13/1000-1 REGNSKAP ÅRSBERETNING 2012
For regnskapetåret 2012 utarbeides følgende dokumenter: Regnskap/årsberetning for 2012. er utarbeidet etter føringer i kommuneloven 48 samt bestemmelser i regnskapsforskriften og skal vedtas av kommunestyret innen utgangen av juni. Tjenesterapportene skal fremmes for kommunestyret og inneholde tilbakemeldinger på status innenfor tjenesteområdene baser på resultater fra rådmannens system for BMS (Balansert målstyring) gjennom bl.a. brukerundersøkelser og objektive målbare resultater. Rapportene behandles i kommunestyret i september og inntas i vedtatt handlingsplan for kommende periode.
Innholdsfortegnelse... 3... 4... 4 Interkontroll/kvalitetssystem... 4 Beredskap... 4 Personalområdet... 5 Likestilling (kommunelovens 48 nr 5)... 8... 10 Utviklingstrekk i driftsregnskapet i perioden 2009-2012... 10 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser (GKRS-bestemt pkt nr 3)... 17 Forhold av betydning for økonomisk utvikling (GKRS-bestemt pkt nr 4)... 19 Vesentlige avvik mellom budsjettet og regnskapet (GKRS-bestemt pkt nr 4 og regnskapsforskriftens 10 )20 Interkommunalt samarbeid pr. 31.12.12... 22... 23 Utviklingstrekk i investeringsregnskapet i perioden 2009 2012... 23 Utviklingstrekk i kommunens lånegjeld i perioden 2009 2012... 24 Soliditet... 25... 26 Forvaltning av låneporteføljen... 26 Forvaltning av ledig likviditet... 27 Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva... 27... 28... 28... 29... 30... 30... 31... 32... 32... 35... 36... 36... 38... 39... 41... 43... 43... 44... 45... 45... 46... 47... 48... 49... 50... 51... 51... 52... 53... 55 2
Økonomi Kommunens økonomi er stram. For første gang på mange år hadde kommunen et merforbruk på lønn. Dette skyldes flere forhold, men hovedsakelig et lønnsoppgjør som ble større enn det vi hadde beregnet. Vi ser også at pensjonsutgiftene gjenspeiler både gode lønnsoppgjør og alderssammensetningen av arbeidsstokken. Vi ser også at det å ikke prisjustere ordinære driftsposter gjør at det strammes ytterligere til. Enhetenes budsjettdisiplin er god. Samfunn og tjenester Vi merker oss ellers at de brukerundersøkelser som gjennomføres om tjenestetilbudet Hemne kommune yter, gir et bilde av tilfredse brukere. Befolkningsutvikling I rådmannens kommentarer til budsjettet ble det henvist til av kommunen har hatt en svak nedadgående folkemengde de siste åra. Dette er ikke dramatisk, men sett sammen med at befolkningen stadig blir eldre, kan dette forsterkes hvis vi ikke greier å snu trenden. Dette er en nasjonal trend med noen unntak: De store byene og nærliggende kommuner vokser, distriktskommunene minker. Samhandlingsreformen Kommunen hadde i 2012 et sterkt fokus på Samhandlingsreformen. Regional enhet ved Orkdal sjukehus ble etablert på tampen av 2012. Prosjekt lokalt i Hemne kommune ble også avviklet. Som følge av dette er en rekke tiltak gjennomført og andre står for tur. Kommunen har ikke møtt overraskende utfordringer i forbindelse med reformen. Torger Aarvaag Rådmann 3
Interkontroll/kvalitetssystem Kvalitetssystem Hemne kommune har et velutviklet kvalitetssystem som ivaretar behovet for kvalitet og internkontroll. Kvalitetssystemet er internettbasert og samtlige ansatte er brukere av systemet. Kvalitetssystemet inneholder alle lover, forskrifter, planer og andre dokumenter som regulerer og styrer kommunen. Kvalitetsmål på kommunens tjenester, rutiner som er avgjørende for kommunens drift og avviksmelding/avviksbehandling sikres også gjennom aktiv bruk av kvalitetssystemet. For tiden pågår en revisjon av kvalitetssystemet, og en repeterende opplæring for alle enheter vil bli gjennomført i løpet av våren 2013. Vi har en forestilling om at det er underrapportering på avvik på en del enheter. Gjennom opplæringen vil det bli satt fokus på viktigheten av at avvik meldes. Slik kan vi lære av våre feil og bidra til stadig forbedring. Internkontroll Kravene i forskrift om helse, miljø og sikkerhet (internkontrollforskriften) ivaretas gjennom kommunens kvalitetssystem. Som nevnt pågår det for tiden revisjon av kvalitetssystemet, og i den forbindelse vil også kommunens prosedyrer innenfor helse-, miljø og sikkerhet bli kvalitetssikret. For å sikre at våre ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor HMS kjøres jevnlige kurs i grunnopplæring i arbeidsmiljø (40 t.) for ledere, medlemmer i arbeidsmiljøutvalget og våre verneombud. Samtlige ansatte gis opplæring i kvalitetssystemet, og det praktiseres aktivt bruk av høring og lesekrav i forbindelse med utarbeidelse av prosedyrer. Balansert målstyring (BMS) BMS er et administrativt styringsverktøy som Hemne kommune har valgt å ta i bruk som en del av vårt styringssystem. BMS synliggjør sammenhenger mellom mål, tiltak og resultater. Det måles resultater på ulike indikatorer innenfor fokusområdene miljø, økonomi, brukere, interne prosesser, ansatte og samfunn. Hemne kommune vil til enhver tid, måle resultater på de områdene en mener gir best mulig bilde av situasjonen på den enkelte enhet. Beredskap MÅL FOR UTVIKLINGEN BEREDSKAP. Hemne kommune skal verne befolkningens liv og helse. Sannsynligheten for og konsekvensene av at uønskede hendelser oppstår, skal reduseres til et minimum. Nødvendig matforsyning, helsehjelp og sosiale tjenester skal tilbys befolkningen under krig og katastrofer i fredstid. SATSINGSOMRÅDER 2012; Teoretisk øvelse innen beredskap avholdes vinterhalvåret 2012. Kommentar; I stedet for en teoretisk øvelse valgte vi å gjennomføre kurs i «Krisekommunikasjon og Kriseforståelse» i samarbeid med RAUS Norge. Kurset fokuserte særlig på medias rolle i en krise og hvordan håndtere media, trening i intervjusituasjonen m.m. Målgruppe for kurset var den sentrale kriseledelsen og enhetsledere. I løpet av året ble hele den sentrale kriseledelsen i kommunen utstyrt med elektronisk kommunikasjon, dette for å kunne være tilgjengelig så raskt som mulig. Løpende og viktig oppgave er oppdatering av ressursliste og sentrale planer, bl.a «Plan for kommunal kriseledelse», en prosess som skjer løpende gjennom hele året. 4
Personalområdet Fig. 1 Hemne kommune har i 2012 registrert ca. 282 årsverk fordelt på 369 fastlønnede ansatte. 18,5 % av disse er menn og 81,5 % er kvinner. Det er særlig innen pleie- og omsorgssektoren kvinneandelen stor, mens situasjonen er motsatt i teknisk sektor. Det har vært en liten økning i antall ansatte og årsverk i 2012 som en følge av noe større arbeidsutfordringer innenfor Oppvekst og Pleie- og omsorg. Figuren viser at 45 % av arbeidsstokken er over 50 år. Noe som er en reduksjon fra 48 % i forhold til 2011. Nyrekruttering som følge av pensjonsavgang har gitt en litt yngre alderssammensetting for 2012 sett opp i mot 2011. Denne trenden vil nok forsterke seg i årene fremover. Fig. 2 Sett over tid øker andel ansatte i de øverste aldersklassene. Avtagende økning i aldersgruppa 60 69 år. Prognosene framover viser at Hemne kommune står overfor store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. 5
Fravær Fig. 3 Diagrammet ovenfor (Fig. 3) viser en oversikt over ansattes eget sykefravær fordelt på fraværtyper i perioden 2006 2012 (RTV-rapport). Statistikken viser at det er langtidsfraværet som utgjør den største andelen av sykefraværet. Totalt sykefravær i 2012 var på 7,5 %, en økning på 0,1 prosentpoeng fra 2011. Av det totale sykefraværet er 4,7 % over 56 dager. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra 2011. IAmålet for Hemne kommune er å nå et samlet sykefravær på 6,5 %. Hemne kommune har hatt HMS- system siden 1994, og følger opp langtidssykmeldte i henhold til gjeldende lover og regler, reforhandlet IA-avtale og egne etablerte rutiner. Samarbeid med bedriftshelsetjenesten må også trekkes frem. Fig.4 6
