Kap 1 Svangerskapsomsorg
|
|
- Gunn Carlson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kap 1 Svangerskapsomsorg Bjørn Backe (Bjorn.Backe@ntnu.no) Aase Serine Pay Atle Klovning Sverre Sand Anbefalinger Kvinner som planlegger graviditet bør starte med folattilskudd (Vit B9) 0,4 mg daglig (sterk anbefaling) Alle gravide bør delta i svangerskapsomsorgen (sterk anbefaling) Første kontroll bør skje i svangerskapsuke 8-12 (sterk anbefaling) Kontrollene bør skje hos jordmor, fastlege eller i et samarbeid med begge (sterk anbefaling) "Helsekort for gravide" bør anvendes, og kvinnen bør selv oppbevare helsekortet (sterk anbefaling) Kontinuitet i omsorgen tilstrebes slik at kvinnen møter fagpersoner hun er kjent med (sterk anbefaling) Hos friske gravide med ett foster anbefales et basisprogram med 8 kontroller til og med uke 40 (anbefaling) Alle gravide bør rutinemessig undersøkes med ultralyd i uke (sterk anbefaling) Oppslutningen om svangerskapsomsorg, forbruksmønsteret, innholdet i omsorgen og resultatene bør rutinemessig følges opp (forslag) Definisjon Svangerskapsomsorg er den rutinemessige helsekontrollen av antatt friske gravide uten symptomer (screening), for å diagnostisere sykdom eller kompliserende obstetriske tilstander som ikke gir symptomer, samt gi relevant informasjon om levesett, svangerskap og fødsel. I Norge er ansvaret for svangerskapsomsorg lagt til primærhelsetjenesten. Kommunene skal ha en plan for dette og har plikt til å tilby jordmortjenester. Praktiserende spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer har i noen tilfelle også omsorg for normale friske gravide. Forekomst/epidemiologi Det er vel fødsler årlig i Norge. Kvinner som fødte i år 2000, hadde i gjennomsnitt hatt 12 svangerskapskontroller, hvorav 44 % av kontrollene ble utført av jordmor. Det var 2 av 1000 kvinner som fødte uten å ha vært til noen kontroll i svangerskapet 1. Til tross for at svangerskapsomsorgen er det største forebyggende folkehelseprogrammet, føres det ikke rutinemessig noen oversikter verken over oppslutning, antall kontroller, innholdet i omsorgen som gis eller resultatene som oppnås. Faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen Helsemyndighetene har to ganger utgitt nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorg, i og i Retningslinjene fra 2005 bygget på de kunnskapsbaserte engelske retningslinjene som ble utgitt av NICE (National Institute for Health and Care Excellence) i
2 2003. Disse retningslinjene vedlikeholdes rutinemessig, siste reviderte utgave 4 som ble utgitt i 2008 ble justert i 2010, og ny revisjon er planlagt i NICE har nylig utarbeidet en kvalitetsstandard for svangerskapsomsorg 5 og det er også utgitt en oversikt over tiltak som ikke anbefales 6. Det er ikke gjort kjent når Helsedirektoratet vil revidere retningslinjene for svangerskapsomsorg, heller ikke når "Helsekort for gravide" fra 1984 vil bli revidert. Omfang, avgrensninger Det foreliggende kapittel bygger på Helsedirektoratets faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra samt de siste NICE retningslinjer 4. Det er ikke gjort eget litteratursøk. Dokumentasjonsnivå og gradering av anbefalingene er hentet fra disse to kildene 3,4. Kapitlet omhandler basisprogrammet for svangerskapsomsorgen, for friske enkeltgravide fram til termin. Detaljer om de enkelte tiltakene er omtalt i andre kapitler i veilederen. Organisering av svangerskapsomsorgen Store randomiserte, kontrollerte studier tyder på at svangerskapsomsorgen best skjer i samarbeid mellom fastlege og jordmor (Ia). Der det er behov for spesialistvurdering og eventuelt oppfølging bør kvinnen henvises til annenlinjetjenesten (praktiserende spesialist eller svangerskapspoliklinikk). Kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, det vil si at man tilstreber at kvinnen møter samme person ved kontrollene, fører til høyere tilfredshet (Ia). Det er dokumentert at bruk av en strukturert journal av type "Helsekort for gravide" fører til bedre kvalitet på anamnesen (Ia). Når kvinnen selv tar vare på helsekortet gir det større grad av tilfredshet og høyere grad av mestring hos den gravide (Ia). Den enkelte lege/jordmor må i tillegg til å fylle ut helsekortet ha rutiner for å journalføre konsultasjonen. Kontrolltall og intervall Hos friske kvinner med ett foster og normale svangerskap anbefaler Helsedirektoratets retningslinjer 3 et basisprogram med åtte kontroller inklusive rutineultralyd til og med uke 40. Også i 1984 ble det anbefalt færre kontroller enn det klassiske opplegget med kontroll hver måned i første trimester, deretter hver 14. dag og ukentlige kontroller siste måned 2, men disse anbefalingene viste seg å ha begrenset effekt på praksis 1. Det er godt dokumentert at en slik reduksjon i kontrolltall i forhold til det klassiske kontrollopplegget kan gjennomføres uten at resultatene blir dårligere (Ia), men redusert pasienttilfredshet oppstår (Ia). Det er ikke gjennomført studier som gjør det mulig å fastslå den optimale kontrolltettheten på forskjellige tidspunkt i svangerskapet, slik at det foreslåtte basisprogrammet (Tabell 1) bygger på de vanlige basisprogram i andre land samt faglige vurderinger (IV).
3 Tabell 1. Anbefalt 3 kontrollintervall hos friske enkeltgravide Svangerskapsuke Første kontroll 8-12 Rutineultralyd Videre kontroller Første kontroll Første kontroll i svangerskapet bør finne sted kort etter at graviditet er konstatert slik at informasjon om levevaner, alkohol, tobakk, medikamentbruk blir gitt og nødvendige korreksjoner som seponering av skadelige medikamenter kan bli foretatt tidlig i svangerskapet (III). De fleste kvinner oppsøker sin fastlege for den første kontrollen, ettersom som han/hun kjenner kvinnen fra før og kan bidra med viktig informasjon på veien videre i svangerskapet. Noen kvinner velger å oppsøke jordmor på første kontroll, spesielt de som har gått til jordmor i tidligere svangerskap. Evidensen taler tydelig for at kvinnen selv fritt kan velge om hun vil gå til fastlege og/eller jordmor etter eget ønske. Viktigst er likevel at kvinnen sikres kontinuitet i oppfølgingen. Ved første kontroll skal kvinner med behov for spesialistoppfølging (for eksempel diabetes) identifiseres og henvises. Anamnese Ved første svangerskapskontroll skal det tas opp en systematisk anamnese, hvor "Helsekort for gravide" tjener som sjekkliste. Bruk av medikamenter er et viktig punkt, som må avklares i forhold til svangerskapet. Det er også viktig å registrere tidligere graviditeter og deres utfall, eventuelt innhente epikriser. Relevante anamnestiske opplysninger skal noteres på helsekortet. Serologisk screening Ved første kontroll anbefales følgende prøver av alle (generell screening) Hb som screening for anemi Rhesus og erytrocyttantistoffer (Ia) (se Immunisering ) HIV (Ia) Syfilis (Ia) Hepatitt B (kapittel 12): I UK anbefales 4 generell screening for hepatitt B (Ia). Dette er også etablert blant annet i Danmark og USA. Argumentene for dette tiltaket er at selektiv screening er vist å være lite effektivt, og at smitteoverføring til barnet effektivt kan forebygges. I Norge er det anbefalt selektiv screening basert på riskofaktorer 3, men det kan være grunn til å vurdere rutinemessig screening. Følgende serologiske tester tas på indikasjon (selektiv screening), indikasjonene og oppfølging ved positive tester er omtalt i spesifikke kapitler
