Nr. 3 oktober 2003 Årg. 9 Aktuelt LA har blitt IA-bedrift Kristin Vindsetmo fra Trygdeetatens arbeidslivssenter signerer IA-avtale med LA, represesntert ved Hjørdis Berg, Petter Nilsen og Trond W. Nygren. Partene i arbeidslivet og myndighetene inngikk i 2001 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avtalen har som mål å redusere sykefraværet, motvirke utstøting fra arbeidslivet (sysselsette flere funksjonshemmede) og øke den reelle pensjonsalder (se LA-Aktuelt nr 2/03). Fordi LA som medlemsorganisasjon anbefaler sine medlemmer å bli IA-bedrift, er det helt naturlig at også LA som virksomhet blir det. Vi inngikk derfor samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv med trygdeetaten 3. september i år, sier LAs direktør Trond W. Nygren. Et helt sentralt poeng for LA som arbeidsgiver er å vise at vi tar våre ansatte og arbeidsmiljøet på alvor. Arbeidet med å lage handlingsplan for hva vi ønsker å oppnå internt i sekretariatet, er allerede i full gang. I og med at vi selv arbeider med dette internt, vil det gi oss ideer og impulser som kan komme våre medlemmer til nytte, sier Nygren. Medlemsblad for Landbrukets Arbeidsgiverforening Ansvarlig: Trond W. Nygren Redaktør: Petter Nilsen Innhold Uverdige lønns- og arbeidsvilkår............... 2 LAs lønnsoppgjør 2003....... 3 Misbruk av Meklingsmannen... 4 Lokal lønnsfastsettelse nytt lønnssystem........... 5 Paragrafer + personalpolitikk = sant??!!................. 7 Forhold for utenlandske arbeidstakere............... 8 Informasjon øker søkning til Studieretning naturbruk..... 10 Div. notiser m.v
Uverdige lønns- og arbeidsforhold Aftenposten har denne høsten avdekket at utenlandske arbeidstakere hos enkelte arbeidsgivere arbeid er under uverdige lønns- og arbeidsvilkår. LA tror heldigvis at forhold av denne typen representerer et unntak Ikke desto mindre er det et faktum at slike oppslag er til stor skade for hele landbruksnæringen. Heldigvis har landbrukets organisasjoner vært samstemte i sin kritikk av forholdene, og signalisert at man ønsker å ta kampen opp mot useriøs e produsenter. Minstetariffen (kr 81,30), som media ofte viser til er hentet fra LAs tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringen mellom LA og Fellesforbundet. Tariffsatsen gjelder for arbeidsforhold inntil tre måneder s varighet og er selvsagt den samme enten vi snakker om norsk eller utenlandsk arbeidskraft. Under henvisning til dårlig inntjening i landbruket mottar LA av og til signaler om at lønnssatsen er for høy. Det er imidlertid et faktum at denne tariffsatsen ligger godt under hva som er gjeldende tariffsats for fast ansatt arbeidstaker. Det vil være en utopi å tro at LA i lønnsforhandlinger med Fellesforbundet skal kunne få gjennomslag for en enda lavere timesats sammenlignet med satsene for fast ansatte, eller for den saks skyld sammenlignet med arbeidslivet for øvrig. Likeledes ville det heller ikke vært mulig og selvsagt heller ikke etisk forsvarlig å fremforhandle tariffsatser som skiller mellom norske og utenlandske statsborgere. Ingen aller minst produsentene selv vil være tjent med at næringen utsettes for sosial dumping. Fordi LA tror næringen er tjent med ordnede lønns- og arbeids forhold, og nettopp for at vi skal slippe avisoppslag av den typen vi har sett denne høsten, har LA tradisjon for etter hvert lønnsoppgjør å sende informasjon til Aetat om gjeldende tariffsats. Det er imidlertid ikke LA, men derimot Aetat som krever at arbeidsgivere skal følge tarifflønn for utenlandske sesong arbeidere. LA har derimot pekt på at det er fullt tillat å ansette norske arbeidstakere under tarifflønn såfremt partene ikke er bundet av tariffavtale. Etter LAs syn bør det samme gjelde for utenlandske sesong arbeidere forutsatt at vi snakker om et anstendi g lønnsnivå, som etter LAs syn vil si en lønn på nivå med gjeldende tarifflønn. På grunn av ulike produksjonsforhold inneholder ikke nevnte tariffavtale noen konkrete akkordsatser. LAs oppfatning er imidlertid at akkordsatsene må settes slik at arbeidstakere som står på gis mulighet til å tjene utover tariffavtalens timelønnssats, og under normal innsats må ha en timelønn på nivå med tarifflønn. Det har versert mange spekulasjoner om hva som vil skje når arbeidstakere fra 10 nye EU-land, neste somme r, fritt kan søke arbeid i Norge. Det er langt fra sikkert at vi vil