Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jørn Th. Prangerød, tlf. 23 06 31 50 Statsråd Monica Mæland Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Innspill til arbeidet med ny eierskapsmelding - forslag til etablering av et nytt strategisk eierskapsinstrument I dette notatet beskrives hvordan staten kan bidra til et langsiktig og forutsigbart nasjonalt eierskap, og sikrer at strategisk viktige bedrifter beholder en sterk forankring i Norge. Det statlige eierskapet i selskaper hvor staten kun har forretningsmessige mål (kategori 1) og i selskaper hvor staten har mål om nasjonal forankring av hovedkontor (kategori 2), men ikke er majoritetseier, foreslås organisert etter følgende modell: Regjeringserklæringen Sundvollen-erklæringen slår først fast at Høyre/FrP-regjeringen vil styrke det private eierskapet, men at Norge i overskuelig fremtid fremdeles vil ha et betydelig statlig eierskap. Regjeringen vil være åpen for verdiøkende transaksjoner og strategiske allianser. En reduksjon av det statlige eierskapet skal skje gradvis. Regjeringen vil i sine beslutninger vurdere konjunkturer, markedsforhold, selskapenes finansielle stilling og generelle fremtidsutsikter. Den vil videreføre systemet med eierskapskategorisering av statens selskaper. Det understrekes også at det skal være attraktivt for utenlandske investorer å investere i Norge. Bakgrunn Mange norske bedrifter opererer i markeder med store muligheter og hvor kravet til endringstakt og innovasjon er stor. Andre bedrifter opplever fallende markeder, hvor omstilling og nytenkning er nødvendig. Felles for mange av disse bedriftene er at de har godt kvalifisert arbeidskraft, men mangler Postmottak Telefon Besøksadresse Foretaksregisteret Fellesforbundet 02306 Fellesforbundet 950956828 Postboks 9199 Grønland Telefaks Lilletorget 1 Bankkonto 0134 Oslo 23 06 31 01 Oslo 9001 07 02673 post@fellesforbundet.no www.fellesforbundet.no
2 av 8 kapital til videre satsing. For ofte ser vi at slike bedrifter kjøpes opp av utenlandske eiere, ofte med egne nasjonale strategiske interesser. Det er imidlertid et mål å sikre at strategisk viktige bedrifter beholder en sterk forankring i Norge. Det er bl.a. viktig at det finnes virksomheter hvor styret og toppledere har en norsk identitet. Det er svært viktig for utviklingen av norsk næringsliv at en del større selskaper har hovedkontor i Norge. Med hovedkontor følger gjerne viktige stabsfunksjoner, forskning og utvikling etc., som gir viktige ringvirkninger. Ved hovedkontoret samles kompetanse, og viktige strategiske beslutninger av betydning for virksomhetene i konsernet fattes her. Det er hovedkontoret som tar beslutninger om produksjon eller innkjøp av underleverandører og som velger strategiske leverandører av rådgivning og finansielle tjenester. Det er i de langsiktige valgene at nasjonaliteten i eierskapet kan ha betydning. I en stadig mer globalisert verden trenger vi et synlig og førende nasjonalt eierskap innenfor våre strategiske næringer. Staten har kapital nok til å kjøpe alle norske bedrifter men ingen ønsker seg en situasjon hvor staten eier alt. Vi trenger private eiere, både norske og utenlandske. Erfaringene viser imidlertid at vi har få store private industrielle eiermiljøer som har evne eller vilje til å ta risiko for alene å sikre norskkontrollerende eierskap i større og strategisk viktige bedrifter. I en rapport som Menon utarbeidet for SIVA våren 2012 beskrives utviklingen som følger: - Antallet utenlandsk eide bedrifter har økt med nesten 90 prosent, fra litt over 800 bedrifter i 2003 til nesten 1600 bedrifter i 2010. - Det er innen prosessindustri, teknologiindustri og maritim/offshore industri at det utenlandske eierskapet er mest dominerende. - Vi ser tegn til at det er begrenset med tilførsel av norsk kompetent kapital til enkelte industrigrener i Norge. Norske og utenlandske oppkjøp av selskaper i Norge (2000-2011). (Menon 11/2012)