4 Hepatitt C (se Virale infeksjoner hos gravide ) (Ib) Rubella-antistoffer (se Virale infeksjoner hos gravide ) (Ib) Andre undersøkelser Asymptomatisk bakteriuri Det er sannsynlig at behandling av asymptomatisk bakteriuri kan forebygge pyelonefritt 4 (Ia), men en anbefaling om generell screening avhenger av prevalensen i populasjonen. Forekomsten av asymptomatisk bakteriuri hos gravide er ikke undersøkt i Norge. Tar vi utgangspunkt i svenske prevalenstall vil generell screening ikke være kostnadseffektivt. Helsedirektoratet anbefaler derfor selektiv screening (urindyrkning) for asymptomatisk bakteriuri hos kvinner som har hatt hyppige urinveisinfeksjoner 3, fordi denne pasientgruppen har høyere prevalens av asymptomatisk bakteriuri. Vi støtter dette og mener at generell screening ikke bør anbefales slik det nå er innført i UK 4. Klamydiatesting I de norske retningslinjene 3 er det anbefalt at gravide < 25 år testes for klamydia (kan skje i urinprøve), men det står at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å anbefale screening. I de siste retningslinjene fra NICE 4 anbefales ikke klamydiascreening i svangerskapsomsorgen fordi det ikke er god dokumentasjon for at behandling påvirker svangerskapets prognose positivt. Somatisk undersøkelse Blodtrykk måles, urinundersøkelse på protein utføres. Hvis kvinnen er frisk, er ytterligere somatisk undersøkelse ikke nødvendig, men gjøres på indikasjon. Rutinemessig gynekologisk undersøkelse anbefales ikke, heller ikke undersøkelse av mammae. BMI (kroppsmasseindeks) registreres og føres på helsekortet. Det er senere ikke nødvendig å måle vekt ved kontrollene dersom det ikke er av behandlingsmessig verdi. Kvinnen orienteres ved første kontroll om tilbudet om rutineultralyd ved uker. Kvinner som ved termin vil være over 38 år, eller hvor det foreligger andre indikasjoner for fosterdiagnostikk, skal også ha tilbud om tidlig ultralyd (se Kapittel 4 Ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen ). Innholdet i de vanlige svangerskapskontrollene SF-måling: Effektiviteten av symfyse-fundusmåling (SF-måling) for å prøve å påvise intrauterin vekstretardasjon er begrenset, det er rapportert sensitivitet fra %. Det er ikke utført kontrollerte studier som gjør det mulig å vurdere om rutinemessig SF-måling påvirker utfallet av svangerskapet. Selv om kunnskapsgrunnlaget er svakt (III) anbefales likevel rutinemessig SF-måling ved alle kontroller fra uke 24. SF-kurven som er gjengitt i "Helsekort for gravide" fra 1984 er foreldet og feil gjengitt, og bør utgå. Fordi kurven ligger for lavt kan bruke av helsekortet føre til at intrauterin vekstretardasjon overses. Det er nylig kommet en ny SF-normalkurve basert på et stort svensk materiale 7, som bør erstatte den som nå brukes Undersøkelse av urin og måling av blodtrykk Palpasjon av abdomen med bedømming av fosterets leie og fosterhodets posisjon. Fosterleie avgjøres ved alle kontroller fra og med uke 36 (ved hjelp av Leopolds håndgrep). Hvis man ikke finner sikkert hodeleie, eller er i tvil om leiet, må pasienten henvises
5 Lytting på fosterlyd. Auskultasjon av fosterlyd er ikke nødvendig dersom den gravide kjenner normalt liv. Dersom hun merker mindre liv må hun ta kontakt med sin fødeavdeling Andre kontroll Hos friske kvinner med normale svangerskap hvor alt var i orden ved første kontroll, er det ikke behov for kontroll før rutineultralyd ved 18 uker. På dette tidspunkt er det ikke nødvendig med annen helsekontroll enn ultralyd. Tredje kontroll Cirka 24 uker anbefales som et passende tidspunkt. Rutineundersøkelsene omfatter SFmåling, måling av BT og urinstiks for proteinuri. Det er anbefalt i kapittel Immunisering at det innføres testing ved 25 uker hos alle RhD-negavtive kvinner for å påvise føtale blodtypeantigener. Der det påvises RhD-positive foster gis anti-d profylakse i uke 29. Opplegg som skissert med RhD-prøver i uke 28 og 36 vil da falle bort. Fjerde og senere kontroller 4. kontroll (28 uker): SF, BT, urin, Hb og kontroll av Rh-antistoffer hos Rh-negative 5. kontroll (32 uker): SF, BT, urin 6. kontroll (36 uker): SF, BT, urin, fosterleie og kontroll av Rh-antistoffer hos Rh-negative 7. kontroll (38 uker): SF, BT, urin, fosterleie 8. kontroll (40 uker): SF, BT, urin, fosterleie Ved kontrollene