Hvor viktig er placentaundersøkelse ved perinatale dødsfall

Like dokumenter
Svangerskapskonsultasjonene

Emne 3: Legens rolle ved dødsfall

Abortdiagnostikk. Kurs i Perinatalpatologi inkludert placenta oktober 2015

Placentafunn ved morkakesvikt

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Intrauterin fosterdød og placentainsuffisiens

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Svangerskapsdiabetes med eller uten overvekt kan placenta si noe?

Hva sier Placenta? Perinatalkomiteen Helse Sør-Øst Perinataldag

Kompliserte tvillingesvangerskap. Perinatalmøte Bodil Hvingel

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Prinsipper for oppsett av årsaker til død

Intrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd

Møtesaksnummer 20/11. Saksnummer 2011/122. Dato 29. mars Kontaktperson Siv Cathrine Høymork, Ånen Ringard og Jan Marcus Sverre

Påskeegg 8. Kasusserie: abnorm navlesnor. DNP Årsmøte 2019 Ved Anton Baysa LiS-lege Ullevål, OUS. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Presentasjon av årsrapport 2016 Perinatal arbeidsgruppe (PASS) Presentasjon Sykehusstyret 19.oktober-17

Svangerskapsdiabetes

Gruppe B streptokokker

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

ENDTE MED AKUTT KEISERSNITT. 5.årsoppgave i Stadium IV. Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø. Nina Myking Johansen, MK07

DØDFØDSLER I AKERSHUS FYLKE -en gjennomgang av Perinatalkomitèen i Akershus materiale fra

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

Prosjektplan for perioden Styrking av jordmortjenesten i Narvik kommune

PÅSKEEGG nr Marianne Lyngra

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Veksthemning i svangerskapet

Informasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (Blodbanken i Oslo)

Partus-test ved overtidig svangerskap

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Linda Björk Helgadóttir, januar Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klassifisering Risikofaktorer Utredning Forebygging

Snittseminar: Kasus 1

Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler. Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet

Hepatitt C. Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Intrapartum infeksjon og overvåkning

Antepartum CTG - klassifisering og korttidsvariabilitet

Kap 1 Svangerskapsomsorg

Svangerskap, fødsel og barsel Kvalitet i omsorgen

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Nasjonale retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Prioritering mellom grupper med ulik alder

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge?

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/ Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2015

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Graviditet og nevrologiske sykdommer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad


Pressemelding nr.: 22 Dato: Regjeringen oppretter Senter for kvinnehelse og fjerner egenandelen på fysioterapi Regjeringen vedtok i dag

AHUS-team. LAR Konferanse, November 2011 Renate Häger

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

TJENESTER I PRAKSIS WOMEN AND PREVENTION OF PRETERM BIRTH. Eszter Vanky overlege, dr med

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i

Vold mot gravide. Lena Henriksen

1 Kolossal vannomsetning

Hysnes Helsefort forskningsresultater og erfaringer. Marius Steiro Fimland På vegne av forskergruppa ved NTNU Det medisinske fakultetet


R.Melsom,april

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Helsegevinst ultralyd uke 12

Høringsbrev - Nasjonal faglig retningsline for utredning og oppfølging av hørsel hos små barn (0-3 år)

Dødfødsler - En litteraturstudie om utredning, risikofaktorer og forebygging med spesielt fokus på SIUD

Endrede rutiner for testing av gravide

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013

Bruk av oksytocin som ristimulerende medikament ved et lokalsykehus i et år.

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Undertittel Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?

Vedlegg 10.1 Utfall etter planlagte hjemmefødsler. Oppdatert systematisk oversikt

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?

Kommentar til FIGO konsensus guidelines om intrapartum overvåkning

Gravide og influensavaksinasjon

Oppfølging i svangerskapet

Kap 32 Intrauterin fosterdød

Stud.med. Guro Storsul Kull H-99, oktober Veileder: Professor Inger Helene Vandvik, BUP,Rikshospitalet.

