca. 90 mill. kroner. I tillegg kommer byggingen av nye hytter for ca. 200 mill. kroner. En gjennomsnittlig brukstid på 52 døgn pr. hytte, og nærmere 4 personer i snitt, gir rundt 530.000 gjestedøgn pr. år. (utenbygds). Byggingen av nye hytter tilfører kommunen ca. 25 000 nye gjestedøgn pr. år., og en sterk vekst innenfor bygg/anlegg og en rekke lokale håndverksvirksomheter. Totalt gir hyttelivet mer enn 120 årsverk innenfor handel og håndverk. Det er en utfordring for det kommunale tjenesteapparatet med flere og flere omsorgstrengende hyttebeboere. I forbindelse med ferier har det vært spørsmål om barnehageplass for kortere eller lengre tid. Etterspørselen kan komme til å øke. varehandelen øker Varehandelen er svært sterk i Oppdal, og har hatt den største økningen blant kommunen i Trøndelag de siste 10 årene med ca. 50 %. Årsaken til dette er hytteeiernes samt øvrige turisters lokale forbruk. Til sammen er detaljhandelsomsetningen på 735 mill. kroner. Nærmere 30% av omsetningen kommer som følge av turisttrafikken (inkludert hytteeiere). Dette gir et gjennomsnitt pr. innbygger på nesten 115 000 kroner pr. år, like mye som Trondheim. Til sammenlikning er fylkesgjennomsnittet på 91 000 kroner. Dette gir en omsetning på 150 mill. mer enn landsgjennomsnittet. 120000 100000 80000 60000 40000 20000 Oppdal Røros M-Gauldal Holtålen Meldal Selbu Rennebu Tydal 0 2004 Figur 4.5 Handelomsetning pr. innbygger mange nye etableringer Oppdal har hatt en jevn og høy etableringsfrekvens over flere år, og er blant de 3 høgste i Trøndelag og blant de 10 høgste i hele Midt Norge. Med etableringsfrekvens menes antall etableringer pr. inn- A-delen side 13

bygger i kommunen. Høg etableringsfrekvens forteller om et dynamisk næringsliv, omstillingsevne og nyskaping. Det forteller også om mange rollemodeller, idet næringsstrukturer har en tendens til å reprodusere seg selv. bedre lønnsomhet Bedriftenes økonomiske tilstand måles i kredittrating, der blant annet lønnsomhet, kredittverdighet, ledelse, struktur og finansiering inngår som elementer. Denne har bedret seg jevn de seneste årene, og forteller at Oppdal s næringsliv er på rett vei. FAKTORER FOR SAMFUNNSUTVIKLING regionsenter bildet av bygda motiver for valg av bosted Vekst og infrastruktur Oppdal må videreutvikles til å bli et robust regionsenter med mange funksjoner og med vekt på god byggeskikk, gode parkeringsmuligheter og attraktive uteområder. Med Oppdals sentrale beliggenhet der tre fylker møtes, må det søkes samarbeid også over fylkesgrensene. Et styrket sentrum er viktig også for grendene og nabokommunene. Med både E6, rv. 70 og jernbane gjennom kommunen har Oppdal et godt utgangspunkt når det gjelder kommunikasjoner. Det vil være viktig å få realisert omleggingen av E6 gjennom sentrum snarest samt utbygging nordover til Trondheim. Vegstrekningen er i dag den dårligste på stamvegen Oslo-Trondheim. Videre må det arbeides for flere togavganger både nordover og sørover. Bredbåndutbygging er langt på vei ferdig utviklet, og er en viktig faktor for framtidas næringsliv. Mange ungdommer reiser ut av bygda for å ta videre utdanning. Dermed er det lett å stifte familie på nytt sted, samtidig som jobbmulighetene er bedre i sentrale strøk enn ute i distriktet. Det bildet ungdommene tar med seg av bygda når de reiser, er ofte avgjørende for om de noen gang kommer tilbake. Det samme bildet er avgjørende for om nye innbyggere flytter inn fra andre steder. Bildet av bygda skapes gjennom reelle handlinger, det som skjer i bygda, politiske vedtak og generell omtale i media og blant innbyggere og andre brukere av bygda. For å overleve må kommunen være bevisst på hvordan slike bilder skapes, kommuniseres og sin egen rolle i dette. Oppdal må være attraktiv som kommune for å bli valgt som framtidig bosted. Kommunen vil være i konkurranse med alle andre kommuner om framtidas bosetting. Og attraktivitet handler om flere ting. Sentrumsfunksjoner, lokale tilbud, handel, kultur- og fritidstilbud, boliger, barnehageplasser, sosiale forhold, gode kommunikasjoner og skoler er viktige elementer som påvirker kommunens attraktivitet. Avstand til større byer og tettsteder vil være med i en slik vurdering sammen med interessante arbeidsplasser som er selve grunnforutsetningen for bosetting og det gode liv. Oppdal scorer høyt på mange elementer, men har en utfordring når det gjelder; infrastruktur/kommunikasjoner, tettsted, kompetanse og næringsmiljø. Kommunens infrastruktur er viktig for Oppdalssamfunnets utvikling. Utbygging av nye områder og trafikkvekst medfører at infrastrukturen må utvikles, og den må vedlikeholdes i takt med utviklingen. A-delen side 14