oppleve noen flom av arbeidskraft fra de nye medlemslandene. Det som derimot er sikker t er at det åpnes for mulighet til inngåelse av arbeidskontrakter uten at man går via Aetat. Følgelig forsvinner også dagens krav om å følge tarifflønn. Like sikkert er det at dette vil øke medienes interesse for næringens lønns- og arbeidsvilkår. Inngåelse av arbeidskontrakter direkte mellom arbeidsgiver og arbeids taker, uten Aetat som mellomledd, gjør det enda viktigere at bransjen legger seg på et samlet lønnsnivå rundt tarifflønn, og at det under ingen omstendighet tilbys bo- og arbeidsforhold som ikke tåler dagens lys. Foruten å føre til medieoppslag som skader hele landbruksnæringen vil useriøse arbeidsgivere ganske sikkert bidra til at tilbyderne av arbeidskraft raskt forsvinner fra arbeidsmarkedet. PN 2 LA-Aktuelt Nr. 2/2003
LAs Lønnsoppgjør 2003 Av Nikolai Astrup Westlie Årets lønnsoppgjør var som kjent et såkalt mellomoppgjør, dvs. et oppgjør hvor det kun er lønn som er tema. Disse oppgjørene kalles også justerings- eller reguleringsoppgjør, fordi det vanligvis ikke er mellom to hovedoppgjør de største lønnsmessige påslag finner sted. Før starten gikk i år var de aller fleste skjønt enige om at i år måtte det bli et meget enkelt og moderat oppgjør. Man snakket lenge om et nulloppgjør. Årsaken til dette var kort fortalt et vanvittig bra oppgjør for de aller fleste i fjor, noe som vel var en medvirkende årsak til at Norge nok en gang var på vei til å tape ytterlige konkurransekraft i forhold til sine handelspartnere. Høy årslønnsvekst for alle grupper i samfunnet, høye renter osv. gjorde at troen på et nulloppgjør hadde sin berettigelse. Også for de forhandlingene som skulle skje i LA dannet det seg etter hvert et bilde av det i år burde bli et rolig og fredelig oppgjør. Nå sitter vi her i midten av september, ferdig med årets siste forhandling for en uke siden, med en nesten-streik, et par reforhandlinger en trangfødt loka l lønnsfastsettelse og ca 4 % årslønnsvekst i bagasjen. Årets mellomoppgjør har vært alt annet enn enkelt og moderat ei heller i nærheten av null. Ikke minst var det vanskelig å få gjennomslag for den lavlønnsprofilen som ble lagt til grunn i privat sektor i samfunnet for øvrig, og som hadde til hensikt å gi størst vekst til de med minst fra før. Mange av våre forhandlingsmotparter veier ikke så alt for mye i den store nasjonale sammenhengen, men det kan etter mitt skjønn ikke være ensbetydende med at man ikke skal delta i kollektive nasjonale løft for moderasjon. Nå har heldigvis de fleste gjort det i år, og vi får håpe at denne trenden holder seg. Målsettingen til LA før årets oppgjør var å sørge for at lønnsveksten holdt seg på linje med privat sektor for øvrig. Videre var det et ønske om fortsatt å få mer systematikk og fokus på den lokale lønnsfastsettelsen. Første del av målet ser pr i dag ut til å være nådd. Hva gjelder den lokale lønnsfastsettelsen er det bare å erkjenne at flere har et stykke vei igjen å gå. Dette må imidlertid tas på alvor slik at man får gode, trygg e, objektive og effektive prosedyrer og kriterier som grunnlag for den lokale delen av de årlige lønnsoppgjørene. Man bør nok også sørg e for at det gis opplæring i hvordan en slik prosess skal håndteres. Lokal lønnsfastsettelse og vurdering av den enkelte ansatte er et lederansvar som må tas på alvor. NHO og LO la til grunn at det i priva t sektor i år ville bli snakk om en årslønnsvekst på ca 3,85 %. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) kalkulerte i sitt oppgjør med ca 4,15 %. Etter å ha gjennomført forhandlinger på 14 overenskomster i år ser årslønnsveksten for 2003 for LA total t sett ut til å havne på ca 3,95 %. Dette inkluderer da det man tror vil bli resultatet av det som for enkelte forbund skal skje lokalt i løpet av høsten. De enkelte forbund har som følge av forsøket på å gjennomføre en lavlønnsprofil, samt at alle forbundene har forskjellig overheng som følge av fjorårets resultater, fått tillegg som varierer noe. Den lokale delen av årets lønnsoppgjør er heller ikke ferdig, så endelig fasit vil ikke foreligge før vi får inn statistikken ved årsskiftet. Stipulert årslønnsvekst for de enkelt e gruppene og her er antatt lokal vekst også tatt med, er imidlertid pr dags dato som følger: Overenskomst: Årslønnsvekst i %: Akad./NaFo-meieri: 3,03 NML-meieri: 3,17 YS/NOFU-Regnskapskontor: 3,36 LO/NNN-Mølle: 3,56 LO/NNN-Potet: 3,75 LO/Felles forbundet-primær: 3,84 YS-NOFU-meieri: 3,92 Akad./NaFo-forsøksringene: 4,09 LO/Handel og Kontor-landsovk: 4,15 LO/NNN-meieri: 4,32 Selgerforbundet: 4,32 LO/Handel og Kontor-meieri: 4,33 YS/NOFU-forsøksringene: 4,38 LO/Transport-grossist: 4,51 Veid gjennomsnitt: 3,95 Avslutningsvis tror jeg at alle involverte kan si seg fornøyd med årets lønnsoppgjør i LA. Vi ønsker de lokale parter lykke til med den resterende delen av årets oppgjør, og håper at dette vil bli gjennomført på en for alle parter tilfredsstillende måte. LA-Aktuelt Nr. 2/2003 3