Diagrammet ovenfor (Fig. 4) viser situasjonen i Hemne kommune sammenlignet med landet forøvrig, andre kommuner og NHO- området 3. kvartal 2012. Opplysningene er basert på SSB/NAV sin offisielle statistikk, og viser det legemeldte fraværet. Kommunesektoren for øvrig har en mer markert nedgang i sykefraværet enn hva tilfellet er i Hemne kommune. For 3. kvartal er Hemne kommune litt høyere enn NHO og litt lavere enn landssnittet. Fortsatt betydelig under kommunesektoren. Samlet sykefravær, egenmeldt og legemeldt, var på 7,5 % i 2012. Diagrammet må ellers leses med det for øye at det statistiske materiale som brukes for å lage grunnlaget vi sammenligner oss med, er betydelig i omfang. Tilfeldige variasjoner vil dermed ikke synes. Hemne kommunes statistikk er basert på 282 årsverk og tilfeldige variasjoner vil dermed kunne gi langt større utslag. Vi ser at langtidsfraværet, 56 dager eller mer er fraværsdriveren. Helse og omsorgstjenester har et høyere fravær enn de fleste øvrige bransjer. Dette utgjør over 1/3 av kommunens totale drift noe som vil slå ut på et høyere gjennomsnittlig sykefravær. Innenfor NHOområdet utgjør helse- og sosialtjenester en liten andel av den totale bransjen. Lønnsutvikling Resultatet av lønnsoppgjøret for kommunesektoren ble for perioden 1.1.2012 til 31.12.2012 en nivåvekst på 6,3 % for kommunesektoren totalt. Noe som gir en årslønnsvekst på 4,07 % Her er det et overheng til 2013 på 2,8 prosentpoeng.(kilde KS Lønnsveksttall for KS-området 2011) For rådmannens ledergruppe tariffbestemmelsenes kap. 3.4.1, ble lønnsveksten på 4,07 % for rådmann, 5,46 % for ass. rådmann og 5,34 % for kommunalsjef. Her er det ikke ankebestemmelser det vil si at ved uenighet, så bestemmer arbeidsgiver. Årslønnseffekten blir noe lavere, da endringer i lønn gjelder fra 1. mai. Innenfor tariffbestemmelsenes kap. 5 (kun lokal lønnsdannelse gjelder for det meste konsulenter / saksbehandlere) ble tilsvarende lønnsvekst på 3,78 %. For tariffbestemmelsenes kap. 3.4.2 (enhetsledere) ble lønnsveksten på 3,7 %. Arbeidet som ble startet opp i 2007 med oppretting av skjevheter og etablering av lokal lønnsstruktur ble videreført. Det er viktig å skille mellom begrepene nivåvekst som er et uttrykk for forskjellen i lønn mellom 1. januar og 31. desember samme år, og årslønnsvekst som er et uttrykk for den lønnsveksten som blir gitt i det aktuelle året. Årslønnsveksten vil bli lavere fordi tillegg gis fra 1. mai. Vurdering av lønnsutvikling i forhold til det som ble planlagt Hemne kommune bruker reelt lønnsgrunnlag i mai / juni for generering av lønnsbudsjett året etter. Vi bruker m.a.o. ikke en framskriving av vedtatt budsjett. Det foretas hvert år en gjennomgang av alle stillingshjemler og stillingsprosenter. Det beregnes et prosentvis påslag ut fra forventet lønnsvekst i kommunesektoren som legges til grunn i statens rammetilskudd til kommunene. Alle øvrige lønnsposter genereres ut fra fast lønn. Nåværende system er kjørt fra og med 2002 og vi har i alle år siden hatt en treffsikkerhet på over 99 % i forholdet mellom budsjett og regnskap på fast lønn. I 2012 ser bildet slik ut: Fastlønn budsjett (revidert): 132 144 372,00 Fastlønn regnskap : 133 798 065,41 Dette gir et forbruk på 101,05 % i forhold til budsjett. Det er et mål å komme så nær 100 % så mulig i forholdet mellom budsjett og regnskap. Fastlønn har treff på 98,95 %. Hovedårsaken til dette er et langt mer kostbart lønnsoppgjør enn budsjettert, jfr budsjettvedtak for 2012 hvor 2 millioner i redusert lønnspott ble lagt inn som tiltak. Videre har spesielt endringer i faste tillegg vært en kostnadsdrivende faktor. Ser vi på hele lønnsområdet gir det følgende tall: Budsjett (revidert): 179 532 889,00 Regnskap : 184 229 865,47 7
Dette gir et merforbruk på 4 696 976,47, et forbruk på 102,62 %, treff på 97,38 %. Det er i all hovedsak postene pensjonsutgifter KLP, lønn eiendomsskatteprosjektet, overtid og godtgjørelse folkevalgte, som er hovedårsak til merforbruket. Eiendomsskatteprosjektet alene er på kr 983 033,68. Dette kunne følgelig ha vært trukket fra, da oppdekning her er fondsfinansiert. Regnskapet er korrigert for merrefusjon fra Snillfjord kommune i forhold til budsjett. Likestilling (kommunelovens 48 nr 5) Kommunen hadde i 2012 registrert 369 fast ansatte arbeidstakere, tilsvarende 282 årsverk. 18,5 % av disse er menn og 81,5 % er kvinner. Det er særlig innen pleie- og omsorgssektoren kvinneandelen stor, mens situasjonen er motsatt i teknisk sektor. I sentraladministrasjonens toppledelse er det en kvinne og to menn, mens det blant de 15 enhetslederne er 13 kvinner og 2 menn. Det er en kjensgjerning at kvinneyrkene ledes av kvinner, TLM og NAV ledes av menn. Fig.5 Tabellen viser følgende prosentvise utvikling av årslønnsforskjeller mellom kjønnene fra 2008: 2009 2010 2011 2012 8,3 % 8,6 % 4,48 % 7,25 % Det er verdt å merke seg at dette ikke representerer den lønn vi har betalt ut, men forskjell i ny årslønn fra 1. mai 2011 og den årslønn den enkelte hadde fram til 30.april 2012 Det har vært ført lokale lønnsforhandlinger med organisasjonene når det gjelder alle grupper i 2012. Likestillingskriteriet er ett av flere kriterier som er nedfelt i lønnspolitiske retningslinjer. For øvrig har Hemne de samme problemstillinger som resten av landet, nemlig at de tradisjonelle kvinneyrkene med store, homogene grupper kan fremtre som dårligere lønnet enn andre yrker. Lokalt er det først og fremst på mellomleder- og konsulentnivå vi har muligheter til å bruke lønn som virkemiddel til å fremme likestilling, noe ledelsen ønsker å ha et bevisst forhold til. 8
Vi har ikke praksis for å oppfordre ett bestemt kjønn til å søke når vi annonser ledige stillinger, men det opplyses at arbeidsgiver er opptatt av at den enkelte arbeidsplass skal gjenspeile befolkningssammensetningen for øvrig. Det har ikke vært aktuelt å bruke likestillingsaspektet som utslagsgivende kriterium ved noen tilsettinger i løpet av perioden. Etikk Hemne kommune har vedtatt etiske retningslinjer som også inneholder et avsnitt om varsling. Det ble etablert varslingsrutine for Hemne kommune i 2011. Det er lagt stor vekt på etisk framferd i Hemne kommune. Blant annet er lederplattformen med lederverdier, som forplikter hele ledelsen inkludert rådmann, et viktig verktøy. Verdiplattformen er utviklet i en prosess med alle ledere og er implementert i lederavtalen til alle ledere. Etikk og verdier utgjør ellers et tungt element i de årlige utviklingssamtaler rådmannen har med lederne. Det er også bestemt at alle ledere skal ta dette videre i medarbeidersamtaler med sine ansatte. I styringssystemet som rådmannen har etablert, inngår verdistyring (kulturstyring) som et vesentlig element. Dette er ikke på plass enda. Det er imidlertid en styrke at medarbeiderundersøkelsen er satt i system ved at den kjøres årlig for alle ansatte. Medarbeidernes oppfatning av om vi har en etisk forsvarlig drift er blant de områdene som blir tatt opp. Diskriminering Hemne kommune har ingen vedtatt arbeidsgiverpolitikk eller annet politisk vedtak som definerer eller styrer kommunens fokus og håndtering av temaet ut over det som følger av lover og forskrifter. Dette er et område som det må jobbes bedre med i 2013, slik at styrende dokumenter og prosedyrer for dette kommer på plass i vårt virksomhetsstyringssystem. Dette er et arbeid som ikke ble gjennomført i 2012. 9
