VEILEDER RPB KJØPESENTRE SEMINAR 8. OG 9. SEPTEMBER Handel i framtida, muligheter og behov i møtet mellom utviklere og den offentlige planleggingen Lillestrøm 8.9.2009 Steen & Strøm v/ Harald Nilsen
Jeg hater shopping Trond Blindheim, rektor ved Oslo markedshøyskole bortsett fra når jeg kan se på bøker i verdens største bokhandel på Oxford Street
Kjøpesenter en lang historie som møteplass Burlington Arcade, London fra ca. 1820 Passasjen i St. Petersburg ca. 1850 Galleria Vittorio Emanuele II fra ca. 1870 Bazaren i Teheran 1870 (ble overdekket i senmiddelalderen)
Handelsplass fra historisk til ny tid Bullring i Birmingham markedsplass siden 1155
The Bullring i Birmingham
Nye retningslinjer for kjøpesenterutvikling kommer
Steen & Strøm er enig i behov for retningslinjer samt mål om å: Begrense biltrafikken Styrke bysentrum Samordne planleggingen
Handelsveksten fortsetter og handelsmønster endres Befolkningsvekst Befolkningsmønster i endring både hvem og hvor Økt kjøpekraft Flytende handelskategorier Detaljhandelsomsetningen har vist seg å være stabil også i nedgangstider Handelen finner nye veier Handelsutviklingen må sees i sammenheng med samfunnsutviklingen forøvrig
Hva bør retningslinjene bidra til? Retningslinjene bør være et egnet verktøy for styring av fremtidig handelsvekst til ønsket samfunnsutvikling og oppnåelse av miljømål. Utgangspunkt i areal- og transportutvikling, i tillegg stille krav til: > Miljø > Stedsutvikling og demografi > Transportplaner > Totale CO2 regnskap Styringsparametere som fanger opp fremtidig handelsutvikling
Fylkesplaner og kommuneplaner Må ta utgangspunkt i oppdaterte fakta rundt handelsutvikling Bør rulleres parallelt Fremtidsrettede og offensive
Handel som motor for stedsutvikling
Transformasjon av sted - kjøpesenteret Oracle i Reading
The Oracle, Reading Etter utbygging The Oracle
Eksempel Økern
Prosjektets bidrag til samfunnsutviklingen Utvikling av bydelssentrum på et definert hovedknutepunkt Mangfold av funksjoner, service og tjenester på et fremtidsrettet kollektivknutepunkt lav bilandel Ressurs for ny miljøteknologi nye energikilder Reduksjon av energiforbruk Det totale CO2 regnskapet bra i forhold til fremtidig utvikling
Handelsutvikling Oslo Oslo sentrum har ikke kapasitet til å betjene hele Oslos befolkning med etterspurt handelstilbud. Gapet øker. Befolkningen i Oslo kjører til Lørenskog, Strømmen, Ski og Sandvika. Og Sverige. Oslo kommunes varehandelskart stemmer ikke overens med Oslos knutepunkts politikk. Tveita og Linderud senter er definert som utvidede bydelssenter, Økern er definert som lokalsenter på lik linje med Veitvet.
Perspektivene på handel i framtida, hvordan vil handelskonseptene utvikle seg? Tettere integrasjon i planer, steds-, og næringsutvikling Sterkere miljøfokus i utvikling og drift Vektlegging av det lokale særpreg Større vekst i opplevelser enn varer Bransjeglidning Nye bransjer i kjøpsenteret og ny logistikk Bredere handels- og tjenestetilbud i senteret Mer fleksible løsninger
Hvilke forventninger har Steen & Strøm som til kommunene og fylkene? Faktabaserert dialog med alle involverte parter Forutsigbarhet Selvstendige faglige vurderinger Likhetsprinsippet
Områder der vi ønsker mer kunnskap og avklaringer Hva er riktig dimensjonering nå og fremover Hva er de reelle trafikk- og miljøkonsekvenser, også for alternativene? Hvordan er senterets rolle i næringsutviklingen? Hva er senterets rolle i stedsutviklingen? Hva betyr knutepunktene for handelen? Hva er riktig lokalisering?
"Allt blir bra till slut, och har det inte blivit bra så är det inte slut Brasiliansk ordspråk, her i svensk språkdrakt.