BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200712058/30 Saksbeh.: DABE Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 10.11.2010 Laksevåg, gnr.124 bnr.94, Lyngfaret 1-7 (oddetall) og Vadmyrveien 2-46 (partall). Klage over avslag på søknad om sanitæranlegg og tekniske anlegg. 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om fjerning av eksisterende og innsetting av nytt sanitæranlegg, ventilasjon og røropplegg. Tiltaket omfatter også kjerneboring, separering av eksisterende takvann og spillvann, branntettingsarbeid, og annet nødvendig bygningsarbeid. Det ble gitt avslag i vedtak datert 13.02.08. Vedtaket ble påklaget av Anders O Grevstad AS v/arvid Olsen ved brev datert 05.03.08. Etter det Etat for byggesak og private planer kjenner til er tiltaket gjennomført uten tillatelse. Det ble utarbeidet et fagnotat i saken den 29.05.08 som ble oversendt Byrådsavdeling for byggesak og bydeler. Saken ble sendt tilbake til Etat for byggesak og private planer for videre utredning. I den forbindelse ba man den 05.02.09 søker om å innhente og fremlegge en uavhengig vurdering av omsøkte tiltak ift. kravene i teknisk forskrift. Det er i september 2010 mottatt ulike skriv i forbindelse med svar på dette brevet. Eiendommen er regulert med Høghus og Lavblokker gjennom reguleringsplan 40310000. Det er ikke knyttet bestemmelser til reguleringsplanen. Saken er behandlet etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1985 ettersom søknaden er innkommet før ny plandel og ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven 2008 trådte i kraft hhv. 01.07.09 og 01.07.10. Saken er også vurdert i forhold til ny Forskrift om tekniske krav til byggverk som trådte i kraft i 2010. Tiltaket krever dispensasjon fra plan- og bygningslovens (heretter plbl) 77, jfr. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) 8-37. Det er ikke gjennomført nabovarsling. Vurderingen er at det kan fritas for nabovarsling med hjemmel i plbl 94, nr.3, 2.ledd. Tiltaket skal hovedsakelig utføres innomhus og det utvendige arbeid anses ikke å berøre andre. Det foreligger uttalelse i saken fra Statens byggtekniske etat i brev datert 30.11.2007. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge.
2. Forslag til vedtak: Vedtak datert 13.02.08 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Else-Kristin Foss Vikenes byggesakssjef Ulf Sæterdal seksjonsleder 3. Klage: Det fremgår av klagen at I klagen vedlegges i tillegg brev fra Kommunal og regionaldepartementet, Gjensidige Forsikring, Rambøll og Stor-Bergen Boligbyggelag. Det er etter anmodning fra bygningsmyndighetene blitt sendt inn redegjørelser fra søkersiden om hvorvidt omsøkte løsning oppfyller krav i teknisk forskrift. Disse vil bli omtalt nedenfor. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Plan- og bygningslovens 77, utføring av byggearbeid og krav til produkter til byggverk I plbl 87, nr.2, bokstav d, er det bestemt at Bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven gjelder, jfr. dog annet ledd, også for d) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner,. Sanitæranlegg som i omsøkte tiltak er å regne som en byggteknisk installasjon og lovens bestemmelser kommer til anvendelse. 2
Det følger av plbl 77 at 1. Ethvert byggearbeid skal utføres fagmessig og teknisk forsvarlig slik at det ferdige byggverket tilfredsstiller de krav som er satt til sikkerhet, helse, miljø og brukbarhet i eller i medhold av denne loven. 2. Ethvert produkt som skal inngå i et byggverk, skal ha slike egenskaper at det ved forutsatt bruk medvirker til at kravene som er nevnt i nr. 1 tilfredsstilles i det ferdige byggverk... De krav som her nevnes følger nærmere av Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) som gjaldt på vedtakstidspunktet. I TEK 8-37, nr.3, 1.ledd, 1.punktum, er det bestemt at Bad og vaskerom skal ha sluk. I klagen tas det opp hvorvidt bestemmelsen skal tolkes som et absolutt krav eller om det skal tolkes som et funksjonskrav. Dersom det tolkes som et funksjonskrav vil kravet i bestemmelsen kunne oppfylles ved å bruke en tilsvarende god eller bedre løsning i forhold til den løsningen som følger av TEK. I uttalelse fra Kommunal- og regionaldepartementet datert 06.04.2000 tas det ikke uttrykkelig stilling til en konkret tolkning av bestemmelsen. Departementet uttaler at det er forsvarlig å forstå den gjeldende