Misbruk av meklingsmannen Av Trond W Nygren Vårens vakreste eventyr er for mange ikke Holmenkollstafetten, men derimot de mange forhandlingene mellom fagforeninger og arbeidsgiverforeninger om de fremtidige lønns- og arbeidsvilkår. Og hvert eneste år opplever vi å se riksmeklingsmann Reidar Webster i media. Hvorfor? Hvilken oppgave skal han ivareta? Det følger av loven at dersom partene av en eller annen grunn ikke klare r å enes i forhandlinger, skal det gis beskjed til meklingsmannen om det. Meklingsmannen skal forby arbeidsstans og innkalle til mekling hvis han antar at arbeidsstansen enten på grunn av bedriftens art eller på grunn av sitt omfang vil medføre skade for almene interesser. I praksis vil alle brudd ende i meklin g. Dette forventer partene og planlegger deretter. Grunnene til det kan være flere: Det kan være fristende å gå til mek lin g for å ha en å skylde på dersom forventningene ikke innfris. Erfaringene viser at fagforeningene får et bedre oppgjør gjennom mekling enn uten, noe som gjør mekling fristende for arbeidstakersiden Når meklingen er begrunnet med slike motiv, er det grunn til bekymring. Viljen og evnen til å finne løsnin g gjennom forhandling, er i ferd med å forsvinne. Mekling er blitt hovedregelen og ikke unntaket som det var ment å være. I enkelte store områder er faktisk meklingstidspunktet fastsatt før forhandlingene starter. Det er også mange eksemple r på at lønnskravet ikke er blitt fremmet før bruddet i forhandlingene er en realitet. Hva bidrar meklingsmannen med? Mye tyder på at han kun er opptatt av å finne en løsning; nærmest for enhver pris. Han føler for liten plikt og lojalitet til å få partene til å forstå og akseptere rammer som de sentrale parter og myndigheter er blitt enige om gjennom det inntektspolitiske samarbeid for å sikre at kostnadsveksten i Norge ikke blir større enn hos våre handelspartnere. Slik kan det ikke fortsette. Mekling må igjen bli unntaket og ikke hovedregelen. Det kan skje ved at meklingsmannen blir betydelig mer tilbakeholden med å kalle inn til mekling enn hva som er tilfelle i dag; partene må selv ta ansvar. meklingsmannen føler større forpliktelse overfor det inntektspolitiske samarbeid og bruker tiden under meklingen til å få partene til å forstå og akseptere rammene. Partene må tvinges til igjen å ta ansvare t for resultatet. 4 LA-Aktuelt Nr. 2/2003
Lokal lønnsfastsettelse nytt lønnssystem Av Ola Arnstad Våre tariffavtaler inneholder bestemmelser om hvordan lønn skal reguleres. Avtalene inneholder såkalte Normallønnssatser Minstelønnssatser eller avtale r hvor lønn i sin helhet avtales lokalt. Avtaler med normallønnssatser gir lite rom for tillegg utover avtalens forhandlede satser. Minstelønns avtaler inneholder minste lønnssatser som når bestemt e betingelser er oppfylt gir medarbeiderne rett til individuelle differensierte person lige tillegg. Avtaler hvor lønn avtales lokalt i sin helhet gir rom for like tillegg til grupper ansatte og individuelle differensierte tillegg. Hvordan vil den fremtidige lønnsdannelse skje innenfor LA sine tariff - områder? Det er vanskelig å spå om fremtiden men vi kan ikke lukke øynene for den. Signalene fra den private sektor har i de senere år gått i retning av mer desentralisert lønnsdannelse der følgend e ele menter danner grunn laget for den årlige lønnsregulering: - bedriftens økonomi - produktivitet - fremtidsutsikter - konkurranseevne Disse elementer gir grunnlag for bedriften s betalingsevne men er det nok for at den enkelte medarbeider føler at han/hun får en lønn som fortjent? Mitt svar er Nei. På den enkelte bedrift må lønns dannelsen ta utgangspunkt i følgend e kriterier for å fastsette lønn: - Arbeidsoppgaver og kompetanse - Arbeidsmarked - Prestasjoner