3 av 8 Selv om vi ser for oss en omlegging av skattesystemet som Høyre/FrP-regjeringen har tatt til orde for, for eksempel gjennom redusert formueskatt og fjerning av arveavgiften, så vil ikke det i et kort eller mellomlangt perspektiv endre bildet av det private eiermiljøet i Norge vesentlig. Dersom vi skal sikre et nasjonalt eierskap innenfor flere av våre strategiske industrigrener er det derfor ikke noe realistisk alternativ til statlig medvirkning i en eller annen form. Det framheves ofte at staten allerede er en omfattende eier i norsk næringsliv. Stat og kommune eier i dag om lag 38 prosent av verdiene på Oslo Børs. I dette bildet må det imidlertid tas med at verdien av Statoil ASA utgjør 60 prosent av det statlige eierskapet og at uten Statoil ville den offentlige eierandelen på Oslo Børs vært om lag 25 prosent. Det er også slik at delprivatisering og børsnotering av tidligere helstatlige virksomheter nødvendigvis fører til en høyere statlig eierandel på Oslo Børs, mens det statlige eierskapet som sådan i realiteten blir mindre. Look to Finland - Solidium Statlig medvirkning for å sikre nasjonal forankring av eierskapet er ikke et spesielt norsk fenomen. Solidium er et 100 prosent statseid finsk holdingselskap organisert som et AS med formål om å styrke og stabilisere finsk eierskap i strategisk viktige selskaper av nasjonal betydning, samt øke verdien på disse eierpostene i det lange løp. Investeringene er basert på finansielle analyser og kjernen i Solidiums investeringsstrategi er minoritetsandeler som gir tilstrekkelig innflytelse gjennom et aktivt eierskap. Generalforsamlingen (finske stat) utpeker styreleder og styremedlemmer i samsvar med retningslinjene/vedtektene for selskapet. Styret ansetter administrerende direktør. Solidium er per 2013 minoritetseier i 12 børsnoterte selskaper i strategisk viktige næringer: Elisa (16 %, tele), Kemira (8, %, kjemi), Metso (29 %, industri), Outokumpu (31 %, industri), Outotec ( 34 %, industri), Rautaruukki (39 %, industri), Sampo (19 %, forsikring), Sponda (19 %, eiendom), Stora Enso (31, industri), Talvivaaran (9 %, indsutri), TeliaSonera (11 %, tele), Tieto (12 %, konsulent). Eierskapet i Solidium kommer i tillegg til den finske statens direkte eierskap i drøyt 30 selskaper, som er organisert gjennom Statsministerens kontor. Disse inkluderer selskaper som Finnair, NesteOil, Fortum, Patria (som eier Nammo sammen med den norske stat), Alko (motsatsen til Vinmonopolet), Mint of Finland (som eier 50% av Det Norske Myntverk) og Finnish Industry Investment (statlig private equity). Felles for disse selskapene er at den finske eierskapet er 50 prosent eller mer. Målet med et norsk strategisk eierskapsinstrument Den sentrale målsettingen med forslaget om et nytt statlig eierskapsinstrument er å sikre en videre forankring og industriell utvikling med utgangspunkt i Norge. Fokus bør være rettet mot strategiske eierposter (sammen med private norske eiere) innenfor de bransjene og næringene hvor vi i Norge har komplette verdikjeder med teknologiske, kompetansemessige og/eller markedsmessige fortrinn. Prioriteringer og satsingsområder må være utrykk for overordnede politiske vurderinger og beslutninger, f.eks. gjennom regjeringens jevnlige eierskapsmeldinger til Stortinget. Videre bør et slikt eierskapsinstrument sikre eierskapet både i strategiske bedrifter som i dag er norsk eid, men kan også foreta kjøp i bedrifter med vesentlig aktivitet i Norge, og som i dag er kontrollert av utenlandske eiere. Det understrekes at etablering av et slikt strategisk eierskapsinstrument ikke skal være en redningsplanke for bedrifter som ikke har evnet å omstille seg eller ikke klarer seg i den internasjonale konkurransen. Tanken med et strategisk eierskapsinstrument er å bidra til et langsiktig nasjonalt eierskap gjennom en statlig eierandel som er tilstrekkelig for å sikre nasjonal forankring av virksomheten. En eierandel på 33,4 prosent er tilstrekkelig i spørsmål knyttet til kontroll med hovedkontorfunksjon mv. Et slikt negativt flertall kan oppnås alene eller sammen med andre private eller offentlige eiere. Det bør tilstrebe et
4 av 8 dynamisk eierskap, dvs. at man må kunne selge seg ned i selskaper som kan etableres med en annen nasjonal eierbase, eller hvor de strategiske interessene er redusert, for å kunne kjøpe seg opp i andre med større strategisk interesse. Hvordan fungerer det statlige eierskapet i dag? Det er Næringsministeren som er konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig. Stortingets bevilgningsmyndighet innebærer at det må innhentes samtykke fra Stortinget ved endringer i eierandeler i et selskap hvor staten eier. Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) forvalter i dag statens direkte eierinteresser i 24 selskaper. På bakgrunn av forslagene i den siste eierskapsmeldingen ble departementets forvaltningskapasitet styrket vesentlig i statsbudsjettet for 2012. NFDs eierskapsavdeling besitter dermed en betydelig kompetanse for oppfølging av selskaper eid helt eller delvis av staten. Eierskapet i deleide virksomheter forvaltes i samsvar med aksjeloven gjennom generalforsamlingen. Innenfor departementsstrukturen er det spesielle utfordringer knyttet til aksjehandel i selskap der staten ønsker å bli eier. Det knytter seg til behandling av informasjon og opptreden i markedet, samt innsikt i prosesser rundt rammebetingelser og staten som reguleringsmyndighet. Etablere et nytt instrument eller bygge videre på eksisterende fondsstrukturer? Et nytt strategisk eierskapsinstrument må etableres gjennom et politisk fastsatt regelverk, men med eget styre som har det daglige ansvaret og ikke kan underlegges direkte politiske styring eller instruksjon. En slik modell vil kunne sammenlignes med dagens styring av f.eks. Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond Innland), Argentum eller Investinor. Det bør imidlertid være et selvstendig mål å holde antallet statlige eierskaps- og investeringskanaler nede, og sikre en ryddig og klar arbeidsdeling mellom de ulike statlige aktørene. Det kan derfor være en fordel om et eventuelt nytt eierskapsinstrument bygger på og utnytter den kompetansen som finnes innenfor de allerede etablerte statlige eierskapsinstrumentene. Folketrygdfondet er organisert som et særlovselskap. Folketrygdfondet forvalter sine investeringer i tråd med et mandat gitt av Finansdepartementet. Fondets uavhengighet er forankret i bestemmelser om at fondet ikke kan instrueres i de enkelte investeringssakene, verken av storting, regjering eller departement. Innenfor de rammer som er bestemt i mandatet har fondet fullmakter til kjøp og salg av eierandeler i norske og nordiske selskaper. Ved utgangen av 3. kvartal 2013 utgjorde kapitalen i fondet vel 158,8 milliarder kroner. Folketrygdfondet investerer i aksjer og obligasjoner i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Ved utgangen av tredje kvartal er de største aksjeinvesteringene Statoil (14,9 milliarder kroner), Telenor (10,9 milliarder kroner) og DNB (9,2 milliarder kroner). Fondet eier i dag cirka 4,5 prosent av verdiene på Oslo Børs. I motsetning til de fleste andre fond har Folketrygdfondet en lang tidshorisont, og kan dermed opptre motsyklisk; dvs. kjøpe når markedet er dårlig og selge når markedet er godt. Folketrygdfondet kan ikke eie mer enn 15 prosent i ett enkelt selskap. Et alternativ kunne være å la Folketrygdfondet overta forvaltningen av et slikt statlig strategisk fond. En slik endring av mandatet til Folketrygdfondet vil imidlertid skape uklarhet om prioritering av måloppfyllelse knyttet til finansiell avkastning, og andre strategiske næringspolitiske målsettinger, og anbefales derfor ikke. En annen sak er at kapitalen i Statens pensjonsfond Innland kan utvides slik at fondet kan bli en større institusjonell eier, men da innenfor rammen av det som er formålet med fondet i dag. En slik utvides av kapitalen vil selvsagt kunne øke fondets aktivitet noe, men verken Folketrygdfondets mandatet eller eierandelsbegrensningen på 15 prosent er i samsvar med det behovet som er forsøkt skissert i dette notatet. Argentum Fondsinvesteringer AS er et statlig investeringsselskap som deltar med minoritetsandeler i spesialiserte investeringsfond for aktivt eierskap, såkalte Private Equity-fond. Gjennom fond i fond investeringer bidrar Argentum til et indirekte statlig eierskap i bedrifter i tidlig fase. Etter vår vurdering
5 av 8 har ikke Argentum en oppbygging og innretning som tilsier at det er hensiktsmessig å endre mandatet til også å utføre de oppgavene vi tillegger et strategisk eierskapsinstrument. Investinor er et statlig investeringsfond opprettet i 2008 som skal bidra til økt verdiskapning ved å investere risikokapital og utøve aktivt, kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i etableringsfasen. Fondet har i dag en innskutt egenkapital på 3,7 mrd. kr. Fondet har en strategi for avhending av porteføljebedriftene det vil si videresalg med tilfredsstillende avkastning. Typisk eierperiode vil være fra tre til sju år. Investinor skal først og fremst investere i bransjer hvor Norge står sterkt og hvor det vurderes å være vekstpotensial. Ved å utvide tidshorisonten eller investeringsfasen til også å omfatte større etablerte og modne selskaper, vil Investinor etter vårt syn kunne ha kompetanse og mulighet til å innfri de målsettingene som vi har for et strategisk eierskapsinstrument. Det er imidlertid viktig at en slik utvidelse av Investinors mandat ikke går på bekostning av de oppgavene som Investinor i dag har i forhold til tidlig fase bedriftene. Dette kan sikres gjennom retningslinjene knyttet til selskapets formål og kapitaltilførsel til "nye" Investinor. Innretning og kapitalbehov i en ny modell for strategisk eierskap i selskaper hvor staten ikke er majoritetseier I de siste eierskapsmeldingene er det statlige eierskapet plassert i fire ulike kategorier: 1. Selskaper med forretningsmessige mål 2. Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontor 3. Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål 4. Selskaper med sektorpolitiske mål Ulike politiske vurderinger vil kunne plassere de enkelte selskapene i ulike kategorier, men selve inndelingen gir en ryddig oppstilling for de politiske ambisjonene med det statlige eierskapet. I vår foreslåtte modell vil selskaper som i dag er plassert i kategori 1 og flere av selskapene i kategori 2 kunne overføres til det nye eierskapsinstrumentet. Et nytt instrument for strategisk eierskap må etableres gjennom et politisk fastsatt regelverk, men ha et eget profesjonelt styre som forvalter ansvaret og som i det daglige ikke skal underlegges direkte politiske styring og instruksjon. Staten overfører selskapene med kun forretningsmessige mål (kategori 1- selskaper) og eierandelene i selskap med mål om nasjonal forankring av hovedkontor, men hvor staten ikke er majoritetseier (kategori 2-selskaper) til det nye organet. For enkelte av selskapene kan det være
6 av 8 aktuelt med endringer i statens eierandel dersom det kan bidra til at selskapet får en bedre industriell og kommersiell utvikling. Slike selskaper og inntektene fra statlige nedsalg bør tilføres det nye eierskapsinstrumentet, og dermed igjen gi rom for andre investeringer av større strategisk betydning. Et slikt instrument vil kunne understøtte det norske private investormiljøet og i større grad gjøre det mulig for norske private eiermiljøer å gjøre investeringer, dvs. delta i oppkjøp, som de ellers ville være avskåret fra. Elementer i en slik modell som vi foreslår her ble vurdert av det det offentlige utvalget som utredet statens forretningsmessige eierskap i 2004 (NOU 2004:7). Utvalget peker bl.a. på at opprettelsen av et holdingsselskap vil fjerne en del av problematikken knyttet til avveining mellom ulike hensyn som behandling i departement, regjering eller Storting vil innebære og gi økt fleksibilitet når det gjelder kapitaltilførsler, emisjoner, salg av aksjer, osv. "Ansvarlig statsråd har ikke ansvar for forvaltningen av de ulike tilknyttede selskapene, men for at holdingsselskapets hovedformål realiseres innenfor rammene av gjeldende retningslinjer". Eierskapsutvalget kommer også med enkelte innvendinger mot en slik organisering f.eks. knyttet til maktkonsentrasjon. Vi mener denne innvendingen er håndterbar i vår foreslåtte modell fordi det ikke legges opp til at selskaper hvor staten er majoritetseier (eier mer enn 50 pst. av aksjene) skal legges inn i det nye organet. Likviditeten i det nye eierskapsinstrumentet kan etableres gjennom tre kilder: a) Eierskapsinstrumentet tilføres eierandeler og/eller inntekter fra nedsalg av dagens eksisterende statlige eierskapsportefølje. b) Eierskapsinstrumentet tilføres kapital gjennom årlig utbytte fra selskapene i sin portefølje. c) Eierskapsinstrumentet tilføres kapital fra statskassen gjennom prioriteringer i statsbudsjettet. Med vennlig hilsen Fellesforbundet Dag Odnes (sign.) Jørn Th. Prangerød (sign.) Dette brevet er elektronisk godkjent i Fellesforbundet og har derfor ingen signatur.
7 av 8 Vedlegg: Selskaper med forretningsmessige mål Argentum Fondsinvesteringer AS Baneservice AS Cermaq ASA Entra Holding AS Flytoget AS Mesta AS SAS AB Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontor Aker Kværner Holding AS DNB ASA Kongsberg Gruppen ASA Nammo AS Norsk Hydro ASA Statoil ASA Telenor ASA Yara International ASA Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål Eksportfinans ASA Electronic Chart Centre AS Investinor AS Kommunalbanken AS NSB AS Posten Norge AS Statkraft SF Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Selskaper med sektorpolitiske mål (kategori 4) Avinor AS Bjørnøen AS Enova SF Gassco AS Gassnova SF Innovasjon Norge Kings Bay AS Nofima AS Norfund Norges sjømatråd AS Norsk Eiendomsinformasjon AS Norsk Helsenett SF Norsk rikskringkasting AS Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Norsk Tipping AS Petoro AS
8 av 8 Simula Research Laboratory AS SIVA - Selskapet for industrivekst SF Statnett SF Statskog SF UNINETT AS Universitetssenteret på Svalbard AS AS Vinmonopolet