Detalj fra "du sang I" May Bente Aronsen

HPV-vaksine for jenter en del av vaksinasjonsprogrammet? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Prioriteringsveileder geriatri

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

MSK-nytt. Vi takker for samarbeidet, og ønsker dere en riktig flott høst. Medisinsk service klinikk

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Søkestrategi Ikke-systematisk søk og oppdatering av forrige veileder, inkludert egen klinisk- og forskningserfaring.

NORDISK HELSE- OG SOSIALDIREKTØRMØTE. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Partus-test ved overtidig svangerskap

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2011(2) Globale problemer. Lungelege, Phd Ingunn Harstad St. Olavs hospital

Tyroideasykdommer i svangerskapet

Hva er Systemisk Lupus Erythematosus (SLE)?

DEL 1 Uten hjelpemidler

Transkript:

Hvor viktig er placentaundersøkelse ved perinatale dødsfall Camilla Helene Tellefsen og Christina Vogt Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Det medisinske fakultet NTNU Avdeling for patologi og medisinske genetikk St. Olavs Hospital Trondheim Årsmøte i Den norske patologforening Tromsø, 12-13 mars 2010 1

Ballantyne (2004) Manual of Antenatal Pathology and Hygiene A examine a fetus without its placenta is an imperfect specimen, and a description of a fetal malady, unless accompanied by a notice of the placental condition, is like going to sea without a chart. 2

Bakgrunn med selvfølgeligheter Placentautvikling nødvending for gunstig svangerskapsutfall Forskning på dødfødsel og placentapatologi har hatt lav prioritet Placentaundersøkelse er undervurdert som informasjonskilde Placentaundersøkelse kan gi verdifull informasjon I flere studier bidrar placenta til avklaring i ca. 50% av tilfellene Identifisere unngåelige dødsfall viktig for svangerskapsomsorgen 3

Morfologiske funn Vanligste funn assosiert med perinatal død: Infeksjoner Blødninger Infarkter Tromboser Den reelle insidensen er ikke kjent 4

Mål med studien Hvor mange intrauterine og perinatale dødsfall er relatert til morfologiske forandringer i placenta? Hvilken rolle spiller placenta i patogenesen av intrauterine, intrapartum og neonatale dødsfall? 5

Tre innfallsvinkler 1. Kan undersøkelse av placenta (med obduksjon) forklare døden 2. Kan dødsfallet forklares ved placentaundersøkelse uten obduksjon 3. Kan dødsfallet forklares kun ved obduksjon 6

Materiale og metode Gjennomgang av obduksjonsrapporter og placentafunn ved perinatale dødsfall for å se hvilke mekanismer forårsaker eller bidrar til døden Perinatale dødsfall inkluderer intrauterine dødsfall etter 22. gestasjonsuke og levende fødte barn som dør i løpet av første leveuke (WHO) (i Norge 2008, 5.8/1000) 7

1967-2008 Antall dødfødte barn =/> 28 uker, evt. =/>1000g, evt. =/> enn 35cm og alle lev.f. i løpet av første leveuke

Materiale og metode forts. Alle perinatale dødsfall undersøkt ved Avd. for patologi og medisinsk genetikk ved St. Olavs hospital fra 2004 til og med 2008 Gestasjonsalder ble bestemt ut ifra både klinisk estimert termin (som oftest UL) og vekstparametre ved obduksjon Induserte aborter på grunn av utviklingsanomalier eller kromosomfeil ekskludert 9

Placenta morfologi 1. Normal (ubetydelige forandringer) 2. Infeksjon 3. Degenerative forandringer (fibrinnedslag,forkalkninger,nekroser) 4. Subchoriale fibrinnedslag 5. Infarkter 6. Blødninger/hematomer 7. Abruptio placentae 8. Annet 10