Lønnsdannelse som tar hensyn til disse faktorer tar hensyn til stillingsinnhold, krav til kompetanse og utførelsen av stillingen. Er våre tariffavtaler forberedt til å imøtekomme en lokal individuell lønnsfastsettelse. Svaret her er både ja og nei. Våre normallønnsavtaler er på inge n måte tilpasset denne lønnsstruktur og jeg tror at vi innenfor disse områder må utvise stor tålmodig het, men derimot er våre minstelønnsavtaler tilpasset en individuell lønnsstruktur. Når det er sagt så må vi samtidig erkjenne at vi både på arbeidsgiversiden og arbeids takersiden ikke har gjort god nok jobb til å leve opp mot tariffavtalenes intensjon. Vi står derfor her ovenfor en utfordring vi må utvikle ledere/tillitsvalgte til å ivareta denne oppgave på en mer seriøs måte fremover. Skal ledelse/tillitsvalgte kunne ivareta denne oppgaven fremover så må tariffavtalene også inneholde et verktøy som er tilpasset vår tid og som er fremtidsrettet. Dette har vi tatt høyde for og er nå i ferd med å få etablert et nytt lønnssystem i tre tariffavtaler som forhåpentligvis blir en realitet fra tariff revisjonen 2004. Dette lønnssystem er utviklet av Hartmark Consulting AS og er et PC- basert arbeidsvurderingssystem FAKIS- (Faktorbasert Kompe tansevurdering I Stilling) Hensikten med et arbeidsvurderingssystem er å klargjøre forskjeller i stillinger og bidra til at stillinger i virksomheten blir vurdert på en objektiv og ensartet måte. Ved hjelp av systemet vurderes de reelle arbeidsoppgaver i hver stilling i forhold til de krav stillingen setter til stillingsinnehaver, uansett hvilken benevnelse (tittel) vedkommende har og uansett hvem som er stillingsinnehaver. Resultatet blir en sikrere måte å klarlegge størrelsen på ulik e stillinger og gir grunnlag for å etablere en riktigere stillings- og lønnsstruktur. FAKIS veier stillingene med disse faktorer: - Vurderingsevne - Planlegging og ledelse - Mellommenneskelige relasjoner - Ansvar - Utdanning og erfaring - Fysiske og mentale ferdigheter - Arbeidsforhold Programmet i dette PC-baserte systeme t inneholder en intervjuguide med spørsmål rettet mot vurderingsfaktorer som organisasjonen selv ønsker å benytte. Arbeidsvurderingen forenkles betyde lig og gjøres mer objektiv, ved at det kun skal svares på spørsmål etter hvert som de kommer opp på skjermen. LA-Aktuelt Nr. 2/2003 5
Når spørsmålene er besvart regner datamaskinen raskt ut stillingens poengsum og angir aktuell stillingsgruppe. Systemet er lett å bruke. Etter opplæring vil virksomheten selv kunne gjennomføre arbeidsvurderingene og vedlikeholde resultaten e uten å være avhengi av kosulentbistand. Resultatet av denne arbeidsvurdering gir grunnlag for å forhandle frem en minstelønn basert på stillingens verdi. Når stillingens verdi er fastlagt kommer neste trinn i lønnssystemet nemlig å kunne gi individuelle personlige tillegg basert på dyktighet, kompetanseutvikling og arbeidsresultater. For å få til et vellykket resultat på de personlige tillegg er det viktig at ledelse og tillitsvalgte blir enige om hvilke kriterier som skal benyttes. Følgende kriterier kan legges til grunn. - Mulighetsskaper - Tydelig - Helhetstenker - Engasjert - Resultatorientert - Personlig og faglig utvikling - Lederegenskaper LA håper at en etablering av dette lønnssystemet i flere og flere tariffavtaler kan danne basis for riktig loka l og individuell lønnsfastsettelse. Resolusjon fra årsmøtet i Norges Bondelag 26. juni 2003 Respekter folkets nei til medlemskap i Den europeiske union I 1994 sa 52,2% nei til norsk medlemskap i Den europeiske union. Årsmøtet i Norges Bondelag krever at folkets nei fortsatt respekteres. Politikken og styringssystemet i EU har siden avstemningen i 1994 utviklet seg slik nei-sida advarte mot.: Utviklingen i EU går i retning av De europeiske forente stater. Konventets forslag til ny EUgrunnlov befester dette bl.a. gjennom å etablere en EU-president og avvikling av det roterende formannskapet i ministerrådet. Den økonomiske og monetære union er etablert. Unionen begrense r det enkelte lands handlefrihet i den økonomiske politikken. Dette reduserer medlemsstatenes muligheter for å drive en selvstendig velferdspolitikk og en motkonjunkturpolitikk ved bl.a. høy arbeidsledighet. Den nasjonale råderetten over natur ressurser som olje og gass, fisk, vannkraft og landbruk er sterkt svekket innenfor