A5 MULIGHETER/STRATEGI A 5.1. ORGANISASJONSUTVIKLING utfordring I et samfunn i rask endring vil evnen til omstilling være en stor utfordring. Dette gjelder både evnen til å mestre nye oppgaver kommunen får gjennom sentrale vedtak samt å være i forkant ved å utvikle en tjenesteproduksjon som er konkurransedyktig med det private marked. Kommuneorganisasjonen må gjennom en kontinuerlig prosess utvikles til å bli dynamisk og fleksibel for å kunne tilpasses krav om endring og nye oppgaver. Det er viktig å gripe muligheter og anledninger når de er der. kompetanse arbeidsgiverpolitikk Økningen i antall eldre vil sannsynligvis føre til større arbeidskraftbehov i kommunen. Når det samtidig er et sterkt press på de offentlige utgiftene vil dette medføre strenge prioriteringer. Samtidig møter kommunen utfordringer som gjør det nødvendig med helhetlige prioriteringer og løsninger. Helhetstankegangen tilsier behov for generalistkompetanse med kunnskap om kommunens totale ressursgrunnlag. Videre vil behovet for lederkompetanse og kompetanse innenfor pleie og omsorg være vesentlig. De avgjørende faktorene for tjenesteproduksjonen er menneskene i organisasjonen og måten arbeidet er organisert på. Målet er derfor å organisere arbeidet slik at en i størst mulig grad frigjør menneskelig energi. Det vil være avgjørende for alle deler av virksomheten å utvikle en lærende organisasjon med positive holdninger til utvikling. Det må legges vekt på å utvikle en arbeidsgiverpolitikk som understøtter dette. A 5.2. TILGJENGELIGE RESSURSER - ØKONOMISK HANDLEFRIHET utfordring inntektsgrunnlag minsteinntektskommune Oppdal kommunes utfordring er å tilpasse utgiftsnivået til inntektsgrunnlaget. For å få mest mulig tjenesteyting ut av hver krone må de tilgjengelige midlene anvendes så effektivt som mulig. Kommunens inntekter er i stor grad bestemt av forhold som kommunen selv ikke kan påvirke. Skatteinntekter og statlige overføringer utgjør hoveddelen av inntektene. Staten benytter kommuneøkonomien som et vesentlig redskap i den makroøkonomisk styringen fordi overføringene til kommunene i stor grad påvirker den samlede etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft. Oppdal kommune er en minsteinntektskommune, noe som innebærer at skatteinntektene ligger under det garanterte minimumsnivået som staten har fastsatt. Inntektene blir hevet til det garanterte nivået ved ekstra overføringer gjennom rammetilskuddet. Dersom skatte- A-delen side 15

inntektene øker utover andre kommuners skattevekst, vil det alt vesentlige av økningen bli dratt inn igjen gjennom reduksjon i rammetilskuddet. På den andre siden vil svikt i skatteinngangen bli motsvart av økning i rammetilskuddet. Oppdal kommune har ut fra någjeldende regler svært begrensede muligheter til å styrke sitt inntektsgrunnlag gjennom tilrettelegging for økte skatteinntekter. frie/øremerkede inntekter forventet inntektsutvikling driftsutgifter fornying av realkapitalen effektivisering og omprioriteringer konkurranseutsetting En stor del av kommunens inntekter kommer i form av øremerkede tilskudd fra staten. Hensikten med slike overføringer er å motivere til at kommunen skal prioritere oppgaver som staten oppfatter som viktige å få løst. Ved innføring av nye reformer blir midlene oftest kanalisert gjennom øremerking de første årene, for deretter når kommunen har etablert et tjenestetilbud å inngå i rammetilskuddet som frie inntekter. Også gebyrer og betaling for tjenester må oppfattes som øremerkede inntekter, da disse pengene ikke kan finansiere andre tilbud enn det man tar seg betalt for. Stor grad av øremerking går på bekostning av den kommunale friheten til å foreta omprioriteringer mellom ulike formål. Det er ikke automatikk i at det følger friske penger med når staten gir kommunene pålegg om å gjennomføre reformer eller heve kvaliteten på tjenesteytingen. Styringssignalene fra sentralt hold går i retning av at kommunene i større grad må løse nye oppgaver gjennom effektivisering og nedprioritering av eksisterende virksomhet. Rundt 2/3 av Oppdal kommunes driftsutgifter består av personalkostnader. En vesentlig del av kostnadsutviklingen blir dermed bestemt gjennom tariffoppgjør og pensjonsforpliktelser, hvor kommunen har minimale påvirkningsmuligheter. Renter og avdrag på lån legger beslag på en stor del av de frie inntektene. Kommunen må sørge for at man har en økonomistyring hvor bygninger, anlegg og andre kapitalgjenstander har en standard som gir rasjonell drift og er tilpasset brukernes behov. Dersom forventninger og krav fra innbyggere og myndigheter om standard og omfang på det kommunale tjenestetilbudet skal innfris, vil det ikke være tilstrekkelig å gjøre ting annerledes man må også gjøre andre ting enn i dag. Kommunen må dermed både arbeide med en løpende effektivisering av tjenesteproduksjonen, og ha en kontinuerlig omprioritering av ressurser for å dekke nye behov. At kommunen har ansvaret for at en tjeneste skal tilbys til innbyggerne, behøver ikke å bety at det er kommunalt ansatte som skal produsere tjenesten. På mange områder vil en mer kostnadseffektiv drift kreve at man er villig til å vurdere konkurranseutsetting. Selve prosessen vil her kunne være kostnadsreduserende ved at den setter fokus på de kommunale ordningene. A-delen side 16

