5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

Like dokumenter
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Ny veiledning til læreplanen i naturfag

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Årsplan, 8. trinn,

Tiltak for å bedre naturfagopplæringen

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Mal for vurderingsbidrag

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Tyngdekraft og luftmotstand

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Newton-kurs 14. april

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa

Vurdering for læring i arbeidslivsfag

Nye læreplaner l føringer og konsekvenser

Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

EKSAMENSFORBEREDENDE UNDERVISNING

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Mal for vurderingsbidrag

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Vurderingsveiledning 2008

Lokal læreplan i kroppsøving 8

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Rapport fra ekstern skolevurdering. Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

I følge Dunn og Dunn (1993) defineres læringsstiler slik: Hvordan vi konsentrer oss, tar inn, bearbeider, og husker nytt stoff.

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge»

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Matematisk kompetanse

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Vår referanse Deres referanse Dato /

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Rapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer

Virksomhetsplan Fåvang skole

Mal for vurderingsbidrag

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

HØRING NOU : 8 FREMTIDENS SKOLE - FORNYELSE AV FAG OG KOMPETANSER

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven

Rapport fra ekstern skolevurdering. Hauge skole, Haugesund kommune Januar 2012

Studieplan 2013/2014

Barnehagepolitisk offensiv

Vurdering på. Løren skole

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

SAL OG SCENE. Formål med faget

Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Nye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor?

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Kjennetegn på god praksis

Transkript:

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014

TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor!

Overordnet budskap ord for dagen The biggest effects on student learning occur when teachers become learners of their own teaching, and when students become their own teachers. J. Hattie

Hva gir læring? Elever som blir motivert og engasjert og at fagstoff bygger på videre på elevenes forkunnskaper Elever som får mulighet å utforske, forklare og utvide sin kunnskap og forståelse. At vurdering er integrert i undervisningen og at det stilles forventninger og krav til elevene («læringstrykk») At det er variasjon i undervisningsmetoder 4

Noen utfordringer for norsk undervisning? Fortsatt mye aktivitet og engasjement, men trenger et sterkere søkelys på læringsmål? Større repertoar i bruk av læringsstrategier, særlig det metakognitive aspektet ved læringen (f eks. Hva er det jeg ikke forstår nå? )? Mer faglig oppsummering og tilbakemelding? Sterkere læringstrykk gjennom høyere forventning om mestring av høye og klare mål

Flere utfordringer? Gjøre elevenes læring mer visible. Øke samarbeid i læringsarbeidet. Klasserommet er viktig som felles læringsarena. Passivitet er særlig et problem i forhold til svake elever for ikke å bli overlatt til seg selv og sin egen selvregulering Elevene opplever ikke relevans og de mangler motivasjon

Hørt det før? Hvor sant??? Læreplanene er for omfattende Læreplanene er for upresise Læreplanene gir for lite hjelp til lærere i planlegging av undervisning/læring Læreplanene er for teoretiske

Husk: Læreboka er ikke læreplanen og den er for omfattende

Et evig problem? I mer enn 100 år har det vært klaget mye over hvor lite metodisk skolen har vært drevet og mange tiltak er satt i gang for å bedre tingenes tilstand. Og med hvilket resultat? Skolen forblir slik den alltid har vært Gudmund Hernes? Torbjørn Røe Isaksen? Comenius 1632

Relevans er viktig for. å skape motivasjon for læring og hindre feilvalg hos elever å dekke opp viktige utfordringer i yrkesutøvelsen: yrkene har sine krav og framtidige studier har sine krav Hvem definerer relevans?

Hva er relevant for hvem? I forhold til hva? Livet? Samfunnet? Framtidig yrke? For demokratisk deltakelse? I forhold til å møte nye utfordringer i framtiden - endringsberedskap?

HVILKE KONSEKVENSER HAR DETTE FOR MIN UNDERVISNING? 12

5E-modellen Engage Explore Explain Elaborate - Evalutae Oversatt og tilpasset til norsk fra Bybee mfl. Se http://www.bscs.org/bscs-5e-instructional-model 13

5E-modellen kort oppsummert Engasjere: Fange oppmerksomheten, motivere, kartlegge forkunnskaper Utforske: Legge til rette for å undersøke, samle informasjon, ta beslutninger Forklare: Fra «hverdagsspråk» til faglige begreper og forklaringer Utvide: Anvende fagkunnskap i nye kontekster Vurdere: Egenvurdering (elev), underveisvurdering og sluttvurdering

Verktøykasse Vi trenger en verktøykasse som kan skape variasjon i undervisningen Forsøk Grubleoppgaver/grubletegning Diskusjonsoppgaver/argumentering Korte skriveoppgaver: hva vet jeg om. Ekskursjoner Hva betyr dette temaet for meg, i mitt liv, i mitt yrkesvalg?