EU. Det er etablert en felles utenriksog sikkerhetspolitikk med en egen utenriksansvarlig. Konventet foreslår å etablere èn felles utenriksminister for EU. Mindre lands innflytelse i EU er redusert gjennom økt bruk av flertallsvedtak. Dette viser at grunnlaget for folkets nei i 1994 fortsatt gjelder. Analyser utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning konklu derer med at et EU-medlemskap vil være mer dramatisk for norsk landbruk nå enn i 1994. Norsk landbruk vil få redusert sine totale inntekter fra 30 til om lag 20 milliarder kroner ved et EU-medlemskap. Dette vil få dramatiske konsekvenser for produksjonsvolum, bosetting, kulturlandskap og matsikkerhet. I tillegg vil et betydelig antall arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien, reiselivsnæringa og transportnæringa gå tapt. Målet med Norges Bondelags EUarbeid er at Norge fortsatt ikke skal bli medlem av EU. Holdningene i opinionen må snus slik at det ikke blir sendt en ny EU-søknad. Ja-sida har bedt om ny EU-kamp. Det skal Norges Bondelag bidra til at de får. Norges Bondelag vil arbeide aktivt for å sikre en politikk som tar vare på folkets innflytelse over nasjonale ressurser for å trygge Norges handlefrihet. Målet skal nås av et samlet landbruk gjennom å: skape et bredt folkelig engasjement etablere en brei nei-allianse gi EU-saken høyeste prioritet i form av økonomiske og organisasjonsmessige ressurser styrke organisasjonen Nei til EU heve kunnskapsnivået om EU 6 LA-Aktuelt Nr. 2/2003
Paragrafer + personalpolitikk = sant??!! Av Petter Nilsen Lønn for menn Lønn for kvinner I en artikkel i LA-Aktuelt 2/03 samt et senere nyhetsbrev, direkte til LAs medllemmer, trakk vi blant annet fram hvordan Barne- og familiedepartementet og Bondelaget påvirker likestillingsarbeidet gjenno m å vurdere stillinger og roller etter et felles sett av kriterie r. På den måten gir det troverdighet når bedriften skal utvikl e belønnings systemer og samtidig sikre lik lønn for arbeid med lik verdi. I denne artikkelen/nyhetsbrevet rette r vi oppmerksomheten mot hva likestillingsarbeidet kan bety for kompetanse/kompetanseutvikling og kultur. Vi er av den oppfatning at organisatorisk arbeid må ha til hensik t å utvikle robuste organisasjoner som tåler både løpende og fremtidige forandringer. Vi hevder og har hevdet tidligere at likestilling er ett viktig element i så måte. Likestilling forbindes ofte med mangfold. Nå er det sånn at mangfold også er i ferd med å bli et honnør ord. Men det er nå en gang slik at hoder som er skrudd sammen forskjellig, gir et bedre grunnlag for gode løsninger og resultate r enn et antall homogene hoder. Og da handler det om å komm e fra preik til handling, eller fra kartlegging til handling på dette feltet. Først da går det an å si at likestilling gir et konstruktivt bidrag til bedriftens personalpolitikk. Vi i LA kan hjelpe bedriftene med å få orden på det, slik som bl.a. GENO og Norges Bondelag er godt i gang med. Vårt råd for å få dette til er å bruke en enkel modell der virksomheten beskriver de enkelte områdene/avdelingene internt i form av kompetansegrupper. Deretter registreres kjønnsmessig fordeling og lønnsmessige skjevheter. Etterpå er denne informasjonen enkel å bruke til: å planlegge kompetanseutvikling i tråd med strategiene å vurdere og revidere kompensasjonsordningene/ belønningssystemene. LEDELSE FAG Område/avdeling få frem Kompetansegrupper med Fordeling på kjønn Lønnsmessige skjevheter Område/avdeling få frem Kompetansegrupper med Fordeling på kjønn Lønnsmessige skjevheter Tiltakene som settes inn tjener dermed flere avgjørende formål for bedriften. For det første vil man få orden på den tallmessige fordelingen mellom kjønnene, for det andre kan ubegrunnete lønnsforskjeller lukes ut, og for det tredje har bedriften grunnlag for å iverksette utviklingstiltak for både kvinner og menn slik at de fyller stillinger med nye og/ eller annerledes krav. LA mener at bedriften din på denne måten slår noen fluer i en smekk: Dere kan dokumentere likestillingssituasjonen i bedriften (og dermed rapporteringen i årsmeldingen). Dere kan iverksette tiltak som sikrer en styrt utvikling av likestillingssituasjonen. Dere kan iverksette kompetanseutviklingstiltak som bidrar til en styrking av bedriftens overlevelsesevne. Dere styrker personalpolitikken veldig. Og med alle disse gevinstene mene r vi at bedriften påvirker lønnsomhet og robusthet. Vi ser frem til å drøfte temaet på seksjonskonferansene! LA-Aktuelt Nr. 2/2003 7