A 5.3. MÅLSTYRING/METODE utfordring Kommuneplanen legger opp til at alle deler av kommunen har de overordnede mål i kapittel 1.1 som utgangspunkt for virksomheten. kommuneplanprosessen De overordnede mål er ikke prioritert innbyrdes. Fagområdene/enhetene skal ut fra de overordnede målene utvikle egne hovedmål i "Tematisk del" - B-delen. På denne måten etableres en felles strategi gjennom hele organisasjonen. De overordnede målene er "faner" for å samle hele organisasjonen for løsning av de viktigste utfordringene og trenger ikke nødvendigvis være resultatmålbare. Kommunestyret behandler og vedtar de overordnede målene som retningslinjer for kommunens arbeid. 12 ÅR 4 ÅR 1 ÅR KOMMUNEPLAN FELLES PLA N- FORUTSETNINGER A -D ELEN OVER- ORD- NEDE MÅL KOMMUNEPLAN TEM A TISK D EL B-DELEN HOVED - MÅL HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN HOVED- MÅL DELMÅL TILTAKSPLAN FO R UTVIKLING HOVED- MÅL DELMÅL RESUL- TAT MÅL MÅL- MED TALL Å DRIFT RSBUD SJETT ÅRSMELDING TIL PO LITISKE UTVA LG ÅRSMELDING TIL HUSSTANDENE RESULTAT-VURD. RESULTAT-MÅL KORT VERBAL ANALYSE Figur 5.1 Oppdal kommunes samordnede plansystem hovedmål skal være Også hovedmålene i tematisk del er langsiktige ut over en 4- handlingsorientert årsperiode. Dette skal være styrende, realistiske hovedmål. Temainndelingen er ikke i samsvar med politisk eller administrativ organisering. Derfor må alle deler av kommunens forvaltning forholde seg A-delen side 17

til alle hovedmål. På denne måten styrkes helhetshensynet og samordningen. delmål for 4-årsperioden i handlingsprogrammet virksomhetsplaner for 1 år annen planlegging I handlingsprogrammet fastsettes delmål som skal gjennomføres for å oppnå hovedmålene. Disse gjelder for 4-årsperioden og rulleres årlig. Det må være samsvar mellom delmålene og økonomiplandelen i handlingsprogrammet. For hvert delmål fastsettes hvilke deler av administrasjonen som har oppfølgingsansvar. Delmålene vedtas av kommunestyret. Delmålene danner grunnlag for resultatmål i tiltaksplanene. Resultatmålene skal gjennomføres i det kommende året. Plansystemet sikrer på denne måten at det er sammenheng fra de overordnede målene ned til de årlige prioriteringene i virksomhets/tiltaksplanene. Resultatvurdering av resultatmålene inngår i årsmeldingene. Oppdal kommune legger vekt på at alle mål og føringer må samles i det samordnende plansystemet: kommuneplan handlingsprogram virksomhetsplan/årsbudsjett. Det vil også være aktuelt for sektorene å gjennomføre andre planutredninger som er mer detaljerte eller pålagt fra statlig/fylkeskommunal sektorinstans. Slike sektorutredninger vil formelt ha status som grunnlagsdokumenter for det samordnende plansystemet. Prioritering av ressursbruk kan bare fastsettes gjennom samordnet prioritering i kommuneplan handlingsprogram virksomhetsplan/årsbudsjett. A-delen side 18