ved 32 og 36 uker er det viktig med informasjon (amming, fødselsforberedelse, seleksjon av fødende til differensiert fødselsomsorg). Ved 40 uker henvises kvinnen til overtidskontroll i henhold til fødeavdelingens rutiner for time i uke 41 (se Overtidig svangerskap ). Differensiert fødselsomsorg Friske kvinner med normale svangerskap og antatt normal fødsel bør tilbys fødsel ved lavrisikoenhet, alternativt hjemmefødsel dersom hun ønsker det og kan følges opp av jordmor som tilbyr det. Differensiert fødselsomsorg bør også tibys innad i fødeavdelinger som ikke har egen lavrisikoenhet knyttet til avdelingen. Det pågår for tiden utprøving av ulike modeller. Prinsipielt bør slike fødsler være jordmorledet uten bruk av unødige teknologiske overvåkningsmetoder (se Fosterovervåkning under fødsel ). Pasientinformasjon Retningslinjer for svangerskapsomsorg med pasientinformasjon er tilgjengelig på Retningslinjer om ernæring, fysisk aktivitet og vektøkning finnes på Helseportalen Litteratur 1. Svangerskapsomsorg i Norge: Mange unødvendige kontroller. Backe B. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:
6 2. NOU 1984:13 Perinatal omsorg i Norge. Sosial og Helsedepartementet, Oslo, Klovning A, Backe B, Roland B, et al. Nye nasjonale retningslinjer for gravide. Oslo: Sosialog helsedirekoratet, IS Antenatal care (CG62): Issued March 2008 (last modified: June 2010). NICE clinical guidelines Antenatal care Quality Standards, QS22 - Issued: September Do not do recommendations: NICE ails&dndid= Pay AS, Frøen JF, Staff AC, Jacobsson B, Gjessing HK. A new population-based reference curve for symphysis-fundus height. Acta Obstet Gynecol Scand 2013; 92:
Kap 1 Svangerskapsomsorg
Kap 1 Svangerskapsomsorg Bjørn Backe (Bjorn.Backe@ntnu.no) Aase Serine Pay Atle Klovning Sverre Sand Anbefalinger Kvinner som planlegger graviditet bør starte med folattilskudd (Vit B9) 0,4 mg daglig (sterk
DetaljerSvangerskapskonsultasjonene
Svangerskapskonsultasjonene Hvordan optimalisere til beste for mor og foster? Perinataldag, Oslo Kongressenter, Norges største forebyggende helseprogram 750 000 konsultasjoner årlig Nærmest 100 % oppslutning
DetaljerHøringsinnspill - Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (17/27500)
Høringsinnspill - Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (17/27500) Helsedirektoratet ønsker i hovedsak tilbakemelding på hver av de 24 anbefalingene: enkel å forstå, med klart
DetaljerKomplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet
Komplikasjoner svangerskapet Oppfølging av overvektige i svangerskapet Liv Ellingsen, Kvinneklinikken OUS Sammenlignet med kvinner med normal pregravid vekt, har overvektige kvinner i svangerskapet økt
DetaljerTidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerKatrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no
Nytt Helsekort for gravide HPV vaksinasjon av jenter Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no Disposisjon Nytt Helsekort Ny symfyse fundus kurve HPV vaksinasjon av jenter
DetaljerSeleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012
1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende
DetaljerMøte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre. Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet
Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Hva skal jeg snakke om? Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen-
DetaljerAdresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.
v3.1-16.05.2014 informasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. informasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 14/6172-27 Saksbehandler: Kjersti
DetaljerHelhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.
TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET
DetaljerPROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15
PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...