Forhold for utenlandske arbeidstakere Av Petter Nilsen I flere oppslag har media denne sommeren og høsten rettet søke lys på arbeids- og boforhold for utenlandske arbeidstakere, ansatt i landbruket. Oppslag har kommet som følge av at mediene selv har avdekket kritikk verdige forhold, andre fordi Arbeids tilsynet har kommet over arbeids- og boforhold som ikke er tilfredsstillende, og i noen tilfeller fordi LOs sommerpatrulje har blitt nektet adgang til virksomheten. Samtidig har det flommet over av uttalelser og spekulasjoner om hva som vil skje neste sommer når arbeids takere fra 10 nye EU-land fritt kan søke arbeid i Norge. På bakgrunn av de mange medieoppslagene denne sommeren og høsten, vil vi i det følgende gi noen generelle kommentarer vedrørende bruk av utenlandsk arbeidskraft. Tarifflønn For å godkjenne søknad om utenlandsk sesongarbeider krever Aetat at arbeidsgiver følger tarifflønn. Denne er ifølge tariffavtalen mello m LA og Fellesforbundet for tiden kroner 81,30 pr. time, gjeldend e for arbeidsforhold inntil tre måneder, uavhengig av om vi snakker om norsk eller utenlands k arbeidskraft. På bakgrunn av lav inntjening i landbruket har LA mottatt signaler om at lønnssatsen er for høy. Enkelte har også kritisert LA for at man er forpliktet til å følge tarifflønn til utenlandske sesongarbeidstakere. Det er imidlertid ikke LA, men derimot myndighetene som krever at tarifflønn skal følges. Dersom man ikke er bundet av tariffavtale er det i dag fullt tillatt å ansette norske arbeidstakere under tariff lønn. Det samme burde etter LAs oppfatning også gjelde for utenlandske sesongarbeidere, såfremt det er snakk om et anstendig lønnsnivå - som for denne gruppen etter LAs oppfatning - uansett vil si en lønn i nærheten av tarifflønn. Det er tross alt et faktum at dagens tariff sats som benyttes for avlønning av sesongarbeidskraft ligger godt unde r hva fast ansatte arbeidstaker skal ha ifølge den samm e tariff avtalen. LA har mottatt enkelte signaler om at vi burde ha framforhandlet en egen lønnssats spesielt for utenlandsk arbeidskraft, noe som verken ville vært mulig eller etisk forsvarlig. Akkordlønn Dagens tariffavtale inneholder inge n form for akkordsatser. Spørsmål fra medlemmer, presse elle r myndigheter om hvilket nivå slike satser bør ligge på besvares av LA med at akkordlønn må kunne sikr e at arbeidstaker med normal innsats oppnår en timelønn på nivå med tariffavtalens lønnssats. Bo- og arbeidsforhold Arbeidstilsynet er pålagt å føre tilsyn med at bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven blir overholdt. Ifølge loven skal representanter for Arbeidstilsynet til enhver tid ha fri adgang til ethvert arbeidssted som går inn under loven. Herunder ligge r også fri adgang til husvære som arbeidsgiver stiller til disposisjon for arbeidstaker. Det er LAs oppfatning at tilsynsmyndighetene bør akseptere lavere standard på husvære stilt til disposisjon for midlertidig arbeidskraft ansatt i sommerhalvåret enn hva som kreves for en helårsbolig stilt til disposisjon for permanent arbeids kraft. Like fullt er det et faktu m at Arbeidstilsynet har avgjørende myndighet. Dersom arbeidsgiver er i den minste tvil om boforholdene holder tilfredsstillende standard, spesielt hva an- 8 LA-Aktuelt Nr. 2/2003
går sanitære forhold, anbefaler vi at det tas kontakt med Arbeidstilsynet på forhånd for deres vurdering. Både fra medlemmer, presse og myndigheter har LA fått spørsmål om hva arbeidsgiver kan trekke arbeids taker i lønn for husvære stilt til disposisjon for arbeidstaker. Å besvare et slikt spørsmål med et gitt kronebeløp vil være en umulighet. Det ryddigste vil etter LAs oppfatning være å inngå en ordinær husleieavtale, slik at det i klartekst framgår hvor mye arbeidstaker får i lønn, og hvor mye som betales for leie av husvære. LOs sommerpatrulje I motsetning til Arbeidstilsynet har LOs sommerpatrulje ingen lovhjemmel til å kreve adgang og innsyn på arbeidsplassene. Dersom bedriften er bundet av tariffavtale har sommerpatruljen rett til å kontakte LOs medlemmer, men dette skal skje i forståelse med eier/daglig lede r. Dersom bedriften derimot ikke er bundet av tariffavtale, eller LO ikke har organiserte arbeidstakere, er sommerpatruljens