Hemne kommune hadde i 2012 et netto driftsresultat på 2,5 millioner kroner. Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,7 millioner kroner Regnskapsmessig driftsresultat framkommer som netto driftsresultat korrigert for netto avsetninger samt overføring til investeringsregnskapet. Brutto investeringer er på 10 mil kroner. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse Momskompensasjon på investeringer er overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet med 0,65 mill kroner. Satsingsområder 2012-2015 Rente- og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Årlig netto driftsresultat ( netto resultatgrad) bør være på min. 3 %. Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Utviklingstrekk i driftsregnskapet i perioden 2009-2012 Kommunens driftsinntekter består av : Formue-, inntekts- og eiendomsskatteinntekter Rammetilskudd fra staten Refusjoner, tilskudd, brukerbetalinger med mer. Driftsinntektene økte med 15,7 mil kr fra 2011 til 2012. Det vil si 6 % De største økningene kommer fra rammetilskudd og eiendomsskatt Kommunens driftsutgifter består av: Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Tilskudd til andre, overføringer og avsetninger Driftsutgiftene økte med 17,4 mil kr fra 2011 til 2012. Det vil si 6.%. Økningen av lønn og sosiale utgifter utgjør 12,8 mil kr, dette utgjør 7 %. Differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter er brutto driftsresultat som er - 6,7 mil kr. Brutto driftsresultat er et uttrykk for driftsinntekter /skatt, statstilskudd, brukerbetaling) fratrukket driftsutgifter(lønn, varer og tjenester og avskrivninger) ekskl. renter og avdrag. Resultatet viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter. 10
Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet Netto driftsresultat anser som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. Driftsinntekter Inntektsart 2009 2010 2011 2012 Salgs- /leieinntekter/brukerbet. 32 260 33 861 37 913 36026 Refusjoner 41 350 46 935 35 964 35066 Rammetilskudd 77 375 79 430 113 094 121842 Øvrige tilskudd/overføringer 31 556 30 788 14 677 15337 Skatter 79 684 90 805 83 916 93026 Sum driftsinntekter 262 225 281 819 285 564 301297 Årlig %-vis vekst 13 % 7 % 1,3 % 5,5% Utvikling de enkelte driftsinntekter i perioden 2009-2012 11
Driftsutgifter Utgiftsart 2009 2010 2011 2012 Lønn- og sosiale utgifter 168 745 173 851 183 016 195 897 Kjøp av varer og tjenester 61 585 64 064 75 929 75 242 Overføringer 31 508 30 237 20 015 24 903 Avskrivninger 11 162 11 511 11 690 12 337 Sum driftsutgifter 273 000 279 663 290 650 308 379 Årlig %-vis vekst 14% 2% 4% 6% Utvikling de enkelte driftsutgifter for årene 2009-2012 Oversikten nedenfor viser utviklingen i driftsinntekter/ driftsutgifter over en 5 års-periode. Utviklingen viser tydelig av Hemne kommune er avhengig av positive netto finanstransaksjoner og bruk av avsetninger for å komme i regnskapsbalanse. Vedtatt handlingsplan for 2013 viser tydelig at kommunen må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene. 12
Eksterne finanstransaksjoner Eksterne finanstransaksjoner (renter og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: 2009 2010 2011 2012 Renteutgifter 8 069 6 747 6 823 6 566 Renteinntekter 4 220 3 687 4 486 4 066 Utbytte av aksjer og andeler 7 510 8 078 8 243 8 345 Netto renteutgifter/inntekter 3 661 5 018 5 906 5 845 Avdrag på lån 7 682 7 571 7 809 8 443 Utlån/mottatte avdrag 630 87-68 73 Netto avdragsutgifter 8 312 7 658 7 741 8 516 Sum eksterne finanstransaksjoner -4 651-2 640-1 835-2 672 Rente og avdragsbelastningen i forhold til driftsinntektene: 2009 2010 2011 2012 Rente- og avdragsbelastning 1,7% 0,9% 0,65% 0,9% Satsingsområde: Rente og avdragsbelastningen overstiger ikke 6 % av driftsinntektene Utvikling i renteutgifter, renteinntekter og utbytte i perioden 2009-2012 13
Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er likviditetsgraden. Nøkkeltallet forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er to nøkkeltall. Likviditetsgrad 1 som tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2 fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene og her bør nøkkeltallet være større enn 1. de mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler og som kan omgjøres i kontanter fort. Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld > 2 (Tall i tusen) 2012: 126.148 : 39.034 = 3,23 2011: 130.368 : 34.878 = 3,74 2010: 117.789: 40.218 = 2,93 Hvis vi tar hensyn til ubrukte lånemidler blir likviditetsgrad 1 = 2,98 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld >1 2012: 99.213 : 38.395 = 2,58 2011: 104.819 : 35.715 = 2,93 2010: 96.761 : 35.903 = 2,7 Økning i kortsiktig gjeld fra 2011 til 2012 skyldes i hovedsak arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk og feriepenger Utvikling i netto driftsresultat Netto resultatgrad Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. En anbefalt indikator sier at netto driftsresultat bør være minimum 3% av driftsinntektene. Hemne kommune har som satsingsområde at vi skal oppnå 3%, det har vi ikke oppnådd. 2009 2010 2011 2012 Netto resultatgrad i % -1,6% 3,9% 1,7% 0,9% 14
Premieavvik Premieavviket framkommer som differansen mellom innbetalt premie og den kostnad som aktuaren regner seg fram til. Positivt premieavvik inntektsføres samme år og føres mot en kortsiktig fordring. Her har premieinnbetalingene vært større enn pensjonskostnaden samme år Negativt premieavvik utgiftsføres med en gang og balanseføres mot kortsiktiggjeld. Her har premieinnbetalingene vært mindre enn pensjonskostnaden samme år Dersom man har et positivt premieavvik vil denne komme som utgift i sin helhet neste år dersom man ikke velger å ta den over femten år. Har man et negativt premieavvik blir det motsatt. Et premieavvik resulterer ikke i noen pengestrømmer. Det er bare en regnskapsmessig størrelse. Man kan redde et regnskapsunderskudd med en slik inntekt, men det betyr at likvidbeholdningen til kommunen svekkes. Årets premieavvik i 2012 inkl arbeidsgiveravift kom på 7,7 millioner kroner mot budsjettert 5,8 millioner kroner. Amortisering av tidligere års premieavvik kom på 1,08 millioner kroner mot budsjettet kr 787 300,-. 15
SKATTEANSLAG 1. Skatteinngang Utviklingstrekk kommunens andel av skatteinngangen* Inngang Regnskap Differanse Vedtatt Revidert regnskap/rev.budsjett Budsjett Budsjett 2008 68 857 1 082 69 940 69 940 2009 74 344 1 305 74 011 73 039 2010 82 081 6 073 76 011 76 011 2011 76 799 2 925 73 874 73 874 2012 82 209 595 81 614 81 614 Gjennomsnitt siste 5 år 76 856 * beløp i hele 1.000 kr Skatteregnskapet for 2012 er korrigert i februar 2013 med kr 241 000,-. Det vil si at faktisk inngang kom på 81,9 millioner kroner. Faktisk skatteinngang var på 1,4% over budsjett. Totalt er det innbetalt over 337,4 millioner kr i skatt og avgift i 2012. Dette er en økning på 4,8 % fra 2011. Fra 2010 til 2011 var økningen på 8,3%. Skattedekningsgraden viser hvor stor del av kommunens driftsutgifter som dekkes av kommunens skatteinntekter: 2009 2010 2011 2012 Skattedekningsgrad i % 27,20 % 29,30 % 26,40 % 26,7% Satsingsområde: skattedekningsgraden bør holdes på et stabilt nivå.. 16
Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser (GKRS-bestemt pkt nr 3) Regnskap 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Fast del 100 504 000 100 405 000 100 405 000 Ordinært skjønn Distriktstilskudd 7 586 000 7 586 000 7 586 000 Skjønn tap endringer av inntektsystemet 100 000 100 000 100 000 Revidert nasjonalbudsjett 87 000 87 000 K. sak 113/12 Skjønn kompetanse 200 000 200 000 200 000 Sum rammetilskudd eks 108 477 000 108 378 000 108 291 000 inntektsutjevning Inntektsutjevning 13 365 489 12 508 000 12 508 000 Sum rammetilskudd inkl inntektsutjevning 121 842 489 120 886 000 120 799 000 Vedtatt rammetilskudd Vedtatt budsjett for 2012 ble satt til 120,7 millioner kroner. Innlemmingsbeløpet til samhandlingsreformen 2012 ble innlagt med kr 5 285.000. Dette gjelder kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Det er i St meld nr 22 for 2010-2011. Varslet styrking av opplæringen på ungdomstrinnet. Fra høsten 2012 valgfag med 1,5 t for 8 trinn. Videre for 9 og 10 trinn fra henholdsvis høsten 2013 og 2014. I rammen for 2012 er innlagt 5/12 virkning resten innlemmes fra 2013 og 2014. I forbindelse med opptrapping likebehandling av private barnehager øker minimumstilskuddet fra 91% til 92 % i august 2012. Maksprisen i barnehagene videreføres nominelt. Revidert nasjonalbudsjett I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 ble rammetilskuddet økt med bakgrunn i økt etterspørsel etter barnehageplasser pga. omlegging av kontantstøtteordninga. Inntektsutjevning Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Dette skjer ved at skattesterke kommune får trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet. Hemne kommune hører til sistnevnte gruppe. For 2012 utgjorde dette tillegget 13,3 millioner kroner, mot budsjettert 12,5 millioner kroner. I forhold til vedtatt budsjett utgjør dette en merinntekt på kr 857 489. Skatteinngangen for 2012 var på 0,4% over budsjett. 17