Variasjon er grunnlag for tilpasset opplæring Variasjon i bruk av lærestoff Variasjon i bruk av arbeidsmåter Variasjon i bruk av læremidler Variasjon i organisering Variasjon i intensitet Variasjon i bruk av læringsarenaer 17

Muntlige ferdigheter Snakke fag argumentere diskutere bruke fagbegreper Grubletegninger (naturfag) (eks:vedfyring, Varm sol) Grubleoppgaver (fysikk og naturfag)

Grubletegninger Grubletegninger er tegninger med personer som diskuterer en naturfaglige problemstilling fra dagliglivet. Personene på tegningene kommer med flere alternative synspunkter. Elevene kan ta tak i de ulike synspunktene, argumentere for hvorfor de er riktige eller ikke og utvikle ideene videre. Grubletegningene skal skape diskusjoner og stimulere til naturfaglig tenkning. Grubletegningene har ikke nødvendigvis ett riktig svar. I flere tilfeller blir det eneste fornuftige svaret: Det er avhengig av. Selv tilsynelatende enkle situasjoner kan vise seg å ha flere mulig kompliserende faktorer når de blir gått litt etter i sømmene. www.naturfag.no/grubletegninger

Varm sol. http://www.naturfag.no/binfil/download2.php? tid=1263022

Veiledning til læreplanen Vise eksempler på hvordan læreplanen kan forstås og settes ut i praksis i hovedområdene Fenomener og stoffer og Forskerspiren Her finnes tips og råd om innhold, arbeidsmåter, tilpasset opplæring, arbeid med grunnleggende ferdigheter og vurdering Veiledning til læreplan i naturfag Støttemateriell til veiledningen

Eksempler i veiledningen Energi for framtiden Batterier Bioenergi

Struktur i veiledningen Hvordan arbeide med utvalgte kompetansemål fra hovedområdet Fenomener og stoffer med Forskerspiren som en rød tråd Et refleksjonsverktøy for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning (5 E-modellen) Elevers forkunnskaper og argumentasjon som læringsaktivitet

Vurdering for og av læring Utvikle et tolkningsfellesskap Utvikle en felles læreplanforståelse for naturfag Diskutere konsekvenser for vurdering og undervisning i lys av føringer for naturfaget Nærme oss en forutsigbar og enhetlig vurdering i naturfag 24

Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Kompetansemål Mål som beskriver hva eleven skal mestre etter avsluttet opplæring på ulike trinn Vurderingskriterier eller grad av måloppnåelse Kjennetegn på kvalitet i lys av kompetansemål Underveisvurdering Har til hensikt å fremme læring og bidra til at eleven utvikler sin kompetanse Sluttvurdering Har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen 25

Fra kompetansemål Prosess.. Via delmål: lokalt læreplanarbeid Til vurderingskriterier eller grad av måloppnåelse 26

Kognitive mål: Både kognitive mål og ferdighetsmål Spesielt innenfor bærekraftig utvikling og Ernæring og helse Ferdighetsmål: Finner vi i Forskerspiren og i Energi for framtiden

Den kognitive grøfta «Grøftene» Aktivitetsgrøfta

Tredelt taksonomi som er brukt i læreplanarbeidet for fag (Blooms taksonomi): Kompetansenivå Kompetansekrav Lavt nivå: Middels nivå: Høyt nivå: Reprodusere, gjengi Anvende Analyse og vurdering 29

Tredelt ferdighetsstige Kompetansenivå Lavt nivå Kompetansekrav Delta, gjenkjenne, oppfatte Middels nivå Høyt nivå Etterligne, justere, beherske Komplekse, sammensatte ferdigheter, utvikle, produsere, fornye

Kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemålene i LK06 forutsetter at lærestedene i det daglige arbeidet med vurdering må utvikle kriterier som beskriver kjennetegn på elevenes og lærlingenes kompetanse på ulike nivåer. Vurderingskriteriene skal være til hjelp for å identifisere og forstå hva som for eksempel er henholdsvis høy og lavere måloppnåelse i faget. 31

Eksempler på kjennetegn Beskriver kvalitet på kompetanse Utgangspunkt i kompetansemålene Utformes på tvers av hovedområdene Helhetstenkning Kjennetegn må brukes sammen med læreplanen Involvere elevene

Tre nivåer for kjennetegn Høyt nivå: Selvstendig og overbevisende Middels nivå: med noe støtte og hjelp Lavt nivå: med mye støtte og hjelp

Konkrete eksempler. Nasjonale kjennetegn i naturfag

Deltakelse i vurderingsarbeidet I forskriften til opplæringsloven forsterkes betydningen av at elevene og lærlingene deltar i vurderingsarbeidet. Hensikten er å få et eierforhold til både eget ståsted og ambisjonsnivå i forhold til læreplanens kompetansemål. De skal ikke bare bli vurdert, men læres opp til å vurdere kvaliteten på eget arbeid, hva de faktisk mestrer, og hva som skal til for å mestre bedre. Elevenes og lærlingenes medvirkning i vurderingsarbeidet innebærer at de er med på å tolke kompetansemålene og utvikle vurderingskriterier. 35

Gevinst Ved å synliggjøre hvilke faglige forventninger som stilles til elevene og lærlingene, og tydelig vise hva prestasjonene måles opp mot, vil elevene og lærlingene ha større mulighet for å: forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, og hva de kan gjøre for å forbedre det bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå 36

«Rike oppgaver» En rik oppgave er en problemløsningsoppgave som byr på muligheter til diskusjoner med andre når det gjelder ideer til løsninger og forståelse av begreper