forskriftstekst som et funksjonskrav., men at Hvis det fra kommunens side holdes fast ved at gjeldende forskrift stiller krav til bestemt utførelse av sluk i badegulv, kan det være grunnlag for å gi dispensasjon forutsatt at vilkårene er innfridd. Uttalelsen tolkes i klageomgangen til at det er opp til kommunen selv å vurdere om bestemmelsen er å forstå som et funksjonskrav eller som et absolutt krav. Statens byggtekniske etat uttaler i skriv datert 30.11.2007 at Det er gjort unntak fra regelen om vanntett gulv i våtrom når installasjonene i rommet er utført slik at vannsøl, lekkasjevann og kondens til rommet ikke kan forekomme. Det er ikke tilsvarende gjort unntak fra kravet om sluk. Det innebærer at våtrom skal ha sluk med mindre kommunen etter søknad har gitt dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7. Det er vanskelig å se hva som kan anføres som særlige grunner for å dispensere fra kravet om sluk i TEK 8-37. I vedtaket datert 13.02.2008 vektlegges denne uttalelse og det legges til grunn at TEK 8-37 er å forstå som et absolutt krav til tiltaket. Det nevnes at det var foreslått en endring i bestemmelsen i 1999 som ikke ble gjennomført. Endringen var tiltenkt å lyde Bad og vaskerom skal ha sluk, med mindre installasjonene i rommet utføres slik at vannsøl til gulvet kun vil forekomme i ubetydelig grad. [Endring med understreking]. Dersom endringen hadde blitt gjennomført hadde man hatt grunnlag for å si at bestemmelsen gir uttrykk for et funksjonskrav. Da endringen ikke ble gjennomført styrker det vurderingen om at bestemmelsen må sees på som et absolutt krav. Man har også vurdert om kravet til bruk av sluk er endret i forbindelse med iverksettelsen av ny teknisk forskrift. TEK 10 13-20 fremstår fortsatt med et absolutt krav til sluk i våtrom, jfr. 13-20, 2.ledd, bokstav a). I veiledningen til bestemmelsen er det skrevet at "Med våtrom menes bad, dusjrom og vaskerom, det vil si rom hvor overflater på vegger og gulv jevnlig eller av og til blir utsatt for fritt vann (vannsøl) Våtrom må derfor prosjekteres slik at fuktbelastningene ikke fører til skade. Viktige virkemidler er bl.a sluk i gulv og fall til sluk " I veiledningen til TEK 10 13-20, 2.ledd, bokstav c) er det beskrevet at man kan bruke lekkasjestopper i form av fuktføler som gir signal til en magnetventil som stenger vanntilførsel. Denne bestemmelsen peker likevel tydelig til "rom med vanninstallasjon" 3
(oppvaskmaskin, ismaskin, kaffemaskin o.l.) og ikke våtrom. Omsøkte løsning må således anses i strid også med TEK 10. 4.2 Dispensasjoner Det omsøkte sanitæranlegget består blant annet av prefabrikkerte enheter som settes sammen til ett komplett anlegg. Det omsøkte sanitæranlegg/bad er prosjektert og utført uten sluk. Tiltaket er dermed i strid med det absolutte krav i TEK 8-37, nr.3, 1.ledd, 1.punktum. For at tiltaket da skal kunne tillates er det avhengig av at det gis dispensasjon. Hjemmel for dispensasjon finner man i plbl 88 og 7. Etter plbl 88 kan kommunen dispensere fra bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven for de tiltak som er nevnt i 87, når det finnes forsvarlig ut fra helsemessige og brannog bygningstekniske hensyn, og tiltaket ikke fører til at byggverket kommer ytterligere i strid med loven enn det er fra før.. En må etter bestemmelsen blant annet vurdere om dispensasjon er forsvarlig ut fra bygningstekniske hensyn. I dette tilfellet synes det godtgjort at omsøkte tiltak vil stoppe vann som kommer inn til bygget via vannledning. Dette gjennom bruk av sensorer i baderomsgulvet samt magnetventiler. Derimot er det ikke godtgjort hvordan eventuelle brudd på f.eks. avløpsrør skal dreneres ut. I tillegg vil det anses som en uheldig ulempe for beboere å skulle tømme gulvet for vann manuelt dersom f.eks. et fullt badekar skulle bli tømt ut over gulvet. På denne bakgrunn, med vektlegging av problematikk rundt sikring av avløpsrør, er vurderingen i klageomgangen at dispensasjon ikke kan gis etter plbl 88 da det ikke ville være forsvarlig ut fra bygningstekniske hensyn. Den andre aktuelle hjemmel for dispensasjon er plbl 7. Etter denne bestemmelsen stilles det vilkår om at det foreligger særlige grunner for at dispensasjon kan gis. Om begrepet særlige grunner heter det blant annet følgende i lovens forarbeider, Ot.prp.nr.56 (1984-85): I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken Foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. I motsatt fall er lovens krav ikke oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. De særlige grunner som taler for dispensasjon må naturligvis ligge innenfor rammen av loven De grunner som taler for dispensasjon må altså veies opp mot hensynene bak den bestemmelsen det er aktuelt å dispensere fra. I dette tilfellet er det snakk om hensynene til sikkerhet, helse og brukbarhet som ligger bak reglene om utføring av byggearbeid og krav til produkter til byggverk. I klagen fra Anders O Grevstad søkes det om dispensasjon med de særlige grunner som fremkommer i brev fra Storbergen BBL. I nevnte brev uttales det: 4
Til dette kommenteres at arbeidet i de ferdigstilte leilighetene er utført uten tillatelse for søknadspliktig tiltak. I klageomgangen kan ikke dette anses å være en særlig grunn all den tid arbeidene er gjort uten tillatelse. Videre er normalt ikke verdiforringelse av eiendom/leiligheter et relevant hensyn ved vurderingen av plbl 7. Man kan ikke se at det som er anført i klage, eller vedlegg til klage, utgjør en overvekt av hensyn som tilsier dispensasjon med hjemmel i plbl 7. Etat for byggesak og private planer har som tidligere nevnt bedt om at søker sender inn en uavhengig kontroll av omsøkte løsning hvor det fremgår om løsningen er like god som kravet i TEK med sluk og hvorvidt omsøkte løsning er akseptert og godkjent i land innenfor EUområdet. I september 2010 er det mottatt fra søkersiden diverse skriv fra ulike instanser som uttaler seg i sakens anledning. Norske Rørleggerbedrifters landsforening - VVS skriver at de mener at omsøkte løsning vil "fungere vel så bra som et rom med sluk". De viser til at det etter svenske regler skal være sluk i våtrom mens det i Danmark kreves sluk hvis det er risiko for større mengder vann på gulvet. I Danmark godtas også at det kun er sluk i lukkede dusjkabinett uten at det da må være sluk på resten av badet. Adm.dir. i foreningen skriver at han mener omsøkte løsning er i tråd med ny forskrifts 13-20, 2.ledd, bokstav c) og således ikke krever disp. Videre skriver adm.dir. at Gjensidige uttaler at det ikke er andre land i Europa utenom Sverige som krever sluk i et tilfelle som her. SINTEF gir uttrykk for at departementet kommer med motstridende meldinger i ny forskrift. Videre skriver de at de foretrekker sluk og at løsning uten sluk som her omsøkt har visse problemer men at dette ikke gir større risiko enn det som normalt aksepteres med standardløsninger. Søker henviser også til byggteknisk forskrift gjeldende i Tyskland. Etatens tolkning av bestemmelsene det henvises til er at det angis at det ikke kreves sluk utenom i offentlige bygg og i kjelleretasjer, men det angis at det "bør" være sluk på bad. Disse skrivene er ikke det samme som man ba om dokumentasjon på. Etat for byggesak og private planer ba om en analyse/beregning fra godkjent foretak som viser at omsøkte løsning er like god som den anvist i TEK, dvs. med sluk. Dette har man ikke mottatt. Videre ba man om dokumentasjon på at tilsvarende løsning er akseptert og godkjent i andre land. Dette er heller ikke mottatt. Innsendte uttalelser viser bare at det ikke stilles samme krav i alle land til utførelse av våtrom. Dette er ikke det samme som at omsøkte løsning er godkjent i disse landene. 5
SINTEF viser til hvilke problemer den omsøkte løsning fører med seg. Strøm må være på / batteriet må leve, sensor må ikke flyttes eller fjernes, komponenter må skiftes ut ved endt levetid mm. Vurderingen er at det ikke foreligger "særlige grunner" til å gi dispensasjon med hjemmel i plbl 1985 7. Den samlede vurderingen er at det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon og at vedtaket dermed kan opprettholdes med hjemmel i plbl 77, jfr. TEK 8-37, nr.3. På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. Trykte vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplaner og riggplan vedlagt søknaden 3. Tegninger av bad 4. Utdrag av TEK 10 13-20 med veiledning 5. Del av oversendelse av gjeldende teknisk forskrift i Tyskland 6. Korrespondanse fra søker september 2010 7. Påminnelse om anmodning om uavhengig vurdering datert 09.07.10 8. Anmodning om uavhengig vurdering datert 05.02.09 9. Fagnotat datert 29.05.08 10. Klage datert 05.03.2008 11. Vedtak datert 13.02.2008 12. Notat fra Statens byggtekniske etat datert 30.11.2007 6