Oversikten viser kommunens skatteinntekter og rammetilskudd over en 5 års periode 140000 120000 100000 80000 60000 Ramme Skatt 40000 20000 0 2008 2009 2010 2011 2012 Utviklingen i kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er i tillegg til skatt den delen av inntektene til kommunen som kalles frie inntekter Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter. Skattens andel av kommunens samlede inntekter ble redusert fra 45% til 40 % i 2011 Videre ble skatteøret redusert. Dette ble kompensert med økt inntektsutjevning for kommunene. Regnskap 2012 Revidert Budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Regnskap 2011 Rammetilskudd inkl inntektsutjevning 121 842 120 886 120 799 113 094 Skatt inkl naturressurskatt 82 209 81 614 81 614 73 874 Sum frie inntekter 204 051 202 500 202 413 186 968 Ser vi kommunens skatteinntekter og rammetilskudd samlet viser årets regnskap at vi kom positivt ut med 2,5 millioner kroner i merinntekt. 18
Forhold av betydning for økonomisk utvikling (GKRS-bestemt pkt nr 4) Innføring eiendomsskatt hele kommunen fra 2012 I 2012 ble eiendomsskatt for første gang skrevet ut for alle eiendomsskattepliktige eiendommer i Hemne kommune. Et omfattende arbeid ble utført med besiktigelse og taksering av alle eiendommer. Det ble innført bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer for første gang i 2012. Nybygde boliger er gitt fritak de 5 første år. Den generelle eiendomsskattepromillen er 7, men bolig- og fritidseiendommer er gitt 2 promille. For besiktigelse av bolig- og fritidseiendommer ble det brukt engasjerte besiktigelsesmenn. Sammen med informasjon fra kommunalt bygningsarkiv/ matrikkel, dannet informasjon og bilder fra besiktigelsen grunnlag for eiendomsskattetaksering som ble lagt fram for sakkyndig nemnd for endelig vedtak. For næringseiendommer og verk og bruk ble det innhentet ekstern kompetanse. Engasjerte eiendomstakseringsfirma la fram forslag til takst for endelig vedtak i sakkyndig nemnd. Det ble mottatt i overkant av 100 klager ved utskriving av eiendomsskatt for 2012. Disse er i all hovedsak ferdig behandlet i begynnelsen av februar 2013. For klagebehandling av næringseiendommer og verk og bruk er det innhentet uttalelse fra eiendomsskattetakseringsfirma før nemndsbehandling. Arbeidet med klargjøring, utskriving, etterbehandling og beklagebehandling har lagt beslag på store ressurser internt, det har også vært nødvendig å engasjere prosjektmedarbeidere for å sikre framdrift i prosjektet. Totalt har utvidelsesprosjektet en kostnadsramme på 4,65 mill. Regnskapsførte inntekter kom på 10,2 millioner kroner. SAMHANDLINGSREFORMEN Fra 2012 innlemmes samhandlingsreformen. Fra 2012 har kommunen via rammetilskuddet mottatt 5,2 millioner kroner til dekning av våre kostnader. Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering er en finansieringsordning som innebærer at kommunene skal dekke en del av kostnadene når kommunens innbyggere behandles i sykehus. Ordningen er hjemlet i lov om kommunale helse-og omsorgstjenester. Kostnadene for denne ordningen er i 2012 regnskapsført med kr 4,2 millioner kroner. Endelig resultat vil ikke forekomme før ut i 2013. Utskrivningsklare pasienter Finansieringsordningen betaling for utskrivningsklare pasienter bygger på en eksisterende ordning. Det nye er at ordningen blir obligatorisk og gjelder fra første døgn pasienten er registrert utskrivningsklar. Hemne kommune har ikke hatt utgifter knyttet til denne ordningen i 2012. 19
Vesentlige avvik mellom budsjettet og regnskapet (GKRS-bestemt pkt nr 4 og regnskapsforskriftens 10 ) Budsjettområde (tall i tusen kr) Regnskap 2012 Rev. Budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Forbruk i % Regnskap 2011 Rådmann 41 916 091 44 086 383 46 294 186 95,1 43 354 Bakkely barnehage 4 127 544 3 962 429 3 946 640 104,2 3 820 Grøtnes barnehage 3 367 549 3 345 657 2 884 616 100,7 2 957 Sodin skole 38 460 430 39 524 585 38 945 231 97,3 34 588 Svanem barnehage 2 937 086 2 882 033 2 687 917 101,9 2 254 Svanem skole 5 232 545 5 404 578 5 404 578 96,8 4 648 Vinjeøra barneahage 2 265 592 2 269 771 2 217 733 99,8 2 153 Vinjeøra skole 4 453 170 4 640 291 4 203 861 96,0 4 157 Helsestasjon 3 040 183 3 014 395 2 957 652 100,9 2 520 Legetjenesten 10 058 851 9 700 572 5 140 718 103,7 5 604 Pleie og omsorg 62 976 386 61 765 651 61 054 244 102,0 54 833 Barnevern 7 323 021 6 608 356 6 068 356 110,8 6 512 NAV 7 063 825 7 950 162 7 950 162 88,9 6 362 Tekniske tjenester 22 041 902 21 967 937 22 172 687 100,0 21 682 Kultur 7 193 401 6 993 473 6 879 662 102,9 6 361 Finansområdet -226 189 411-224 116 273-218 808 243 100,9-209 535 KOMMENTARER TIL VESENTLIGE AVVIK Total vedtatt ramme for samtlige enheter i det opprinnelige budsjettet var på 218,8 millioner kroner. Gjennom året revidert til 224,1 millioner kroner. Regnskapet viser et netto forbruk på 222,4 millioner kroner. Det vil si et mindreforbruk på 1,7 millioner kroner. Ser vi på kommunens totale driftsinntekter og driftsutgifter ser vi at utgiftsnivået er høyere inntektsnivået. Dvs at vi er avhengig av positive netto finanstransaksjoner og bruk av avsetninger for å komme i regnskapsbalanse. Dette er en utvikling vi har sett noen år nå. Vedtatt handlingsplan for 2013 viser tydelig at kommunene må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene. Blant enhetene er det 6 enheter som ligger innenfor 100% forbruk. 6 enheter ligger rundt 100-102 % forbruk, mens det er 3 enheter som ligger over 102 opp mot 110% forbruk. Samtlige enheter melder tilbake om overskridelser på lønnsområdet. Lønnsoppgjøret ble høyere enn forventet. Dette får følger ikke bare på rene lønnsposter, men både pensjon og arbeidsgiveravgift får følger. 20
Sentraladministrasjon Rammeområdet totalt sett har holdt seg innenfor revidert budsjett og er på samme forbruksnivå som i 2011. Barnehagene Våre 4 barnehager ligger på forbruksnivå fra 99,8-104,2. En faktor som går igjen her i tillegg til lønnsområdet er at søskenmoderasjon får effekt i form av mindre inntekt på konto for oppholdsbetaling. Skolene Alle 3 skolene er innenfor 100% forbruk. Når det gjelder de to grendeskolene kommer de i mål regnskapsmessig ved refunderte sykepenger, sysselsettingstilskudd, fond og refusjon fra andre kommuner. Når det gjelder Sodin skole har de et mindreforbruk som skyldes mindre utbetalinger til Statens Pensjonskasse og høyere refusjonsbeløp for minoritetsspråklige elever som tilsammen utgjør 1,4 millioner kroner. Tekniske tjenester Forbruk 100,3 %. En stor del av aktiviteten er knyttet til bygg og anlegg og derigjennom vanskelig å forutsi kostnadsnivået på grunn av uforutsette hendelser som vær og vind, skader mm. Enheten har videre hatt utfordringer bemanningsmessig med langtidssykmeldinger innenfor bygg og renhold. Kultur Forbruk på 102,9 %. Dette utgjør kr 199 930. Ser vi bort fra økt tilskudd til krisesenter som ikke ble innarbeidet i budsjettet samt pottreduksjon fra 2011 som ikke ble korrigert for i 2012 har enheten kontroll på driftsnivået. Helse og omsorg Innenfor dette området finner vi PO, legetjenesten, helsestasjon, barnevern og NAV. Alle enhetene bortsett fra Nav ligger på 100% eller høyere. Nav kommer godt ut økonomisk med bakgrunn i mottatte tilskudd som i utgangspunktet ikke var budsjettert. Legetjenesten viser et forbruk som skyldes økte utgifter til tolketjenester. Innenfor PO skyldes meravviket delvis årets lønnsoppgjør og derigjennom økte pensjonsutgifter. I tillegg fikk flere faste vikarer avtaler med månedslønn, noe som førte til dobbel avlønning i januar, da de ellers har hatt timebetalt etterskuddsvis. Videre har enheten fått nye pasienter med store hjelpebehov i i løpet av siste halvdel av 2012 og behovet for hjelp/ressurser er økende også i 2013. Det har videre vært stor aktivitet i enheten i forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen med bl.a. prosjektet med innføring av elektroniske meldinger og HPH (helhetlig pasientforløp i hjemmet). Barnevern har spesielt overforbruk på området barnevernstiltak utenfor familien. 21