DetaljerGynekologi hos fastlegen
Gynekologi hos fastlegen Heidi C. Villmones, fastlege Ying Chen, avdelingsoverlege patologi Nils Grude, avdeligsoverlege medisinsk mikrobiologi Marte Jettestad, lege i spesialisering gynekologi Oppfølging
DetaljerKap. Prosed yre nr. Side 1 av 2. dato. Sist revidert
Tromsø Kommune Prosedyrens navn Samarbeidsrutine jordmor og fastlege Utarbeidet av Linda Dale, avdelingsleder Sentrum helsestasjon og Helena Roos, koordinator jordmortjenesten Godkjent av Sirin Johansen
DetaljerHELSESTASJONER I BERGEN
PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet
DetaljerOppfølging i svangerskapet
10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling
DetaljerAvtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF. Vedtatt samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen.
Revidert 10.12. RETNINGSLINJE MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OM TJENESTER INNEN SVANGERSKAPSOMSORG, FØDSELSHJELP OG BARSELSOMSORG. RETNINGSLINJEN OMFATTER SAMARBEIDET MELLOM PARTENE
DetaljerBruk av sædvask ved assistert befruktning
Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale
DetaljerHelsegevinst ultralyd uke 12
Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall
DetaljerTidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1
Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning
DetaljerSvangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12
Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002
DetaljerBare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag
Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,
DetaljerRHD-typing av fostre - prosess og vegen videre. Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse
RHD-typing av fostre - prosess og vegen videre Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse 5.04.16 Tema for innlegget Prosess for vurdering og godkjenning av RHD-typing av fostre så langt Godkjenning
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
Detaljer1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE. 1.1 Parter. 1.2 Formål
Tjenesteavtale mellom kommune og St. Olavs Hospital om tjenester innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselsomsorg. Tjenesteavtalen omfatter samarbeidet mellom St. Olav Hospital og kommunen i hele
DetaljerVennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt
Velkommen til fødeavdelingen! Fire uker før termin skrives du inn på fødeavdelingen via dette skjemaet. Medisinsk fødselsregister (MFR) er et helseregister som inneholder opplysninger om alle fødsler i
DetaljerTil deg som skal behandles med radioaktivt jod
Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi
DetaljerSosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør
IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer
DetaljerVennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt
Velkommen til fødeavdelingen! Fire uker før termin skrives du inn på fødeavdelingen via dette skjemaet. Medisinsk fødselsregister (MFR) er et helseregister som inneholder opplysninger om alle fødsler i
DetaljerInformasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser
Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Klinikk for laboratoriemedisin Informasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser Nye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing
DetaljerBare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag
Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,
DetaljerGravide og influensavaksinasjon
Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling
DetaljerNye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing
Nye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing Det innføres rutinemessig RhD-typing av fosteret hos RhD negative gravide i svangerskapsuke 24. Hvis kvinnen bærer et RhD positivt
DetaljerFedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet
Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr. philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet
DetaljerVurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke
v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter
DetaljerDelavtale om jordmortjenester
Delavtale4.3.9 Delavtale om jordmortjenester (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark Vinje kommune 1. Avtaleparter...3 2. Bakgrunn og lovgrunnlag...3
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 8 Samarbeid om jordmortjenester Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus
DetaljerKommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?
Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Helse i utvikling 12 Eva Denison, forsker, professor Agenda Kommunens ordinære forebyggende
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerInformasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (Blodbanken i Oslo)
Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Klinikk for laboratoriemedisin Informasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (Blodbanken i Oslo)
DetaljerR E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G
R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G Kjønn som va riabel i all medisinsk fo rs k n i n g B a kgru n n Det er i økende grad blitt klart
DetaljerFRIDA. Livstilsamtale med gravide
FRIDA Livstilsamtale med gravide FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner samarbeid mellom Helsedirektoratet, KoRus vest - Stavanger og prosjektkommunene i Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes,
DetaljerDenne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid
Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan
DetaljerOffentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2011/15 Deres ref.: Dato: 07.04.2011 Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Bioteknologinemnda
DetaljerHøringsbrev. Omfang, avgrensning og målgrupper
Høringsbrev Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes vil erstatte kapitlene 12.3 12.5 i IS-1674: «Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes» fra
DetaljerProsjektplan for perioden 01.04.16-01.04.18. Styrking av jordmortjenesten i Narvik kommune
Prosjektplan for perioden 01.04.16-01.04.18 Styrking av jordmortjenesten i Narvik kommune Styrking jordmortjenesten i Narvik kommune 01.04.2016-01.04.18 Innledning og bakgrunn for prosjektet Retningslinjene
DetaljerHelsestasjonslegemøte 19. og 21. januar 2016. Foto: Carl-Erik Eriksson
Helsestasjonslegemøte 19. og 21. januar 2016 Foto: Carl-Erik Eriksson Forslag til saksliste Velkommen/ referat for forrige møte. Noen innspill? Noe til evt.? Klinisk snutt noen som vil dele en klinisk
Detaljerutposten Blad for allmenn- og samfunnsmedisin Innhold: Nr. 3 2005 Årgang 34 leder: Om retningslinjer og gravide Av Anders Svensson 1
UT utposten Blad for allmenn- og samfunnsmedisin PO Innhold: ST leder: Om retningslinjer og gravide Av Anders Svensson 1 EN Nr. 3 2005 Årgang 34 utpostens dobbelttime: Intervju med Atle Klovning Av Petter
DetaljerKunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling
Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva
DetaljerDelavtale om jordmortjenester
Delavtale 4.3.9 Delavtale om jordmortjenester - sammenhengende svangerskap-, fødsel- og barselomsorg (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Opprinnelig dokument gjelder fra: Vedtatt i styret for
DetaljerPerinataldag 7. mai 2015
Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse
Detaljernye PPT-mal barselkvinner
Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere
DetaljerSeminar for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i turnustjeneste. Info om helsestasjonstjenesten i Ringsaker
Seminar for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i turnustjeneste Info om helsestasjonstjenesten i Ringsaker Terese Syljuåsen Fysioterapeut ved Moelv helsestasjon 100% stilling som fysioterapeut Peter
DetaljerVeiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes:
Dokumentansvarlig: Ingrid Petrikke Olsen Dokumentnummer: PR0983 Godkjent av: Ingrid Petrikke Olsen Gyldig for: Gyn/Fødeenhet, Hammerfest Hensikt: Det kreves spesiell oppfølging av kvinner som har diabetes
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Fagdag "Overvekt hos mor og barn" 9.januar 2018 Jordmor Randi Skei Fossland Innhold Nye retningslinjer fra Hdir 2017 Fysiologiske forandringer i sv.skapet
DetaljerSvangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes Legekonferansen i Agder 2017 Lege Benedicte Severinsen Medisinsk avdeling SSHF Kristiansand Hvorfor er mors metabolisme i svangerskapet viktig? - Spontanabort - Dødfødsel - Føtale
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerForespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving
Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Metforminbehandling av gravide PCOS kvinner og for tidlig fødsel Hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerTil deg som nylig har født!
Til deg som nylig har født! 2011/ 2012 Undersøkelse om erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen Hensikten med dette spørreskjemaet er å kartlegge hvordan kvinner som nylig har født opplever
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerBioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i
Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk
DetaljerVold mot gravide. Lena Henriksen
Vold mot gravide Lena Henriksen 02.11.18 Vold i svangerskapet I to Norske studier rapporterte 3 5% av gravide at de hadde opplevd vold de siste 12 måneder 1.8% gravide rapporterte om overgrep i svangerskapet
Detaljer1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunens navn Bydelsnummer Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1UpToDate 2011 Ingen studie men oversikt
DetaljerVeksthemning i svangerskapet
Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!
DetaljerDe 27. Norske Perinataldager
Svangerskapsretningslinjen- hvordan avdekke vold Helsekort for gravide Kjers7 Kellner, rådgiver/jordmor, Avdeling Allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet Hva skal jeg snakke om? Nasjonal faglig retningslinje
DetaljerSeksuelt overførbare infeksjoner. Klamydia HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen
Seksuelt overførbare infeksjoner Klamydia HFU-skolen i Oslo, uke 48 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen Sex og samfunn i tall (2017) SOI på Sex og samfunn i 2017 Klamydia Mykoplasma
DetaljerMetodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:
Metodebok: Helsestasjonen Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Prosedyre: Oppfølging av risikoutsatte barn Neste revisjon: Ansvarlig for neste revisjon: Leiande helsesøster.