besøk helt og holdent avhengig av tillatelse fra eier/daglig leder. Hver sommer også i år har vi opplevd medieoppslag i tilfeller hvor LOs sommerpatrulje har blitt nektet adgang til bedrifter (som er medlem av LA) som ikke er bundet av tariffavtale. Det er ingen tvil om at ledelsen ved slike virksomheter er i sin fulle rett til å avvise sommerpatruljen. Oppslag i media har imidlertid bidratt til å gi inntrykk av at virksomheten har hatt forhold de ønsker å holde skjult. Avvisning av sommerpatruljen har med andre ord bidratt til negativ fokusering på så vel den enkelte virksomhet som næringe n i sin helhet. Med dette som bakgrunn gikk LA i sommer ut med et nyhetsbrev til medlemmene innenfor seksjon Primær og ba om tilbakemeldinger vedrørende sommerpatruljens arbeidsform. Dette for at vi eventuelt skal kunne ta saken opp med LO sentralt. Det er LAs oppfatning at LOs sommerpatrulje kan bidra positivt til ordned e lønns- og arbeidsforhold, men dette betinger at de opptrer korrekt og tillitskapende, noe som dessverre ikke alltid synes å være tilfellet. EU-utvidelse Det har versert mange spekulasjoner om hva som vil skje når arbeids takere fra 10 nye EU-land, neste sommer, fritt kan søke arbeid i Norge. Spesielt har LO fryktet at dette vil føre til en flom av utenlandsk arbeidskraft og til sosial dumping på norske arbeidsplasser. Selv om nye EU-borgere fra og med 1. mai neste år fritt kan tilby sin arbeids kraft uten først å innhente arbeidstillatelse, er det langt fra sikker t at vi vil oppleve noen flom av arbeidskraft fra de nye medlemslandene. En av dem som ikke tror på et slikt scenario er forsker Lars Østby ved statistisk sentralbyrå. I en rapport han har skrevet vises det blant annet til erfaringene da Portugal og Spania ble EUmedlemmer. Det som derimot er sikkert er at det neste sommer åpnes for mulighet til inngåelse av arbeidskontrakter uten at arbeidsgiver går via Aetat. Følgelig forsvinner også dagens krav om å følge tarifflønn. Like sikker t er det at dette vil øke mediene s interesse for næringens lønns- og arbeidsvilkår, og at stor skade kan skje dersom enkelte arbeids givere fristes til å tilby lønns-, arbeids- elle r boforhold som ikke tåler dagen s lys. Se også kommentarartikkel på side 2. Økning av grunnbeløpet i Folketrygden Stortinget gjorde i slutten av juni vedtak om økning av grunnbeløpet i Folketrygden med virkning fra 1. mai i år. Grunnbeløpet (1G) er økt fra kr 54 170 til kr 56 861. 6G som i mange sammenhenger utgjør øverste tak for stønad fra trygden per år er dermed kommet opp i kr 341 166. LA-Aktuelt Nr. 2/2003 9
Informasjon øker søkning til Studieretning naturbruk Av Solveig Skogs, Norges Bondelag Antall ungdommer som velger Studieretning naturbruk er økend e. For både Grunnkurs og VK I naturbruk har elevtallet økt med 11-13 % fra 2002 til 2003. Tallen e er tatt fra den offentlige statistikken for de fylkeskommunale skolene, men de private skolene rapporterer samme utvikling. Det er grunn til å tro at informasjonsprosjektet Jobbmuligheter innen naturbruk kan ta noe av æren for økingen. Prosjektet Jobbmuligheter innen naturbruk ble gjennomført 1999-2002 på bakgrunn av sviktende rekruttering til studieretning naturbruk over flere år. Prosjektets mål var å stimulere rekrutteringen til primærnæringene ved å øke kunnskapen om utdannings-, jobb- og karrieremuligheter. De viktigste informasjons tiltakene i prosjektperioden var utvikling av websiden www.naturbruk.no og avisa Jorden kaller. I tillegg ble det laget plakater, postkort og kinoreklame for å gjøre websiden kjent. Ved avslutting av prosjektet våren 2002 ble det, med utgangspunkt i gode tilbakemeldinger fra både skole r og næringsorganisasjoner, konkludert med at arbeidet mått e videreføres i en mer permanen t form. Videre føringen finansieres nå av årlig e bidrag fra naturbruksskoler og organisasjoner. De informa sjons tiltak som har fått første prioritet i videreføringen er websiden www.naturbruk.no og avisa Jorden kaller. Naturbruk.no På websiden finner man oversikt over alle kurs i studie retningen, beskrivels er av yrker innenfor naturbruks området, artikler om noen personer som har startet sin karriere på studieretning naturbruk og adresser til alle skoler som tilbyr studieretning naturbruk. For skoler som deltar i finansiering av videreføringen er det også med opplysninger om hvilke