Interkommunalt samarbeid pr. 31.12.12 Her er det listet opp de fleste / mest omfattende samarbeidene Hemne kommune deltar i. Hva Hvem involvert Status / kommentarer Legevaktsentral Orkdal sykehus driver legevaktsentral for 17 Er Etablert kommuner. Legevaktsamarbeid Hemne, Orkdal, Agdenes, Snillfjord, Skaun, Meldal, Etablert Rindal, Hitra, Frøya, Surnadal Øyeblikkelig hjelp Surndal,Rindal,Halsa;Hemne,Snillfjord,Hitra,Frøya, Etablert senger Agdenes,Rennebu,Meldal,Orkdal,Skaun HAMOS Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Skaun, Rennebu, Etablert Interkommunal renovasjon/slam Hitra, Frøya Regionkonsulent i Samarbeid om kompetanseoppbygging ped. Etablert Orkdalsregionen Personale. Tjeldbergodden Aure, Hemne, Hitra, næringsliv i kommunene Etablert Industriforening Samarbeid om Aure, Hitra, Hemne Etablert fordeling av eiendomsskatt Felles Hemne, Snillfjord Etablert barneverntjeneste Felles NAV-kontor Hemne, Snillfjord Etablert Samarbeid IT-drift Hemne, Snillfjord Felles serverløsninger, felles programvare på en del områder, samarbeid om drift, bredbånd. Geodata-plan Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya Vedtak fattet. Samarbeid om felles plan, kompetanseoppbygging, utstyr. Har ikke skjedd noe.- bortsett fra at Snillfjord har plassert sin server i Hemne. Hemne kraftlag BA deler løsning med Hemne kommune. Orkdalskomiteen Hemne, Orkdal, Agdenes, Meldal, Skaun, Snillfjord, Rennebu, Hitra, Frøya, Rindal Politisk samarbeid i regionen Felles industriområde Aure, Hemne (Taftø næringspark) over kommunegrensene Arbeidsgiverkontrollen Stjørdal,Rennebu,Frosta,Agdenes,Meldal,Oppdal, Meråker,Skaun,, Midtre Gauldal, Melhus, Orkdal, Selbu, Malvik Felles lønn/personal Snillfjord,Hemne,Frøya,Agdenes,Skaun.Meldal og og økonomisystem Rindal Området regulert til industri men ikke kjøpt Etablert Etablert Hemne Kraftlag BA Hemne, Snillfjord Etablert Svanem AS (vernet Hemne og Snillfjord Hemne og Snillfjord eier bedrift) bedriften sammen Brannvern Hemne, Aure Etablert 22
Tabellen under viser utviklingen i investeringsnivået i perioden og hvordan investeringene er finansiert. 2009 2010 2011 2012 Brutto investeringsutgifter 7 592 11 268 13 525 10 008 Utlån, avdrag, aksjekjøp, avsetninger 18 462 5 366 5 855 9 602 Dekning udekket tidligere år 0 0 0 0 Sum finansieringsbehov 26 054 16 634 19 380 19 610 Bruk av eksterne lån 6 388 6 436 14 238 12 896 Salgsinntekter, tilskudd, refusjoner, 0 0 0 0 avdrag, aksjesalg 5 058 4 037 2 958 2 476 Egenkapital 15 329 6 161 2 184 4 238 Sum finansiering 26 775 16 634 19 380 19 610 Mindreforbruk -721 0 0 0 Sum finansieringsbehov i % av driftsinntektene 10% 9% 7% 6% Egenkapital i % av finansieringsbehovet 59% 56% 11% 21% Investeringsutgiftene i 2012 utgjør 6% av driftsinntektene. Det er en reduksjon på 1% fra 2011. Egenkapitaldekningen har økt fra 11% til 21%. Investeringsutgifter som overstiger 15% av driftsinntektene er iflg. normen høye. Utviklingstrekk i investeringsregnskapet i perioden 2009 2012 Tabellen under viser bruttoinvesteringer sett i forhold til bruk av lån til dekning av kommunens finansieringsbehov det enkelte året. Bruk av lån er fratrukket videreutlån. Utviklingen viser at større del av kommunens investeringsutgifter finansieres ved låneopptak og mindre med egenkapital. 23
Utviklingstrekk i kommunens lånegjeld i perioden 2009 2012 Tabellen under viser kommunens samlede lånegjeld i perioden 2009 2012. I beløpet ligger også lån til videreutlån (Startlån) som utgjør 30,8 millioner kroner i 2012. Vedtatt investeringsprogrammet tilsier at vi framover vil få en økning her. Utvikling lån med fast og flytende renter 2010-2012 24
Soliditet Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. (tall i tusen) Gjeldsgrad = Gjeld/EK 2012 600 829: 199 989 = 3,00 2011: 569.579 : 209.138 = 2,72 2010: 529.724 : 213.412 = 2,48 2009: 521.406 : 206.149 = 2,53 Gjeldsgrad på 2 betyr at gjelden er dobbelt så stor som egenkapitalen. Gjeldsgrad 3 til 1 er bra. For Hemne kommune har gjeldsgraden økt fra 2010. Årsaken er at vi bruker opp egenkapitalen. 25
Formålet med kommunens finansforvaltning Jfr pkt 4 i kommunens finansreglement. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Hemne kommune skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Dersom kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal forvaltningen av disse gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud Forvaltning av låneporteføljen Sum lånebehov i 2012 var i henhold til kommunestyrets budsjett vedtak på totalt kr 25,8 millioner kroner herav 4 millioner kroner i startlån. Revidert budsjett viser 14,1. Regnskapet viser totalt 12,9 millioner kroner i bruk av lån. Startlån ble økt fra 4 til 7 millioner kroner med bakgrunn i økt etterspørsel. Flere investeringsprosjekt ble flyttet over til 2013 jfr egen sak i kommunestyret Det er i 2012 ikke foretatt refinansiering av eldre lån. Regnskap Pr 1.8.12 Regnskap (økonomirapport Regnskap Tekst 2012 2/12) 2011 Kommunens samlede lånegjeld 197 896 048 196 992 608 201 310 155 Gjenværende løpetid Fordelt på følgende kreditorer: KLP fast 3,4 % 16 923 000 17 205 000 17 487 000 Kommunekreditt fast rente 4,84 % rente 35 466 000 35 980 000 36 494 000 Kommunal bank flytende rente 14 859 790 15 356 540 16 154 930 2,35% rente Kommunal bank faste rente 3,4 11 411 520 11 649 260 11 887 000 24 % rente KLP fast rente 3,57 % 31 932 561 32 376 069 32 819 577 36 KLP flytende 2,72 % 42 682 022 44 718 047 45 396 722 16 Husbanken fast rente 1,8 % 2 830 605 2 858 032 3 154 259 Husbanken fast rente 4,6 % 5 559 515 5 879 967 7 061 881 Husbanken flytende rente 21 371 000 15 929 693 15 734 786 Husbanken fast rente 2,9 % 14 860 000 15 040 00 15 120 000 26
Forvaltning av ledig likviditet Hemne kommune har inngått ny rammeavtale med Sparebanken Hemne for perioden 1.1.2013 31.12.2015 etter anbudsrunde. Avtalen kan forlenges i ett år. I samme anbudsrunde ble det besluttet å overføre forvaltning av kommunens startlån og etableringslån fra Sparebanken Hemne til DNB ASA Låneforvaltning med virkning fra samme tidsrom. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Hemne kommune har for tiden ingen midler som kan defineres som langsiktige finansielle aktiva. 27
FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regnskap 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Budsjettjusteringe r 2012 Regnskap 2011 Skatt på inntekt og formue -79 863 204-79 514 000-79 514 000 0-74 422 584 Ordinært rammetilskudd -121 842 489-120 886 000-120 799 000-87 000-113 094 307 Skatt på eiendom -10 268 493-10 756 919-10 756 919 0-6 568 893 Andre direkte eller indirekte skatter -11 965 149-11 931 577-11 931 577 0-12 944 012 Andre generelle statstilskudd -6 930 560-7 095 000-7 095 000 0-6 703 184 Finansutgifter 0 0 0 6 000 Sum frie disponible inntekter -230 869 895-230 183 496-230 096 496-87 000-213 726 980 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -12 350 236-11 959 552-11 959 552 0-12 689 244 Renteutg., prov. og andre finansutg. 6 545 497 7 493 291 7 493 291 0 6 818 316 Avdrag på lån 8 443 278 7 607 054 7 607 054 0 7 809 278 Netto finansinntekter/-utgifter 2 638 539 3 140 793 3 140 793 0 1 938 350 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekn. av tidl. års merforbruk 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 8 560 518 8 560 518 6 522 460 2 038 058 11 133 930 Til bundne avsetninger 292 431 100 000 100 000 0 358 189 Bruk av tidl års mindreforbruk -7 463 838-7 463 838 0-7 463 838-9 633 930 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 0 0-670 960 Bruk av bundne avsetninger 0-50 000-50 000 0 0 Netto avsetninger 1 389 110 1 146 680 6 572 460-5 425 780 1 187 229 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 652 835 1 779 750 1 575 000 204 750 1 294 458 Til fordeling drift -226 189 411-224 116 273-218 808 243-5 308 030-209 306 942 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 222 456 902 224 116 273 218 808 243 5 308 030 201 843 104 Merforbruk/mindreforbruk = 0-3 732 509 0 0 0-7 463 838 28
Regnskap 2012 Vedtatt Budsjett Revidert budsjett Til fordeling fra skjema 1A 222.456.902 218.808.243 224.116.273 R01 - Rådmann Netto driftsramme 41.916.091 46.294.186 44.086.383 R02 - Bakkely Barnehage Netto driftsramme 4.127.544 3.946.640 3.962.429 R04 Teknisk, landbruk og miljø Netto driftsramme 22.041.181 22.172.687 21.967.937 R05 Grøtnes Barnehage Netto driftsramme 3.367.549 2.884.616 3.345.657 R16 Svanem Barnehage Netto driftsramme 2.937.086 2.687.917 2.882.033 R18 Vinjeøra Barnehage Netto driftsramme 2.265.592 2.217.733 2.269.771 R14 Sodin skole og SFO Netto driftsramme 38.460.430 38.945.231 39.524.585 R17 Svanem skole og SFO Netto driftsramme 5.232.546 5.404.578 5.404.578 R19 Vinjeøra skole og SFO Netto driftsramme 4.453.170 4.203.861 4.640.291 R11 Pleie og omsorg Netto driftsramme 62.976.387 61.054.244 61.765.651 R06 - Helsestasjon Netto driftsramme 3.040.184 2.957.652 3.014.395 R09 - Legetjenesten Netto driftsramme 10.058.851 5.140.718 9.700.572 R15 - Barnevern Netto driftsramme 7.323.061 6.068.356 6.608.356 R20 - NAV Netto driftsramme 7.063.825 7.950.162 7.950.162 R08 Kultur Netto driftsramme 7.193.402 6.879.662 6.993.473 29
Regnskap 2012 Vedtatt budsjett 2012 Revidert budsjett 2012 Budsjettjusteringe r 2012 Regnskap 2011 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 10 007 716 23 361 500 11 023 075-12 338 425 13 525 468 Utlån og forskutteringer 7 617 892 4 588 700 7 588 700 3 000 000 4 132 461 Avdrag på lån 1 970 864 810 000 810 000 0 1 238 597 Avsetninger 12 773 0 0 0 483 441 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 19 609 246 28 760 200 19 421 775-9 338 425 19 379 968 FINANSIERING Bruk av lånemidler -12 896 070-25 812 700-14 103 700 11 709 000-14 238 413 Inntekter fra salg av anleggsmidler -88 148-500 000-500 000 0-74 915 Tilskudd til investeringer 0-100 000 0 100 000 127 300 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -2 387 414-810 000-900 000-90 000-3 009 911 Andre inntekter 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering -15 371 632-27 222 700-15 503 700 11 719 000-17 195 940 Overført fra driftsregnskapet -652 835 0-204 750-204 750-1 294 458 Bruk av avsetninger -3 584 779-1 537 500-3 713 325-2 175 825-889 570 Sum finansiering -19 609 246-28 760 200-19 421 775 9 338 425-19 379 968 Udekket/udisponert = 0 0 0 0 0 0 Regnskapsskjema 2B INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Revidert 2012 budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 INVESTERINGER TOTALT 10.007.716 11.023.075 23.361.500 R01 - Rådmann 858.636 992.500 1.537.500 R04 Tekniske tjenester 9.124.122 10.030.575 21.824.000 R11 Pleie og omsorg 24.958 0 0 30
Regnskap 2012 Rev. budsjett 2012 Oppr. budsjett 2012 Budsjettjusteri nger 2012 Regnskap 2011 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -8 008 444-8 056 505-8 056 505 0-8 276 724 Andre salgs- og leieinntekter -28 017 163-27 648 055-22 001 605-5 646 450-29 636 379 Overf. med krav til motytelser -35 065 748-21 221 555-20 294 216-927 339-35 963 346 Rammetilskudd fra staten -121 842 489-120 886 000-120 799 000-87 000-113 094 307 Andre statlige overføringer -8 222 902-4 527 057-5 067 563 540 506-7 264 293 Andre overføringer -7 114 271-7 002 270-12 447 720 5 445 450-7 413 005 Skatt på inntekt og formue -79 863 204-79 514 000-79 514 000 0-74 422 584 Eiendomsskatt -10 268 493-10 756 919-10 756 919 0-6 568 893 Andre dir. og indir. skatter -2 894 133-2 687 687-2 687 687 0-2 924 553 Sum driftsinntekter -301 296 847-282 300 048-281 625 215-674 833-285 564 084 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 166 349 152 156 369 916 155 048 270 1 321 646 154 382 985 Sosiale utgifter 29 547 924 26 296 207 26 211 041 85 166 28 632 861 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. 63 451 402 68 055 248 67 797 235 258 013 64 556 670 Kjøp av tjenester erstatter komm. 32 158 912 29 981 581 14 170 775 15 810 806 30 325 494 Overføringer 24 903 637 21 146 535 29 472 109-8 325 574 20 015 099 Avskrivninger 11 989 440 13 795 177 13 795 177 0 11 690 061 Fordelte utgifter -20 369 793-19 640 989-19 640 989 0-18 952 454 Sum driftsutgifter 308 030 673 296 003 675 286 853 618 9 150 057 290 650 717 Brutto driftsresultat 6 733 826 13 703 627 5 228 403 8 475 224 5 086 633 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Regnskap 2012 Rev.budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Budsjett - justeringer 2012 Regnskap 2011 Finansinntekter Renteinnt., utbytte og eieruttak -12 411 034-11 979 552-11 979 552 0-12 728 993 Mottatte avdrag på lån -184 980-65 000-65 000 0-226 381 Sum eksterne finansinntekter -12 596 014-12 044 552-12 044 552 0-12 955 374 Finansutgifter Renteutg., prov. og andre finansutg. 6 566 361 7 493 291 7 493 291 0 6 823 066 Avdragsutgifter 8 443 278 7 607 054 7 607 054 0 7 809 278 Utlån 258 605 161 000 161 000 0 157 780 Sum eksterne finansutgifter 15 268 244 15 261 345 15 261 345 0 14 790 124 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 2 672 230 3 216 793 3 216 793 0 1 834 750 Motpost avskrivninger -11 989 440-13 795 187-13 795 187 0-11 690 061 Netto driftsresultat -2 583 384 3 125 233-5 349 991 8 475 224-4 768 679 AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbr. -7 463 838-7 463 838 0-7 463 838-9 633 930 Bruk av disposisjonsfond -2 539 491-3 786 341-1 530 000-2 256 341-4 373 936 Bruk av bundne fond -4 409 610-4 259 004-2 848 342-1 410 662-6 611 346 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger -14 412 939-15 509 183-4 378 342-11 130 841-20 619 212 Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 652 835 1 779 750 1 575 000 204 750 1 294 458 Dekning av tidl. års regnsk.merforbr 0 0 0 0 0 Avsetninger disposisjonsfond 9 310 518 9 323 327 6 872 460 2 450 867 11 535 922 Avsetninger til budne fond 3 300 461 1 280 873 1 280 873 0 5 093 672 Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 13 263 814 12 383 950 9 728 333 2 655 617 17 924 053 Regnskapsmessig mindreforbruk -3 732 509 0 0 0-7 463 838 31