11

12

Ferske infakter Gammelt infarkt Infarkt Trombose ved navlesnorskar

Chorioamnionitt Villitt Listeria med mikroabscesser Parvovirusinklusjon

Placentas bidrag 0: ingen sammenheng 1: Placentaforandringer som ikke forklarer føtal død 2: Placentaforandringer som kan forklare føtal død 3: Placentaforandringer med usikker betydning 15

Resultater 451 fosterobduksjoner i fem-års perioden 135 perinatale dødsfall, 31 ekskludert på grunn av terminering av svangerskapet 104 fostre og spedbarn i studiegruppen, 39.4% piker, 60.6% gutter Relativt konstant antall i løpet av perioden Figur 1 Antall obduksjoner ved perinatale dødsfall 25 20 15 10 antall 5 0 2004 2005 2006 2007 2008

Figur 2 Antall i relasjon til gestasjonsalder 12 10 8 6 4 antall 2 0 20 23 26 29 32 35 38 41 De fleste dødsfall skjedde i uke 40 77.9% intrauterine dødsfall 11.5% levende fødte 5.8% døde intrapartum 1.9% induserte fødsler 2.9% spontanaborter

Tabell 1 Placentas bidrag til føtal død; dvs. kan placentaundersøkelse sett i sammenheng med obd.funn forklare døden? (spørsmål 1) Ingen klar sammenheng Placentaforandringer som ikke forklarer døden Placentaforandringer som kan forklare døden Placentaforandringer med uviss betydning Totalt Mangler Totalt Antall 12 10 72 4 98 6 104 Prosent 11.5 9.6 69.2 3.8 94.2 5.8 100 Ved 69.2% av perinatale dødsfall var det betydelige placentaforandringer og ved 9.6% mulig bidragende funn 18

Tabell 2 Kan dødsårsaken forklares ved placentaundersøkelse uten obduksjon? (spørsmål 2) Antall Prosent Nei; ingen diagnose uten foster 24 23.1 Delvis; mulig diagnose uten foster 24 23.1 Ja; diagnose mulig uten foster Manglende placenta 50 6 48.1 5.8 Totalt 104 100.0 I 48.1% kunne dødsårsaken forklares ved placentaundersøkelse uten undersøkelse av foster 19

Tabell 3 Kan dødsårsaken forklares kun ved obduksjon? (spørsmål 3) Antall Prosent Nei; ingen diagnose mulig uten placenta 68 65.4 Delvis; usikker diagnose uten placenta 19 18.3 Ja; diagnose mulig uten placenta 17 16.3 Totalt 104 100.0 Bare i 16.3% kunne diagnosen stilles uten placenta undersøkelse 20

Tabell 4 Placentas bidrag ved forskjellig gestasjonsalder Gestasjonsalder (uker) 22-28 29-36 37-42 Totalt Ingen sammenheng 4 (13.3%) 6 (17.6%) 2 (5.0%) 12 (11.5%) Placentaforandringer som ikke forklarer døden 2 (6.7%) 5 (14.7%) 3 (7.5%) 10 (9.6%) Placentaforandringer som kan forklare døden 20 (66.7%) 20 (58.8%) 32(80%) 72 (69.2%) Placentaforandringer med usikker betydning 3 (10.0%) 0 (0%) 1 (2.5%) 4 (3.8%) Manglende placenta 1 (3.3%) 3 (8.8%) 2 (5.0%) 6 (5.8%) Totalt 30 (100%) 34 (100%) 40(100%) 104 (100%) Placentaforandringer var mer vanlig ved termin 21