kurs skolen tilbyr og en link til skolens hjemmeside. Nesten alle naturbruksskoler med grønn innretning deltar i videreføringen. Blå naturbruksskoler og skoler som kun har tilrettelagt opplæring deltar, så langt, i mindre grad. Jorden kaller Avisa har mye av det samme innholdet som naturbruk.no og er trykke t i nytt, revidert opplag i år. Den ble i august/september sendt ut til rådgiverne ved alle landets ungdoms skoler og til naturbruksskolene. Både skoler og organisasjoner kan bestille flere aviser til bruk på utdanningsmesser og lignende. Videreføring De som i dag står bak informasjonen om studieretning naturbruk er, i tillegg til naturbruksskolene: Bondebladet, Landbrukets arbeidsgiverforening, Landbruksforlaget, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Skogeierforbund, Norske Felleskjøp, Opplæringsrådet for natur bruksfag og Skogbrukets landsforening. Disse organisasjonene er presentert med adresse og logo på baksiden av Jorden kalle r og som link på naturbruk.no. Det er Tun Media as som står som operatør for videre føringen, både når det gjelder gjennomføring av informasjons tiltak, økonomistyring og sekretariat. I tillegg er det en refe ransegruppe, med representanter for skoler og organisas joner, som legger ramme r for informasjonstiltakene, leter etter flere finansierings kilder, prioriterer tiltak innenfor de øko nomiske rammene 10 LA-Aktuelt Nr. 2/2003
med mer. Referansegruppen mener at det er stort behov for en samlet informasjonsinnsats for å få forsatt økt søknin g til skolene. Både web og avis er gode verktøy i arbeidet med å øke kjennskapen til studieretning naturbruk og de mange mulighetene som denne utdanningen gir. De forslag som ligger i kvalitetsutvalgets innstilling gjør også at det er viktig å ha et apparat som står klart til å informere om forandrede tilbud i den videregående skole, når det gjelder naturbruksområdet. Vi håper derfor at både skoler og organisasjoner vil fortsette å prioritere felles innsats omkring dette. Solveig Skogs er Norges Bondelags representant i referansegruppen for jobbmuligheter innen naturbruk. Kontaktadresse: Tun Media as, Postboks 9303 Grønland, 0135 Oslo Telefon 23 15 89 20 e-post: heidi.andersen@landbruksforlaget.no Dette får du igjen som LA-medlem: - Vi inngår tariffavtaler på medlemmenes vegn e. - Vi gir råd/støtte i enkeltsaker innenfor hele det personalpolitiske området. Det være seg bemanningsspørsmål (ansettelser, oppsigelser, avskjed), lønnsspørsmål, arbeidstid, permisjoner, fravær, kompetanseutvikling elle r arbeidsmiljø/hms-arbeid. - Vi bistår medlemmene i omstillingsprosesser og ved utarbeidelse av personalpolitiske retnings linjer. - Vi representerer medlemmene ovenfor myndig hetene i saker vedrørende lønns- og arbeids vilkår. - Vi holder medlemmene orientert om ut viklingen innen vårt fagfelt gjennom LA-Aktue lt, nyhetsbrev og Web-side. Nye medlemmer Vi ønsker følgende velkommen som nye medlemmer av LA: Meldal Avløserlag, Bjørke gartner i, Strand Gartneri, Gartner Andersen A/S, Sport og Grøntanlegg A/S, Doktor Dyregod, Sentrum Dyreklinikk og Bovibank AS - Vi avholder kurs/konferanser innenfor det personalfaglige området. MEDLEMSKAP VIL GI STØRRE TRYGGHET MED HENSYN TIL Å TAKLE DET PERSONALPOLITISKE ARBEID LA-Aktuelt Nr. 2/2003 11
B PORTO BETALT VED INNLEVERINGA P.P. NORGE/NOREG Telefonnr og E-post adresser i LA Navn Tittel E-post Tlf. direkte Tlf. mobil Landbrukets Arbeidsgiverforening postmaster@la.no 22 05 71 20 Trond W. Nygren Direktør trond.w.nygren@la.no 22 05 71 23 93 08 77 38 Trine Hansen Administrasjonssekretær trine.hansen@la.no 22 05 71 24 41 42 51 19 Nikolai Westlie Forhandlingssjef nikolai.westlie@la.no 22 05 71 25 90 17 43 09 Ola Arnstad Spesialrådgiver ola.arnstad@la.no 22 05 71 26 93 08 76 56 Stein Opsand Advokat stein.opsand@la.no 22 05 71 22 95 77 24 26 Petter Nilsen Rådgiver petter.nilsen@la.no 22 05 71 28 90 68 58 90 Camilla Bernhoftsen Advokatfullmektig camilla.bernhoftsen@la.no 22 05 71 27 40 84 23 30 Hjørdis Berg Økonomisekretær hjordis.berg@la.no 22 05 71 30 Jorunn Syversen Økonomisekretær jorunn.syversen@la.no 22 05 71 31 Telefaks: 22 05 12 00 Internett: www.la.no 15372 Returadresse LA Postboks 9327, Grønland 0135 Oslo Postboks 9327, Grønland 0135 Oslo Besøksadresse: Schweigaardsgate 34C Telefon: 22 05 71 20 Telefaks: 22 05 12 00 E-post: postmaster@la.no Internett: www.la.no