Beløp hittil i år Revidert budsjett Budsjett vedtatt Budsjettjusteringe r Beløp forrige år INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom -88 148-500 000-500 000 0-74 915 Andre salgsinntekter 0 0 0 0 0 Refusjoner -244 625-90 000 0-90 000-1 657 233 Statlige overføringer 0 0-100 000 100 000 127 300 Andre overføringer 0 0 0 0 0 Renteinntekter og utbytte -12 773 0 0 0-14 116 Sum inntekter -345 546-590 000-600 000 10 000-1 618 964 INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter 55 414 0 0 0 0 Sosiale utgifter 4 967 0 0 0 0 Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon 8 759 277 10 933 075 23 174 000-12 240 925 9 966 701 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 0 0 0 0 0 Overføringer 1 188 059 90 000 187 500-97 500 3 558 768 Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 Sum utgifter 10 007 716 11 023 075 23 361 500-12 338 425 13 525 468 FINANSUTGIFTER Avdragsutgifter 1 970 864 810 000 810 000 0 1 238 597 Utlån 7 060 000 7 000 000 4 000 000 3 000 000 3 300 000 Kjøp av aksjer og andeler 557 892 588 700 588 700 0 832 461 Dekning av tidligere års udekket merforbruk 0 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 0 469 325 Avsetninger til bundne fond 12 773 0 0 0 14 116 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum finanstransaksjoner 9 601 529 8 398 700 5 398 700 3 000 000 5 854 499 Finanseringsbehov 19 263 700 18 831 775 28 160 200-9 328 425 17 761 003 Revidert Vedtatt budsjett Budsjettjust. Regnskap 2012 budsjett 2012 2012 2012 Regnskap 2011 FINANSIERING Bruk av lån -12 896 070-14 103 700-25 812 700 11 709 000-14 238 413 Mottatte avdrag på utlån -2 130 016-810 000-810 000 0-1 338 562 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisp. mindreforbruk 0 0 0 0 0 Overføringer fra driftsregnskapet -652 835-204 750 0-204 750-1 294 458 Bruk av disposisjonsfond -1 448 250-1 613 750-1 537 500-76 250-241 956 Bruk av ubundne investeringsfond -2 092 169-2 099 575 0-2 099 575-141 147 Bruk av bundne fond -44 360 0 0 0-506 467 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Sum finansiering -19 263 700-18 831 775-28 160 200 9 328 425-17 761 003 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 32
33
34
Anskaffelse av midler Beløp hittil i år Beløp forrige år Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 301 296 847 285 564 084 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 332 773 1 604 848 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 27 634 873 28 546 466 Sum anskaffelse av midler 329 264 493 315 715 398 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 296 041 233 278 960 656 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 10 007 716 13 525 468 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 24 857 000 20 161 182 Sum anvendelse av midler 330 905 950 312 647 306 Anskaffelse - anvendelse av midler -1 641 457 3 068 092 Endring i ubrukte lånemidler 5 979 450-9 697 586 Endring i arbeidskapital 4 337 993-6 629 494 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger 16 356 261 24 576 874 Bruk av avsetninger -17 997 718-21 508 782 Til avsetning senere år 0 0 Netto avsetninger -1 641 457 3 068 092 35
Hemne kommune fører regnskapet etter bestemmelsene i kommunelovens 48 og budsjett- og regnskapsprinsippenes 7 og god kommunal regnskapsskikk. Disse prinsippene er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet.. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. 36
Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. 37
Kommunen hadde i 2012 registrert 367 fast ansatte arbeidstakere fordelt på281,2 årsverk. Tilsvarende tall fra 2011 er 364 fast ansatte fordelt på 279,3 årsverk. Tekst 2012 2011 2010 Antall årsverk 281,2 279,3 277,5 Antall ansatte 367 364 361 Antall kvinner 298 297 294 % andel kvinner 81,5 % 81,5 % 81,5% Antall menn 69 67 67 % andel menn 18,5 % 18,5 % 18,5% Antall kvinner ledende stillinger 17 17 17 % andel kvinner i ledende stillinger 5,8 % 5,8 % 5,8% Antall menn i ledende stillinger 5 5 5 % andel menn i ledende stillinger 7,5 % 7,5 % 7,5 38
Politisk organisering Kommunestyre Kontrollutvalget Leder: Geir Rostad Formannskapet Ordfører Ståle Vaag Økonomi, planutvalg, større næringssaker, kultur Driftsutvalg Leder Jon Stølen Helse, omsorg, skole, SFO, barnehage, sosial, barnevern, teknisk,lanbruk,miljø Fra 01.01.10 ble det innført ny utvalgsstruktur. Den politiske organisering i utvalgene ble gjennomført etter prinsipp om Plan/Økonomi og Drift/Utvikling. Tidligere TLM og livsløp ble slått sammen til et Driftsutvalg. Formannskap har følgende arbeidsområde: Budsjett/Økonomiplan Løpende økonomistyring og kontroll Plansaker etter planloven / kommuneplan Næringsutvikling Plannemnd kommunale bygg og anlegg Driftsutvalget har følgende arbeidsområde: Oppfølging av løpende faglig drift i løpet av året innenfor hele tjenestespekteret fra kommunalteknikk, miljø, landbruk, kultur, næring, skole, barnehage, helse, sosial, barnevern. Dette skjer gjennom løpende rapportering / informasjon om tjenestene fra rådmannen, spørsmål reist gjennom ombud og gjennomgang av kvalitetsundersøkelser / resultater fra tjenesteproduksjon Forvaltningssaker Høringsinstans for budsjett Identifisering av forbedringspunkter og evt. initiativ ovenfor kommunestyret til planer som skal utvikle tjenester. Kommunestyret oversender så saken til planutvalget (Utviklingsperspektivet). 39
RÅDMANN Stab Bakkely barnehage Grøtnes Barnehage Sodin skole, PPT,SFO Barnevern Svanem Barnehage Vinjeøra skole, SFO Pleie og omsorg Sone 1 Pleie og omsorg Sone 2 Pleie og omsorg Sone 3 Vinje Barnehage Tekniske tjenester NAV (kommunale tjenester Helsestasjon Kultur Legetjenesten Svanem skole, SFO Styringsprinsipper Hemne kommune drives etter en to-nivå modell, hvor hver enhetsleder er direkte underlagt Rådmannen. Flest mulig av fellesfunksjoner er forsøkt lagt sentralt inn under Rådmannens stab, slik at enhetene kan holde fokus på tjenesteproduksjon og kvalitetsforbedringer av de tjenestene som utøves. Kommunen har i løpet av 2009 klargjort for innføring av Balansert målstyring, samtidig med at implementering av helhetlig IKS og Kvalitetssystem er gjennomført. Det er etablert rutiner for tilbakemelding til politisk nivå om gjennomføring av vedtak. Delegering av ansvar og myndighet er etablert og synliggjort helt fra kommunestyret og ned til den enkelte enhetsleder. Beslutningsmyndigheten til den enkelte enhetsleder følger av tjenesteområde og fremkommer i den enkeltes delegasjonsbrev fra Rådmannen. Tjenesteutøvelse Hemne kommune har et formalisert interkommunalt samarbeid med Snillfjord kommune innenfor IKT, NAV og Barnevern, der Hemne kommune er vertskommune. Videre har Hemne kommune inngått avtale med Aure kommune som omhandler samarbeid om administrasjon og ledelse av brannvesenene, samt å utføre lovpålagte brannforebyggende oppgaver i de to kommunene. Hemne kommune er vertskommune. Renovasjonstjenester løses gjennom HAMOS, som er et interkommunalt selskap. I tillegg til de kommunale barnehagene i Hemne kommune er det 1 barnehage tilknyttet Hero Jarlen mottak og 2 som er drevet i privat regi. Noen oppgaver innenfor tekniske tjenester, for eksempel snørydding, blir ivaretatt av private gjennom anbudsrunder. 40
SELVKOSTKALKYLE VANN 2012 2011 2010 Direkte kostnader (Kjerneproduktet) 5 020 561 4 915 934 4 709 540 Indirekte kostnader 124 624 111 769 113 175 Avskrivninger 1 419 640 1 367 438 1 366 451 Kalkylrente på anleggsmidler 775 425 942 860 899 788 =Sum utgifter 7 340 250 7 338 001 7 088 954 -Gebyrinntektene 7 118 059 7 646 720 8 957 710 -Andre inntekter 83 000 123 367 3 500 =Sum inntekter 7 201 059 7 770 087 8 961 210 =Driftsresultat -139 191 432 086 1 872 256 Kalkylrente på fond 102 228 137 947 73 276 Avsetning til fond 570 033 1 945 532 Bruk av fond -36 963 0 0 Underskudd tas av drift Kontrollsum 0 0 0 Kalkylrente 2,44 3,24 3,46 SELVKOSTKALKYLE AVLØP 2012 2011 2010 Direkte kostnader (Kjerneproduktet) 1 697 434 1 770 450 1 597 283 Indirekte kostnader 99 856 89 096 90 664 Avskrivninger 256 740 247 519 247 519 Kalkylrente på anleggsmidler 136 674 177 853 186 088 =Sum utgifter 2 190 704 2 284 918 2 121 554 -Gebyrinntektene 1 755 130 2 012 405 2 510 283 -Andre inntekter 42 150 41 020 4 725 =Sum inntekter 1 797 280 2 053 425 2 515 008 =Driftsresultat -393 424-231 493 393 454 Kalkylrente på fond 16 557 32 609 24 791 Avsetning til fond -198 884 418 245 Bruk av fond -376 867 0 0 Kontrollsum/ underskudd tas av drift 0 0 0 Kalkylrente 2,44 3,24 3,46 41