Tabell 5 Placentafunn ved forskjellig gestasjonsalder Gestasjonsalder (uker) 22-28 29-36 37-42 Totalt Normal 4 (13.3%) 2 (5.9%) 3 (7.5%) 9 (8.7%) Infeksjon 12 (40%) 3 (8.8%) 8 (20%) 23 (22.1%) Degenerative forandringer 4 (13.3%) 5 (14.7%) 5 (12.5%) 14 (13.5%) Subchoriale fibrinnedslag 0 (0%) 1 (2.9%) 2 (5.0%) 3 (2.9%) Infarkter 1 (3.3%) 4 (11.8%) 6 (15.0%) 11 (10.6%) Blødninger/hematomer 3 (10%) 4 (11.8%) 3 (7.5%) 10 (9.6%) Abruptio placentae 3 (10%) 6 (17.6%) 4 (10.0%) 13 (12.5%) Andre funn 1 (3.3%) 5 (14.7%) 7 (17.5%) 13 (12.5%) Manglende placenta 2 (6.7%) 4 (11.8%) 2 (5.0%) 8 (7.70%) Totalt 30 (100%) 34 (100%) 40 (100%) 104 (100%) Infeksjon var det hyppigste funnet 22

Diskusjon Sammenlikning med andre studier vanskelig Forskjellige inklusjonskriterier (vi ekskluderte ab.prov. pga utviklingsanomalier) Forskjellige definisjoner av perinatale dødsfall (fra 13 sv.sk.uke til 28 dager etter forløsning) Eksakt gestasjonsalder vanskelig å vite unntatt ved IVF 23

Diskusjon forts. Økt risiko for intrauterin død ved 20-24 uker, deretter lav, øker igjen fra 36 uker mot termin, høyest ved 41 uker Forskjeller mellom etniske grupper og på utdannelsesnivå (Willinger M et al. Racial disparities in stillbirth across gestation in the United States. AmJ Obstet Gynecol 2009;201:469e1-8) En del dødfødsler opptrer i tilfeller der svangerskapsomsorgen har vært suboptimal ikke erkjent vekstretardasjon, medisinske risikofaktorer Manglende erkjennelse av svake fosterbevegelser (Saastad E et al. Suboptimal care in stillbirths-a retrospective study. Acta Obstet Gynecol 2007;86:444-50) 24

Spørsmål 1: Kan placentaundersøkelse forklare dødsfallet? Ca. 70% hadde placenta forandringer som kunne forklare døden, dette passer med andre rapporter (Korteweg et al.2009, Kidron et al.2009) 25

Spørsmål 2: Kan dødsårsaken etableres uten obduksjon? I 48.1% kunne dødsårsak etableres uten obduksjon I 46.2% var dødsårsak helt eller delvis avhengig av obduksjon 26

Spørsmål 3: kan dødsårsaken etableres uten placenta? I 65.4% kunne ikke dødsårsak stilles uten placenta I 18.3% var placenta medvirkende Bare i 16.3% kunne diagnosen stilles ved obduksjon uten placenta En del av fostrene hadde tegn på intrauterin asfyksi og selv om placentafunn ikke var konklusive, er det nærliggende å tenke seg at det kan ha foreligget placenta insuffisiens eller asfyksi under fødsel. 27

Konklusjon Den vanligste diagnosen var infeksjon. Det er stort sprik i litteraturen mht frekvens av chorioamnionitt, fra 3 til 82%. Dette spriket skyldes delvis forskjellige inklusjonskriterier og klassifikasjonssystemer (Tolokiene etal. 2001, Heazell&Martindale 2009) Vi hadde ikke normale kontroller og vi vet ikke hvor mye forandringer vi kan finne i presumptivt normale placentaer Vi har heller ikke opplysninger om risikofaktorer hos mor 28

Konklusjon forts. Både foster og placenta må undersøkes for å få en komplett obduksjonsdiagnose Ved obduksjon av fostre er det helt nødvendig å undersøke placenta, dette gjelder både intrauterine dødfødsler og barn som dør innen første leveuke. Prospektive undersøkelser viktige for å sammenlikne placenta fra dødfødte med placenta fra friske nyfødte. Dette må kombineres med kartlegging av maternelle og miljømessige risikofaktorer. 29

Takk for Oppmerksomheten!