DetaljerKva er gode seleksjonskriterier for
Kva er gode seleksjonskriterier for fødestover / forsterka fødestover? Samarbeid med referansesjukehus. Torunn Eikeland,seksjonsoverlege fødeavd..haugesund sjukehus, systemansvarleg Odda fødestove Før
DetaljerNorwegian Resource Centre for Women's Health
Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni
DetaljerNår klagen kommer. Lasse Ormel
Når klagen kommer Lasse Ormel Sykehistorie (kvinne 30) Aktuelt: Tidl: missed abortion Gravid uke 10 (var her grunnet blødning uke 4-5), idag akutte magesmerter i nedre del av abdomen, ingen feber, ingen
DetaljerBevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen
Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss
DetaljerUtredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerInformasjon til rekvirentar av svangerskapsanalysar ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Haukeland Universitetssjukehus
Laboratorieklinikken 09.08.2016 Informasjon til rekvirentar av svangerskapsanalysar ved, Haukeland Universitetssjukehus Ny rutine for RhD-negative gravide innførast 1. september 2016 føtal RHD-typing i
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerKap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel
Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen
DetaljerPrioriteringsveileder blodsykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerProblemer før/under fødselen. Komplikasjoner i fødsel. Anbefalinger før fødselen. Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig
Forløsning av overvektige sectio eller vaginal Hvor skal overvektige føde? Oslo Universitetssykehus 03/03-2011 Problemer før/under fødselen Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig Vurdere leie / feilinnstilling
DetaljerMetode: Til sammen 409 kvinner med bostedsadresse i Tromsø kommune og som fødte ved UNN i perioden 01.12.09 31.05.10 ble inkludert i studien.
forskning nr 4, 2012; 7: 342-348 doi: 10.4220/sykepleienf.2012.0156 Arkivfoto: Marit Fonn sammendrag Bakgrunn: Tidligere studier har vist at det gjøres for mange svangerskapskontroller i Norge, og at nasjonale
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerNår blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN
Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden
DetaljerI Hyppighet av netthinneundersøkelse ved diabetes Sterk anbefaling
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/seksjon?tittel=retinopati-og-regelmessignetthinneundersokelse-2683#tolking-av-netthinnefoto:-krav-til-kompetanse-hos-helsepersonellsom-skal-gradere-resultatet-av-undersøkelsensterk-anbefaling
DetaljerAnne-Mona Øberg Produktsjef
Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon
Viktig sikkerhetsinformasjon Medisinsk informasjonsservice Ta gjerne kontakt med sanofi-aventis Norge AS ved spørsmål om testing av plasmakonsentrasjoner ved bruk av Arava. Farmasøyt eller lege vil besvare
DetaljerNasjonale Faglige retningslinjer
IS-1179 Nasjonale Faglige retningslinjer Retningslinjer for svangerskapsomsorgen Heftets tittel: Retningslinjer for svangerskapsomsorgen Utgitt: 5/2005 Bestillingsnummer: IS-1179 ISBN 82-8081-067-6 Utgitt
DetaljerRøykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten
Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om
DetaljerTyroideasykdommer i svangerskapet
Tyroideasykdommer i svangerskapet Fysiologi HYPOTYREOSE Nedsatt tyroxinproduksjon Lavt FT4 og Forhøyet TSH 20-50/1000 gravide. Hyppigere dersom annen autoimmun sykdom Årsaker til hypotyreose Autoimmun
DetaljerTjenesteavtale nr 8. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester
Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 8 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om Samarbeid om jordmortjenester 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF.
DetaljerPartus-test ved overtidig svangerskap
Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Ass. Lege, Gyn/Føde, Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane:
DetaljerNasjonal endring i rutine for oppfølging av RhD-negative gravide innføres fra 1. september 2016
Til våre rekvirenter September 2016 Nasjonal endring i rutine for oppfølging av RhD-negative gravide innføres fra 1. september 2016 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin og Avdeling Kvinneklinikken
DetaljerBør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal
1. LEGEMIDLETS NAVN Minprostin 0,5 mg / 2,5 ml endocervikalgel 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Dinoproston (prostaglandin E2) 0,2 mg/ml For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.
DetaljerFORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND
FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
Detaljer