SELVKOSTKALKYLE SLAM 2012 2011 2010 Direkte kostnader (Kjerneproduktet) 87 902 350 089 476 780 Indirekte kostnader 60 117 54 260 54 610 Avskrivninger 0 0 0 Kalkylrente på anleggsmidler 0 0 0 =Sum utgifter 148 019 404 349 531 390 -Gebyrinntektene 0 12 331 474 602 -Andre inntekter 0 0 0 =Sum inntekter 0 12 331 474 602 =Driftsresultat -148 019-392 018-56 788 Kalkylrente på fond 859 8 558 17 288 Avsetning til fond Bruk av fond -77 556-383 460-39 500 Kontrollsum/bruk av drift -69 604 0 0 Kalkylrente 2,44 3,24 3,46 SELVKOSTANALYSE FEIING 2012 2011 2010 Direkte kostnader (Kjerneproduktet) 467 926 437 562 431 827 Indirekte kostnader 84 512 76 640 76 863 Avskrivninger 0 0 0 Kalkylrente på anleggsmidler 0 0 0 =Sum utgifter 552 438 514 202 508 690 -Gebyrinntektene 384 810 461 134 476 538 -Andre inntekter 24 768 22 704 10 947 =Sum inntekter 409 578 483 838 487 485 =Driftsresultat -142 860-30 364-21 205 Kalkylrente på fond (inntekt) 2 478 5 728 7 033 Bruk av fond -140 382-24 636-14 172 Avsetning til fond Kontrollsum 0 0 0 Kalkylrente 2,44 3,24 3,46 42
Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk 7463838 7463838 9633960 Nytt mindreforbruk i regnskapsåret 3732509 7463838 Totalt mindreforbruk til disponering 3732509 Avdrag Budsjett 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Betalt avdrag 7 607 054 8 443 278 7 809 278 Beregnet minste lovlige avdrag 6 517 132 6 517 132 5 808 876 Differanse 1 089 922 1 926 146 2 000 402 Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. Forenklet metode: Sum årets avskrivninger x Lånegjeld pr. 1/1 i regnskapsåret Bokførte anleggsmidler kap. 224-227 pr. 1/1 i regnskapsåret 43
44
Debitor (utsteder) Eierandel i % Bokført verdi Årets resultatførte over/underkurs Anskaffelsekost Salg Pensjonsmidler KLP 225375448 Pensjonsmidler SPK 55363431 SUM 280738879 KLP 5952820 AL Biblioteksentralen 0 900 Trønder-Energi AS 4,98 14849639 Norske Skog AS 0 147110 Hemne Kraftlag AL 30,9 1 Hellandsjøen vannverk BA 0 38000 Trøndelag kystflyplass 1000 Kommunekraft AS 0 1000 Svanem AS 91,89 3400000 Multi Energi AS 25000 Bomveiselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 17,24 26250 Hamos forvaltning IKS 10 0 Tjelbergodden utvikling 3,57 250000 Revisjon MidtNorge IKS 4 59000 Kontrollutvalgssekretæriatet MidtNorge IKS 4 20000 Kristiansund og Nordmøre Havn IKS 5 0 MidtNorsk Fergeallianse AS 20 140000 140000 Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS 1,75 0 Hemne Kulturhus AS 33,5 1009154 1009154 Halsafjordsambandet AS 25000 25000 Hemne Næringshage AS 310000 310000 SUM 26254874 Aktiva klasse Markedsverdi Bokført verdi Per 31.12.2012 Renter Aksjer Sertifikater Obligasjoner Årets resultatførte verdiendring Anskaffelseskost Sum 0 0 0 0 45
46
Samarbeid Barnevern/NAV Tekst Utgifter Inntekter Overføring fra Snillfjord kommune 3 157 886,00 Andre overføringer 440 572,00 Resultat av overføringer 3 598 458,00 Resultat av virksomheten 3 598 458,00 3 598 458,00 Samarbeid Brannvern Tekst Utgifter Inntekter Overføring fra Aure kommune 533 282,00 Resultat av overføringer 533 282,00 Resultat av virksomheten 533 282,00 533 282,00 47
KAPITALKONTO 01.01.2012 Balanse 01.01.2012 Balanse (underskudd i kapital) (kapital) Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: 130 033 367 Salg av fast eiendom og anlegg 0 Nedskrivninger fast eiendom 0 Avskriving av fast eiendom anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Aktivering av fast eiendom, anlegg, 11 989 440 utstyr, maskiner og transportmidler 9 907 649 Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner og 0 transportmidler 0 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0 Kjøp av aksjer og andeler 557 892 Salg av aksjer og andeler 0 Oppskrivning av aksjer og andeler 0 Nedskrivning av aksjer og andeler 70 000 Utlån formidlings/startlån 7 060 000 Avdrag på formidlings/startlån 2 184 028 Utlån sosial lån 258 605 Avdrag på sosial lån 130 968 Utlån egne midler 0 Avdrag på utlånte egne midler 0 Nedbetalt lån far 2011 83 380 Avskrivning sosial utlån 64 627 Oppskriving utlån 0 Avskrevet andre utlån 0 Avdrag på eksterne lån 10 414 142 Bruk av midler fra eksterne lån 12 896 070 Urealisert kursgevinst utenlandslån 0 Urealisert kurstap utenlandslån 0 Endring pensjonsmidler 22 974 502 Endring pensjonforpliktelse 31 428 528 31.12.2012 Balanse 31.12.2012 Balanse Kapitalkonto 122 525 876 (underskudd i kapital) Avstemming 122 525 876 Differanse 0 48
Prosjekt Prosj. nr Tidligere investert/finansiert Regnskap 2012 Budsjett 2012 Ombygging ny avd Svanem bhg 2251 0 3797700 3873375-75675 Rehabilitering rådhus 2104 121295 72585 80000-7415 Omsorgsboliger med bistad 2315 6104678 41250 0 41250 Hemnehallen, nytt gulv 2509 0 711323 750000-38677 Hemne legesenter 2306 0 6415 0 6415 Vannforsyning Lervika - Avlesbugen 2632 0 960000 1480000-520000 Eidsnesset nye brønner 2614 0 987175 1500000-512825 Stamnesdalen, tilførselsledning 2618 1383140 900 0 900 Stamnesdalen, membranfilter 2619 19650 293563 300000-6437 Kloakk Skeiet-Støa-Streetet 2637 997500 14460 20000-5540 Rehabilitering Hybelhus C 2686 1676917 361000 20000 341000 Fortau Lankan 2685 0 4875 0 4875 Fornyelse faste dekke 2676 0 510950 500000 10950 Traktor teknisk 0 897575 700000 197575 Bil Gartner 0 234000 250000-16000 Visma lønn/pers og regnskapssystem 2117 0 483170 312500 170670 Notus timereg. Helsesenteret 2116 333630 330530 600000-269470 Geovekstprosjekt 3601 3195000 200178 201000-822 SUM 13831810 9907649 10586875-679226 Finansiert ved Lån 5836070 7043700 1207630 Statstilskudd 0 0 0 Andre tilskudd 0 Egenkapital overført fra driftsregnskapet 486800 204750-282050 Egenkapital disposisjonsfond 1448250 1613750 165500 Egenkapital ubundne investeringsfond 2092169 2099575 7406 Egenkapital bundne investeringfond 44360 0-44360 SUM 0 9907649 10961775 1054126 Avvik investering / finansiering 0-374900 374900 Avvik 49
NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per 31.12 Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr 31.12 Garantien utløper Hamos Forvaltning IKS 4 945 950 20.01.2018 Kristiansund og Nordmøre havn 10 800 000 510 000 08.02.2038 Kil/Hemne Fotball 5 100 000 434 120 08.10.2018 Hemne Motorklubb 602 000 544 571 31.10.2025 Labbetuss barnehage 4 200 000 3 763 449 03.10.2038 Haugatun barnehage 6 000 000 5 534 914 22.05.2039 Sum garantier 26 702 000 15 733 004 Garantier for ansattes lån Opprinnelig garanti Garantibeløp pr 31.12 Garantien utløper Samlet garantier ansatte 0 0 Herav garanti for adm. sjefen 0 0 Garantier kommunale regnskapsenheter og foretak KF Opprinnelig garanti Garantibeløp pr 31.12 Garantien utløper Samlet garanti 0 0 Totalt garantibeløp alle garantier 26 702 000 15 733 004 50
Tekst 31.12.2012 31.12.2011 Kommunens samlede fordringer Herav fordring på: Herav fordring på: Herav fordring på: Kommunens samlede gjeld Herav kortsiktig gjeld til: Herav kortsiktig gjeld til: Herav langsiktig gjeld til: Herav langsiktig gjeld til: Ytelser til ledende personer 2011 2012 Administrasjonssjef 742.115 787.763 Ordfører 731.001 811.195 Kommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Samlet godtgjørelse til revisjon utgjør for 2012 kr 603.000,-. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. 51
Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond Regnskap 2012 Regnskap 2011 Avsetninger til fond 16 356 261,09 24 576 874,07 Bruk av avsetninger -17 997 718,02-21 508 782,12 Til avsetning senere år 0,00 0,00 Netto avsetninger -1 641 456,93 3 068 091,95 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB 0101 23 935 724,00 17 015 694,00 Avsetninger driftsregnskapet 9 310 518,00 11 535 922,10 Bruk av avsetninger driftsregnskapet -2 539 490,64-4 373 935,96 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet -1 448 250,00-241 956,00 UB 31.12 29 258 501,28 23 935 724,00 UB 31.12 viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Kommunestyret har gjort vedtak om disponering av en del av fondet 52
53